Deling av fortjeneste - salg av bolig

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Vi kjøpte hus for cirka fem år siden. Siden vi tjener forskjellig, var avtalen at vi betalte ut i fra inntekt slik at vi satt igjen med like mye lommepenger pr mnd samt at eierandelen skulle være 50/50. Siden han tjener nesten dobbelt så mye som meg, betyr det også at han betaler mer. Dette var uansett avtalen siden jeg ellers ikke kunne se meg råd til å investere i bolig. Nå har vi solgt boligen med en viss fortjeneste som selvfølgelig skal deles i to MEN der er en ting som jeg stiller meg veldig undrende til og som føles helt feil og jeg trenger hjelp til å vurdere dette.

Han hadde vært gift før og satt igjen med over 300.000 i gjeld etter skilsmissen. Denne ble slått sammen med husgjelden i løpet av disse fem årene for å spare enormt med renter. Når vi nå skal selge, blir denne gjelden dekken fullt ut grunnet verdiøkningen på boligen. Mitt dilemma her er: han får dekket all gjelden fra forrige ekteskap og samme fortjeneste som meg, mens jeg sitter kun med fortjenesten. Jeg synes dette blir skjevt siden han egentlig får en fortjeneste på ca. 400´ siden han får dekket både gjelden og får ca 50´, mens jeg bare får 50´. Regnestykket hadde jo blitt helt annerledes hvis ikke gjelden fra tidligere ekteskap ble innblandet i husgjelden vår. Han mener at han har betalt mer og at det "bare skulle mangle".... Selvfølgelig skjønner jeg den kommentaren, men samtidig var jo også avtalen ved huskjøpet slik da det var det eneste jeg så meg råd til.

Har vært samboer før med liknende betingelser og ser meg litt lei på at man alltid skal sitte igjen som den tapende part. Og slik det er nå, føler jeg at en del av min fortjeneste brukes til å dekke hans gjeld fra forrige ekteskap....

Tenker jeg helt feil?

[Titta]

Er det slutt mellom dere nå, eller skal egenkapitalen brukes til å kjøpe en ny felles bolig? Og snakket dere ikke om hvordan det skulle gjøres da han bakte sitt lån inn i deres felles boliglån?

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Vi ble gift for ikke så lenge siden og skal kjøpe ny bolig, overskuddet skal evt benyttes til å pusse opp den nye boligen og den skal også eies 50/50 slik at vi bruker like mye hver på oppussing.

Da hans forrige gjeld ble bakt inn var det snakk om at det evt skulle regnes ut hvor mye han hadde betalt ned på den innbakte gjelden slik at man fikk en oversikt over dette ved et evt salg, men nå mener han at han betaler så mye at jeg uansett har tjent på å bo under samme tak som han. Vel og merke skal det også sies at jeg har lagt ut nesten 100.000 av mine sparepenger i boligen eller ved behov ved store utgifter/regninger. Jeg var egentlig ikke intr i at det skulle bakes inn i vår husgjeld, men den forrige banken nektet å gi han gode betingelser på dette lånet og han betalte MASSE renter på den gamle gjelden...

Det er nok en del følelser rundt dette og jeg må bare vite om jeg er "helt på jordet".

Jeg er av den oppfatning, at når vi eier like mye uavhengig av hva vi betaler, skal fortjenesten deles likt. Hadde ikke den gamle gjelden vært innbakt i huslånet, hadde min fortjeneste vært mye mer.... Du kan godt si at jeg ikke skulle ha gått med på å bake inn gjelden, men samtidig var det enort mye penger for han å spare samt at vi skulle evt regne på det ved et hussalg....

Jeg tenker kanskje også litt lengre mht arv osv hvis noe skulle skje siden jeg har eneansvar for et barn og det kun arver meg, mens han har barn fra før som aldri (!) kommer til å ha økonomiske bekymringer siden de vil få både støtte økonomisk samt arve en god del i fremtiden...

Er det slutt mellom dere nå, eller skal egenkapitalen brukes til å kjøpe en ny felles bolig? Og snakket dere ikke om hvordan det skulle gjøres da han bakte sitt lån inn i deres felles boliglån?

[Bomull]

Så lenge dere er gift skjønner jeg ikke hvorfor dere skal dele på det? Han har betalt mer, og får dekket sitt lån, mens du får fortjeneste for å ha betalt et mindre beløp.

Hvorfor telle kroner i et ekteskap? Men om det er så viktig kan dere bare regne ut hvor mye hver enkelt har betalt på lånet, om det dekker hans lån, og så hvor mye boligen har steget i vekst.

