valgets kvaler

[Gjest Gjest_line_*]

Jeg er ferdig på vgs nå denne våren og sliter med å bestemme meg for hvordan prioriteringslista mi skal være når det gjelder videre utdanning. Hittil har juss i oslo stått som 1. valg og videre har det vært eiendomsmegling i bø.. Jeg bor per dags dato i skien og føler meg veldig knytta til byen. For første gang i livet mitt har jeg også en skikkelig god vennegjeng her som det stadig skjer noe med slik at jeg aldri sitter og kjeder emg lenger. Oktober i fjor fikk jeg også en kjæreste som jeg selvfølgelig ser på som verdens beste og vil gjøre alt for.

Problemet er at jeg står helt fast ang valget videre. Juss har vært drømmen min og det jeg har kjempet mot på vgs, selv om eiendomsmegler har vært en grei toer. Ut fra karakterene mine regner jeg med å gli inn på begge disse studiene, og det er det som gjør det både så skummelt og vanskelig. Ved juss i oslo må jeg flytte dit, mens jeg kan pendle til bø. Planen var egentlig å ta 1. avd juss på folkeuniversitetet her i grenland, men med kun lørdagsundervisning og usikkerhet om det i det hele tatt blir satt opp dette tilbudet gjør at jeg slår dette fra meg igjen. Det er ikke fristende for meg å flytte hjemmefra når det sosiale livet og kjærlighetslivet har ordnet seg og alt bare er bra her.

Jeg vil spesielt ikke flytte vekk fra kjæresten min, og han kan ikke flytte med meg til oslo pga jobb osv her. Både han og jeg vet at et avstandsforhold mellom oss ikke kunne fungert for ham, han hadde rett og slett ikke taklet det. Samtidig presser han meg mot å ta juss fordi det er en bedre utdannelse og det er dette jeg egentlig ønsket. Hvordan velger jeg mellom "drømmen" om juss-studiet som innebærer en slutt på forholdet, og drømmen om å fortsette å være sammen med ham til det jeg håper en gang skal bli et familieliv. Jeg har nesten mistet ham en gang før da han trodde han ikke hadde følelser for meg lenger, og vil ikke miste han igjen. Noen råd og tips?

[Yummy_Mummy]

En utdannelse har du for livet, en kjæreste kan komme og gå. Dersom det blir slutt mellom dere, tror du ikke da du ville angret på at du ikke fulgte drømmen din? Du er ung enda, og det er stor sjanse for at han ikke er "den rette" selvom man kan føle det i øyeblikket.

Studentmiljøet er godt, vær aktiv, så får du helt sikkert nye venner i Oslo.

[Carebear1]

-

Endret 30. januar 2009 av Melania

[Gjest gninnot]

En utdannelse har du for livet, en kjæreste kan komme og gå. Dersom det blir slutt mellom dere, tror du ikke da du ville angret på at du ikke fulgte drømmen din? Du er ung enda, og det er stor sjanse for at han ikke er "den rette" selvom man kan føle det i øyeblikket.

Studentmiljøet er godt, vær aktiv, så får du helt sikkert nye venner i Oslo.

Jeg som er gjest_line..

Jeg skjønner hva du mener med at han føles som den rette nå og at jeg kanskje vil angre senere.. Men problemet er også at tror jeg tror vil angre hvis jeg velger utdanninga fordi jeg da velger vekk en fyr som hittil bare ahr vært perfekt for meg.. da får jeg jo aldri funnet ut av hva det kunne blitt til..

og jeg vet jo ikke om jeg kommer til å takle juss-studiet uansett, jeg er redd det blir for tøft for meg..

[Carebear1]

-

Endret 30. januar 2009 av Melania

[Gjest gninnot]

Skien-Oslo er heller ikke SÅ langt at du skal være skråsikker på at forholdet til kjæresten din ryker. Du kan jo dra hjem hver helg, og det er ellers ofte dager hvor man ikke har undervisning på skolen, hvor du kan dra hjem til Skien å lese.

Det er dyrt nok å bo i Oslo fra før av så noe reise hjem hver helg vil ikke være mulig. Jeg vet at jeg kunne takla et avstandsforhold selv uten noen problemer, men et avstandsforhold i fem år sier seg selv at vil tære på forholdet og vi vil utvikle oss i to forskjellige retninger. Den største grunnen til at han ikke akn takle det er rett og slett hans avhengighet av sex, han blir irritabel og gretten hvis han ikke får det, og det er dette som gjør at han ikke vil/kan ha avstandsforhold..

[Gjest gninnot]

Dersom du har klart å få karakterer gode nok til å komme inn på studiet, så kan jeg love deg at du også takler selve studiet. Juss er ikke vanskelig, men det krever mye pugging og selvdisiplin, fordi man må lese en del (slik jeg burde gjort nå, i stedet for å sitte her å skrive - men jammen er jeg snart ferdig likevel gitt )

Karakterene mine har jeg rett og slett vært heldig med. Jeg jobber ikke noe mye for dem, og eier ikke selvdisiplin. Hvis noe er kjedelig så synker arbeidsmoralen min ekstremt mye og jeg sliter med å gjøre noe med det. Jeg vet at enkelte deler av jussen er gørr kjedelige, og rett og slett ikke interesserer meg, og det er dette jeg ikke vet om jeg vil takle..

[Carebear1]

-

Endret 30. januar 2009 av Melania

[Gjest Serena]

Jeg har alltid vært sånn at jeg prioriterer karriere foran kjæresten, kanskje i for stor grad... Skjønner at du synes det er vanskelig å velge, men du har større valgmuligheter hvis du går for jusstudiet, da. Samtidig, hvis du vil bli eiendomsmegler, har det vel kommet en lov, som gjør at en må studere eiendomsmegling for å bli eiendomsmegler?

Uansett, jeg synes du skal følge hjertet ditt. Er ikke kallet til å studere juss sterkt nok at du er villig til å flytte, er det kanskje ikke det som er det rette? Kanskje er du sånn som meg, at du har drømt om studiet så lenge at du bare føler at du må gå for det.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at det er vanskelig å velge, samtidig tenker jeg at et forhold som er ment å vare resten av livet, bør tåle litt avstand og at man gir hverandre mulighet for sånne ting som utdanning og karriere (ikke at man skal godta alt, f eks vet jeg at jeg ikke hadde trivdes med en mann som var fullstendig fraværende pga overtid osv, men innen rimelighetens grenser..). Nå vet jeg jo at mange ikke får til dette selv om forholdet i utgangspunktet var bra, men jeg kjenner også flere som HAR klart flere års avstand og som nå er veldig lykkelig gift med barn og alt. Og de som ikke har fått det til har jo gått videre i livet, utviklet seg gjennom valgene de har tatt, og ofte funnet en som passer dem bedre enn det første forholdet. Et forhold som ikke tåler avstand, i hvert fall om dette er ensidig, vil også kunne støte på store utfordringer seinere.

Nå er jeg også en av de som har oppdaget at det som var drømmeutdanninga da jeg gikk på vgs viste seg å være et feilgrep for meg. Men jeg hadde ikke funnet ut dette hvis jeg ikke hadde begynt å studere - eller eventuelt ikke prøvd noe annet jeg hadde lyst til; ikke bare valgt én av få muligheter på hjemstedet. Det å ha hatt litt frihet til å velge - og velge bort - studier da jeg var tidlig i tjueåra har betydd mye for hvem jeg er i dag, og et forhold har ikke skullet hindre meg i dette.

(Og nå er jeg forresten "gammel", over 30, og bor på et lite, stille sted med samboer gjennom mange år. Det er også et valg)

[Yummy_Mummy]

Samskipnaden har hybler fra så vidt over 2000 kr pr mnd, så det er fullt mulig å bo billig i hovedstaden også. Og tre timer med tog er ikke langt for en helg. Men det kan jo være at du vil få deg en ekstra jobb i helgene og derfor ikke kan reise hjem. Man kan også lett falle litt utenfor det sosiale dersom man ikke er der i helgene.

Sexavhengigheten til kjæresten din hørtes ut som en fryktelig dårlig grunn til å ikke flytte. Dersom han blir kåt, så kan han jo "ta saken i egne hender".

Dersom det er meningen at det skal bli dere to, så kommer muligheten igjen i fremtiden. (Men ellers er det mange kjekke gutter på jussen )

[Fluffie]

Unnskyld meg, men du har tenkt aa kaste bort studier som kan gi deg muligheter til aa gjoere saa og si akkurat hva du vil med livet ditt fordi kjaeresten din blir irritabel om han ikke faar sex naar han vil?

Du er ikke 100% sikker paa om du vil trives med juss? Jeg kan fortelle deg at de aller faerreste er saa sikre paa at de velger riktig naar de starter med studiene. Hvordan skal en som akkurat er ferdig med vgs ha noen forutsetning for aa vite at man vil like det man moeter paa universitetet/hoeyskolen? Det er noe de fleste finner ut av naar de har holdt paa et semester eller to. Det er veldig mange som skifter til noe annet etter det foerste aaret, og mange av dem kan bruke de foerste studiepoengene som frie poeng i en annen grad, og man laerer ganske mye, saa det er sjeldent bortkastet.

Du maa tenke paa deg selv og hva du vil med livet ditt. Du kan ikke forme livet ditt utifra andres behov. Noen ganger klarer man aa ta hensyn til begge parter, andre ganger maa man ta et valg.

Men er du ikke helt sikker enda, saa kan du alltids ta deg et friaar til aa jobbe eller noe slikt mens du tenker over alternativene du har. Uansett saa er det som regel et daarlig valg aa ofre seg og sine oensker for en annen. Men det er jo noe man ofte ikke finner ut foer i etterkant.

[mustapippuri]

En utdannelse har du for livet, en kjæreste kan komme og gå. Dersom det blir slutt mellom dere, tror du ikke da du ville angret på at du ikke fulgte drømmen din? Du er ung enda, og det er stor sjanse for at han ikke er "den rette" selvom man kan føle det i øyeblikket.

Studentmiljøet er godt, vær aktiv, så får du helt sikkert nye venner i Oslo.

Støtter denne fullt ut.

Engasjer deg i noe ved siden av studiene så får du raskt nye venner. Juriststudentene har for eksempel en egen forening ved UIO, og ellers finnes det en forening for alle så og si der

[Gjest Casey]

Hvordan velger jeg mellom "drømmen" om juss-studiet som innebærer en slutt på forholdet, og drømmen om å fortsette å være sammen med ham til det jeg håper en gang skal bli et familieliv. Noen råd og tips?

Jeg var i nøyaktig samme situasjon som deg for noen år siden og valgte å fullføre studiene. I begynnelsen var det ikke morsomt, men i det lange løp var det et klokt valg.

Det viktigste man kan oppnå er ikke en kjæreste, de kommer og går. Han har heller ikke forespeilet deg familie eller kommet med langtidsplaner for forholdet (?) så hvorfor ikke velge det du har drømt om?

[Gjest Peachbud]

Jeg sto oppi det samme problemet da jeg avsluttet vgs. Jeg valgte å dra. Og det som nå er samboeren min, valgte å bli med. Vi hadde vært sammen tre år på det tidspunktet. Nå har vi vært sammen i snart åtte.

Som du skjønner, ville jeg altså valgt jussen. Det er ikke sikkert dere trenger å ha et avstandsforhold over tid. Kanskje kan han også flytte til Oslo ved et senere tidspunkt? Hvis du går inn for det, kan sikkert studietilværelsen i Oslo bli veldig bra. Oslo-Skien er vel dessuten ikke veldig langt. Dere kan besøke hverandre ofte, sende kjærlighetsbrev og snakke masse på skype og telefon.

Jeg er litt i den samme situasjonen som deg nå også. Vi er begge snart ferdigutdannet, og det er flest relevante jobber i Oslo. Nå ville jeg nok kanskje valgt en mindre spennende jobb og samboer, framfor spennende jobb og ingen samboer. Men vi er forlovet, vil ha barn sammen og har vært sammen lenge.

Samtidig har jeg respekt for valget ditt dersom du skulle velge å studere i Bø for å være sammen med kjæresten. Det er ditt liv og dine følelser. En MÅ ikke alltid gjøre det alle andre mener er det mest fornuftige.

[Cata]

Velg utdannelsen!

Det er ikke så langt fra Oslo til Skien, så dere kan fint besøke hverandre i helger og ferier. Ser at du sier at kjæresten din ikke ønsker avstandsforhold, men samtidig oppmuntrer han deg til å gå for utdannelsen? Hva er det egentlig han vil? Og langt viktigere - hva vil du?

Jeg sier meg 100% enig med de ovenfor som sier at kjærester kan komme og gå, mens utdanning består og et forhold som man skal satse på i lengden bør kunne tåle at en av partene vil ta en utdannelse. Faktisk.

Jeg skjønner bekymringen din for å miste venner. Men for det første så pleier ekte vennskap å bestå på tvers av tid og avstand (man har da mail, msn, sms og mulighet for å besøke hverandre). For det annet så pleier det være lett å bli kjent med nye mennesker i studentmiljøene, så du "risikerer" muligens bare å få nye venner i tillegg til dem du har fra før.