Fattar inget!

[Gjest Gjest]

Uff. Jeg blir gal og skjønner egentlig ingenting.

Historien er forferdelig voldsomt lang, -men i korte trekk går den ut på at jeg og en kamerat av meg har - siden vi ble kjent for 3 år siden hatt en greie gående. Greia er at vi støtt og stadig hooker opp på fylla, romantisk kos, masse klining og kos, men vi har faktisk aldri hatt sex. Utenom dette er vi gode venner og i samme vennegjeng og henger forholdsvis mye sammen. Vi er ikke noe sammen aleine, men akkurat det henger jeg meg ikke så veldig opp i, - rett og slett fordi jeg kjenner han godt og vet at han er en type som sjelden tar insj til å finne på noe med folk, men er gladelig med når noe skjer og er verdens mest omgjengelige og sosiale fyr.

Jeg er selvfølgelig forelska i han. Klassisk historie... Jadda..

Vi har også tatt praten et par ganger faktisk. Mhm..han er usikker hva han vil..blabl...ikke klar for noe forhold..og alt det der.

Så ble vi enige om at da er det best vi bare kutter ut det som skjer, for vi er jo gode venner, og blir dumt å gjøre noe annet da. Men det varte jo like lenge som en fotballkamp eller to.. haha. Det skjer igjen og igjen og igjen. Jeg blir gal!!

Han kan ikke drive å si en ting og vise det stikk motsatte.

Og det er jo ikke en gang sex det er snakk om. Og vi har liksom verdens beste kjemi.

Det skal sies at ingen av oss har hatt kjæreste / seriøst forhold før, - og vi er faktisk godt over 20 år:-p

Sååe...det er ikke så lett.

Ææææææ!

Jeg vet at jeg burde forholde meg til det han har sagt, - men det er ikke lett når han ikke klarer å holde seg unna han hellr:(

[Gjest Gjest]

Så hva skal jeg gjøre? Så klart..ingen ting mer å gjøre... hehe..men hva sier folk?

[Inwe]

Åj, dette minte sjukt om min situasjon. Bortsett fra at jeg ikke er like forvirra, for "praten" førte faktisk et sted, selvom begge oss er like redde situasjonen.

Vet ikke om det hjelper.. Men greia vår er at han nettopp er ute av et langt forhold, og jeg har vært singel i 3 år. Så begge synes det er like skummelt. Han fordi han er redd for å "bruke" meg, jeg fordi jeg er redd følelser og for at han skal forsvinne. Tror han forresten er mest redd for at jeg skal tro han bruker meg.

Dette er også en kamerat jeg har hatt i 3 år, vi rota vel egentlig rundt da vi møttes og nå gjør vi det igjen, bare til mye større grad.

Men jah, vi fant bare ut at vi skulle ta ting som det kom. Siden ingen av oss er sikker på den andre, eller oss selv. Så da bare fortsetter vi som før, og ser hva som skjer, hvem vet, kanskje det blir oss, eller kanskje vi fortsetter som venner..

Sikker på at det ikke er noe sånt? At han er redd for følelser? Tanken på å føle noe sånt for et menneske skremmer meg til tusen, siden da har jeg ikke kontroll på meg selv, eller han. Kanskje han også er redd det, og derfor tar avstand?

Tror egentlig du bare burde fortsette som før (om det da ikke plager livet av deg) og rett og slett bare se hva som skjer. Kanskje prøve å møte han alene, utenfor fylla og se hvordan han oppfører seg da, det kan kanskje si deg mye. Om det fortsetter i hele evigheten, så ville jeg prøvd å ta "praten" igjen. Kanskje gjøre som kameraten min (siden jeg hater å snakke om følelser) ta det etter en bytur, når han er full og ikke du.. Min kamerat fikk iallefall mye ut av meg på den måten, noe som ikke plager meg, siden jeg stoler på han.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Wow, takk for et fint svar:) Høres ut som vi er i ganske så samme situasjon ja.

Jeg har absolutt tenkt over det du skriver om at han er redd for følelser osv, og sånn jeg alltid har tolket han som person - uavhengig av min rolle oppi det hele så er han absolutt en sånn person. Han er veldig gutt ved at han hater å snakke om følelsesmessige ting - enten det går på kjærlighet eller annet.