[flickan]

Tja,, synes dette var litt vanskelig. Jeg kan faktisk forstå mannen din litt også.. Dere har betalt etter inntekt, og siden han tjente omtrent dobbelt så mye som deg, vil jeg anta at han har betalt omtrent det dobbelte på gjelden også. Samtidig har jo ikke du noe med hans gamle gjeld og gjøre, og dette ble gjort sånn for at han skulle få andre rentebeingelser.

Det mest naturlig blir kanskje da og dele overskuddet på 3. Dvs at han får 2/3 og du 1/3. Hvis jeg forsto det riktig utgjør nedbetaling og verdistigning tilsammen omlag 400 000. Etter min mening blir det riktige da at han får 266 000 og du 133 000. Det betyr at han ikke får dekket hele sin gjeld fra sitt forrige ekteskap.

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Tja,, synes dette var litt vanskelig. Jeg kan faktisk forstå mannen din litt også.. Dere har betalt etter inntekt, og siden han tjente omtrent dobbelt så mye som deg, vil jeg anta at han har betalt omtrent det dobbelte på gjelden også. Samtidig har jo ikke du noe med hans gamle gjeld og gjøre, og dette ble gjort sånn for at han skulle få andre rentebeingelser.

Det mest naturlig blir kanskje da og dele overskuddet på 3. Dvs at han får 2/3 og du 1/3. Hvis jeg forsto det riktig utgjør nedbetaling og verdistigning tilsammen omlag 400 000. Etter min mening blir det riktige da at han får 266 000 og du 133 000. Det betyr at han ikke får dekket hele sin gjeld fra sitt forrige ekteskap.

Jeg ser absolutt den delen med at han betaler mer MEN jeg synes heller ikke at det skal brukes mot meg at jeg ikke tjener så godt som han. Avtalen var jo at vi skulle kjøpe et hus ut i fra vår inntekt og betale deretter og det blir jo veldig feil at han etterpå skal si at han betaler jo tross alt mer og har derfor krav på mer av fortjenesten.

Dette handler heller ikke om å regne på kronene siden vi nå har blitt gift, men mer om at det skal føles rett og samtidig at det også er viktig for meg mht økonomi og evt arv til mitt enebarn.

Hadde jeg ikke gått med på at den gamle gjelden hans hadde blitt bakt inn i huslånet, måtte han ha betalt på det utenom og betalt masse renter i tillegg.

Men jeg synes kanskje utreningen din var et godt eksempel :o)

Uansett godt å få litt tilbakemelding.

Han mener, at så lenge vi er gift, ser han alt samlet og er ikke så opptatt av kroner og øre. Jeg for min del har hatt eneansvar i alle år for min sønn og betaler alt av klær etc til han og har vært gjennom forhold før og ikke akkurat tjent på det, så jeg bærer nok litt preg av det.... Jeg har lært at livet fort kan endre seg. Kanskje stygt å tenke "i verste fall" for jeg er nå i et godt og stabilt forhold, men likevel...

Uansett, takk for tilbakemeldingene. Jeg er helt åpen for at jeg tenker helt feil, men det er ikke alltid så lett å se ting i rette perspektiv :o)

[flickan]

Jeg er helt enig med deg i at dersom avtalen er at dere skal dele alt likt så har du i utgangspunktet krav på halvparten av fortjenesten, dvs 200 000. Men i og med at dere ikke har laget en ordentlig avtale er det vanskelig å si. Du har litt dobbeltmoral når du på den ene siden sier at det ikke skal bety noe hvem som betaler mest siden dere er blitt enige om å eie 1/2 hver. Dvs at du skal nyte godt av han tjener mer enn deg og at "dine penger er mine penger". På den andre siden skal ikke han kunne tenke på samme måte. Hans gjeld er hans gjeld..

[Gjest Gjest]

Du har litt dobbeltmoral når du på den ene siden sier at det ikke skal bety noe hvem som betaler mest siden dere er blitt enige om å eie 1/2 hver. Dvs at du skal nyte godt av han tjener mer enn deg og at "dine penger er mine penger". På den andre siden skal ikke han kunne tenke på samme måte. Hans gjeld er hans gjeld..

Jeg er enig med dette. Du har jo fått nyte godt av hans inntekt (og kommer sikkert til å fortsette å gjøre dette i fremtiden), og da er det bare rett og rimelig at du også må ta med ulempen, som dette lånet.

Hvis jeg hadde delt raust av inntekten min med en partner som tjente mindre enn meg, og partneren tok opp dette med lånet, ville jeg nok blitt litt forundret, og dette kunne være en anledning til å revurdere hele den økonomiske delingen. Altså at han beholder lønnen sin selv, og betaler ned lånet sitt selv. Hvis ikke dette er ønskelig/fordelaktig for deg, ville jeg ikke tatt det opp med ham.

