Gjest Gjest Skrevet 10. juni 2008 #21 Skrevet 10. juni 2008 Jeg skjønner meg ikke helt på dette dere kaller mellomfase. For å snu hele problemstillingen litt så skjønner jeg rett og slett ikke hvorfor noen som er ute etter noe seriøst hopper til køys med en som IKKE er kjæresten, eller som man IKKE allerede har et seriøst forhold til. Eller at man trenger en samtale for å definere om man er et par, når man allerede har overnattet hos hverandre i månedsvis? Etter å ha lest alle innleggene her skjønner jeg jo at det er jeg som kanskje er rar på dette området :gjeiper:
Gjest Gjest Skrevet 11. juni 2008 #22 Skrevet 11. juni 2008 Tja.. for min del har det nå alltid vært slik at det å definere seg som par er litt..mer komplisert enn bare å automatisk være et par etter at man har tilbragt masse tid samme og hatt sex osv.. Mulig jeg har hatt skikkelig uflaks med menn? Når jeg treffer en ny mann jeg interessert i går vi gjerne på noen dater, tar oss noen øl, kanskje har vi sex etter en uke eller to, begynner å henge sammen hjemme, ser på film, lager mat osv.. Så etter to-tre måneder når "bli kjenfasen" er over og en venner begynner å spørre 2hva skjer?" er dere sammen eller?" så får han kalde føtter. Det handler om om å gjøre relasjonen offentlig, inkludere flere enn bare deg og ham. La utenomverdenen begynne å definere dere som et par. Ta med den andre i planleggingen av livet sitt framover. Jeg har møtt veldig mange menn som ting har fungert jempebra med i et par-tre måneder, men som har fått kalde føtter og dumpet meg før vi rakk å bli et par. Frasen de kommer med da er gjerne at det "ble for seriøst". Kjedelig!
Gjest Gjest Skrevet 11. juni 2008 #23 Skrevet 11. juni 2008 Mulig jeg har hatt skikkelig uflaks med menn? Når jeg treffer en ny mann jeg interessert i går vi gjerne på noen dater, tar oss noen øl, kanskje har vi sex etter en uke eller to, begynner å henge sammen hjemme, ser på film, lager mat osv.. Så etter to-tre måneder når "bli kjenfasen" er over og en venner begynner å spørre 2hva skjer?" er dere sammen eller?" så får han kalde føtter. Hva med å vente litt lenger enn en uke eller to, og faktisk bli ordentlig kjent med personen før man hopper til køys med vedkommende? Og finne ut om han er interessert i noe seriøst før man havner i denne mellomfasen dere snakker om. Det sier seg selv at det blir vanskelig å luke ut de som bare er ute etter en ting, hvis man gir dem den tingen omtrent fra dag én. Hvis han er interessert i noe seriøst, vil han ikke ha noen problemer med å vente
Gjest Gjest Skrevet 11. juni 2008 #24 Skrevet 11. juni 2008 Hva med å vente litt lenger enn en uke eller to, og faktisk bli ordentlig kjent med personen før man hopper til køys med vedkommende? Og finne ut om han er interessert i noe seriøst før man havner i denne mellomfasen dere snakker om. Det sier seg selv at det blir vanskelig å luke ut de som bare er ute etter en ting, hvis man gir dem den tingen omtrent fra dag én. Hvis han er interessert i noe seriøst, vil han ikke ha noen problemer med å vente Sex kan være en veldig fin infallsvinkel til å bli kjent med et annet menneske og knytte nærer bånd. Selv om en ikke nødvendigvis blir et par betyr det faktisk ikke at en bare er "interresert i en ting". Det går an å være interessert i, ha følelser for og ønske seg noe med et annet menneske selv om en ikke få til å bli et par.
Gjest Gjestfrid Skrevet 12. juni 2008 #25 Skrevet 12. juni 2008 Min erfaring med denne "mellomfasen" er at det ikke er en mellomfase.. i såfall er det en mellomfase mellom det å være tiltrukket av noen og rote litt og det at det aldri blir noe forhold fordi en eller begge lider av forpliktelsesangst. INGEN langvarige forhold jeg kjenner til har inkludert en "mellomfase"... Når det er sagt, så synes jeg man er fri til å date/ligge med hvem man vil i denne "mellomfasen", når man ikke er villig til å forplikte seg selv så kan man heller ikke forvente det av den andre...