Kan jo også være logisk med tanke på at han ikke har vært i noe forhold før. Akkurat som meg - er ganske redd for det der, - og derfor blir det ofte bare med flyktige saker i fylla. Da er alt litt mindre skummelt.

Når vi har prata så har det vært når vi begge har vært fulle. Både fordeler og ulemper med det vil jeg si - det er jo lettere å si ting, men samtidig kan det komme litt feil ut med tanke på at alt blir så mye sterkere når man er full. Han har også gitt uttrykk for det når vi har prata - at han prøver å styre unna slikt:-p Det han også sa - som en grunn til meg er at han har nok med seg selv akkurat nå. Og det er jo en fair grunn - men jeg tenker jo at det bare er en "fin" måte å si det på. Men han sa uansett at han så på meg som en goood venn og han ville ikke at det skal bli ødelagt.

Men uansett da - når han veet hva jeg føler for han så burde det jo ikke være så skummelt, men kan jo hende han rett og slett ikke vet helt, og trenger tid, men når har han jo fått forholdsvi lang tid da... Og jeg vil ikke være kjip og skulle prate om det hele tida heller.. Bedre å bare la ting skje. Selv om det gjør alt desto verre etterpå, når jeg sitter igjen og har hatt en strålende kveld/natt med han og så er man likevel tolv skritt tilbake igjen dagen etter:-p

Men det beynner å plage meg ganske veldig ja.

Vi møtes jo ofte utenom fylla, har bodd sammen i kollektiv og vært mye sammen, men aldri aleine. Alltid sammen med resten av gjengen. Og det funker jo fett da også, vi har en strålende tone og har det moro sammen, en del blikkflørt osv osv, men det skjer liksom aldri noe før man er full.

Både han og jeg har jo rota med andre på fylla nå og da, men det ender alltid opp med at vi to finner tilbake til hverandre..hele tida uten unntak.. og jeg tenker at hvis ikke det som er mellom oss er "noe", hva er da "noe"?!

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg videre eller ut av dette...

Jeg er veldig redd for å ta opp temaet og prate med han om det igjen nettopp av den grunn at jeg tror han blir litt skremt og fort tror at jeg mener vi skal bli sammen i morra og kjøpe hus og flytte sammen og hele greia. Men det vil jeg jo aboslutt ikke.. Men må likevel klare å komme litt viiiidere på en eller annen måte.

Og det er så vanskelig når han har sagt han ikke vil videre, men samtidig så hooker vi opp hele tida, - til tross for at vi liksom skulle slutte med det.

Men så er det også det der med at "alle" sier at er en person interessert i noen så ringer de og vil ha kontakt hele tida. det gjør ikke han. Men det gjør jo ikke jeg heller med han. Det har bare blitt litt teit. Og han er heller - som sagt ikke typen til å gjøre det med noen. han bare avventer alltid uansett.

så jeg veit ikke. Burde vel ta det han har SAGT til meg, men da skjønner jeg ikke hvorfor han fortesetter å ta insj til flørt når vi har snakka om det, og han vet at det ikke er noe vits pga alt.

Herreguuud:-p

Mvh miss patetisk

[DDuck]

Det der skjedde med meg også... men det gikk så langt at det ble sex bare èn gang, og da mista vi all kontakt etter det... like greit sier jeg nå ihvertfall

[Inwe]

Haha. Vi kan være patetiske sammen, får han rett og slett ikke ut av tankene mine Ingenting funker, siden jeg vet at jeg er alt for langt borte frem til mai, selvom han skal komme på besøk neste helg.

Og det og forelske seg i en venn er virkelig noe av det særeste jeg har vært med på. i begynnelsen var jo alt sært, men nå har ting skjedd såpass mange ganger at det ikke blir så sært lengre. Men han leser meg som en åpen bok, uten at jeg klarer å lese han på den måten. Vi gjør ting utenfor fylla også nå da, og sitter oppe hele natta å snakker. Ringer hverandre fordi vi ikke ser hverandre før torsdag eller fredag.

Men ja, venner er vanskelig. Og jeg er redd for å ødelegge vennskapet, men jeg klarer ikke slutte nå.

Har egentlig ingen råd til deg. Skjønner jo ikke hva jeg skal gjøre selv.

Men jeg ringer/sender mld (som han ikke får svart på pga ingen penger på kortet) daglig, så han kan huske meg mens jeg er borte Patetisk? Ja. Jeg liker det sånn :gjeiper: