Bekjent er tiltalt for incest

[Alice Ayres]

Så lenge det ikke foreligger en dom så vet man faktisk ikke om vedkommende er en overgriper.

Husk Bjugn-saken.

Nei, men det er ikke det jeg snakker om her. Bjugn-saken satt til side, så er det i dette tilfellet snakk om lojalitet. Hvis en jeg kjenner og stoler på anmelder noen for overgrep mot barnet sitt, er det her lojaliteten min vil ligge; hos barnet og forelderen. Ikke hos overgriper. Kanskje tar jeg feil, kanskje er vedkommende uskyldig - og ja, det er klart det ville være grusomt - MEN, hvis det viser seg at vedkommende virkelig er skyldig, og man ikke trodde på barnet - og man sammenligner skaden det vil forvolde et barn med en voksens smerte ved å bli uskyldig forhåndsdømt, er valget veldig enkelt for mitt vedkommende. Det ligger, uten skygge av tvil, hos barnet.

[Gjest J]

Jeg hadde ikke hilst...

Møter en jeg kjenner som har tuklet med niesen til venninnen min. (De valgte å ikke anmelde det, men hun har fått store psykiske problemer)

Jeg blir helt kvalm inne i meg når jeg møter han, har mest lyst til å sparke han i balla og spytte på han. Så jeg hilser ikke, det hadde vært hyklerisk av meg.

Har lyst til å skrike ut til han og alle hva han har gjort. Av hensyn til niesen til venninnen min gjør jeg selvsagt ikke det... Selv om tourettsen ikke er lang unna..

Jasså du så du dømmer et menneske du ikke vet helt sikkert har gjort noe!

For noen dumme foreldre som ikke anmeldte dette!

Jeg blir kvalm av sånne mennesker som dømmer andre uten å ane om det er tilfelle!!

... Selv om tourettsen ikke er lang unna..

Ikke kødd med touretts syndrom av respekt for de som lider av dette

Jo, men det å innby til nærmere bekjentskap, vil fort oppfattes som en støtteerklæring. Jeg syns det er interessant at du skulle sitere akkurat meg, når jeg sa at jeg ville fortsatt å hilse, men ikke pratet videre med vedkommende. Når det er en fjern bekjent, ser jeg hvertfall ikke noe poeng om å gjøre noe mer enn å hilse.

Jeg sier ikke at man i utgangspunktet skal dømme noen som bare er anmeldt. Når det kommer nært på, tror jeg det for mange vil være vanskelig å ikke ta stilling eller gjøre noe som kan oppfattes som det. Det å forholde seg nøytral, vil fort oppfattes som at man tar den anklagedes side. Om det handler om noen i ens egen familie, tror jeg hvertfall ikke man kommer unna å ta stilling. Det er som sagt ikke riktig kanskje, men så lenge man befinner seg utenfor rettsvesenet, og spesielt når det kommer tett på kroppen, tror jeg det skal vanskelig gjøres å forholde seg nøytral. Og igjen - nøytralitet, hva er det? Er det i det hele tatt mulig?

Du sier mye jeg er enig med deg i!

Jeg forstår alikevell ikke hvorfor man ikke skal hilse på et menneske du ikke aner noe om, annet enn hva du har hørt av en bekjent?

Å forbanne den handlingen han er beskyld for, men ikke døm menneske før du vet mere.

Det er så mange som blir beskyldt for stygge saker som senere viser seg å være usanne at sånn kan vi ikke oppføre oss mener jeg!

Det går bra å være nøytral inntil det motsatte er bevist i form av beviser, innrømmelse, dom o.l.

Hører jeg et ryktet om et menneske, sier jeg at jeg ikke kan ta fullstendig stilling til saken før jeg har hørt den andres versjon! En sak har to sider...

Bjugnsaken er ikke enestående, det er mange lignende saker som har skjedd og som fortsatt skjer i forskjellige former!

Det er sant det gjesten sier, det er dessuten et forsvinnende lite mindretall som anklager foreldrene sine uberettiget for incest. Det er nemlig blant annet ekstremt belastende å være incestoffer.

(...)

Når du tenker over hva denne mannen da er anklaget for, nemlig misbruk av egne barn - da hadde jeg ikke hilst som før, men sett kaldt på ham. Slike mennesker fortjener ingen medfølelse.

Sønnen til denne mannen hadde plutselig slått hånden av sin far!Hvorfor plutselig nå? Mest sannsynelig fordi det var et annet familiemedlem som ble utsatt for dette i følge sønnen og ikke sønnen selv!

Incest er forferdelig for de som blir utsatt for det, men også for dem som uskyldig blir anmeldt for det også!

Nei, men det er ikke det jeg snakker om her. Bjugn-saken satt til side, så er det i dette tilfellet snakk om lojalitet. Hvis en jeg kjenner og stoler på anmelder noen for overgrep mot barnet sitt, er det her lojaliteten min vil ligge; hos barnet og forelderen. Ikke hos overgriper. Kanskje tar jeg feil, kanskje er vedkommende uskyldig - og ja, det er klart det ville være grusomt - MEN, hvis det viser seg at vedkommende virkelig er skyldig, og man ikke trodde på barnet - og man sammenligner skaden det vil forvolde et barn med en voksens smerte ved å bli uskyldig forhåndsdømt, er valget veldig enkelt for mitt vedkommende. Det ligger, uten skygge av tvil, hos barnet.

Det er ingen som spør hva du skal ta stilling til!

Om du sier hei til denne personen som er beskyldt for dette men ikke dømt, er det ikke dermed sagt at du er ulojal mot din venn! Det betyr ikke at du ikke tror på vennen din, men du kan ikke vite noe før saken er gjennomgodt!

Det er snakk om å hilse, ikke innvitere på en bedre middag!!!!

Det er så mange naive og korttenkte mennesker som tror på alt som blir sagt og fordømmsdømmer mennesker før noe er bevist!

Det er ikke dermed sagt at du sier at du ikke tror på barnet selvom du hilser på denne mannen som er anklaget!

Jeg reagerer akkurat like sterkt som deg. Men jeg mener at det å ikke hilse på noen er et virkemiddel i særklasse.

Fordøm handlingen, ikke mennesket. Det er et viktig prinsipp for meg.

[Gjest J]

Jeg reagerer akkurat like sterkt som deg. Men jeg mener at det å ikke hilse på noen er et virkemiddel i særklasse.

Fordøm handlingen, ikke mennesket. Det er et viktig prinsipp for meg.

Og over her i forrige innlegget mitt glemte jeg å komentere ditt sitat!

Det jeg skulle si til ditt sitat er: Jeg syns du har et fint prinsipp og er enig med masse av det du har skrevet!

[Alice Ayres]

Det er ingen som spør hva du skal ta stilling til!

Om du sier hei til denne personen som er beskyldt for dette men ikke dømt, er det ikke dermed sagt at du er ulojal mot din venn! Det betyr ikke at du ikke tror på vennen din, men du kan ikke vite noe før saken er gjennomgodt!

Det er snakk om å hilse, ikke innvitere på en bedre middag!!!!

Det er så mange naive og korttenkte mennesker som tror på alt som blir sagt og fordømmsdømmer mennesker før noe er bevist!

Det er ikke dermed sagt at du sier at du ikke tror på barnet selvom du hilser på denne mannen som er anklaget!

Jo, det er faktisk det. Om jeg hilser på denne personen er jeg i høyeste grad ulojal. Både mot barnet og vennen min.

[Gjest J]

Jo, det er faktisk det. Om jeg hilser på denne personen er jeg i høyeste grad ulojal. Både mot barnet og vennen min.

Hvorfor det? Et hei til denne mannen betyr ikke at du ikke tror på barnet!

[Alice Ayres]

Hvorfor det? Et hei til denne mannen betyr ikke at du ikke tror på barnet!

Jo, det gjør det. Det sender et signal om at alt er som vanlig.

Jeg hilser på bekjente, jeg hilser på folk jeg liker, jeg hilser på folk jeg er glad i, jeg hilser på folk jeg respekterer.

Jeg hilser ikke på folk jeg avskyr, jeg hilser ikke på folk jeg ikke kan fordra, jeg hilser ikke på folk jeg ikke respekterer, jeg hilser ikke på folk jeg ikke liker.

En person som er anmeldt for incest havner i kategorien av folk jeg ikke hilser på. Som sagt, valget mitt er veldig enkelt: Min side er barnets. Hvis vedkommende er anmeldt for å ha begått seksuelle overgrep mot dette barnet, er ikke vedkommende verdig et "hei" fra min side.

Du og jeg er uenige. Helt greit. Da er det jo fortsatt folk som hilser på vedkommende.

[katla]

Jeg reagerer akkurat like sterkt som deg. Men jeg mener at det å ikke hilse på noen er et virkemiddel i særklasse.

Fordøm handlingen, ikke mennesket. Det er et viktig prinsipp for meg.

Hvis du mener det betyr det at du ville fortsatt å hilse på en person uansett hva h*n hadde gjort da. Ville du hilst på en person som skulle i retten tiltalt for å ha misbrukt barna dine? Eller en som hadde forgrepet seg på deg?

[Gjest J]

Jo, det gjør det. Det sender et signal om at alt er som vanlig.

Jeg hilser på bekjente, jeg hilser på folk jeg liker, jeg hilser på folk jeg er glad i, jeg hilser på folk jeg respekterer.

Jeg hilser ikke på folk jeg avskyr, jeg hilser ikke på folk jeg ikke kan fordra, jeg hilser ikke på folk jeg ikke respekterer, jeg hilser ikke på folk jeg ikke liker.

En person som er anmeldt for incest havner i kategorien av folk jeg ikke hilser på. Som sagt, valget mitt er veldig enkelt: Min side er barnets. Hvis vedkommende er anmeldt for å ha begått seksuelle overgrep mot dette barnet, er ikke vedkommende verdig et "hei" fra min side.

Du og jeg er uenige. Helt greit. Da er det jo fortsatt folk som hilser på vedkommende.

Ja vi er uenige og vi kan sikkert si at vi kan være enige om å være uenig å velge den klasiske som folk ofte gjør....

Jeg hilser heller ikke på folk jeg avskyr som jeg vet med 100% sikkerhet har gjort noe mot MEG personlig eller mitt barn, eller min familie o.l.(snakker om 100% sikker), men JEG kan ikke si at jeg AVSKYR et menneske som har fått en anklage mot seg, men som han ikke er dømt for.

Det er ikke "min jobb" å avsky dette menneske, det kan jeg gjøre den dagen han blir dømt - ikke før!

Jeg avskyr han som drepte 10 år gammle svenske Engla, men han har tilstått gjerningen!

Mulig jeg er eldre enn deg, men jeg var 22 år da Bjugnsaken startet i 1992 så jeg husker denne saken veldig godt, JEG tok ikke avstand til han i det hele tatt fordi han ikke beviserlig hadde gjort noe galt-men ble dømt på indisier!(fritatt i 1994 da)

La oss si at du blir beskyldt for overgrep på en gutt av et menneske som hater deg for noe! Hadde du ment det var riktig at denne personens venner hadde avskydd deg før du ble beviserlig dømt for det?

[Gjest J]

Hvis du mener det betyr det at du ville fortsatt å hilse på en person uansett hva h*n hadde gjort da. Ville du hilst på en person som skulle i retten tiltalt for å ha misbrukt barna dine? Eller en som hadde forgrepet seg på deg?

Du spurte ikke meg, men jeg svarer!

Når det gjelder en selv så vet mann 100% og hadde ikke hilst!

Når det gjelder dine egne barn så er det jeg som forelder som har anmeldt, så det blir jo annerledes skjønner du vel!

[Alice Ayres]

Ja vi er uenige og vi kan sikkert si at vi kan være enige om å være uenig å velge den klasiske som folk ofte gjør....

Jeg hilser heller ikke på folk jeg avskyr som jeg vet med 100% sikkerhet har gjort noe mot MEG personlig eller mitt barn, eller min familie o.l.(snakker om 100% sikker), men JEG kan ikke si at jeg AVSKYR et menneske som har fått en anklage mot seg, men som han ikke er dømt for.

Det er ikke "min jobb" å avsky dette menneske, det kan jeg gjøre den dagen han blir dømt - ikke før!

Jeg avskyr han som drepte 10 år gammle svenske Engla, men han har tilstått gjerningen!

Mulig jeg er eldre enn deg, men jeg var 22 år da Bjugnsaken startet i 1992 så jeg husker denne saken veldig godt, JEG tok ikke avstand til han i det hele tatt fordi han ikke beviserlig hadde gjort noe galt-men ble dømt på indisier!(fritatt i 1994 da)

La oss si at du blir beskyldt for overgrep på en gutt av et menneske som hater deg for noe! Hadde du ment det var riktig at denne personens venner hadde avskydd deg før du ble beviserlig dømt for det?

Jeg skjønner at ikke du har noen anelse om hvilken påkjenning det ikke minst er for barnet - og de pårørende - å skulle gjennom den prosessen man starter ved å anmelde noen for et overgrep. Jeg sier ikke at det ikke forekommer at noen anmelder for hendelser som ikke har forekommet, men at dette (heldigvis) tilhører untakene.

I spørsmålet til ts er det snakk om folk hun kjenner. Jeg vil ikke bli med på en endesløs hypotetisk lek med deg.

Jeg forbeholder meg retten til å la være å hilse på en som er anmeldt for incest, noe som er ganske så annerledes enn å bli beskyldt for incest.

Når det gjelder Bjugn-saken, vil jeg ikke uttale meg. Jeg vet for lite. Jeg kjenner ikke noen av de som var involverte, ergo blir det helt feil for meg å tro det ene eller det andre.

[Gjest Gjest]

Jeg hilser heller ikke på folk jeg avskyr som jeg vet med 100% sikkerhet har gjort noe mot MEG personlig eller mitt barn, eller min familie o.l.(snakker om 100% sikker), men JEG kan ikke si at jeg AVSKYR et menneske som har fått en anklage mot seg, men som han ikke er dømt for.

Det er ikke "min jobb" å avsky dette menneske, det kan jeg gjøre den dagen han blir dømt - ikke før!

Jeg avskyr han som drepte 10 år gammle svenske Engla, men han har tilstått gjerningen!

Vet du hvor vanskelig det er å få noen dømt i slike saker - hvis de ikke tilstår? Så hvis han som drepte Engla ikke tilsto og politiet ikke fant liket så ville du hilst på han? Er det ikke egentlig enda verre at overgriperen ikke tilstår og bare later som ingenting har skjedd?

[Gjest Gjest]

Synes virkelig du skal hilse, du har ingenting med å dømme denne mannen!

For alt du vet er han uskyldig! Kanskje barna er gjerrige og det har vært krangler om penger eller arv osv.? Har inntrykket av at mange som kommer med beskyldninger som dette kun er ute etter å hevne seg for noe.

[Gjest J]

Jeg skjønner at ikke du har noen anelse om hvilken påkjenning det ikke minst er for barnet - og de pårørende - å skulle gjennom den prosessen man starter ved å anmelde noen for et overgrep. Jeg sier ikke at det ikke forekommer at noen anmelder for hendelser som ikke har forekommet, men at dette (heldigvis) tilhører untakene.

