Bytter du etternavn?

[Pusekatt]

Kom på en ting til jeg lurte på... går det an at jeg tar en bindestrek mellom mitt etternavn og hans a'la Tjessem-Høiby? Eller er det noen lover og regler som forhindrer det på noen måte? Jeg synes egentlig det klinger bra med mitt som mellomnavn, det er veldig kort, kun 4 bokstaver. Men det hadde vært veldig bra med bindestrek i mellom. :D

Jeg mener å huske det er tillatt nå etter at den nye navnelovgivningen kom, husker ikke URL akkurat nå, og har ikke tid til å lete, men det er sikkert andre her som kan hjelpe!

[gleder meg!]

Jeg tar hans etternavn, og bare det!

Så når vi om forhåpentligvis ikke så alt alt for lenge for barn,

så er vi en lykkeligfamilie med samme etternavn!

[Tulips]

For meg og Helten min ble det veldig enkelt. Han vil bytte etternavn til mitt og jeg vil beholde mitt. En helt super løsning syns jeg! :D

[Ingeborg]

Jeg holder på mitt navn, han holder på sitt. Rett og slett fordi vi begge har sjeldne navn som vi vil ta vare på, og som vi knytter familiemessig identitet til (hans er fra Sørlandet, mitt fra Nord-Trøndelag). Og vi slår dem ikke sammen - for det er allerede nesten ingen som staver noen av navnene riktig, så hvordan ville det vel bli med et dobbeltnavn... huff og huff

[VesleBråka]

Ja, man kan sette sammen navn. http://www.caplex.net/web/magasinet/artikk...asp?art_id=navn

På odin.dep har de hele rukla et eller annet sted under justisdep, eller også på lovdata, og det ser ut som at det kan være begrensninger på beskyttede etternavn, og at man må ha tillatelse fra andre bærere.

Ellers er det bare å smeise sammen.

Lise Dahl-Pedersen går helt fint.

[Gjest Helenius]

Her finner dere navneloven:

http://www.lovdata.no/all/hl-20020607-019.html

Lager man et bindestreksnavn, kan det også løses opp igjen senere. Et eksempel: hvis Barn Navn1-Navn2 gifter seg med Kjæreste Navn3-Navn4, kan de kalle seg Barn og Kjæreste Navn2-Navn3... eller Navn2-Navn4... Eller de kan velge å hete bare Navn1 til etternavn.

[VesleBråka]

Og til glede for alle som smaker på kvinnesakskamp, så bruker de ikke lenger betegnelsen patronym men parentonym om å ta en av foreldrenes navn + -sen, -son, -søn, -dotter ,-datter

som eneste etternavn eller som mellomnavn for barn. Mellomnavnet regnes da som etternavntype mellomnavn og ikke fornavntype mellomnavn (som det gjorde før).

Før har jeg sett patronym ivertfall, men kanskje det var sammen med matronym?

[Arwen]

Jeg tar min manns navn og er stolt av det :D

[Gjest Helenius]

Og til glede for alle som smaker på kvinnesakskamp, så bruker de ikke lenger betegnelsen patronym men parentonym om å ta en av foreldrenes navn + -sen, -son, -søn, -dotter ,-datter

som eneste etternavn eller som mellomnavn for barn. Mellomnavnet regnes da som etternavntype mellomnavn og ikke fornavntype mellomnavn (som det gjorde før).

Før har jeg sett patronym ivertfall, men kanskje det var sammen med matronym?

Patronym har vært det vanligste her til lands den siste tiden. (patronym = farens navn med avledningen -sønn/-son/-dotter/-datter. Matronym=morens navn med samme avledning.) Det er sikkert derfor du stort sett har hørt det ordet brukt.

Før ca 1900 var det ikke vanlig blant folk flest å ha etternavn i den forstand vi har i dag. Da brukte man nettopp en av foreldrenes (nesten uten unntak farens) navn pluss en avledning som viste kjønn. Først ca 1900 ble det påbudt at alle i Norge skulle ha et etternavn. Da tok mange navnet på gården de kom fra, mens en god del valgte det patronymet de brukte, som senere ble overført uendret til deres barn, det være seg sønner eller døtre. Slike navn kaller vi nå "stivnede patronymer". En morsom detalj å merke seg: Grunnen til at det finnes så mange "Hansen" er naturligvis at mange gutter født ca, si, 1860-1870, fikk navnet Hans. Eller Jens. Eller Petter. Og derfor finnes det såvidt jeg vet ikke en eneste "Ronnysen" - fordi Ronny var et navn som kom til Norge først noen tiår inn på nittenhundretallet.

At man kan bruke denne formen for etternavn på "gamlemåten" synes jeg er prisverdig! At de kaller det "parentonym" er jo symptomatisk, det ville jo være diskriminerende om man i dag bare kunne velge farens navn som etternavn, selv om det var det vanlige i gamle dager!

På Island bruker de jo navneskikken med patronymer (og også matronymer, såvidt jeg vet!) så der står folk faktisk alfabetisert etter fornavnet i telefonkatalogen. Som islendingene sier: Jeg HETER Jón, men jeg ER Hallgrimsson...

Filologen har talt! :rodruss:

[VesleBråka]

Interessant Helenius,, og jeg visste faktisk at de bruker fornavn i telefonkatalogen på island, de er jo ikke så mange da

Det er også uvanlig å skifte etternavn ved inngåelse av ekteskap; så en familie med mor far sønn og datter har da 4 forskjellige etternavn.. Noe å tenke på for oss som synes det er fint at hele familien har samme etternavn

[Solstrålen]

Jeg bytter og han bytter!

Så heter vi det samme! Mitt som mellomnavn, hans som etternavn

Veldig fornøyd med løsningen

[Gjest Helenius]

Interessant Helenius,, og jeg visste faktisk at de bruker fornavn i telefonkatalogen på island, de er jo ikke så mange da

Det er også uvanlig å skifte etternavn ved inngåelse av ekteskap; så en familie med mor far sønn og datter har da 4 forskjellige etternavn.. Noe å tenke på for oss som synes det er fint at hele familien har samme etternavn

Ja! Hehe. Men kanskje de bare bruker fornavnene på ringeklokka? Ellers ville det bli noen ringeklokker av dimensjoner...

For øvrig er det jo ikke så rart at de ikke skifter navn - hvorfor i all verden skulle de skifte når etternavnet sier hvilket kjønn man har og hvem som er far eller mor??? Sånn "Jeg har giftet meg, og skiftet kjønn og opphav i samme slengen!" Når det er sagt, så er det jo noen som tar navn fra gården familien kommer fra, og som altså har et slektsnavn i norsk forstand. Jeg vet sannelig ikke hvordan det er med navnebytte i de tilfellene!

[smile]

Jeg tar hans navn som en selvfølge men beholder mitt i tillleg. Allikevel tror jeg jeg kommer til å bare bruke hans i dagliglivet. Fint å hete det samme og hvis vi får barn synes jeg det er et argument at de skal ha det samme

[koldbruna]

Husker da jeg giftet meg at jeg også var i tvil hva jeg skulle gjøre,siden mitt navn er mer sjeldent enn min mann sitt etternavn.

Men det ble til at jeg tok mitt etternavn som mellom navn og hans etternavn.Min datter har også begge etternavnene.

Men har ikke angret i ettertid for at jeg tok hans navn,men tror jeg hadde angret om jeg ikke hadde tatt med pikenavnet mitt som mellomnavn.

Ønsker dere alle lykke til.

koldbruna

[Løven]

Jeg bytter til hans sitt etternavn fordi det er en selvfølge for meg, og fordi jeg synes det blir hyggelig å hete det samme som han jeg elsker. Det viser at vi to hører sammen!!!

[MissiS]

Jeg har et kort fornavn og kort etternavn, så jeg kommer til å beholde mine foreløpig, samt å ta hans navn (som også er kort) når vi gifter oss. (mindre enn en måned til!!!!! jippiiiii!)

Så nå blir navnet mitt noe a la "Britt Hansen Ål" og etterhvert blir det sikkert "Britt H. Ål"

Dette fordi det allerede finnes ei dame som heter "Britt Ål" og det er jo innmari kjipt med post og sånn...

MissS

[Gjest Anonymous]

HVIS vi noengang skulle gifte oss, kommer jeg til å ta hans etternavn, men samtidig også beholde mitt eget. Siden mitt etternavn er såpass spesielt, bare 50 i Norge som heter det, så vil jeg gjerne beholde det.

Det klinger kanskje ikke så altfor bra sammen, men det er sånn jeg vil ha det tror jeg.

Men sjansen for at vi gifter oss noen gang, er så minimal, så egentlig er ikke det noe jeg trenger vurdere en gang, tror jeg.

[vibbi]

Jeg byttet til hans navn, men beholdt også mitt eget fordi jeg vet det betød mye for foreldrene mine. Hvis vi noen gang får barn, skal de også få begges navn!

[VesleBråka]

Så nå blir navnet mitt noe a la "Britt Hansen Ål" og etterhvert blir det sikkert "Britt H. Ål"

tenker det blir mange slibrige kommentarer på fest for ærverdige Britt H.ål

[Gjest Anonymous]

Jeg ser på mitt navn som en del av min identitet. For meg blir det derfor helt feil å skifte etternavn. I mitt yrke kjenner folk meg gjerne ved etternavn, hvorfor skal jeg da bytte navn? Mange jenter føler et lite press når det gjelder å bytte etternavn, men er dere i tvil, så hold på det navnet dere har. Bytte av navn har blitt en tradisjon i Norge, men var det ikke en tradisjon at en skulle være gift før en fikk barn også, selv om de fleste barna ble født tidligere enn ni måneder etter vielsen.

Jeg er ikke redd for forandringer, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg bør bytte etternavn.

Argumentet at foreldre og barn bør ha det samme etternavnet pga av at det er mer praktisk, skjønner jeg heller ike. Hvordan er det mer praktisk? Mine barn har sin fars etternavn, men de vet at jeg er deres mor fordi. På vår dørklokke er det ikke noe navn, da den er av messing, men det var ikke noe problem å male hvert sitt etternavn på dørskiltet. Så til alle dere som ser det praktiske med å beholde deres pikenavn som mellomnavn; kommer dere til å male det da på dørskiltet? Dere vil sakte men sikkert "miste" det slik som flere av mine venninner har gjort, selv om de alltid presenterer seg med begge navna, så blir de ikke brukt skriflig.

Til lykke alle sammen uansett hva dere heter og skal hete etter at dere er blitt gift.