Frk Johansen Skrevet 14. april 2008 #1 Skrevet 14. april 2008 (endret) Jeg fikk i dag vite at en jeg kjenner er anmeldt for incest mot egne familiemedlemmer. Jeg kjenner hans sønn som er en venn av meg men jeg kjenner jo også denne faren som nå sønnen naturlignok har slått hånda av. Heldigvis bor han ikke direkte i nærheten av meg men hva om jeg støter på han på gata, skal jeg hilse? Har jo mest lyst til å vise han fingeren, men mannen er jo ikke dømt enda. Jeg har ingen grunn til å tvile på barna/ungdommene, jeg tror jo ikke de har diktet det opp, men likevel må jeg ærlig innrømme at man går jo ikke rundt og tror slikt om folk man kjenner heller. Noen som har vært i samme situasjon? Treffer jeg han nå vil jeg vel bare nikke og skynde meg videre, det er heldigvis ikke så nært men det fikk meg til å tenke om hva om det var nært. Uff, det er en syk verden. Endret 14. april 2008 av Frk Johansen
Gjest Frk.Uhåndterlig Skrevet 14. april 2008 #2 Skrevet 14. april 2008 (endret) Du hilser på han som vanlig! Du vet jo ikke om dette er tilfelle og som du selv sier så er han overhode ikke dømt! Hvorfor skal du slå hånda av han? Fordi han kanskje har gjort noe galt av det du hører fra folk rundt omkring? Skaff deg håndfaste bevis du i form av at fyren blir dømt for incest før evt. du velger å vende han ryggen! Folk juger om mye skal jeg si deg! Sier ikke at det er slik i denne sammenhengen men ikke døm noen før du virkelig har en grunn! Endret 14. april 2008 av Frk.Uhåndterlig
Gjest Frk Åberg Skrevet 14. april 2008 #3 Skrevet 14. april 2008 Jeg hadde hilst, men antakeligvis ikke hatt et ønske om noe nærmere bekjentskap (så vidt jeg skjønner er det en bekjent og ikke en venn av deg). Jeg ser ikke poenget med å vise ham fingeren. Om han blir dømt, får han sin straff. Om han ikke dømmes, kan du uansett ikke vite hva som har skjedd. Jeg ville altså hilst, men holdt en kjølig avstand (siden du uansett mest sannsynlig ikke blir tvunget til å ha alt for mye med ham å gjøre slik du ville gjort om det var en ordentlig venn eller familie).
Gjest Frk Åberg Skrevet 14. april 2008 #4 Skrevet 14. april 2008 Du hilser på han som vanlig! Du vet jo ikke om dette er tilfelle og som du selv sier så er han overhode ikke dømt! Hvorfor skal du slå hånda av han? Fordi han kanskje har gjort noe galt av det du hører fra folk rundt omkring? Skaff deg håndfaste bevis du i form av at fyren blir dømt for incest før evt. du velger å vende han ryggen! Folk juger om mye skal jeg si deg! Sier ikke at det er slik i denne sammenhengen men ikke døm noen før du virkelig har en grunn! Samtidig er det utrolig vondt for de som anmelder når alle rundt ender med å støtte overgriper. Så det er ikke så helt enkelt dette. Når man vet hvor vanskelig det er å få noen dømt, sier det seg selv at det er mange skyldige som vandrer rundt uten straff. Jeg sier ikke nødvendigvis at man skal dømme så snart noen blir anmeldt, men å skaffe seg håndfaste bevis om overgrep er lettere sagt enn gjort. Når det gjelder å forholde seg til en mulig overgriper på privaten (jeg snakker ikke om rettsvesenet, bare for å presisere det), tror jeg at jeg måtte kjent på magefølelsen når det gjaldt hvem jeg skulle støtte.
Alice Ayres Skrevet 14. april 2008 #5 Skrevet 14. april 2008 Hvis du tror på anmelder, er rådet mitt å ikke hilse. Etter min mening tilhører incestsaker inn under ting man ikke kan forholde seg nøytrale i. Nøytralitet er en passiv støtteerklæring overfor overgriper. Det er nå min mening.
Gjest Heroes in a half shell Skrevet 14. april 2008 #6 Skrevet 14. april 2008 Du hilser på ham og spør ham hvem du skal synes synd på.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2008 #7 Skrevet 14. april 2008 Jeg vil bare påpeke at ettersom det er reist tiltale har statsadvokatembetet kommet til at det er gode nok beviser til at personen bør dømmes. Altså er dette mer enn bare noen som slenger beskyldninger ut i luften. Det betyr ikke at han er skyldig, men det er nok ganske sannsynlig.
Fluffie Skrevet 14. april 2008 #8 Skrevet 14. april 2008 Hvis dette ikke er en du omgaas jevnlig, men kan komme til aa se paa gata helt tilfeldig, saa kan du jo kanskje loese det ved aa fiske frem mobilen og late som om du snakker med noen? Funker bare hvis du ser vedkommende i tide til aa gjoere det, saa klart. Om det er kjent for mange hva som har skjedd, saa vil jeg tro at han antageligvis holder en lav profil, med mindre han foeler for aa faa noen til aa tro han er uskyldig eller noe. Om han tar kontakt paa gata, saa tror jeg at jeg bare ville hilst hoeflig og saa sagt at jeg hadde en avtale jeg maatte rekke, eller noe slikt, og saa gaatt videre. Tror uansett ikke jeg ville vist noe annet enn noeytralitet ovenfor han.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2008 #9 Skrevet 14. april 2008 Hvis du tror på anmelder, er rådet mitt å ikke hilse. Etter min mening tilhører incestsaker inn under ting man ikke kan forholde seg nøytrale i. Nøytralitet er en passiv støtteerklæring overfor overgriper. Det er nå min mening. Veldig enig med deg!
katla Skrevet 15. april 2008 #10 Skrevet 15. april 2008 Jeg vil bare påpeke at ettersom det er reist tiltale har statsadvokatembetet kommet til at det er gode nok beviser til at personen bør dømmes. Altså er dette mer enn bare noen som slenger beskyldninger ut i luften. Det betyr ikke at han er skyldig, men det er nok ganske sannsynlig. Det er sant det gjesten sier, det er dessuten et forsvinnende lite mindretall som anklager foreldrene sine uberettiget for incest. Det er nemlig blant annet ekstremt belastende å være incestoffer. Og som Alice Ayres sier, det er umulig å være nøytral i slike saker. Når du tenker over hva denne mannen da er anklaget for, nemlig misbruk av egne barn - da hadde jeg ikke hilst som før, men sett kaldt på ham. Slike mennesker fortjener ingen medfølelse.
Gjest Üntermenschen Skrevet 16. april 2008 #11 Skrevet 16. april 2008 Slutter noen å være et menneske fordi om de blir tiltalt/dømt for en kriminell handling? Mener dere virkerlig for ramme alvor at dere ville slutte å hilse på et menneske som har gjort en slik handling? Hvor drar dere grensen? Dømt lommetyv, hilse, men ikke snakke med. Dømt morder, samme. Dømt incest - nei unnskyld, tiltalt i incestsak, ikke hilse? Fy søren ... Ja jeg har ingen problemer med å tenke at man ikke ønsker nær omgang med en som er dømt for slike handlinger. I et hjem med barn ville det være helt unaturlig å invitere vedkommende inn. Men ikke hilse? Jehovas vitner lar være å hilse på mennesker de har utstøtt. Hvordan er dere bedre enn disse? Hvordan kan dere forvente at en incestdømt skal kunne fungere i et samfunn dersom det er lov å forakte de på denne måten? Hvor langt unna tror dere det å ikke hilse er å begynne å spytte på dem og lignende? Kanskje dere skal lese historien om hvordan tyskertøsene ble behandlet under krigen. Det er lov å ta avstand fra handlingen samtidig som man fortsetter å være et menneske. Det er lov å ikke ønske å holde en lengre samtale i gang men å ikke hilse mener jeg er å overtråkke grensen for normal og alminnelig folkeskikk.
Gjest annen gjest Skrevet 16. april 2008 #12 Skrevet 16. april 2008 Bra skrevet gjest 8:49. Jeg håper/tror jeg hadde fortsatt og hilst. Men ville nok automatisk valgt å ikke innlede et nærmere bekjentskap.
Gjest Gjest Skrevet 16. april 2008 #13 Skrevet 16. april 2008 Her er mye av grunnen: Hvis du tror på anmelder, er rådet mitt å ikke hilse. Etter min mening tilhører incestsaker inn under ting man ikke kan forholde seg nøytrale i. Nøytralitet er en passiv støtteerklæring overfor overgriper. Det er nå min mening. Du skjønner vel dette? At det er forskjell på kriminelle handlinger, og at incest skiller seg ut i så måte? For min del er det ikke det kriminelle, altså å bryte loven, som jeg reagerer sterkest på, men det å ha misbrukt barnet sitt seksuelt, som jeg ikke takler.
Gjest Üntermenschen Skrevet 16. april 2008 #14 Skrevet 16. april 2008 For min del er det ikke det kriminelle, altså å bryte loven, som jeg reagerer sterkest på, men det å ha misbrukt barnet sitt seksuelt, som jeg ikke takler. Jeg reagerer akkurat like sterkt som deg. Men jeg mener at det å ikke hilse på noen er et virkemiddel i særklasse. Fordøm handlingen, ikke mennesket. Det er et viktig prinsipp for meg.
Gjest Gjest_Ingunn_* Skrevet 16. april 2008 #15 Skrevet 16. april 2008 Samtidig er det utrolig vondt for de som anmelder når alle rundt ender med å støtte overgriper. Så det er ikke så helt enkelt dette. Når man vet hvor vanskelig det er å få noen dømt, sier det seg selv at det er mange skyldige som vandrer rundt uten straff. Jeg sier ikke nødvendigvis at man skal dømme så snart noen blir anmeldt, men å skaffe seg håndfaste bevis om overgrep er lettere sagt enn gjort. Når det gjelder å forholde seg til en mulig overgriper på privaten (jeg snakker ikke om rettsvesenet, bare for å presisere det), tror jeg at jeg måtte kjent på magefølelsen når det gjaldt hvem jeg skulle støtte. Men her er det ikke snakk om å støtte hverken den ene eller den andre. Det er vel helst det at man bør holde seg nøytral når man vet veldig lite om saken! Husker du Bjugn saken? Han ble beskyldt for incest og en hel bygd vente han ryggen! Han var uskyldig! Støtt din venn du trådstarter, men ikke slutt å hilse på han som er anmeldt av den grunn.Selvom du hilser eller slår av en prat med denne personen betyr det ikke at du støtter hans påståtte handling.
Paradokset Skrevet 16. april 2008 #16 Skrevet 16. april 2008 Nøytralitet er en passiv støtteerklæring overfor overgriper. Det er nå min mening. Så lenge det ikke foreligger en dom så vet man faktisk ikke om vedkommende er en overgriper. Husk Bjugn-saken.
Harlekin Skrevet 16. april 2008 #17 Skrevet 16. april 2008 Jeg mener du fint kan hilse på denne personen, uten å innlede noen samtale utover det. Husk at man i juridisk forstand er uskyldig til det motsatte er bevist. Vi er så forferdelig fort ute med å dømme i samfunnet vårt.
Gjest Gjest_pippi_* Skrevet 16. april 2008 #18 Skrevet 16. april 2008 jeg hadde uten tvil forkastet hele mennesket og snudd ryggen til...dette fordi jeg har vært utsatt for overgrep selv...jeg vet hvordan det er å slite med visse problemer resten av livet. gå å bære på en sånn vond ting. jeg kan selfølgelig skylde på at menneske ikke er riktig i hodet som gjorde no så grusomt. men like lite som at min unnskyldning skal være at jeg er offer...like lite som at det menneske er offer for en slags sykdom...jeg må leve med min fortid. hvorfor skal ikke overgriperen leve med det han har gjort...føle på kroppen at det han har gjort er galt?
amles Skrevet 16. april 2008 #19 Skrevet 16. april 2008 (endret) Jeg hadde ikke hilst... Møter en jeg kjenner som har tuklet med niesen til venninnen min. (De valgte å ikke anmelde det, men hun har fått store psykiske problemer) Jeg blir helt kvalm inne i meg når jeg møter han, har mest lyst til å sparke han i balla og spytte på han. Så jeg hilser ikke, det hadde vært hyklerisk av meg. Har lyst til å skrike ut til han og alle hva han har gjort. Av hensyn til niesen til venninnen min gjør jeg selvsagt ikke det... Selv om tourettsen ikke er lang unna.. Endret 16. april 2008 av amles
Gjest Frk Åberg Skrevet 16. april 2008 #20 Skrevet 16. april 2008 Men her er det ikke snakk om å støtte hverken den ene eller den andre. Det er vel helst det at man bør holde seg nøytral når man vet veldig lite om saken! Husker du Bjugn saken? Han ble beskyldt for incest og en hel bygd vente han ryggen! Han var uskyldig! Støtt din venn du trådstarter, men ikke slutt å hilse på han som er anmeldt av den grunn.Selvom du hilser eller slår av en prat med denne personen betyr det ikke at du støtter hans påståtte handling. Jo, men det å innby til nærmere bekjentskap, vil fort oppfattes som en støtteerklæring. Jeg syns det er interessant at du skulle sitere akkurat meg, når jeg sa at jeg ville fortsatt å hilse, men ikke pratet videre med vedkommende. Når det er en fjern bekjent, ser jeg hvertfall ikke noe poeng om å gjøre noe mer enn å hilse. Jeg sier ikke at man i utgangspunktet skal dømme noen som bare er anmeldt. Når det kommer nært på, tror jeg det for mange vil være vanskelig å ikke ta stilling eller gjøre noe som kan oppfattes som det. Det å forholde seg nøytral, vil fort oppfattes som at man tar den anklagedes side. Om det handler om noen i ens egen familie, tror jeg hvertfall ikke man kommer unna å ta stilling. Det er som sagt ikke riktig kanskje, men så lenge man befinner seg utenfor rettsvesenet, og spesielt når det kommer tett på kroppen, tror jeg det skal vanskelig gjøres å forholde seg nøytral. Og igjen - nøytralitet, hva er det? Er det i det hele tatt mulig?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå