Bekymret for nevø

[Gjest Hysterisk_tante]

Nevøen min er et noen måneder over tre år (snart tre og et halvt), og han snakker svært lite og dårlig.

Han veksler mellom "se" og "der", og noen uklare lyder ingen av de særlig komplekse. Bare "enstavelser". Mamma og pappa er "mah" og "pah".

Jeg har ikke barn selv, og få venninner med barn så jeg aner ikke om dette er helt normalt. Mammaen liker meg svært dårlig så jeg føler at jeg ikke kan blande meg inn med mindre jeg har en god grunn til det.

Kan det være fordi han hører to språk til vanlig (norsk i barnehagen og fra pappaen men nesten bare spansk fra mammaen og hennes familie)? Jeg har forsøkt på spansk også, men får fremdeles bare "se" og "der" tilbake.

[Gjest Gjest]

For det første: Ikke forvirr ham med å snakke et annet språk til ham. Tospråklige barn trenger klarhet og det får de best om mor og de spanske vennene snakker konsekvent spansk, de norske konsekvent norsk.

Tospråklige barn er ofte litt senere enn enspråklige i begynnelsen. Det er jo ikke så rart, det er dobbelt så mye å lære, men det går seg til etterhvert og barna har store fordeler av det senere. I et enspråklig samfunn som Norge er det dessverre mye uvitenhet om tospråklighet.

Hvordan stimuleres han språklig sett? Snakker foreldrene mye med ham? Leker ham mye med andre barn, også barn som er litt eldre enn ham? Eller ser han mye på tv (ensidig kommunikasjon)?

I tillegg er gutter ofte litt senere ute enn jenter. Det løsner sikkert etterhvert, men om du er bekymret, kan du jo pørre foreldrene om de har sjekket hørselen hans? Ofte skyldes språkproblemer hørselsproblemer.

[Gjest TS]

Jeg har ikke snakket spansk til han noe særlig, to ganger til sammen i det siste for å se om jeg fikk mer ut av han da. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen.

TVen står på hele tiden der, men der går det i engelsk. Han treffer bare andre barn i barnehagen. Han leker for det meste for seg selv. Jeg vet at farfaren hans prøver å snakke en del med han (på norsk), men han jobber skift så stort sett misser de hverandre. Jeg vet at de ikke leser for han (de har begge leseproblemer og har sagt klart i fra at jeg skal slutte å kjøpe bøker til han ), og jeg får inntrykk at de stort sett bare snakker til han når det er noe han skal gjøre, må gjøre etc.

Jeg har vært hos de 3-8 hver eneste dag i et par uker (jeg jobber på huset deres - jeg er snekker), og det er det jeg har fått inntrykk av.

[Gjest den samme gjesten]

Da har du nok funnet kjernen i problemet. Han kommer selvsagt til å lære å snakke til slutt, men uten mer input går det treigt, og når det i tillegg gjelder to språk, er det ekstra viktig med mye input.

Jeg synes det er veldig positivt at du har kjøpt bøker, men det hjelper lite om foreldrene ikke bruker dem. Kanskje kan du spørre om du kan få gi slike kombinerte lydbøker og bøker og så kan de kanskje høre bøkene og peke samme og snakke sammen?

Har dere annen familie som kan være sammen med ham oftere og snakke mye med ham? Kanskje dere kan dele på slik at han får mer språklig trening?

[Gjest regine ii]

Kan ikke du lese for ungen selv, da? Istedenfor bare å kjøpe bøker, når foreldrene tydeligvis ikke er noen lesende mennesker selv.

Du kan vel også snakke med ungen, når du tydeligvis er der mye. Hvorfor ikke ta med barnet på litt enkle snekkeroppgaver? Er det noe unger liker så er det jo å få være med på skikkelige voksen-aktiviteter. Du blir litt mindre effektiv - men hvis du er genuint bekymret for gutten, så er det jo mye bedre å gjøre noen enkle grep for å hjelpe han, istedenfor bare å klage på foreldrene.