Det kan du ikke si noe om i det hele tatt om jeg vet eller ikke vet noe om hvilken påkjenning det er for barnet - og de pårørende - å skulle gjennom den prosessen man starter ved å anmelde noen for et overgrep! Det vet du jo ingenting om hva slags personlig erfaring jeg har med det! Så den biten kan du legge av deg!

I spørsmålet til ts er det snakk om folk hun kjenner. Jeg vil ikke bli med på en endesløs hypotetisk lek med deg.

Jeg forbeholder meg retten til å la være å hilse på en som er anmeldt for incest, noe som er ganske så annerledes enn å bli beskyldt for incest.

Når det gjelder Bjugn-saken, vil jeg ikke uttale meg. Jeg vet for lite. Jeg kjenner ikke noen av de som var involverte, ergo blir det helt feil for meg å tro det ene eller det andre.

Trådstarter fikk vite at en h*n kjenner er anmeldt for incest mot egne familiemedlemmer. H*n kjenner hans sønn som er en venn av henne men hun kjenner jo også denne faren som nå sønnen har slått hånda av.

Altså faren til vennen er anmeldt for incest mot et familiemedlem!(hvilket familiemedlem da?)Det er ille uansett selvsagt, men personen er fortsatt kun anmeldt, ikke dømt!

Hva mener du med en hypotetisk lek???? Det blir stilt et spørsmål! Du svarer, andre svarer og jeg svarer! Vi er uenige og det er faktisk det som fører til at vi kan kalle KG for et diskusjonsforum!

Vil du bare diskutere med dem som er enige med deg eller som blir enig med deg siden du sier det du sier?

Jeg stiller deg spørsmål utfra dine svar og det må du tåle uten å kalle det for lek!

Hva mener du med at det er en forskjell på beskyldning og anmeldelse?

Det er ingen forskjell på det!

Hva er forskjellen da mener du?

[Alice Ayres]

Det kan du ikke si noe om i det hele tatt om jeg vet eller ikke vet noe om hvilken påkjenning det er for barnet - og de pårørende - å skulle gjennom den prosessen man starter ved å anmelde noen for et overgrep! Det vet du jo ingenting om hva slags personlig erfaring jeg har med det! Så den biten kan du legge av deg!

Trådstarter fikk vite at en h*n kjenner er anmeldt for incest mot egne familiemedlemmer. H*n kjenner hans sønn som er en venn av henne men hun kjenner jo også denne faren som nå sønnen har slått hånda av.

Altså faren til vennen er anmeldt for incest mot et familiemedlem!(hvilket familiemedlem da?)Det er ille uansett selvsagt, men personen er fortsatt kun anmeldt, ikke dømt!

Hva mener du med en hypotetisk lek???? Det blir stilt et spørsmål! Du svarer, andre svarer og jeg svarer! Vi er uenige og det er faktisk det som fører til at vi kan kalle KG for et diskusjonsforum!

Vil du bare diskutere med dem som er enige med deg eller som blir enig med deg siden du sier det du sier?

Jeg stiller deg spørsmål utfra dine svar og det må du tåle uten å kalle det for lek!

Hva mener du med at det er en forskjell på beskyldning og anmeldelse?

Det er ingen forskjell på det!

Hva er forskjellen da mener du?

Her er en til deg fra meg.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Jeg forbeholder meg retten til å la være å hilse på en som er anmeldt for incest, noe som er ganske så annerledes enn å bli beskyldt for incest.

OI,oi,oi, dette kan du ingenting om du!!!!

Halloen!!!Først blir du beskyldt for noe av noen, deretter anmelder dem deg!!!!

Om du mener at det er ganske så annerledes med anmeldelse og beskyldning så kan du svært lite om rettsystemet!

Dersom politiet mener det er skjellig grunn til misstanke, så sikter de deg i saken!Dette gjør de for å oppretholde ditt rettsvern og gi deg rettigheter som bla innsyn i dokumenter i saken og rett til en advokat tilstede når du blir avhørt. Dette er grunnleggende rettigheter som man ikke automatisk har hvis man "bare" er misstenkt. Det å bli siktet i en sak er veldig ofte en befrielse hvis man er uskyldig, da man faktisk får støtte fra noen man selv har valgt å betro seg til.