Gjest Gjest Skrevet 12. juni 2008 #26 Skrevet 12. juni 2008 Min erfaring med denne "mellomfasen" er at det ikke er en mellomfase.. i såfall er det en mellomfase mellom det å være tiltrukket av noen og rote litt og det at det aldri blir noe forhold fordi en eller begge lider av forpliktelsesangst. INGEN langvarige forhold jeg kjenner til har inkludert en "mellomfase"... Når det er sagt, så synes jeg man er fri til å date/ligge med hvem man vil i denne "mellomfasen", når man ikke er villig til å forplikte seg selv så kan man heller ikke forvente det av den andre... Vel, alle langvarige (og kortvarige) forhold jeg kjenner til inkluderer en slik mellomfase. Jeg kjenner ingen som har blitt sammen etter en date, synes det høres latterlig ut. Det vil alltid gå noe tid fra man fatter interesse for et annet menneske og begynner å tilbringe tid sammen til man går ut offentlig og definerer seg som et par. Jeg har selvsagt hørt om mennesker som har møttes på nettet og blitt sammen uten å ha sett hverandre mer enn et par ganger, men for folk som er over tenåringsstadiet er vel dette neppe noe å trakte etter.
Gjest Gjestfrid Skrevet 12. juni 2008 #27 Skrevet 12. juni 2008 Vel, alle langvarige (og kortvarige) forhold jeg kjenner til inkluderer en slik mellomfase. Jeg kjenner ingen som har blitt sammen etter en date, synes det høres latterlig ut. Det vil alltid gå noe tid fra man fatter interesse for et annet menneske og begynner å tilbringe tid sammen til man går ut offentlig og definerer seg som et par. Nå tror jeg du misforstår mitt innlegg eller så har jeg misforstått de andre innleggene. Selvfølgelig blir ikke folk sammen etter 10 minutter. Jeg datet kjæresten min i en måned jeg, før vi ble "sammmen". Men i disse ukene var jeg ikke i tvil om vi kom til å bli sammen, alt føltes veldig rett! Eneste grunnen til at det tok den tiden det tok var fordi ingen av oss ville initiere til den "samtalen". Men det var ikke fordi jeg var redd for å skremme han bort, det var fordi jeg synes det er veldig kleint å snakke om følelser og sånt, he he Det "mellomstadiet" som diskuteres her, og som jeg ikke har tro på, er der hvor du vurderer å holde øynene åpne etter andre alternativer fordi du er så usikker på om dette er "liv laga". "Mellomstadier" der den ene distanserer seg fra den andre under argumenter som "jeg trenger tid", "jeg er ikke klar ennå" og andre dårlige unnskyldninger for "jeg er ikke interessert nok i deg, jeg tror jeg kan få bedre, men du holder for nå"...
Gjest TS Skrevet 12. juni 2008 #28 Skrevet 12. juni 2008 Nå tror jeg du misforstår mitt innlegg eller så har jeg misforstått de andre innleggene. Selvfølgelig blir ikke folk sammen etter 10 minutter. Jeg datet kjæresten min i en måned jeg, før vi ble "sammmen". Men i disse ukene var jeg ikke i tvil om vi kom til å bli sammen, alt føltes veldig rett! Eneste grunnen til at det tok den tiden det tok var fordi ingen av oss ville initiere til den "samtalen". Men det var ikke fordi jeg var redd for å skremme han bort, det var fordi jeg synes det er veldig kleint å snakke om følelser og sånt, he he Det "mellomstadiet" som diskuteres her, og som jeg ikke har tro på, er der hvor du vurderer å holde øynene åpne etter andre alternativer fordi du er så usikker på om dette er "liv laga". "Mellomstadier" der den ene distanserer seg fra den andre under argumenter som "jeg trenger tid", "jeg er ikke klar ennå" og andre dårlige unnskyldninger for "jeg er ikke interessert nok i deg, jeg tror jeg kan få bedre, men du holder for nå"... TS her... Skjønner veldig godt hva du mener, ser absolutt poenget ditt. Den måneden du datet kjæresten din før dere ble sammen er det jeg mener med mellomfase. Altså, man liker hverandre, men man har ikke tatt "samtalen" ennå. Årsaken til at jeg i det i det teorien (får det ikke til i praksis) er åpen for å holde øynene åpne for andre også i denne fasen er at jeg flere ganger har opplevd at menn har trukket seg etter to og tre måneder intensiv dating. Jeg har i disse tilfellene vært helt sikker på at vi kom til å bli et par, da kjemien har vært bra, vi har hatt det morsomt sammen, vært nære, bar sex og sett hverandre tre-fire dager i uka. Vi har inkludert hverandre i fremtidsplaner og helt klart uten tvil hatt en intensjon om å bli et par. Mennene jeg i disse tilfellene har truffet har tatt masse initiativ, og virkelig ikke latt det være noen tvil om at de har ønsket å ha meg i livene sine før de plutselig har trukket seg unna.. Sender meldinger sjeldnere, treffer meg sjeldnere og noen noen dager senere kommer med den gode gamle frasen om at "dette ble for seriøst". (Det hører med til historien at de dukker opp i livet mitt noen måneder senere, men da mener jeg toget mer eller mindre har gått..) I disse relasjonene har jeg ikke vær i tvil om at mannen har likt meg og ønsket å ha meg i livet sitt. jeg har ikke vært spesielt intens eller desperat men samtidig vist interesse. Ting har stemt og vi har vært glad i hverandre. det er jeg ikke i tvil om. Derfor gjør disse opplevelsene meg litt var i forhold til denne typen relasjoner. Jeg vet at selv om jeg kan føle meg hundre prosent sikker på at vi kommer til bli et par og være sammen lenge, så kan han plutselig bestemme seg for det motsatte, selv om han ga utrykke for at han var forelsket for en uke siden. Nå er jeg aldri hundre prosent sikker lenger. Jeg vet at folk kan ombestemme seg. Ut av det blå. Før vi er der at vi har tatt "praten" og vi har snakket om at vi helt sikkert er et par tar jeg ingenting for gitt. Jeg er en attraktiv og sjarmerende jente og har overhodet ingen problemer med å finne meg dater. Jeg treffer stadig nye mennesker, går ut, er blid, imøtekommende, morsom og oppriktig interessert i de jeg møter. Jeg har til dags dato aldri opplevd at en mann ikke vil treffe meg igjen etter første, andre, tredje eller fjerde daten. Imidlertid later det til at dette med å ta ting fra "mellomfasenivå" til "vi kjærester-nivå" er en greie som byr på litt større problemer. Uten at jeg vet helt hvorfor. Kanskje underbevisstheten trekker meg mot menn med forpliktelsesangst?
Gjest Gjestfrid Skrevet 12. juni 2008 #29 Skrevet 12. juni 2008 Ok, da skjønner jeg litt bedre;) Du må jo ha hatt veldig uflaks da? Jeg har også vært borti noen sånne, men da har det vært sånn at jeg i ettertid, når forelskelsen og kjærlighetssorgens tåke har lagt seg, har innsett at jeg burde ha sett det komme. At jeg ikke så alle "tegnene" fordi jeg svevde på skyer. Men sånne som man er sikre på kommer til å vare, men som likevel ikke gjør det, har jeg ikke vært borte i.. Må jo være forferdelig frustrerende :trøste: Men jeg mener fortsatt at man umulig kan skremme bort den rette ved å spørre. Den rette går bare og venter på at du skal spørre om ikke dere er kjærester snart (med forbehold om at man har tilbragt litt tid sammen, skjønner at man skremmer bort noen med den samtalen etter en uke) Men TS, det er håp for deg også. En venninne av meg har alltid vært særdeles uheldig på mannfolkfronten. Hun fant seg alltid sånne fyrer som varte i et par måneders tid, men det fungerte ikke. Men så fant en fyr henne og nå er de samboere og har kjøpt hus sammen og greier! Siden du spør om du tiltrekkes av men med forpliktelsesangst, tenk over mennene du tiltrekkes, om de har fellestrekk. I så fall kan det kanskje være en ide å "think outside the box"?
Gjest Gjest Skrevet 12. juni 2008 #30 Skrevet 12. juni 2008 Men jeg mener fortsatt at man umulig kan skremme bort den rette ved å spørre. Den rette går bare og venter på at du skal spørre om ikke dere er kjærester snart (med forbehold om at man har tilbragt litt tid sammen, skjønner at man skremmer bort noen med den samtalen etter en uke) Skjønner fortsatt ikke helt begrepene her jeg, mellomfasen og "samtalen". Det med å spørre om man er kjærester var noe man gjorde i barneskolen. Når man ble litt eldre så startet "forholdet" når man kysset. Men nå hopper altså folk til sengs først, og spør etterpå Hvis dere skal unngå den mellomfasen så bør dere nok vurdere å ta "samtalen" før senga. Men det forutsetter jo da at man ikke går til sengs etter fjorten dager, for de fleste får nok litt panikk om man tar opp dette på tredje daten. Mvh en gjest som fortsatt ikke ville kysset noen som ikke var kjæresten
Gjest Gjest Skrevet 12. juni 2008 #31 Skrevet 12. juni 2008 Skjønner fortsatt ikke helt begrepene her jeg, mellomfasen og "samtalen". Det med å spørre om man er kjærester var noe man gjorde i barneskolen. Når man ble litt eldre så startet "forholdet" når man kysset. Men nå hopper altså folk til sengs først, og spør etterpå Hvis dere skal unngå den mellomfasen så bør dere nok vurdere å ta "samtalen" før senga. Men det forutsetter jo da at man ikke går til sengs etter fjorten dager, for de fleste får nok litt panikk om man tar opp dette på tredje daten. Mvh en gjest som fortsatt ikke ville kysset noen som ikke var kjæresten Tja. Tror nok at det for mange er helt uaktuelt å bli sammen med en man ikke har hatt sex med. Det er jo viktig å kjenne hverandre på den måten også før en bestemmer seg for om man vil gå inn i et forhold. Og for de fleste voksne mennesker antar jeg at det er ganske unaturlig å tilbringe masse tid med en person en er interessert i, men samtidig vente mange to tre måneder med å ha sex. samtidig er det jo mange det er helt uaktuelt å bli sammen med selv om en har sex i singelperiodene sine. Slik er det i alle fall for meg og min omgangskrets, i midtene/slutten av tyveårene. Men du er kanskje en del år eldre?
Gjest Gjestfrid Skrevet 12. juni 2008 #32 Skrevet 12. juni 2008 Tja. Tror nok at det for mange er helt uaktuelt å bli sammen med en man ikke har hatt sex med. Det er jo viktig å kjenne hverandre på den måten også før en bestemmer seg for om man vil gå inn i et forhold. Og for de fleste voksne mennesker antar jeg at det er ganske unaturlig å tilbringe masse tid med en person en er interessert i, men samtidig vente mange to tre måneder med å ha sex. samtidig er det jo mange det er helt uaktuelt å bli sammen med selv om en har sex i singelperiodene sine. Slik er det i alle fall for meg og min omgangskrets, i midtene/slutten av tyveårene. Men du er kanskje en del år eldre? For noe tull. Jeg kjenner mange som ikke har en trang til å hoppe til køys først og så kanskje bli sammen senere. Og de er alle i begynnelsen av 20-åra, og det er ikke det at de er jomfruer eller noe, men noen foretrekker faktisk å spare sexen til noen de er i et forhold med og som de er glad i. Jeg og kjæresten lå for eksempel ikke sammen før vi hadde vært sammen i nesten 2 måneder. Men jeg har også prøvd den andre versjonen, og det gikk nå greit det også, så sier ikke at den ene måten er bedre eller verre enn den andre. Men å påstå at det er unaturlig (av alle ting) og uvanlig er ganske hårreisende, og ikke minst skremmende!
