Kan man like egne barn

[Gjest Gjest]

Det lurer jeg på.

Jeg liker ikke andres barn noe særlig. De bråker og er skumle.

Men jeg vil jo ikke være barnløs resten av livet. Tror jeg.

(Og hva da med vennene til ditt barn, går man overens med de?)

[Fresi]

For å svare kort på spørsmålet: Ja og ja

[Gjest Gjest]

Det lurer jeg på.

Jeg liker ikke andres barn noe særlig. De bråker og er skumle.

Men jeg vil jo ikke være barnløs resten av livet. Tror jeg.

Hvorfor vil du ikke være barnløs hvis du ikke liker barn?

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Vel, det er mange som ikke liker andres barn men elsker sine egne!

Tror også at du vil like dine egne barns venner fordi det er vennene til ditt eget barn!

Hvorfor vil du ikke være barnløs hvis du ikke liker barn?

Godt spørsmål! Det lurer jeg også på!

[Gjest TS]

Hvorfor vil du ikke være barnløs hvis du ikke liker barn?

Vet ikke. Jeg vil uansett ikke ha barn nå, men jeg klarer ikke å se for meg at jeg går barnløs resten av livet. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke er så glad i barn, men det er vel mest det at de er så skumle og ukontrollerte i forhold til hva de sier og gjør.

[Gjest Gjest]

Det finner du ikke svar på før du får ditt eget barn.En slik sjanse er ikke å anbefale.Tror du har nok med deg selv.

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Vet ikke. Jeg vil uansett ikke ha barn nå, men jeg klarer ikke å se for meg at jeg går barnløs resten av livet. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke er så glad i barn, men det er vel mest det at de er så skumle og ukontrollerte i forhold til hva de sier og gjør.

Skumle :klø: jo jo de er vel kanskje det

Kanskje du selv ikke er moden enda rett og slett, men at du blir det senere!

Kanskje du da ikke mener at dem er så skumle.....

Du tenker jo ikke på barn enda sier du.Du vil nok endre deg med egne barn.

Det er noe eget ved egne barn ser du...

Det finner du ikke svar på før du får ditt eget barn.En slik sjanse er ikke å anbefale.Tror du har nok med deg selv.

Neida, men noen år på baken kan nok hjelpe!

Hvor gammel er du trådstarter?

Endret 22. april 2008 av Frk.Uhåndterlig

[Gjest Gjest]

Man bør ikke få barn om man ikke helhjertet ønsker det. Man kan leve et 100% fullverdig liv uten barn. Men til spørsmålet ditt så er det likevel sannsynlig at du vil komme til å like dine egne barn. Det er mange ufordragelige unger der ute, og foreldrene deres er som regel begeistret

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Man bør ikke få barn om man ikke helhjertet ønsker det. Man kan leve et 100% fullverdig liv uten barn. Men til spørsmålet ditt så er det likevel sannsynlig at du vil komme til å like dine egne barn. Det er mange ufordragelige unger der ute, og foreldrene deres er som regel begeistret

Da er det bra at TS sier at hun ikke er klar for det enda da. Ja, for hun skriver det!

Hun (trådstarter) kan endre syn på dette med barn og dessuten så blir man glad i sine egne barn selvom man ikke i utgangspunktet liker alle barn i hele verden....akuratt nå!

Endret 22. april 2008 av Frk.Uhåndterlig

[Gjest Pax]

Ja, det tror jeg.

Jeg liker heller ikke barn, men venners barn går greit, så lenge de ikke stikker dem i trynet på meg.

[Alice Ayres]

Hvis vi tar en aldri så liten tidsreise frem i tid til ts er klar til å få barn, tror jeg ikke det vil by på noen problemer. Selvfølgelig kan man mislike andres barn men allikevel elske sine egne over alt i verden. Jeg er et perfekt eksempel på at det er fullt mulig. Jeg føler meg veldig mistilpass sammen med andre folks unger, vet ikke hva jeg skal si, og synes stort sett de er i veien (med noen untak). Mine egne er en helt annen sak.

[hjertesukka]

Før jeg fikk mine egne, syns jeg unger var stort sett slitsomme, ekle og ufordragelige. En periode av mitt liv, bestemte jeg meg også for at jeg aldri skulle ha barn.

Og her sitter jeg med verdens flotteste, og elsker dem overalt på jord. Kunne gått gjennom ild og vann for dem. - Syns fremdeles at andre sine avkom kan være en pest og en plage, innimellom, skal innrømme det.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Før jeg fikk mine egne, syns jeg unger var stort sett slitsomme, ekle og ufordragelige. En periode av mitt liv, bestemte jeg meg også for at jeg aldri skulle ha barn.

Og her sitter jeg med verdens flotteste, og elsker dem overalt på jord. Kunne gått gjennom ild og vann for dem. - Syns fremdeles at andre sine avkom kan være en pest og en plage, innimellom, skal innrømme det.

Jeg er heller ikke verdens mamma som elsker alle barn! Verken før jeg fikk eller etter at jeg fikk.Mitt barn elsker jeg som jeg elsker både sol på himmelen og salt i maten!!! og mere til...

Elsker også mine tantebarn men har ikke vært like god som tante som jeg har vært som mor - ikke slem selvsagt men strengere!!!

Mange barn er ufordragelig, men ditt barn (DU som leser nå ja, inkl. meg selv selvsagt) kan også være mislikt av andre foreldre, voksne, barn ol....bare så du vet det )

Ikke ale liker DITT barn heller, tenk på det!

[lille katt]

Før jeg fikk mine egne, syns jeg unger var stort sett slitsomme, ekle og ufordragelige. En periode av mitt liv, bestemte jeg meg også for at jeg aldri skulle ha barn.

Og her sitter jeg med verdens flotteste, og elsker dem overalt på jord. Kunne gått gjennom ild og vann for dem. - Syns fremdeles at andre sine avkom kan være en pest og en plage, innimellom, skal innrømme det.

Jeg er helt, helt enig!

Jeg ble veldig overrasket over hvor høyt det er mulig å elske barnet sitt. Hadde håpet at jeg ihvertfall skulle klare å like ham/henne etterhvert, men ble overveldet av kjærlighet allerede etter en dag på sykehuset.

Så ja, TS, det tror jeg.

Faktisk så må jeg si at andre barn også har blitt søtere og koseligere etter at jeg fikk barn selv. Fordi jeg kan se for meg mitt eget barn i andre barn, både eldre og yngre. Men fortsatt er noen barn litt ekle

Endret 22. april 2008 av lille katt

[Fluffie]

Jeg liker ikke barn generelt. De er braakete og ufordragelige og irriterer meg.

Men jeg er kjempeglad i tantebarna mine, finnes ikke skjoennere unger! Og det er ogsaa enkelte andre barn jeg treffer paa som har et vinnende vesen som jeg ikke klarer aa motstaa aa like. Og jeg er 100% sikker paa at jeg vil elske mine egne naar jeg eventuelt faar dem.

[Ce'Nedra]

Ja, det tror jeg.

Jeg liker heller ikke barn, men venners barn går greit, så lenge de ikke stikker dem i trynet på meg.

Hehe.. Kjenner meg igjen her Liker heller ikke barn og vil derfor ikke ha barn, men synes mine søstres barn er kjempegode

[sommerglede]

Det lurer jeg på.

Jeg liker ikke andres barn noe særlig. De bråker og er skumle.

Men jeg vil jo ikke være barnløs resten av livet. Tror jeg.

(Og hva da med vennene til ditt barn, går man overens med de?)

absolutt.. du kommer til å elske dine egne barn....

[Yummy_Mummy]

Tror nok alle elsker sine egne barn. Men det er ganske slitsomt, for da blir det også mange fler bekymringer. Jeg kan snart ikke se nyheter lenger, for det er stadig barn som blir skadet eller dør, og da tenker jeg stadig "det kunne like gjerne ha vært mitt barn". Var helt upåvirket av nyheter før...

[Gjest TS]

Som jeg skrev, jeg har ikke planer om familieforøkelse i nærmeste fremtid, men jeg kom bare til å tenke på det at jeg kanskje bør begynne å like barn før jeg eventuelt begynner med egen produksjon. (Jeg er 24 år og har god tid.)

Barn er skumle, jeg er redd for mange barn faktisk, men jeg ble nå litt lettet over at det faktisk finnes foreldre som egentlig ikke er sånn overbegeistret for barn, men allikevel er veldig glad i sine egne.

Jeg har kun ett barn i min familie - og h*n liker jeg, h*n er faktisk ikke så skummel heller, så har jeg vel kanskje svart på mitt eget spørsmål utifra det.

[Gjest m]

Jeg hadde synes det var trist om ikke min mor hadde synes det genrelt hadde vært fint med barn. Om hun ikke hadde blitt glad i venninnene mine eller blitt glad om jeg tok med noen hjem.

Jeg synes barn på nesten alle måter er mer sjarmerende enn voksne, men respekterer selvfølgelig at noen ikke føler det sånn. Å få barn innebærer vanligvis å komme i kontakt med mange andre barn enn ens egne. Jeg tviler på ingen måte på at du kommer til å elske ditt eget barn, men jeg synes du skal tenke igjennom at det barnet trenger andre barn å være sammen med.