[Carebear1]

Jeg har ikke snakket spansk til han noe særlig, to ganger til sammen i det siste for å se om jeg fikk mer ut av han da. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen.

TVen står på hele tiden der, men der går det i engelsk. Han treffer bare andre barn i barnehagen. Han leker for det meste for seg selv. Jeg vet at farfaren hans prøver å snakke en del med han (på norsk), men han jobber skift så stort sett misser de hverandre. Jeg vet at de ikke leser for han (de har begge leseproblemer og har sagt klart i fra at jeg skal slutte å kjøpe bøker til han ), og jeg får inntrykk at de stort sett bare snakker til han når det er noe han skal gjøre, må gjøre etc.

Jeg har vært hos de 3-8 hver eneste dag i et par uker (jeg jobber på huset deres - jeg er snekker), og det er det jeg har fått inntrykk av.

Disse foreldrene høres litt spesielle ut synes jeg...

Om jeg hadde hatt leseproblemer ville jeg gjort alt for at mine barn IKKE skulle få det. Det må da være strålende at barnet kan sitte å kikke i bøker om ikke annet. Å nekte noen som bryr seg om barnet å kjøpe bøker virket ganske sært...

Å plassere en unge foran en tv (som i tillegg for det meste står på engelsk og dermed bringer inn et tredje språk) er heller ikke akkurat stimulerende for barnet.

Når den eneste samtalen de har med barnet er når han må gjøre noe, så er det vel ikke så interessant for han å lære seg å snakke heller.

I utgangspunktet synes jeg det er positivt at barn blir flerspråklige fra starten av, og i slike hjem er det vel ikke helt unaturlig at språkutviklingen kan gå litt tregere enn ellers kanskje?

Men mitt inntrykk av det du skriver er at foreldrene heller ikke stimulerer barnet nevnverdig, og det kan jo være derfor han er sen?

Noen barn er bare sent ute med språk uten at det er noen spesiell grunn til det, men å være tre og et halvt å ikke en gang si "mamma" og "pappa", det hørtes kanskje litt spesielt ut...

Men jeg er altså ingen ekspert!

Nå tror jeg ikke det er stort du kan gjøre med dette - om moren ikke er mottaglig for innspill (har du prøvd faren?), så er det egentlig ikke din sak å blande seg i, dessverre...

[Gjest Gjest]

Lydbøker kan nok være en løsning, det skal jeg ta opp når jeg treffer pappaen senere i dag.

En del av problemet ligger i at mammaen er litt... hva skal jeg kalle det... "eiesyk". Hun liker ikke at andre har han hos seg, hun foretrekker at han er hjemme. Hun er heller ikke noe glad i besøk fra "vår" (min manns side blir det vel, han og pappaen er brødre) side av familien. Familien hennes er i Spania mesteparten av året, og de få som bor her i landet bor langt unna.

Det jeg lurer på om jeg skal gjøre er å få "lurt inn" en venn til han. Jeg har en liten snekkerlærling på fem som heller ikke har så mange andre unger rundt seg (og dermed fotfølger meg hver gang han har sjansen), og jeg er ganske sikker på at jeg får lov til å ta han med meg på jobb opp dit (moren hans er en god venn av meg). Han er jo litt eldre, men han er litt umoden, så kanskje det kan gå bra?

Eller er det for dumt?

til regine ii:

Jeg får i grunn ikke "lov" til å være i nærheten av han. Hvis mammaen er hjemme så blir han fysisk fjernet fra rommet jeg er i. Er hun ikke der, noe som er sjeldent, så snakker jeg med han, og han har vært med på å hjelpe med småting et par ganger. Jeg syns det er kjempekoselig. Jeg har tilbudt meg å være barnevakt siden dagen han ble født, jeg har stilt opp på festdager, og gjort det jeg kan for å være en del av livet hans, men det er ikke så lett når hun gjør det klart at jeg ikke er velkommen.