Det hører med å si at veldig mange som blir siktet i alvorlige saker i relativt mange saker blir sjekket ut av saken FORDI de får juridisk hjelp.

Det er nå en gang sånn i Norge at man er : USKYLDIG TIL DET MOTSATTE ER BEVIST!!!!

[Helen]

En kompis av mannen ble anmeldt av sin eks for incest med deres felles datter som på det tidspuktet var ganske lita (2-3 år).

Selv om vi visste om dette så var han like mye vår venn for det og vi behandlet han akkurat som før. Hverken vi eller noen i vår omgangskrets trodde noe på det.

Han ble etterhvert frikjent da hans eks tilsto at hun hadde løyet om dette. Hun gjorde det fordi hun ikke ville at faren skulle ha noe samvær med sin datter. Tenk, så fæle kan virkelig folk bli.

Heldigvis har det gått bra med denne faren, han hadde venner og familie som stilte opp for han hele tiden.

Men tenk om ingen hadde trodd på hans uskyld og hadde vendt han ryggen. Hele livet hans kunne blitt ødelagt bare fordi eksen var så full av f.... og ikke ville at han skulle ha samvær.

Jeg mener folk skal være veldig forsiktig med å dømme hvis de ikke med 100% sikkerhet vet at det er sant.

[Alice Ayres]

OI,oi,oi, dette kan du ingenting om du!!!!

Halloen!!!Først blir du beskyldt for noe av noen, deretter anmelder dem deg!!!!

Om du mener at det er ganske så annerledes med anmeldelse og beskyldning så kan du svært lite om rettsystemet!

Dersom politiet mener det er skjellig grunn til misstanke, så sikter de deg i saken!Dette gjør de for å oppretholde ditt rettsvern og gi deg rettigheter som bla innsyn i dokumenter i saken og rett til en advokat tilstede når du blir avhørt. Dette er grunnleggende rettigheter som man ikke automatisk har hvis man "bare" er misstenkt. Det å bli siktet i en sak er veldig ofte en befrielse hvis man er uskyldig, da man faktisk får støtte fra noen man selv har valgt å betro seg til.

Det hører med å si at veldig mange som blir siktet i alvorlige saker i relativt mange saker blir sjekket ut av saken FORDI de får juridisk hjelp.

Det er nå en gang sånn i Norge at man er : USKYLDIG TIL DET MOTSATTE ER BEVIST!!!!

Halloen!!! selv. Det var ikke den juridiske biten jeg siktet til. Jeg kjenner til den, veldig, veldig godt. Det var den psykiske biten jeg siktet til. Før man anmelder, er det ingen offisiell ball som ruller. Ingen prosess som er startet. Når man anmelder starter man en etterforskning som innebærer avhør, både av det barnet det gjelder, den anmeldte og eventuelle vitner. En anmeldelse er ofte synonymt med at sladderen brer seg.

Skam- og skyldfølelse er noe et offer for seksuelt misbruk sliter med mest. At "hele" bygda får rede på det som har skjedd, hjelper ikke akkurat en som ikke vil synes, men som mest av alt har lyst til å krype ned i et mørkt hull og bli der.

Det var dette jeg mente da jeg sa at det for meg er stor forskjell på en beskyldning og en anmeldelse.

[Gjest Gjest]

Jeg sier ikke at man i utgangspunktet skal dømme noen som bare er anmeldt. Når det kommer nært på, tror jeg det for mange vil være vanskelig å ikke ta stilling eller gjøre noe som kan oppfattes som det. Det å forholde seg nøytral, vil fort oppfattes som at man tar den anklagedes side. Om det handler om noen i ens egen familie, tror jeg hvertfall ikke man kommer unna å ta stilling. Det er som sagt ikke riktig kanskje, men så lenge man befinner seg utenfor rettsvesenet, og spesielt når det kommer tett på kroppen, tror jeg det skal vanskelig gjøres å forholde seg nøytral. Og igjen - nøytralitet, hva er det? Er det i det hele tatt mulig?

Veldig enig.

Når man oppfører seg som før mot en overgriper så bekrefter man at man ikke bryr seg om det han/hun har gjort - ved en slik handling sier man at man ikke tror på at denne personen har gjort noe så grusomt. Eller man viser i det minste at hvis man tror på det så var det jo ikke så ille...

Mange slike saker henlegges etter bevisets stilling - hvis ikke overgriperen tilstår. Når saken henlegges blir ikke skylden plassert i rettssystemet. Derfor er det viktig for offeret at familie og venner som tror på han/henne viser sin moralske støtte. Det gjør man ikke hvis man oppfører seg som om ingenting hadde skjedd.

Forøvrig er jeg også enig i alt Alice Ayres har skrevet i denne tråden.

[Gjest J]

En kompis av mannen ble anmeldt av sin eks for incest med deres felles datter som på det tidspuktet var ganske lita (2-3 år).

Selv om vi visste om dette så var han like mye vår venn for det og vi behandlet han akkurat som før. Hverken vi eller noen i vår omgangskrets trodde noe på det.

Han ble etterhvert frikjent da hans eks tilsto at hun hadde løyet om dette. Hun gjorde det fordi hun ikke ville at faren skulle ha noe samvær med sin datter. Tenk, så fæle kan virkelig folk bli.

Heldigvis har det gått bra med denne faren, han hadde venner og familie som stilte opp for han hele tiden.

Men tenk om ingen hadde trodd på hans uskyld og hadde vendt han ryggen. Hele livet hans kunne blitt ødelagt bare fordi eksen var så full av f.... og ikke ville at han skulle ha samvær.

Jeg mener folk skal være veldig forsiktig med å dømme hvis de ikke med 100% sikkerhet vet at det er sant.

Det er det jeg også prøver å videreformidle Helen!

Det er forferdelig å slå hånden av et menneske som har fått slike beskyldninger mot seg! Vi vet ingenting før en sak er gjennomgått og personen er dømt pga bevisets tilstand!

Å slutte å hilse på et menneske som har fått dette mot seg, eller i det hele tatt gå så langt som noen her inne skriver, å si at dem hater dette menneske når dem ikke engang aner noe som helst om saken bortsett fra et "rykte" - kaller jeg umennskelig og umoden oppførsel!

Så bra at sannheten kom fram i saken om din venn Helen!

[Gjest Gjest]

En kompis av mannen ble anmeldt av sin eks for incest med deres felles datter som på det tidspuktet var ganske lita (2-3 år).

Selv om vi visste om dette så var han like mye vår venn for det og vi behandlet han akkurat som før. Hverken vi eller noen i vår omgangskrets trodde noe på det.

Han ble etterhvert frikjent da hans eks tilsto at hun hadde løyet om dette. Hun gjorde det fordi hun ikke ville at faren skulle ha noe samvær med sin datter. Tenk, så fæle kan virkelig folk bli.

Heldigvis har det gått bra med denne faren, han hadde venner og familie som stilte opp for han hele tiden.

Men tenk om ingen hadde trodd på hans uskyld og hadde vendt han ryggen. Hele livet hans kunne blitt ødelagt bare fordi eksen var så full av f.... og ikke ville at han skulle ha samvær.

Jeg mener folk skal være veldig forsiktig med å dømme hvis de ikke med 100% sikkerhet vet at det er sant.

De som anmelder falskt ødelegger så utrolig mye for de som virkelig opplever overgrep. Hun fikk vel bare noen måneder i fengsel for falsk anmeldelse?

Kan jeg spørre deg hvordan du ville forholdt deg til en person som du trodde var skyldig i overgrep, selv om politiet ikke hadde nok beviser? Ville du forholdt deg nøytral og fortsatt vennskapet som før?