Hvor effektive er dere med lite barn, hus og mann?

[Gjest Super Woman??]

Problem deluks

Jeg er 28 år og vi venter vår første barn snart.

Har mann, hund og hus i tilegg.

Jeg har en veldig snill man på alle måter. Han er som en go del menn(?) ikke alt for ivrig på husarbeid fronten.

Når vi får barn så er det jeg som kommer til å ha mesteparten av permisjonen.

Hvordan hadde dere det når dere fikk deres første barn. Var dere i supermodus med middag på bordet når mannen kommer hjem, støvfritt hus og super sex på kvelden?

Tror manne min tror at siden jeg går i permisjon rett etter fødselen så skal jeg bli en super konemamma ting?? Det er ikke noe han krever så ikke missforstå meg.

Har prøvd å forklare han at det å få en unge er mye arbeid til og med for to, og at hvis han forventer at jeg skal klare alt alene sånn at han kan komme hjem fra jobb å bare slappe av så tar han feil. (?)

Eller er det sånn dere hadde det. Rakk dere alt dette uten noe særlig hjelp fra mannen, og orket dere det?

Synes jo at det faller naturlig at jeg tar det meste av husarbeidet sånn i uka når han er på jobb. Men etter som jeg skjønner så tror ikke han ha hans værdag kommer til og forandre seg så mye med ekstra oppgaver siden jeg er i permisjon.

Tar han feil eller jeg??? Tror det er han som tar feil og at han kommer til å få skjokk når han innser at dette kommer til å kreve masse av han.

[Gjest Super woman?]

Jeg mener ikke at han ikke vil eller forventer at han må være sammen med barnet. Så ikke si at han er en dårlig mann eller pappa.

Han tror bare ikke at det blir så mye ekstra plikkter på han av andre ting, foruten lek og stell med barnet.

[Gjest Gjest]

Her i huset er det jeg som gjør ALT. Rydder, vasker tøy, holder huset rent og ryddig, handler mat og har middag på bordet hver dag. Det hender til og med at jeg må si ifra at han må skifte bukse Kveldsmat og legging tar vi annehver dag ca. Men vi lar selvfølgelig ikke være å dra ut fordi det er vår tur til å legge. I helgene sover vi en dag hver. Mannen passer på lillemann på lik linje med meg på ettermiddagen.

Synes det fungerer greit sånn når jeg er hjemme, men det hadde nok ikke fungert hvis jeg skulle jobbet. Er nok litt kontrollfreak og vil heller gjøre ting selv. Så han kunne sikkert gjort mer hvis jeg hadde spurt. Men foretrekker heller at han tar seg av lillemann mens jeg vasker gulvet, enn at han vasker.... Han har nok blitt litt bortskjemt da.

Nå er jeg gravid på igjen, så det kan nok hende han må gjøre litt mer etterhvert.

[Imax]

De fleste får noen sjokkopplevelser når første barn kommer, spesielt hvis man ikke er vant til barn fra før. Mitt råd til deg er å ikke ta sorgene på forskudd, men heller ta ting etter hvert.

Og når ungen kommer og du er hjemme, så tror jeg det er viktig at du ikke "skjemmer ham bort" i permisjonstiden. Da får du et helvete når du skal jobbe igjen om et år (og hvis ikke han tar noe særlig permisjon, vil han jo ikke vite hvordan det er å være hjemme). Det er da diskusjonene begynner, ikke når du er hjemme og har mer tid.

Jeg mener at den som er hjemme bør ta noe mer "husarbeid", som f.eks. handle mat, lufte bikkja, vaske tøy osv. Men vaske gulv gjorde ikke jeg noe mer da jeg hadde permisjon. Det er gørrkjedelig, og felles ansvar!

Lykke til med baby og ansvarsfordeling, det er nok lurt å tenke litt gjennom ting på forhånd, mange havner i husmorfella og aner ikke hvordan de kom dit (og i hvert fall ikke hvordan de skal komme seg ut).

[Imax]

...og jeg glemte å si at da tidsklemma virkelig tro til med begge i jobb, fikk vi vaskehjelp...

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med de som sier at du ikke må skjemme bort mannen din mens du er i permisjon. Tror mange kvinner kunne ha vunnet på å gi fra seg mere av husarbeidet selv om mannen skal jobbe. Husk at du legger grunnlaget nå for hvordan du vil ha det i fremtiden...Synes det er rart at det bestandig er vi kvinner som må "ofre" oss når vi får barn. Istedet for å gjøre mer husarbeid slik at mannen får fri, så kan vel flere menn gå ned i deltid etter at de får barn. Det er ihvertfall min mening

Lykke til med småbarnstiden

[Gjest Gjest_Siren_*]

Jeg mener at det er en ting man bør kunne forvente når en går hjemme med permisjon, og det er at middagen er så godt som klar når den som er på jobb kommer hjem. Så får man dele på husarbeid som før dersom det er nødvendig. Sex? Dette skal jo være lystbetont for begge og ikke bare for den som er i jobb. Man knuller når begge er klare for det selvsakt.

[Gjest Gjest]

så kan vel flere menn gå ned i deltid etter at de får barn.

Høres flott ut det, men dette er jo i mange tilfeller ikke mulig i forhold til økonomi.

[Gir]

Når venninna mi gikk hjemme med to småttiser hadde hun flaks hvis hun fikk dusjet og kommet seg ut av pysjen før mannen kom hjem fra jobb. På kvelden sov hun mens han passet ungene. Så noen har det verre enn andre

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er lurt å ikke forvente at det skal være sånn eller slik før dere er midt oppe i det. Selv i hjem hvor foreldrene er kjempeflinke til å dele på oppgavene blir det nesten alltid mer kaotisk og rotete enn før de fikk barn. En liten baby krever også ofte mye oppmerksomhet, man er ofte sliten pga amming, fødsel, oppbrutt døgnrytme etc og man får ikke sammenhengende tid til å holde hjemmet strøkent. Derfor bør dere absolutt legge fra dere (dine? hans?) forventninger om at nå skal han endelig komme hjem til hjemmelagd middag og reint hus.

Om du klarer det fordi du føler du har overskudd, er det selvfølgelig kjempefint, men ikke stress og føl deg dårlig om du ikke får det til. Om mannen din ikke skjønner hvorfor du ikke rekker over alt, og ikke vil ta sin del for at det skal gå rundt, bør han kanskje få sin del av permisjonen alene så fort som råd er

[Gjest Gjest]

En ting som vil spare deg for mye slit etter hvert er om dere deler mye på oppgavene med barnet tidligst mulig. Ikke bare stell, men også klær og utstyr. Det blir lett til at mammaen fikser dette mens hun er i perm, og så fortsetter det slik da hun begynner å jobbe igjen. Et par venninner av meg var vel typiske "kontrollfreaker" på hjemmebane først, og så ble de lut lei og veldig slitne etter hvert som barna ble større. Jeg tror ikke mennene deres har bakt så mye som en kake til en bursdag noen gang. (Men hvem som har skylden, den late mannen, eller damen som må ha alt på sin måte) kan man jo diskutere.

Hvordan man fordeler oppgavene de første par årene tror jeg kan være utslagsgivende for hvordan man gjør det også i fremtiden.

[Siona]

Jeg hadde mange store planer om hvor mye jeg skulle få utrettet da jeg hadde permisjon sist, men etter første måneden hjemme med et kolikkbarn som aldri sov på dagen, var jeg utslitt og veldig glad for at vi ikke hadde sagt opp vaskehjelpa

Denne gangen er jeg mer realistisk og har ikke så store ambisjoner. Det er mye jobb å ta seg av et lite barn, i tillegg er det jo mange som bruker litt tid på å komme seg etter fødselen.

[tingeling]

Hos oss var det mye mer ryddig når han var hjemme enn når jeg var det. Jeg prioriterte å være ute og møte andre med barn, og kom sjelden hjem før akkurat når mannen kom fra jobb. Da tok han over babyen og jeg laget mat.

Når han var hjemme (4 måneder ) så hadde han ikke like mange å møte og tilbrakte mer tid hjemme. Derfor var det også mer tid til å rydde.

Jeg tror mange vaner etableres i permisjonstiden. Og mange menn som ikke har egen permisjon (dvs mamman tar ut ferie når pappan har permisjon) opplever aldri hvor mye tid det tar med en liten baby.

Alt er jo også avhengig av hvordan start man får: slitsom fødsel/ amme problemer/ kolikk etc gjør at man får mindre overskudd til annet.

Jeg synes det er naturlig at den som er hjemme tar noe mer, men ikke all nattevåk etc. Det blir helt håpløst hvis man har en forelder som aldri får sove (selv om vedkommende er hjemme om dagen) og en som lever som før. Det blir også mye vanskeligere for pappan å forstå at mamman ikke er opplagt for hvis pappan sover like mye som alltid og mamman er helt utslitt av søvnmangel.

Det skal også sies at vi opplevde en veldig positiv effekt av at pappan var lenge hjemme, alene, med babyen. Her er det ingen av oss som har en svakere rolle som forelder og han fikk et helt annet "eierskap" til papparollen etter denne perioden alene sammen med babyen. Anbefales!

tingeling

[Gjest frama]

...... Jeg mener at den som er hjemme bør ta noe mer "husarbeid", som f.eks. handle mat, lufte bikkja, vaske tøy osv. Men vaske gulv gjorde ikke jeg noe mer da jeg hadde permisjon. Det er gørrkjedelig, og felles ansvar!

Lykke til med baby og ansvarsfordeling, det er nok lurt å tenke litt gjennom ting på forhånd, mange havner i husmorfella og aner ikke hvordan de kom dit (og i hvert fall ikke hvordan de skal komme seg ut).

Jeg har for tiden permisjon, og gjør ikke mer husarbeid enn min mann. Jeg gjør det jeg for tid til. Noen dager er det å sette på noen maskiner med tøy og kanskje oppvaskmaskin. Andre ganger rekker jeg ingenting, og det har jeg ikke dårlig samvittighet for og mannen min klager ikke (hadde han gjort hadde nok ikke vi vært gift, for tror aldri jeg kunne falt for en med disse holdningene). Jeg tror vi gjør like mye i huset nå. Ellers er jeg enig i det du sier, om å passe seg for ikke å havne i husmorfella.

...

Jeg synes det er naturlig at den som er hjemme tar noe mer, men ikke all nattevåk etc. Det blir helt håpløst hvis man har en forelder som aldri får sove (selv om vedkommende er hjemme om dagen) og en som lever som før. Det blir også mye vanskeligere for pappan å forstå at mamman ikke er opplagt for hvis pappan sover like mye som alltid og mamman er helt utslitt av søvnmangel.

Enig i dette.

For øvrig syns jeg det er viktig å huske på at det er i ukene man har permisjon. I helgene har både mor og far fri (som oftest, litt avhengig av bransje). I helgene er ikke babyen mor sitt ansvar på dagtid. Da er babyen mor OG far sitt ansvar både dag og natt. Og grunnen til at man får permisjon i Norge er for å kunne ha omsorg for barnet, ikke gjøre husarbeid.

Endret 30. april 2008 av frama

[Honey Bee]

En ting er sikkert,skjevfordeling tar knekken på forholdet hvis man ikke tar tak i det.Jeg hadde ikke tid til å shine huset,laget middag,vaske klær og underholdet unger hver dag.Noen er også veldig opptatt av at kvinner ikke ønsker at menn skal ta del i permisjonen....joda helt sikkert noen,men som meg og mange andre syns fedrene at det er mor som skal gjøre det.Husker en gang eks svigers skulle komme og huset så bomba ut.Kan du være så snill å hjelpe meg,sa jeg.Han eksploderte og mente at det skulle han da ikke,han måtte lempe ved????Veden kan vi da ta imorgen sa jeg.Han furtet og vasket badet i protest.Hus og barn var min oppgave

Neste dag dro han på tur med moren,mens de var borte var jeg hjemme alene med 5 barn(4 egne og hans niese)Jeg vasket huset,tømte skittentøyskurven,ordnet middag og lempet 2 kubikk med ved,på trass!!!!

Svigers ble dødelig imponert Måtte bare vise at det er en til tider tøff jobb å være hjemme,selv om man ikke må lempe ved.

[Gjest Gjest fra innlegg nr 3]

Ville bare legge til et par ting til innlegg nr 3..... Selv om jeg gjør alt i huset, så deler vi likt på å passe barna da. Skiller mellom barn og hus. Jeg vasker tøyet, men mannen klarer da fint å gå og finne tøy når lillemann skal kles på.

Nå har vi også planer om at jeg skal være hjemme endel år, derfor er jeg ikke særlig bekymret for hvordan det blir når jeg skal jobbe. Kommer nok aldri til å jobbe heltid allikevel. Men en ting som jeg tenker på av og til er hvordan mannen skulle klare seg hvis det skulle skje noe med meg..... Det hadde blitt en vannvittig overgang for han.

[Karry]

Som flere ander skriver her så er det ikke så lett å forutse hvordan det vil bli.

Det jeg i ettertid ser er at omveltningen er størst for mor, og det tar litt tid før man ser hvor stor den var.....Det er jo en veldig underlig situasjon hvor alle gamle vaner og rutiner kastes på hylla. Far opprettholder sitt eget liv med å gå ut av døren om morgenen, tenke egne tanker i konsentrasjon på jobb, spise lunsj med kolleger, osv. For mor snus hele døgnet opp ned og på hodet, og alt går veldig i ett med amming hele døgnet, og man er forferdelig "ytre drevet" av et lite barn som man hele tiden må være parat for enten det er bleier, aktivisering eller mating. Det er selvsagt koselig, men stressende fordi det i perioder er vanskelig å planlegge når man har "den sammenhengende halvtimen" til å vaske do, lage mat etc. Jeg merket at jeg kunne klare utrolig en god del jeg, men da var også resultatet det at jeg i løpet av et døgn ikke ett eneste minutt hadde sittet ned og bare "summet meg". Og det trenger man faktisk! Denne dynamikken her skjønner ikke far! For hvordan skulle han det til å begynne med? Han "måler" fort de konkrete tingene som kan måles. Og mor glemmer at hun faktisk trenger noe ro og planlagt alenetid uten å skulle være så forbasket nyttig hele tiden. Det er det over tid viktig å huske på, men det må du selv sørge for å få prioritert.

[Gjest imli]

Her har mannen blitt flinkere til å gjøre husarbeid etter at vi fikk barn. Før gadde jeg liksom ikke vente på at han skulle gjøre ting ( "tar det etterpå!" ), så jeg gjorde det meste. Nå har jeg rett og slett ikke tid til det. Så da er han nødt til å ta i et tak.

[Nokia]

For oss var det en selvfølge at jeg som var hjemme tok meg av baby, evt nattevåk (som vi slapp!) husvask, handling osv. Jeg var jo tross alt "bare" hjemme. Jepp, jeg sier "bare hjemme" selv om jeg vet at mange ønsker å få det til å høres ut som om det er et uutholdelig slit å være hjemme med barn. Jeg irriterer meg ørlite over alle som skal fortelle hvor utrolig stress det er å være hjemme og stelle hus og barn...tenk på oss andre som i tillegg til å gjøre alt det I TILLEGG har 100% jobb!

Selvfølgelig kan man få et kolikkbarn som tar nattesøvnen fra en -da kan jeg forstå at livet er slitsomt. Men generelt, å være hjemme med små barn er og skal være kjekt!

Stell huset, lag middag, ta vare på mannen din - men når du begynner i jobb igjen: gå over til å fordele pliktene i huset....!

[Gjest Bente H]

Jeg har en venninne som aldri rakk eller gadd å lage middag mens hun gikk i permisjon. Mannen måtte da lage mat da han kom hjem. Dette har ført til at hun ikke lenger kan lage mat (det er 4 år siden hun fikk første barn) eller det sier hun iallefall selv.

Hun kan aldri be oss jentene på middag slik vi andre gjør på rundgang for hun kan ikke å lage noe, sier hun (Vi ville vært fornøyde med ost og kjeks vi!).

Jeg tror nå at det er fordi hun ikke gidder jeg da, men synes litt synd på mannen som må lage middag 365 dager i året. Og jeg vet at de nå deler ganske så likt på hus og hage og barn, så mannen er vel den i det forholdet som har tapt.

Hos meg deler vi likt på nesten alt. Jeg gjør nok litt mer i huset men gjør jo ingenting med f.eks. bilen.

Da jeg gikk i permisjon rakk jeg å gjøre mye hjemme men det var fordi jeg ofte prioriterte vekk å gå på lunsj hver dag. En venninne av meg pleide å lunsje hver dag og det hadde jeg hverken tid, lyst eller råd til.

Så vi er alle forskjellige og rekker forskjellige ting.

Det handler om lyst og prioritet og selvsagt barna. Noen krever mer våkenetter enn andre.