Jeg trenger seriøs hjelp

[Gjest Mann-]

Jeg er dessverre en av disse mennene mødrene advarer ungene sine mot. Jeg er an av disse man til daglig vil kalle pedofil.

Men jeg er ikke noe monster. Og jeg har derfor planer om å sende søknad om kastrasjon til steriliseringsnemda. Jeg håper jeg blir kastrert, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem.

Må jeg ha dokumenter fra psykiater eller lege på at jeg har en abnorm seksualdrift?

[Gjest Mo]

Men seksualdriften forsvinner vel ikke ved kastrering?

Det er vel derfor helst annen hjelp som er viktigere enn å unngå å ha levende svømmere...

[Gjest Gjest]

Jeg er dessverre en av disse mennene mødrene advarer ungene sine mot. Jeg er an av disse man til daglig vil kalle pedofil.

Men jeg er ikke noe monster. Og jeg har derfor planer om å sende søknad om kastrasjon til steriliseringsnemda. Jeg håper jeg blir kastrert, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem.

Må jeg ha dokumenter fra psykiater eller lege på at jeg har en abnorm seksualdrift?

kan du forklare litt nærmere hva du ønsker råd om her?

[Gjest Gjest]

Himmel og hav. Finne et kvinneforum å spørre om dette?!

Du får vel kontakte fagfolk, heller. Du burde ha hjelp til hodet ditt, i tillegg til å kastreres... eventuelt hormonbehandling. Kommer helt an på hvordan det arter seg. Begår du overgrep, for eksempel.

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Jeg syns det var utrolig unødvendig å svare på den måten, tenk om dette er en seriøs henvendelse??

Til TS: Gå til legen din og fortell om din legning, han har taushetsplikt og vil kunne henvise deg videre. På denne måten kan du få hjelp.

Jeg vet ikke om kastrasjon ville fungere, i og med at seksualdriften sitter i hodet, ikke mellom bena, men du trenger noen som kan hjelpe deg slik at du aldri begår overgrep. Noen som kan snakke med deg, som kan fortelle deg hvordan du kan forholde deg til dette.

Ved hjelp av terapi og evt medisiner tror jeg at mange pedofile klarer å holde driftene i sjakk slik at de ikke blir for sterke til å kontrolleres.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg ville ha kontaktet legen og søkt om kjemisk kasterering, medisiner for å hemme sexualdriften. Synes det er fint at du innser at du trenger hjelp. Det står det stor respekt av og at du vil gjøre noe med det før du begår overgrep!

[Alice Ayres]

Uh... jeg må innrømme at jeg måtte forlate tråden fordi jeg ble så til de grader fylt av vemmelse første gangen, og tenkte at det er bedre å telle til ti før jeg svarer.

Nå ser det ikke ut som om kjemisk kastrering er et valg i Norge enda. Link

Men snakk med legen din om det.

[Gjest Mirina]

Men seksualdriften forsvinner vel ikke ved kastrering?

Det er vel derfor helst annen hjelp som er viktigere enn å unngå å ha levende svømmere...

Kastrering og sterilisering er ikke det samme.

[Gjest Gjest]

Jeg er dessverre en av disse mennene mødrene advarer ungene sine mot. Jeg er an av disse man til daglig vil kalle pedofil.

Men jeg er ikke noe monster. Og jeg har derfor planer om å sende søknad om kastrasjon til steriliseringsnemda. Jeg håper jeg blir kastrert, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem.

Må jeg ha dokumenter fra psykiater eller lege på at jeg har en abnorm seksualdrift?

Det er jo mange som har en normal seksualdrift, dvs. de tenner på voksne mennesker. Men de går ikke rundt og vurderer kastraksjon i frykt for at de skal begå overgrep, f.eks. voldta en kvinne. Så har du virkelig såpass liten selvkontroll at du anser det som sannsynlig at du vil begå et overgrep før eller siden? Er det tenningsmønsteret ditt alene som er problemet er det ditt annliggende alene så lenge du ikke belemrer barn med seksualiteten din. Det innebærer også å unngå barnepornografi, da barna i pornoen jo er seksuelt utnyttet, dog av noen andre enn akkurat deg. Du bidrar indirekte til seksuelt misbruk av barn ved å se på denslags pornografi.

Så det beste du kan gjøre for deg selv og samfunnet er å forsøke endre mentalitet. Mange mener at seksualdrift kan endres, særlig pedofili. Det kan ikke være noe bra for psyken din å leve i et samfunn som stempler deg som en avviker. Ta tak i selve årsaken til hvorfor ting er som de er.

[Teriyaki]

Det er jo mange som har en normal seksualdrift, dvs. de tenner på voksne mennesker. Men de går ikke rundt og vurderer kastraksjon i frykt for at de skal begå overgrep, f.eks. voldta en kvinne. Så har du virkelig såpass liten selvkontroll at du anser det som sannsynlig at du vil begå et overgrep før eller siden? Er det tenningsmønsteret ditt alene som er problemet er det ditt annliggende alene så lenge du ikke belemrer barn med seksualiteten din. Det innebærer også å unngå barnepornografi, da barna i pornoen jo er seksuelt utnyttet, dog av noen andre enn akkurat deg. Du bidrar indirekte til seksuelt misbruk av barn ved å se på denslags pornografi.

Så det beste du kan gjøre for deg selv og samfunnet er å forsøke endre mentalitet. Mange mener at seksualdrift kan endres, særlig pedofili. Det kan ikke være noe bra for psyken din å leve i et samfunn som stempler deg som en avviker. Ta tak i selve årsaken til hvorfor ting er som de er.

Vil tro hovedårasken til at TS vil kastrere seg, er fordi han sliter med å bli tent av barn. Det er en stor psykisk belastning å måtte gå rundt så frustrert og skamfull til alle døgners tider. Da vil det bli lettere for han om han mister evnen til seksuell lyst.

Til dere som kommer med kvasse kommentarer og mener dette er vemmelig. En pedofil mann er ikke vemmelig eller ond bare fordi han er pedofil. Det som gjør en pedofil mann vemmelig, er hvis han praktiserer sin legning.

Det er faktsik mange som sliter med dette, fordi de vet at det er galt, og lever derfor ikke ut legnignen.

Synes dere skal ha såpass respekt for folk som søker råd, at dere ikke slenger sånt rundt om dere.

En mann som kastreres mister evnen til ereksjon, til sekslyst og til sexnytelse. Dermed er det ikke bare noe som sitter i hodet. Når en mann kastreres, vil hormonene etter hvert være borte fra kroppen, og da vil det ikke sitte i hodet lenger heller.

Serie-voldtektsforbrytere har blitt kastrert. Så det er helt klart noe som virker.

[Gjest Mann--]

Jeg har ikke begått noe overgrep. Men jeg kunne ikke levd med meg selv hvis jeg hadde skadet et barn. Jeg ser selv at dette er galt og umoralsk, men tenningen dukker fortsatt opp, og derfor ønsker jeg å gjennomgå kastrasjon for å stoppe seksualdriften.

[Gjest Gjest]

Jeg vil tro det er mange med pedofil legning her i landet, som ikke lever den ut. Kanskje klarer de å undertrykke den, eller så får de behandling. Det finnes sikkert noen grupper / fora der man kan henvende seg, prate med mennesker som kjenner til hva som er best å gjøre, mennesker som har gått igjennom det samme.

Har leger virkelig oversikt over slikt? Jeg vet nesten ikke helt hvor jeg hadde turt å henvende meg, selv, hvis dette var meg. I frykt for fordommer og stempling. Kan tenke meg at støttegrupper for pedofile holder en svært lav profil, også, på grunn av hetsing fra samfunnet. Jeg tror nok jeg ville henvendt meg til en sexolog eller lignende, for å spørre om h*n visste hvor jeg kunne henvende meg, i stedet for å spørre en lege. Det kommer kanskje av at jeg kjenner så mange nyutdannede leger, og jeg kan virkelig ikke tenke meg at de ville ha noe fornuftig å tilføye i denne sammenhengen...

[Pumpkin!]

Istedenfor å angripe en uskyldig mann som ber om råd, så må det da være bedre å enten klappe igjen nebbet eller komme med forslag, han har ikke gjort noe galt !

Jeg tror også at en sexolog vil være riktig sted å henvende seg.

Dette er jo et emne det er stor tabu om, og jeg vet ikke om vanlig allmennleger vil klare å forholde seg nøytrale eller forstå.

Sexologer har utdanning i å hjelpe personer med seksuelle problemer, legninger eller andre ting og de vil helt sikkert ta dette på alvor slik at du får den hjelpen du også selv innser at du trenger før det er for sent.

Og jeg må si at det er flott at du tar dette på alvor og vil stoppe de eventuelle følgene dette ellers kunne ha fått.

Det står respekt av at du er såpass voksen at du innser at dette må det gjøres noe med !

[Gjest skorpio]

Jeg er dessverre en av disse mennene mødrene advarer ungene sine mot. Jeg er an av disse man til daglig vil kalle pedofil.

Men jeg er ikke noe monster. Og jeg har derfor planer om å sende søknad om kastrasjon til steriliseringsnemda. Jeg håper jeg blir kastrert, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem.

Må jeg ha dokumenter fra psykiater eller lege på at jeg har en abnorm seksualdrift?

Jeg synes det er veldig bra at du VET at du trenger hjelp, da er du langt på vei! Det viktigste er at du ikke praktiserer legningen din - men få hjelp! Som de skriver over her; kontakt lege og psykolog, og prøv så godt du kan og overvinn dette. Lykke til!

[Gjest Barn10]

Institutt for klinisk sexologi og terapi http://www.sexologi.no/

Man kan ringe direkte dit for å få time (ofte noen mnd. ventetid) uten å snakke med sin egen faste lege. Det koster 700 kroner for en time. Men er gratis om man kommer inn under et statlig prosjekt de har som henvender seg til de som enten har begått overgrep eller er redd for at de skal gjøre det.

Tenkte jeg kunne skrive litt mer siden jeg selv også er pedofil:

Mulige årsaker til pedofili:

En eller annen utviklingsforstyrrelse i hjernen er det nærliggende å tro på. Grunnen er at pedofile på mange måter har stoppet opp i utviklingen. Da tenker jeg både på et seksuellt og følelsmessig plan. Intelligensmessig er de pedofile på samme nivå som befolkningen ellers.

Jeg tror man kan se det som en retning i evolusjonen som har slått feil. Man kan da kalle det en medfødt psysisk tilstand. Pedofili kan til en viss grad ligne på homofili, men en homofil som kun tenner på/forelsker seg i kjønnsmodne mennesker har fortsatt utviklingen til et fullt (både fysisk og psykisk) voksent menneske. I motsetning til den pedofile som har stoppet opp på et visst nivå. Antagelig fordi det fysisk ikke var mulig å utvikle hjernen videre i løpet av puberteten eller fordi man var født pedofil.

Det er forsket på de fysiske forskjellene i hjernene hos pedofile i forhold til "normale" mennesker. Man har kommet frem til at pedofile har betraktelig lavere andel hvit substans i hjernen. I tillegg har man ved hjelp av MRI-skanninger observert at hypothalamus hos pedofile var markant mindre aktiv når de ble utsatt for voksenpornografi.

Pedofili kalles i dag ikke en legning, men hva legger man i ordet legning? Legning er hva man tiltrekkes av over en lang periode. Både seksuell og romantisk tiltrekning. Med en slik definisjon kan man kalle pedofili en legning selv om pedofil sannsynligvis skyldes en sykdom eller utviklingsforstyrrelse.

Jeg er en mann på litt over 30 år og har vært pedofil hele livet. Helt siden litt etter puberteten har jeg forelsket meg i jenter fra ca 6 til ca 12 år. Før puberteten merket jeg naturligvis ikke noen forskjell på meg og andre, siden jevnaldrende da var innenfor det man kan kalle mitt seksuelle objektvalg. Fra jeg var rundt 16-17 år visste jeg med 100% sikkerhet at jeg var pedofil, og har siden den gang akseptert livet som en pedofil. Man er den man er og må bare prøve å gjøre det beste ut av livet.

Det har aldri vært snakk om at jeg selv har valgt å bli pedofil. I min ungdomstid var det et par jenter som var forelsket i meg. I den senere har jeg også fått seksuelle tilbud fra damer jeg har kjent i en årrekke, men hva er vitsen med å prøve det når jeg hverken blir tiltrukket fysisk eller følelsesmessig?

Jeg har aldri blitt seksuellt misbrukt på noen måter og har hatt en helt grei oppvekst, så de miljømessige faktorene tror jeg ikke spiller særlig inn på om man blir pedofil.

Som et oppegående og empatisk menneske (ja, pedofile kan faktisk være det) har jeg enda ikke forgrepet meg på barn, men livet er langt og ensomheten er til tider selvfølgelig stor. Ikke ensomhet i vanlig forstand, men ensomheten av å ikke ha noen å elske, være nær, snakke avslappet med m.m.

Opp i gjennom årene har jeg hatt mange nære forhold til jenter på 6-12 år. 2 av forholdene varte over lengre tid. Det ene fra hun var ca 8 til 11 år og det andre fra hun var ca 9 til 12 år. Av og til var det seksuelle undertoner (verbale). Mange ganger har jeg vært like ved å gjøre ting som jeg ikke burde, men foreløpig har det gått nogenlunde greit. Begge to har jeg et godt forhold til i dag, og blir fortsatt invitert av familiene deres til bursdager, konfirmasjon, søndagsmiddager, fjellturer osv.

Jeg vil si at det primære er kjærligheten, den emosjonelle nærheten og felleskapet. Deretter kommer lysten til å ha sex og kroppskontakt med den du elsker.

Om jeg får velge mellom å ha ubegrenset seksuell tilgang til en attraktiv dame over den seksuelle lavalder, og et nært vennskapsforhold uten noe seksuellt med en jente på 7-8-9-10-11 år ville jeg alltid valgt sistnevnte.

De fleste vil vel si at jeg er syk og bør sperres inne e.l., men treffer du meg på butikken, på fjelltur, på en arbeidsplass e.l. vil du ikke merke at jeg er noe annerledes enn andre utad. Om du er voksen og blir venn med meg vil du kanskje etter noen år føle at det er noe udefinerbart ved meg. Du klarer ikke helt sette fingeren på det, men synes jeg både er veldig voksen og ansvarsbevist samtidig som jeg til tider kan være noe barnslig/barnlig.

Når jeg skriver nære forhold mener jeg type bestevenner som treffer hverandre noen ganger i uken gjennom flere år, drar på ferieturer sammen, på tusenfryd, på kino osv. De seksuelle undertonene jeg nevnte gjaldt rett og slett at disse jentene helt klart merket at jeg ikke var som andre voksne siden jeg aldri ble lei av dem, og alltid var glad for å se dem og være sammen med dem. I tillegg var det nok mer sitte på fanget, vanlig kosing osv enn normalt.

Jeg ble spurt direkte om jeg var forelsket i en av disse en gang. Hun var da mellom 10 og 11 år. Selvfølgelig måtte jeg da lyve og si nei, men at jeg var veldig glad i henne. Jeg vet ikke hva hun egentlig ville høre, men valgte den sikreste veien både for henne og meg. Om hun hadde sagt til sine foreldre at jeg var forelsket i henne ville jeg sikkert ikke fått se henne mer.

Jeg har aldri erklært at jeg er kjæreste med eller forelsket i et barn, men om et barn sier det elsker meg så sier jeg det tilbake. Og selvfølgelig også ved andre anledninger hvor det er naturlig.

Når det gjelder psykolog har jeg faktisk ingen tro på at det skal kunne endre min seksuelle orientering. Rett og slett for å ha et menneske å snakke med om min legning/tilstand. Som de fleste sikkert skjønner er dette ikke akkurat noe man sier til familie eller venner :-)

For å snu litt på ting er det slik at jeg har hatt minst trang til å ville leve ut mine tanker i de periodene jeg har jobbet på skole eller hatt ukentlig kontakt med barn i den foretrukne aldersgruppen. Som jeg sa i forrige post er det felleskapet og nærheten man som pedofil føler i forhold til barn det viktigste for å opprettholde en stabil og god psyke. Når man da ikke jobber med barn og barna man tidligere har hatt nære forhold til forsvinner sakte bort blir man noe ensom.

Man kan ha voksenvenner (noe jeg også har noen få av, som ikke vet om at jeg er pedofil). Men i det lange løp blir det vanskelig med voksne venner fordi disse etterhvert lurer på hvorfor jeg er så mye sammen med barn, hvorfor jeg ikke synes det er så interessant å dra på byen for å sjekke damer eller menn osv.