Gjest Gjestfrid Skrevet 12. juni 2008 #33 Skrevet 12. juni 2008 Skjønner fortsatt ikke helt begrepene her jeg, mellomfasen og "samtalen". Det med å spørre om man er kjærester var noe man gjorde i barneskolen. Når man ble litt eldre så startet "forholdet" når man kysset. Men nå hopper altså folk til sengs først, og spør etterpå Hvis dere skal unngå den mellomfasen så bør dere nok vurdere å ta "samtalen" før senga. Men det forutsetter jo da at man ikke går til sengs etter fjorten dager, for de fleste får nok litt panikk om man tar opp dette på tredje daten. Mvh en gjest som fortsatt ikke ville kysset noen som ikke var kjæresten He he, hvis det fortsatt stemmer, er det mange jeg er sammen med som jeg har glemt å gjøre det slutt med... oops! Men hvis man tror at å spørre om status på forholdet etter en 3-4 ukers dating skremmer bort en potensiell kjæreste, så tror jeg jammen det å tro at man er sammen etter å ha delt et kyss får kara til å "run for the hills"!! Fortere enn lynet! (det hadde hvertfall jeg gjort)
Gjest Gjest Skrevet 13. juni 2008 #34 Skrevet 13. juni 2008 Har man sex med noen man ikke er sikker på om man er sammen med, så blir det vel mer sånn "one night stand"-opplegg? Eller? Dersom man dater hverandre og så begynner å ha sex så er man kjærester etter min definisjon. Om noen forsøkte seg på å si til meg at de villle treffe meg jevnlig og ha sex med meg, men ikke ville kalle meg "kjæreste", så hadde jeg funnet døren rimelig raskt. Forventer faktisk mer respekt enn som så. Min nåværende kjæreste og jeg var sammen (dvs KJÆRESTER) i over en måned før vi hadde sex, og da var vi i 20 årene begge to og ikke jomfruer.
Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2008 #35 Skrevet 14. juni 2008 Jeg har aldri opplevd noen "mellomfase". Har alltid visst med en gang når det var noe alvorlig på gang og når det ikke var det. Har rett og slett aldri opplevd at en mann ikke har vært seriøs når han tydelig har vist det, men har opplevd "useriøse" som jeg dog visste hvor jeg hadde....
Ibenholt Skrevet 26. juni 2008 #36 Skrevet 26. juni 2008 Jeg har truffet en fyr jeg er veldig interessert i. Jeg trodde ikke det først, men ble med han hjem etter en kveld på byen. Vi sov i samme seng, men gjorde ingenting annet enn å tulle å le og kose. Det var kjempehyggelig å har sett film og vært på besøk hos hverandre 6 ganger nå. Jeg traff ham for to uker siden. Vi har det veldig koselig sammen, ler og prater, og han holder rundt meg og gir meg komplimenter. Likevel sier han ikke annet enn at han vil bruke sommeren til å bli kjent med meg, og at han liker meg, og begynner å bli glad i meg. Men jeg er veldig usikker på meg selv, sliter med spiseforstyrrelser, og er vant med å skyve de unna, eller skremme de, ved å vere for desperat. Vi har hatt sex allerede, og jeg angrer kanskje en smule på dette. Jeg har også fortalt ham at jeg ikke har sex med "kompiser" og dette har nok skremt han. Sist vi var sammen hadde vi ikke sex. Det var i går. jeg lot være å ta konktakt med ham i dag, og han sendte melding til slutt. Ikke noe koseprat, men veldig direkte: "hvordan har dagen vært?" "Hva har du gjort" osv. Vi avtalte å kanskje treffes i morgen, på mitt initiativ, og han sa, ja det kan vi godt.. vi ser i morgen. Hvordan skal jeg oppføre meg da? Jeg vil ikke virke desperat. Orker ikke å bli såret. så jeg har lyst til å holde tilbake, men er redd for å også virke avvisende. Aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg, men vil veldig gjerne vere meg selv. Jeg har en tendens til å skremme bort gutter, selv om jeg er snill og