Jeg er hos de mye nå fordi de desperat trenger å fikse huset, og jeg er villig til å gjøre det billig. Det tok faktisk lang tid å overtale henne til det, hun ville heller at de skulle betale fullpris for en hvilken som helst annen snekker. Ikke før hennes foreldre ringe henne og sa at hvis hun ville ha huset fikset så måtte hun godta at jeg var der, ga hun seg på det.

[Gjest Gjest-M-]

Hmmm, dette høres bekymringsfullt ut når det gjelder flere ting enn språk, syns jeg. Han virker understimulert hjemmefra, og kanskje også en smule overbeskyttet.

Når han faktisk går i barnehage og er over 3 år, vil jeg tro at barnehagen har satt i gang visse tiltak med tanke på språkstimulering. Pedagogene i barnehagen jobber også helt sikkert med den sosiale delen av barnets utvikling, det er jo barnehagens fremste oppgave. Skulle de ansatte i barnehagen være bekymret for dette barnet, bør de melde ham opp hos PPT. De må ha foreldrenes godkjenning til dette.

Som førskolelærer selv, ville jeg ha tatt opp saken med PPT på et samarbeidsmøte. De kan da veilede personalet på hva man bør jobbe spesifikt med i barnehagen.

Du som er bare et familiemedlem, som moren helst ikke ønsker skal ha særlig kontakt med barnet, får ikke gjort så mye fra eller til. Spesielt hvis ikke foreldrene ønsker innblanding.

[Gjest regine ii]

Morens forhold til deg høres relativt spesiell ut - og iallfall om ikke du har "gjort" noe som gjør at hun har fått piggene ute!

Syns ellers dine tanker om å ta med en liten snekker"lærling" høres lurt ut - kan definitivt være et bidrag for at tre-åringen også får litt barnesosialisering utenfor barnehagen.

Ellers blir jeg litt oppgitt over endel holdninger her. Det er mange barn som vokser opp uten særlig tilgang på bøker, og med en tv som surrer i bakgrunnen konstant. Det er ikke alle foreldre som ligger pal på gulvet å leker med sine barn, ei heller underholder dem 24/7. I tillegg er det unger som vokser opp med lite kontakt med andre barn. Og det blir folk av de ungene også!

I dagens Norge går de fleste barn - også denne gutten! i barnehage, og hvis barnehagen er bekymret for han, så håper jeg iallfall at de tar tak i det de mener bør gjøres.

Det jeg kanskje reagerer mer på er hvordan moren synes å behandle sin manns familie. Det høres noe sært ut, men igjen, vi vet ikke hvilke opplevelser hun evt. har hatt med dem.

(og bare så det er sagt - jeg har alltid lest masse for mitt barn - men h*n er likevel ikke blitt en stor leser....)

[Gjest samme gjest igjen]

Morens forhold til deg høres relativt spesiell ut - og iallfall om ikke du har "gjort" noe som gjør at hun har fått piggene ute!

Syns ellers dine tanker om å ta med en liten snekker"lærling" høres lurt ut - kan definitivt være et bidrag for at tre-åringen også får litt barnesosialisering utenfor barnehagen.

Ellers blir jeg litt oppgitt over endel holdninger her. Det er mange barn som vokser opp uten særlig tilgang på bøker, og med en tv som surrer i bakgrunnen konstant. Det er ikke alle foreldre som ligger pal på gulvet å leker med sine barn, ei heller underholder dem 24/7. I tillegg er det unger som vokser opp med lite kontakt med andre barn. Og det blir folk av de ungene også!

I dagens Norge går de fleste barn - også denne gutten! i barnehage, og hvis barnehagen er bekymret for han, så håper jeg iallfall at de tar tak i det de mener bør gjøres.

Det jeg kanskje reagerer mer på er hvordan moren synes å behandle sin manns familie. Det høres noe sært ut, men igjen, vi vet ikke hvilke opplevelser hun evt. har hatt med dem.

(og bare så det er sagt - jeg har alltid lest masse for mitt barn - men h*n er likevel ikke blitt en stor leser....)

Det har du selvsagt rett i, men jeg svarer med utgangspunkt i et innlegg som tar opp to ting: forsinket språklæring og tospråklighet. Da er input i form av toveis-kommunikasjon nødvendig for å trene opp språket. Det behøves slett ikke gjøres med at man ligger på gulvet og leker, det går fint å snakke i vei med barnet og inkludere det i daglige gjøremål. Man tar ikke nødvendigvis skade av tv, men tv i stedet for toveis-kommunikasjon er ikke bra. Snakker ikke foreldrene mye med barna i slike tilfeller, er det ekstra viktig at de har lekekamerater som drar dem med seg språklig.

Det blir folk av de fleste, det er sant. Men det er ikke snakk om at det "skal bli folk" av gutten, det er snakk om å bedre de språklige ferdighetene hans.

[Gjest Frk Åberg]

Ellers blir jeg litt oppgitt over endel holdninger her. Det er mange barn som vokser opp uten særlig tilgang på bøker, og med en tv som surrer i bakgrunnen konstant. Det er ikke alle foreldre som ligger pal på gulvet å leker med sine barn, ei heller underholder dem 24/7. I tillegg er det unger som vokser opp med lite kontakt med andre barn. Og det blir folk av de ungene også!

Det fins også røykere som ikke får lungekreft. Det betyr ikke at man bare skal fortsette å røyke. Det at man leser for barnet er ingen garanti, men man kan vel vanskelig protestere på at man legger et bedre grunnlag for barnet om det har jevnlig kontakt med andre barn, blir lest for og får nær voksenkontakt. Da snakker jeg ikke om overstimulering, men mer enn det som ser ut til å være tilfelle her. Jeg skjønner ikke at det er noe å bli oppgitt over.

Så kan man diskutere hvordan ting henger sammen. Skyldes en del av effekten ved å lese for barna at mer "ressurssterke" foreldre leser mer for barna sine, og at det er disse samlede, bakenforliggende foreldreegenskaper (samt foreldrenes gener) som gjør at barna utvikler seg bra? Men det blir vel en annen diskusjon.

[Gjest Gjest]

TS her igjen.

Først og fremst, grunnen til at hun ikke liker meg er en rar og lang historie, men jeg har ikke gjort noe galt. Jeg har ikke fremprovosert oppførselen hennes på noe vis og jeg syns det er kjempetrist at det må være sånn. Jeg har forsøk å komme på godsiden hennes, men det er ikke gjennomførbart. Hun er ikke interessert,

Jeg krangler ikke med henne, jeg velger å ikke reagere når hun forsøker å provosere meg, og jeg blander meg ikke inn i deres forhold. Jeg gjør det jeg kan for å bevare freden.

Men tilbake til topic.

I går dro jeg innom min venninne for å høre om jeg i dag kunne ta med meg lillelærlingen min på jobb, og siden hun syntes det var en god ide så spurte jeg han hva han syntes om det. Han ville helst være med der og da, men jeg ville helst snakke med svogeren og nevøen også, først.

Madammen måtte ut og handle, og siden svoger er småsyk så fikk han og nevø være hjemme, og da fikk jeg sjansen til å ta en kjapp snakk med han (for første gang på ett år eller så). Han likte ideen om lydbøker, og fikk uten tvil min tillatelse til å late som om det var hans ide. Og han ba om unskyldning for den krasse mailen jeg fikk med beskjed om å slutte å gi de bøker. Han kunne ikke gi meg lov til å begynne å gi de bøker igjen, men hvis lydbok-ideen funker så har jeg jo muligheten der. Jeg fikk også vite at han har vært bekymret for språkmangelen til nevø. Men barnehagen bekymrer seg ikke, så da prøver han å la være han også. De har sjekket hørsel, og den var helt i orden.

Og han var veldig for at jeg tok med lillelærlingen. Mye nikking og smiling.

Det gjorde jeg i dag, og det gikk bra. Det gikk veldig bra.

Guttene kom flott overens etter litt "oppfordring". De første ti minuttene var litt keitet, men etter å ha satt de i sving med en del ufarlige ting fra verktøykassa så gikk det ikke lenge før de var godt komfortable med hverandre. Det lettet også mitt hysteriske tantehjerte, for jeg ser nå at nevø fint kommuniserer selv om han ikke har så mange ord.

Og jeg ser det som et vinn at når madammen kom for å hente nevø ut fra rommet jeg jobbet i så endte hun opp med å la være. Hun løftet på nevø og strakk hånd til lillelæring og sa noe a la "nå går vi på kjøkkenet", og når ingen av de ville så gjorde hun ikke noe forsøk på å tvinge det igjennom som hun pleier.

Så i et par timer var det rent himmelsk. Jeg fikk gjort en del, gutta hadde det kjempegøy (jeg fikk sjansen til å føle meg litt nærmere nevøen min), og en stund var til og med svoger med på leken. Helt nydelig.

Jeg har gitt svoger telefonnummeret til venninnen min, og jeg venter fremdeles på å høre fra svoger om jeg får lov til å ta med lillelærling igjen. Han skravlet ørene mine til blods om hvor koselig han hadde hatt det på vei hjem igjen, og nevø koste seg jo glugg ihjel, så jeg kan ikke forstå at dette ikke kan gjentas. Jeg trenger jo ikke være der heller. Hvis madammen og min venninne kommer overens så kan de fint ha playdates hos henne.

Uansett, det var det for nå. Takk for alle innspill

[Alice Ayres]

Jeg har samme "problem" som det du har med nevøen din med sønnen min som er over tre år. Han snakker ikke veldig mye enda, men så er vi en tospråklig familie - norsk/engelsk, og han blir snakket til på begge språk. Jeg har vært litt bekymret selv, men ser jo at han ikke er senere i utviklingen på alle andre områder. Motorisk er han "helt i orden", og han er kvikk og gløgg, og forstår alt vi sier til ham. Det er bare det at han ikke snakker enda. Vi både leser og snakker med ham, så språklig stimulans skorter det ikke på. Mannen min er fullstendig rolig og ikke bekymret overhodet.

Grunnen til at jeg fikk litt hetta, er Oprahs skyld. Jeg hadde nemlig sett et program om vidunderbarn (noe alle tror ens egne barn er), og i programmet var det en liten gutt på tre som snakket tre språk allerede og i tillegg studerte Hebraisk så han kunne lese den jødiske bibelen på originalspråket. Satt og så på og ble mer og mer fyll av komplekser for min lille ikke-snakkende podde på tre. Faens Oprah.

[Gjest Gjest_mamma1_*]

For det første: Ikke forvirr ham med å snakke et annet språk til ham. Tospråklige barn trenger klarhet og det får de best om mor og de spanske vennene snakker konsekvent spansk, de norske konsekvent norsk.

Tospråklige barn er ofte litt senere enn enspråklige i begynnelsen. Det er jo ikke så rart, det er dobbelt så mye å lære, men det går seg til etterhvert og barna har store fordeler av det senere. I et enspråklig samfunn som Norge er det dessverre mye uvitenhet om tospråklighet.

For noe tull.. Tospråklige barn lærer ikke å snakke så mye senere enn andre, det er heller ingen teorier som sier at de faktisk er senere enn andre barn i det hele tatt. Ei heller er det dobbelt så mye å lære. Du må ikke legge ut påstander som om du er en fagperson, noe du tydligvis ikke er.

At et barn vokser opp i en tospråklig familie, betyr ikke at barnet skal lære seg to komplett forskjellige språk. I lingvistikken har man noe man kaller prinsipp og parameter. Prinsippene er faste og gjelder for alle språk, mens parametrene er forskjellig fra språk til språk. Noen påstår til og med at man er født med prinsippene i et språk. (altså at man er født med et antall gramatiske regler for å organisere et språk i hjernen) Prinsippene kan foreksempel være at alle setninger må inneholde er subjekt (uavhengig av språk) Parametrene kan være om subjektet må være uttalt.

Det har heller aldri vært et tema at to-eller flerspråklige barn blander språkene sammen, det er bare tull.

Prinsipp og parameter kommer inn under teorien om Universal Grammar (UG) av Chomsky.

Jeg er klar over at dette ble litt rotete, men jeg er veldig trett og sliten, men måtte bare svare på dette.

Når det gjelder hvorfor noen barn er sene språklige, finnes det utallige teorier. Jeg skal ikke gå inn på noen av dem her. Annet enn at jeg har tro på at dersom de foreldrene snakker til barnet sitt, så vil det lære å snakke fortere. Altså kutt ut babyspråket, det er ingen tjent med.

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Å plassere en unge foran en tv (som i tillegg for det meste står på engelsk og dermed bringer inn et tredje språk) er heller ikke akkurat stimulerende for barnet.

At det skal være negativt å blande inn et tredje språk er ikke skadelig for barnet, det hindrer heller ikke språklig stimulering. Det er godt dokumentert at barn kan lære i hvertfall opp til fire språk samtidig uten problemer av noe slag.

[Alice Ayres]

(...)

Jeg er klar over at dette ble litt rotete, men jeg er veldig trett og sliten, men måtte bare svare på dette.

Når det gjelder hvorfor noen barn er sene språklige, finnes det utallige teorier. Jeg skal ikke gå inn på noen av dem her. Annet enn at jeg har tro på at dersom de foreldrene snakker til barnet sitt, så vil det lære å snakke fortere. Altså kutt ut babyspråket, det er ingen tjent med.

Nei, ikke rotete i det hele tatt. Takker for flott innlegg. Kan du være snill å skrive litt mer om de teoriene? Kanskje ved en senere anledning? Vi snakker ikke babyspråk er i huset, så det er ikke derfor sønnen min er sent ute.

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Jeg har liten erfaring med dette, men denne siden her tror jeg kanskje er bra:

http://www.e-handboka.net/Vgs/Veiled/Kd/baflsprak.htm#a2

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Ok, dette er sannsynligvis noe jeg kunne skrevet en bok om, men det er vanskelig å forklare det. Jeg skal prøve i korte trekk.

Universal Grammar som Chomsky kaller teorien sin, er nesten den samme som Pinker sin teori, han kaller den naturlig instinkt, er altså et sett grammatiske regler som vi er født med. Denne teorien forklarer hvordan et barn lærer språk.

Dette kan bevises ved at et barn har "uvanlige" grammatiske feil; slik som "han gådde". Dette viser at et barn kan å bøye verb. Du tenker kanskje at dette har barnet lært av andre. Men hvordan kan det være? Et barn har aldri blitt fortalt at "han gådde" Det er en måte å forklare hvorfor et lite barn (under 5) er i stand til å produsere komplekse setninger som det aldri har hørt før.

Et annet eksempel er at et barn er i stand til å forstå hva " Jon en bok leste" betyr, selv om den er grammatisk ukorrekt, mens barnet forstår at " Fargeløse fjell springer veldig fort" er bare tull, selv om setningen er grammatisk korrekt.

Denne teorien er et motsvar til behavioristene sin teori om at all språktilegning skjedde kun som en imitasjon av voksne. At barn lærte av å gjøre feil for så å bli rettet på, at barn er født med en tom hjerne osv.

For at denne teorien(UG) skal være gangbar, forutsetter det at alle språk i hele verden deler et sett grammatiske regler. Og det har de klartå bevise. De har bevist at mellom 5 og 6000 språk i verden deler ett sett med syntaktiske regler og prinsipp.

Et annet bevis er det såkalte pidgin språket. Dette språket var et språk slaver som jobbet på plantasjer utviklet. (De kom fra mange steder og måtte finne opp et felles språk) Dette var ikke noe språk i seg selv, for ordstillingsregler og andre grammatiske regler var nesten fullstendig fraværende. Når barn vokste opp og kom i den alderen at de begynte å snakke, så forandret de dette språket av seg selv. De introduserte grammatiske regler, og laget et nytt språk- altså pigdinspråk, men med regler. Disse barna vokste opp med kun dette kaotiske språket, og laget et skikkelig språk av det, med grammatiske regler- De skapte kreolsk på en generasjon.

Legg merke til at det er forskjell mellom læring av et språk og tilegning av et språk. En to- eller flerspråklig lite barn har tilegnet seg dette, en som lærer et språk går aktivt inn for å lære det, ved kurs o.l.

Chomsky mente også at vi er født med noe som kalles LAD (Language Aquisition Device) Noe medfødt som gjorde oss i stand til å å lære språk- noe han påsto forsvant i 12-års alderen- noe som høres veldig sannsynlig ut, og kan foklare hvorfor barn lærer et nytt språk raskere enn en voksen.

Når det gjelder å tilegne seg et andrespråker det flere interessant teorier:

Som for eksempel: Natural Order. En teori hevder (Krashen sin) at barn som lærer et andrespråk lærer i en viss rekkefølge. Altså de lærer grammatiske konstruksjoner i en gitt rekkefølge. Altså før et barn er i stand til å bøye sterke verb må det først kunne å bøye substantiv (Jeg husker ikke denne rekkefølgen, så dette var bare eksempel.) Natural order går kun på tilegning av et annet språk enn morsmålet.

Krashen har forresten veldig mange gode teorier om språktilegning.

[Gjest Gjest_mamma1_*]

teoriene om hvorforn noen barn er sene i sin språklige utvikling er mange. Noen av de er veldig gode og logiske. Som foreksempel at noen barn, spesielt ved tilegning av et nytt språk har noe som kalles "the silent period" altså at de i en periode bare lytter og sier veldig lite. Det som skjer i denne perioden er at barnet samler ord, rydder språket i hjernen og setter det grammatiske systemet på plass. Etter en periode (på opptil noen mnd) så er barnet klart for å begynne å snakke.

Noen barn er bare sene, uten at en vet av hvilken grunn, noen barn lærer ikke å snakke før de er opp til fire år, men når de da begynner å snakke, så snakeer de nesten flytende. En kan ve si at disse barna også har samlet ord og systematisert det i denne perioden.

Jeg ville uansett fått en utredning på mitt barn før det ble så gammelt, for å utelukke andre problemer. Man kan for eksempel benytte seg av logoped, dersom barnet har talefeil osv.

Jeg har også lest at sen språklig utvikling kan ha en sammenheng med lese og skrivevansker.

[Gjest Frk Åberg]

Ok, dette er sannsynligvis noe jeg kunne skrevet en bok om, men det er vanskelig å forklare det. Jeg skal prøve i korte trekk.

Universal Grammar som Chomsky kaller teorien sin, er nesten den samme som Pinker sin teori, han kaller den naturlig instinkt, er altså et sett grammatiske regler som vi er født med. Denne teorien forklarer hvordan et barn lærer språk.

Dette kan bevises ved at et barn har "uvanlige" grammatiske feil; slik som "han gådde". Dette viser at et barn kan å bøye verb. Du tenker kanskje at dette har barnet lært av andre. Men hvordan kan det være? Et barn har aldri blitt fortalt at "han gådde" Det er en måte å forklare hvorfor et lite barn (under 5) er i stand til å produsere komplekse setninger som det aldri har hørt før.

Et annet eksempel er at et barn er i stand til å forstå hva " Jon en bok leste" betyr, selv om den er grammatisk ukorrekt, mens barnet forstår at " Fargeløse fjell springer veldig fort" er bare tull, selv om setningen er grammatisk korrekt.

Denne teorien er et motsvar til behavioristene sin teori om at all språktilegning skjedde kun som en imitasjon av voksne. At barn lærte av å gjøre feil for så å bli rettet på, at barn er født med en tom hjerne osv.

For at denne teorien(UG) skal være gangbar, forutsetter det at alle språk i hele verden deler et sett grammatiske regler. Og det har de klartå bevise. De har bevist at mellom 5 og 6000 språk i verden deler ett sett med syntaktiske regler og prinsipp.

Et annet bevis er det såkalte pidgin språket. Dette språket var et språk slaver som jobbet på plantasjer utviklet. (De kom fra mange steder og måtte finne opp et felles språk) Dette var ikke noe språk i seg selv, for ordstillingsregler og andre grammatiske regler var nesten fullstendig fraværende. Når barn vokste opp og kom i den alderen at de begynte å snakke, så forandret de dette språket av seg selv. De introduserte grammatiske regler, og laget et nytt språk- altså pigdinspråk, men med regler. Disse barna vokste opp med kun dette kaotiske språket, og laget et skikkelig språk av det, med grammatiske regler- De skapte kreolsk på en generasjon.

Legg merke til at det er forskjell mellom læring av et språk og tilegning av et språk. En to- eller flerspråklig lite barn har tilegnet seg dette, en som lærer et språk går aktivt inn for å lære det, ved kurs o.l.

Chomsky mente også at vi er født med noe som kalles LAD (Language Aquisition Device) Noe medfødt som gjorde oss i stand til å å lære språk- noe han påsto forsvant i 12-års alderen- noe som høres veldig sannsynlig ut, og kan foklare hvorfor barn lærer et nytt språk raskere enn en voksen.

Når det gjelder å tilegne seg et andrespråker det flere interessant teorier:

Som for eksempel: Natural Order. En teori hevder (Krashen sin) at barn som lærer et andrespråk lærer i en viss rekkefølge. Altså de lærer grammatiske konstruksjoner i en gitt rekkefølge. Altså før et barn er i stand til å bøye sterke verb må det først kunne å bøye substantiv (Jeg husker ikke denne rekkefølgen, så dette var bare eksempel.) Natural order går kun på tilegning av et annet språk enn morsmålet.

Krashen har forresten veldig mange gode teorier om språktilegning.

Det er interessant det du skriver om slavespråket. Jeg har sett for meg at man fødes med en hjerne som er forberedt på å lære språk, som Chomskys LAD, som du nevner. Men at grammatiske regler skal være medfødt høres rart ut. Det at et barn kan si uttrykk som følger en grammatisk regel uten at barnet har hørt bøyningen av akkurat dette ordet før, kan også være et tegn på hjernens evne til å overføre kunnskap til nye områder, når det ikke er snakk om imitasjon. Jeg blir også nysgjerrig på om dette slavespråket virkelig ikke hadde noen form for struktur. Eller om det kan være sånn at den var til stede, men i en veldig subtil form, og at barna rett og slett videreførte de nesten usynlige reglene til en mer avansert form. Men at de da i tillegg til å ha en hjerne som var forberedt til å lære språk, lærte seg et utgangspunkt for språkregler.

Jeg er ingen språkviter, så jeg undrer meg bare litt høyt her. Jeg tenker bare at det fins en mellomting mellom å være født med en tom hjerne og det at det meste ligger ferdig, klart til bruk.

Når det gjelder språktilegning, så mener jeg å ha hørt om barn som har vokst opp alene og helt isolert fram til ungdomsalderen, og at disse aldri har klart å snakke ordentlig selv om de da har fått språkopplæring.