Deling av fortjeneste - salg av bolig

[*Mina*]

Trådstarter har særkullsbarn. Kanskje er barnet lite nok til at det er avhengig av å bli forsørget i lang tid fremover. Jeg synes trådstarter gjør helt rett i å være bevisst på hva som er hennes økonomiske grunnlag dersom det skulle komme et samlivsbrudd i fremtiden. Hun har jo forsørgeransvar!

At ektemannen vil sikre seg selv, er heller ikke et omen som sier at trådstarter ikke må bry sitt hode med så trivielle ting som livsgrunnlag.

Om hun vil sikre seg selv. så får hun samtidig slutte å forvente at hele hans lønn skal inn i felleskassen mens gjelden hans skal holdes utenfor. Får være måte på hva enkelte kvinner skal kunne kreve, enten hun har barn fra før av eller ikke.

[Gjest Gjest]

Det er hele fremstillingen jeg snublet på i utgangspunktet. Det brukes ord her som "sikre seg selv" og "livsgrunnlag" og "deles likt" og "har krav på". Alt dette setter jeg ikke i sammenheng med et lykkelig ekteskap. Er vår verden blitt slik at man istedetfor å forsøke å oppnå et harfmonisk familieliv så skal man gardere seg i tilfelle et samlivsbrudd? Dette blir bare helt feil synes jeg. Jo mere jeg leser og tenker kjenner jeg at dette er nok et eksempel på at verdiene i dagens egosentriske samfunn ikke er slik de en gang var. Jeg er nok sikkert gammeldags :gjeiper:

Det er ikke dumt å sikre seg hvis den ene drar med seg mye gjeld fra tidligere inn i forholdet. Om samboeren min hadde gjeld på en mill, betalingsanmerkninger osv, ser jeg ingen grunn til at jeg skal dele på denne. Om han hadde arvet en mill, ville jeg ikke krevd at dette skulle inn i min formue. Hordan man løser det i praksis kommer vel an på flere faktorer. For det første tror jeg man kan føle seg urettferdig behandlet og utnyttet om man ikke sørger for å dele på en måte som føles riktig for begge parter, og økonomien blir en kilde til krangel og misnøye. For det andre ER det surt å gå ut av et ekteskap eller samboerskap og føle seg (og være) lurt økonomisk.

Når det er sagt er jeg enig med *Mina* og flertallet i denne tråden - når mannen betaler en vesentlig større del av lånet og antagelig bidrar mer til fellesutgifter generelt, synes jeg ikke trådstarter skal knusle med lånet han hadde fra tidligere.

[Gjest men]

Om hun vil sikre seg selv. så får hun samtidig slutte å forvente at hele hans lønn skal inn i felleskassen mens gjelden hans skal holdes utenfor. Får være måte på hva enkelte kvinner skal kunne kreve, enten hun har barn fra før av eller ikke.

Jeg har ikke oversikt over tallene i deres regnskap, har du? Først da kan man vite hvordan forholdet er mellom hans gjeld, hans og hennes innbetalinger, renter osv er, og av det si hva gjeldssamarbeidet er verdt for hver av dem. Jeg tar ikke til ordet for at hun skal sikre seg HANS penger.

[Gjest men]

Det er hele fremstillingen jeg snublet på i utgangspunktet. Det brukes ord her som "sikre seg selv" og "livsgrunnlag" og "deles likt" og "har krav på". Alt dette setter jeg ikke i sammenheng med et lykkelig ekteskap. Er vår verden blitt slik at man istedetfor å forsøke å oppnå et harfmonisk familieliv så skal man gardere seg i tilfelle et samlivsbrudd? Dette blir bare helt feil synes jeg. Jo mere jeg leser og tenker kjenner jeg at dette er nok et eksempel på at verdiene i dagens egosentriske samfunn ikke er slik de en gang var. Jeg er nok sikkert gammeldags :gjeiper:

Dersom du elsker noen, lar du ham/henne dingle i usikkerhet økonomisk, eller lukker øynene for dine egne rettigheter inntil det er for sent?

Å elske noen og leve lykkelig med dem kan da like gjerne vise seg i at man legger noen timer inn i å mekke løsninger som sikrer at ingen av partene kommer urimelig ut dersom forutsetningene skulle endre seg, som ved samlivsbrudd eller dødsfall. Hvem som eier hva er faktisk ikke likegyldig, uansett hvor forelsket man er. Hva kan være mer harmonisk enn å fordele godene rettferdig?

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Jeg vil nå si at du tenker feil, for skal alt være likt på dine premisser mens han skal holde sin gjeld utenfor så blir ikke dette noe rettferdig i det hele tatt.

Jeg ville valgt å betale ned gjelden min med min egen lønning, om jeg ikke fikk ta den inn som en del av felleskassen. Skal noe være felleskasse, så bør alt være det. Og da kan ikke du bare plutselig dra vekk 300 000, og si at det er hans gjeld som du ikke ønsker å ta del i.

Det riktige ville da vært at hans lønn bli lik din, så bruker han resten til å betale ned gjelden sin med. Og er ikke dette noe du kan akseptere fordi du har mye lavere inntekt enn han, vel synd for deg hadde mitt svar blitt.

Han skal da ikke måtte lide bare fordi du mener at all hans inntekt skal inn i felleskassen, mens gjelden hans skal holdes utenfor. Jeg klarer ikke å forstå at noen kan tenke slik i det hele tatt, men mye vil ha mer.

Jeg ønsker da på ingen måte at min mann skal lide fordi han tjener mer, det ville være forferdelig urettferdig. Samtidig er der alltids flere momenter innenfor økonomien som er en del av mine betraktninger.

Bl.a. har jeg benyttet cirka 100.000 av mine sparepenger til å bidra økonomisk el ved investering i vår bolig. Jeg har også særgjeld, og selv om denne ikke er like stor som hans, har den blitt holdt utenfor og som jeg dekker av mine egne penger. I tillegg er det jeg som i hovedsak betaler alle klær til våre barn samt mitt særkullsbarn og jeg dekker like stor andel av månedlige innkjøp av mat. Så å si at jeg lener meg tilbake og bare nyter godt av hans inntekt som noen mener, synes jeg ikke har rot i virkeligheten....

Og selv om vi i utgangspunktet har like mye "lommepenger" hver pr mnd er jeg den eneste som sparer og har penger i reserve hvis noe uforutsett skulle skje og har måttet dekke opp ved mange av disse anledningene....

Uansett er det kjekt å se hva andre mener mht dette, så tusen takk for det :o)

Og selv om vi sitter igjen

[Gjest barelurer]

Jeg ønsker da på ingen måte at min mann skal lide fordi han tjener mer, det ville være forferdelig urettferdig. Samtidig er der alltids flere momenter innenfor økonomien som er en del av mine betraktninger.

Bl.a. har jeg benyttet cirka 100.000 av mine sparepenger til å bidra økonomisk el ved investering i vår bolig. Jeg har også særgjeld, og selv om denne ikke er like stor som hans, har den blitt holdt utenfor og som jeg dekker av mine egne penger. I tillegg er det jeg som i hovedsak betaler alle klær til våre barn samt mitt særkullsbarn og jeg dekker like stor andel av månedlige innkjøp av mat. Så å si at jeg lener meg tilbake og bare nyter godt av hans inntekt som noen mener, synes jeg ikke har rot i virkeligheten....

Og selv om vi i utgangspunktet har like mye "lommepenger" hver pr mnd er jeg den eneste som sparer og har penger i reserve hvis noe uforutsett skulle skje og har måttet dekke opp ved mange av disse anledningene....

Uansett er det kjekt å se hva andre mener mht dette, så tusen takk for det :o)

Og selv om vi sitter igjen

Bare lurer. Hvilke tall snakker vi om? Hva betaler du og hva betaler han? Hva er differansen?

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Jeg har ikke oversikt over tallene i deres regnskap, har du? Først da kan man vite hvordan forholdet er mellom hans gjeld, hans og hennes innbetalinger, renter osv er, og av det si hva gjeldssamarbeidet er verdt for hver av dem. Jeg tar ikke til ordet for at hun skal sikre seg HANS penger.

Vel, jeg har i alle fall etter dette og litt kommunikasjon og tenking kommet frem til følgend - ha alltid klare avtaler mht økonomi slik at man slipper slike diskusjoner, spesielt når begge har særgjeld fra før.

Uansett har jeg kommet frem til at dette ikke dreier seg om å sikre meg eller at jeg skal nyte godt av at han tjener bedre e.l. som enkelte mener. For meg har det dreid seg om at jeg har vært redd for evt endringer i livet som skulle vanskeliggjøre evt forsørgelse videre for mine barn, men da har man jo noe fantastisk som heter livsforsikringer, som vi SELVFØLGELIG har :o) I tillegg har jeg og vil fortsette med å legge til rette slik at barnet jeg forsørger alene aldri skal være en tapende part fordi det kun arver etter en foreldre.

Og sånn er det jo ofte med oss kvinnfolk - vi surrer gjerne litt mht disse følelsene våre før vi kommer frem til hva problemet EGENTLIG dreier seg om, noe en del mannfolk sikkert kan skrive under på :o)

Likevel synes jeg det temaet var viktig fordi - hvis særgjelden ikke hadde vært der - kunne min andel fortjeneste faktisk vært mye større..... (Noe som ikke er så viktig for meg lengre)