[Fluffie]

Naar dere paa en maate har en slags symbolsk deling av oekonomien, er min mening at for aa foele at rett blir rett boer dere regne ut hvor mye hver av dere har lagt i boligen alt i alt (e.g. sparepengene dine), og saa dele etter det. Jeg forstaar godt at dette er viktig for deg med tanke paa arv til din soenn.

Jeg skjoenner godt at du ikke vil at dine penger skal gaa til aa betale ned gjelden fra hans tidligere ekteskap.

[Gjest Stjernedryss]

Du kan jo sette deg ned å regne ut hvor mye hver av dere har betalt i løpet av de 5 årene. Hvis dere skal betale slik at dere har like mye lommepenger igjen etter lånet er betalt hver måned spilller det vel ingen rolle hvilken gjeld det betales ned på? Han tjener mer enn deg og har mer gjeld, mens du tjener mindre og har mindre gjeld.

Du synes vel ikke det er rettferdig at dere skal sitte igjen med like mye penger etter å ha betalt felleslånet, mens han skal betale sitt eget lån sånn utenom? Enten får dere dele at helt likt, ellers så får du ta både fordelene og ulempene som følger ved å ha felles økonomi.

[HeleneHarepus]

Jeg skjønner ikke TS. Hadde ikke lagd noen nummer ut av dette av flere grunner. Han tjener mer enn deg, og kunne selvsagt ha betjent sitt lån uten deg. Noe som ville gått ut over dere økonomi anyway da pakken her er dere to og deres lån. Og hadde han et lån på 300 000 ville det hatt høyere rente, noe som gikk utover deres månedtlige utgifter. For det andre skal ikke dere gå fra hverandre; hva er det problemet? Ikke lag et problem som gjør at dere ryker til pga prinsipper. Lykke til.

[Nana]

Etter loven skal fortjenesten deles likt hvis dere eier likt så fremt dere ikke har avtale om noe annet.

[Gjest Stjernedryss]

Etter loven skal fortjenesten deles likt hvis dere eier likt så fremt dere ikke har avtale om noe annet.

I dette tilfellet er mannens gjeld bakt inn i parets fellesgjeld. Dermed er TS like ansvarlig for den gjelden som mannen er.

[Gjest Gjest]

Er det ikke sånn at gjeld og formue man har med seg inn i ekteskapet i utgangspunktet er særeie? Det synes jeg ikke er urimelig eller gnient å være bevisst på... Når det er sagt ville jeg ikke vært pirkete på det i dette tilfellet - du nyter jo godt av at han tjener og betaler mer på lånet, selv om dere står oppført med samme lånandel - ikke minst på sikt ettersom overskuddet uansett skal inn i felles bolig og dere fortsetter med denne fordelingen.

Det er fornuftig å sikre seg økonomisk og lage avtaler om hvordan gjeld og sånt skal fordeles, men man må jo også tenke på hva den andre faktisk bidrar med. Men kanskje det er lurt å regne på hvor mye av det som opprinnelig var hans private lån du har betalt på, og hvor mye du får igjen for at han betaler mer på totallånet. Da vil det komme tydeligere fram hvem evt som tjener på dette.

[Gjest Gjest]

Er det ikke sånn at gjeld og formue man har med seg inn i ekteskapet i utgangspunktet er særeie? Det synes jeg ikke er urimelig eller gnient å være bevisst på...

(og jeg må nesten understreke at når man baker inn det private lånet uten forbehold i felleslånet så gjelder muligens ikke særeie lengre. Antar innlegget mitt over kan feiltolkes )

[sofiemyr]

Jeg trodde først dette var en sånn trist samlivsbruddsak men så er de da ikke det? Du sier at du er redd for å bli den tapende part? Hvis dere ikke skal skilles skjønner jeg ikke hva du kan tape?

TS spør om hun tenker feil - det synes jeg så avgjort hun gjør. Hvis TS er gift fremdeles og har tenkt å forbli gift synes jeg dette er å lage en problemstilling helt unødvendig. Enten har man felles økonomi eller så har man det ikke. Jeg og min mann har noenlunde samme løsning som TS har, han tjener en del mer enn meg men vi "tar ut" samme beløp til lommepenger + at vi har en "kosekonto" til restauranter o.l. Jeg synes det er toppers at jeg med min noe slanke lønnslipp kan nyte godt av min manns inntekt. Jeg ville hatt null sjanse til enebolig og i det hele tatt de mulighetene jeg har i dag hvis ikke vit til sammen hadde hatt den økonomien vi har. Hvis jeg hadde presentert en slik løsning tror jeg han hadde blitt ganske så såret.

Uansett hvor gjelden kom fra så er et ekteskap starten på noe nytt sammen. Jeg liker å se på det som en vogn man drar sammen, med den bagasjen som måtte være der. Hvis man tenker slik du gjør blir det to vogner og man kan lett gå hver sin vei. Slik du presenterer det refererer du til tidligere liv, det er ikke konstruktivt og ikke koselig synes nå jeg. Jeg ville ikke gjort dette slik du sier uansett, til det er jeg alt for takknemlig for den tryggheten og sikkerheten som mitt ekteskap har gitt meg.

Endret 16. april 2008 av sofiemyr

[Gjest Gjest]

Jeg prøver å skjønne dette men klarer det ikke. Er det noe du ikke forteller om, noe mellom linjene som gjør at du tenker slik? Er forholdet ustabilt? Sitter med en følelse at du ikke forteller alt?

[Gjest men]

Jeg trodde først dette var en sånn trist samlivsbruddsak men så er de da ikke det? Du sier at du er redd for å bli den tapende part? Hvis dere ikke skal skilles skjønner jeg ikke hva du kan tape?

TS spør om hun tenker feil - det synes jeg så avgjort hun gjør. Hvis TS er gift fremdeles og har tenkt å forbli gift synes jeg dette er å lage en problemstilling helt unødvendig. Enten har man felles økonomi eller så har man det ikke. Jeg og min mann har noenlunde samme løsning som TS har, han tjener en del mer enn meg men vi "tar ut" samme beløp til lommepenger + at vi har en "kosekonto" til restauranter o.l. Jeg synes det er toppers at jeg med min noe slanke lønnslipp kan nyte godt av min manns inntekt. Jeg ville hatt null sjanse til enebolig og i det hele tatt de mulighetene jeg har i dag hvis ikke vit til sammen hadde hatt den økonomien vi har. Hvis jeg hadde presentert en slik løsning tror jeg han hadde blitt ganske så såret.

Uansett hvor gjelden kom fra så er et ekteskap starten på noe nytt sammen. Jeg liker å se på det som en vogn man drar sammen, med den bagasjen som måtte være der. Hvis man tenker slik du gjør blir det to vogner og man kan lett gå hver sin vei. Slik du presenterer det refererer du til tidligere liv, det er ikke konstruktivt og ikke koselig synes nå jeg. Jeg ville ikke gjort dette slik du sier uansett, til det er jeg alt for takknemlig for den tryggheten og sikkerheten som mitt ekteskap har gitt meg.

Trådstarter har særkullsbarn. Kanskje er barnet lite nok til at det er avhengig av å bli forsørget i lang tid fremover. Jeg synes trådstarter gjør helt rett i å være bevisst på hva som er hennes økonomiske grunnlag dersom det skulle komme et samlivsbrudd i fremtiden. Hun har jo forsørgeransvar!

At ektemannen vil sikre seg selv, er heller ikke et omen som sier at trådstarter ikke må bry sitt hode med så trivielle ting som livsgrunnlag.

[sofiemyr]

At ektemannen vil sikre seg selv, er heller ikke et omen som sier at trådstarter ikke må bry sitt hode med så trivielle ting som livsgrunnlag.

Det er hele fremstillingen jeg snublet på i utgangspunktet. Det brukes ord her som "sikre seg selv" og "livsgrunnlag" og "deles likt" og "har krav på". Alt dette setter jeg ikke i sammenheng med et lykkelig ekteskap. Er vår verden blitt slik at man istedetfor å forsøke å oppnå et harfmonisk familieliv så skal man gardere seg i tilfelle et samlivsbrudd? Dette blir bare helt feil synes jeg. Jo mere jeg leser og tenker kjenner jeg at dette er nok et eksempel på at verdiene i dagens egosentriske samfunn ikke er slik de en gang var. Jeg er nok sikkert gammeldags :gjeiper:

[*Mina*]

Jeg vil nå si at du tenker feil, for skal alt være likt på dine premisser mens han skal holde sin gjeld utenfor så blir ikke dette noe rettferdig i det hele tatt.

Jeg ville valgt å betale ned gjelden min med min egen lønning, om jeg ikke fikk ta den inn som en del av felleskassen. Skal noe være felleskasse, så bør alt være det. Og da kan ikke du bare plutselig dra vekk 300 000, og si at det er hans gjeld som du ikke ønsker å ta del i.

Det riktige ville da vært at hans lønn bli lik din, så bruker han resten til å betale ned gjelden sin med. Og er ikke dette noe du kan akseptere fordi du har mye lavere inntekt enn han, vel synd for deg hadde mitt svar blitt.

Han skal da ikke måtte lide bare fordi du mener at all hans inntekt skal inn i felleskassen, mens gjelden hans skal holdes utenfor. Jeg klarer ikke å forstå at noen kan tenke slik i det hele tatt, men mye vil ha mer.