morsom, og ser helt grei ut. Men jeg har nok brent meg på å "rushe" ting, og ville ha svar med en gang. Hva tror dere jeg skal gjøre? Skal jeg la være å ta kontakt? Skal jeg ikke ha sex med ham på en stund osv? Ska jeg være mer sammen med venner, og på en måte la ham komme til meg? det har seg også slik at det er eksen til en venninne (venninnen min har fått ny kjæreste, og det er over et år siden det var slutt) men jeg har fortalt henne at jeg har truffet vedkommende, og hun sier at dersom det skulle utvikle seg mer må jeg ta et valg mellom han eller henne. jeg har altså valgt "feil" ved å velge han allerede, og er lei meg fordi han ikke kan love meg noe, fordi han vil bruke tid på å bli kjent først. Og da vet jeg han kommer til å stikke. og da har jeg mistet begge to. Likevel spurte jeg senest i går om jeg hadde valgt "feil", og han sa nei - "eneste jeg syns er dumt er at hun tvinger deg til å ta et valg"... "og det så tidlig". For jeg spurte hva han synes jeg skulle si til henne, om "oss" og han sa at han ikke visste. jeg respekterer hans ærlighet, og skulle virkelig ønske han kunne bli gla i meg snart. Da jeg har lyst det skal bli meg og ham. Men, jeg får vel bare vente. men hva syns dere jeg burde gjøre? Trenger virkelig råd nå, altså. Og dette med maten blir enda vanskeligere nå for tiden. Hadde vært litt enklere viss jeg ikke hadde det også å tenke på. Redd for å ikke se bra nok ut. For tynn er jeg ikke. Og er redd han skal stikke fordi han synes jeg spiser for mye.
waco Skrevet 26. juni 2008 #37 Skrevet 26. juni 2008 Hvis du virkelig vil ødelegge vennskapet så er det bare å la være å ha sex, eller bedre ha sex med en annen mens dere holder på med den første. For det er det dere alle jenter spør om ikkesant? Om det er lov å begjære, pule på flere på en gang fordi dere er så vinglete i bestemmelsen. Neinei, dette går nok ikke bra for noen av dere, om dere synes det er vanskelig å holde seg til en person, låse tankene og fantasiene til ett menneske, ja da kanskje dere klarer å overleve dette mennesket i onde og gode dager. Men sånne som dere, dere som helst vil ta snarveien til lykkeland og ri på flere hester samtidig, jaja ikke la dere villede av tv-realitsserier som kjører huene deres eller "erotiske noveller"dere leser i dameblader, det finnes ingen annen vei til lykke enn trofasthet og ønsket og viljet om at å holde seg til en om gangen er det lykkeligste på sikt. Det er ikke sikkert dere forstår alt jeg sier nå i dag, men ettersom dere modnes så vil det fremstå klarere for de fleste av dere!
Pokahonta Skrevet 27. juni 2008 #38 Skrevet 27. juni 2008 Det er ikke sikkert dere forstår alt jeg sier nå i dag, men ettersom dere modnes så vil det fremstå klarere for de fleste av dere! Jeg er moden, har opplevd litt, og leser det du skriver men forstår ikke (eller rettere sagt, er uening i det du skriver). Det handler ikke om at du har feil og jeg har rett, men hvert menneske har sin egen historie, egne opplevelser og egne tilnærminger. Jeg tror ikke på en oppskrift for alle.
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2008 #39 Skrevet 29. juni 2008 Jeg er moden, har opplevd litt, og leser det du skriver men forstår ikke (eller rettere sagt, er uening i det du skriver). Det handler ikke om at du har feil og jeg har rett, men hvert menneske har sin egen historie, egne opplevelser og egne tilnærminger. Jeg tror ikke på en oppskrift for alle. Etter å ha lest dine uttaelser, om f.eks mannen er ansvarlig for kvinnens orgasme osv, så vil jeg heller si overmoden
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå