Når hunden spiser

[Gjest Helen Parr]

Hva skal poenget med det være?

Poenget med å kunne ta fra hunden maten mens den spiser?

Hvis det er det du mener: Jeg mener det er viktig fordi de fleste hunder av naturlige årsaker vil forsvare maten sin ved å knurre eller bite. Slike reaksjoner vil jeg unngå at hunden har.

[Gjest Gjest]

Hunden min fikk for første gang besøk av hunden til ett vennepar av oss for noen dager siden. Hun delte vellvillig både mat og vannskål, samt leker, med den. De spiste og drakk samtidig også til tider.

Dette var en semi-ukjent hund. Selv kan vi gjøre hva vi vil med hunden vår uten at den reagerer aggressivt. Hun er verken underdanig, redd eller nervøs av seg.

Vi har aldri trent hunden vår på noen måte når det gjelder sånne ting. Hun bare er slik av natur. Men, fordi hun er en stor hunderase, og vakthund, er det klart vi ville trent henne hadde det vært et problem. Da ville vi sikkert puttet godbiter i maten hennes etc. mens hun spiste for at hun skulle assosiere hånden vår i matskålen hennes med noe positivt.

Eiesyke hunder som må vokte alt (soveplass, leker & mat etc.) synes jeg synd på ettersom slikt kan korrigeres av en oppegående eier hvis han/hun bare gidder å bruke tid på det.

[la Flaca]

Etter råd fra oppdretter og litteratur på området fjernet vi maten jevnlig mens boxeren var valp, med det resultat at den aldri utviser aggresiv atferd dersom den spiser idag.

Da har du vært heldig. Det du lærer hunden ved å ta fra den mat og andre goder som den sitter på er nemlig det motsatte av det du ønsker. Du lærer den matforsvar og ressursforsvar.

Hvis du vil at hunden skal tolerere å bli fratatt maten begynner du med å tilføre noe positivt når den spiser. Hiv godbiter oppi skåla, hver dag i mange uker. Etter hvert kan du løfte skåla opp og fylle på mer mat når det er tomt for eksempel. Hunden skal føle seg 100% trygg på at du ikke fra tar den noe.

[FantasDick]

Vi fikk Rottweileren vår som trassig hannhund på 15 mnd. Det ble mye "testing" fra vår side for æ lære hunden å kjenne og å bli kjent med han. Jeg har tatt vekk skåla hans et par ganger, men det er bare for å sjekke reaksjonen. Han gjør ingentiing. Bytting og "dulling" (slik jeg ser det) er ikke noe for oss, så vi gikk bare rett på. Det er viktig for meg at han ikke reagerer på at folk koser på han, er borti matskåla, flytter beinet hans o.l. Han hadde forsvar på bein når vi fikk han, men det forsvant fort. Han har knurret til meg et par ganger når jeg har vært for nærgående når han har bein - da har jeg sagt "nei", og gått fra han når han har roet seg. Nå kan "hvem som helst" kose på han når han spiser, har bein eller leker - selv om det selvfølgelig ikke skjer så ofte.

[Duracella]

Visst du har under oppdragelsen har lært hunden å være underdanig mennesker uansett, så skal ikke matfatet være noe problem det heller.

[NovaFlare]

Ei tispe refser tak i ungen sin, om den prøver å spise før henne, og hun lar den spise i fred i gjengjeld. Jeg lar alltid dyr spise i fred. Det samme gjelder soving. Man bør lære barna sine å istedet vise respekt for dyrets foring, og hvis ungen i et ubevoktet øyeblikk har vært borti skålen og rotet og fått kjeft av bikkja, har ikke foreldrene fulgt godt nok med, mener jeg, for barn og dyr skal uansett aldri under noen omstendigheter være alene sammen!

Endret 30. april 2008 av NovaFlare

[Gjest Kleskap]

Dette har vi alltid gjort med våre tottiser. Har altid passet på å rote litt i maten deres ens de var valper. Dette har ført til at de aldri har vist agresjon for noe som de spiser på .Være det leker eller mat. Da vi fikk vår første barn var vår hund 5 år. Og jeg må si at jeg var litt skeptisk til hvordan hunden ville reagere på den lille. Hunden vr veldig nyskjerig på tassen og tok det hele med slående ro.

I dag er tulla tre og Tolebo 8 år. Tulla leker og kaster pinne med hunden. Hun kan også hente leker som hunden ligger å tygger på. Men uansett hvor snill hunden er så skal de aldri være alene med barn. Noe kan skje. Så selvom jeg stoler 100 % på Tolebo så er han aldri alene med tulla:)

Vis jeg hadde hatt en hund som hadde vært agresiv over maten sin så hadde jeg brukt alle middler for å få det bort. Hvordan reagerer en hund som er agresiv for maten sin på at mennesker kommer å tar tyggebeinet eller leken dens??

Hadde jeg aldri akseptert av min hund:

[Gjest Helen Parr]

Jeg synes det er rart at det er så mange som har forsøkt den metoden jeg har vist til med hell. Det er også mange hundefolk som anbefaler den.

Egentlig er det vel bare å konstatere at det finnes mange teorier på området, noen fungerer på noen hunder, andre fungerer på andre hunder.

[Gjest Fisk73]

Vi har en svært matglad labrador, men opplever ikke noe problemer med at han er eiesyk over maten. Nå har vi ingen barn, så jeg vet ikke nøyaktig hvordan han ville reagere om det kom barn og tok fra han maten. Men jeg opplever at jeg kan ta fra han uten at han reagerer.

Det vi gjorde fra start, var å sitte sammen med han når han spiste, la en og en godbit i skålen for å vise han at en menneskehånd GIR noe og ikke TAR noe fra han. I tillegg har jeg strøket over han når han spiser, slik at han er vant til at vi noen ganger er borti han når han spiser. Han viser nå ingen aggressive tegn når det gjelder mat. Jeg kan be han om å slippe godbiter uten problemer, og han deler med meg. Vi gir han selvsagt godbiten tilbake etter at vi har sett på den.

Jeg har lest at hunder er ulikt eiesyk over maten, og blant annet cocker spaniel er kjent for å være mer aggresive over maten sin enn andre. Labrador, og også andre retrievere, er kjent for å kunne bli eiesyk over ting. Så vi har tatt fra han tingene/lekene, og det er vi som bestemmer når han får de. På den måten har vi, til nå (han er ett år), fått en hund som virker svært snill og deler ting med oss. Han vet også at han er lavere enn oss på rangstigen.

[la Flaca]

Jeg synes det er rart at det er så mange som har forsøkt den metoden jeg har vist til med hell. Det er også mange hundefolk som anbefaler den.

Egentlig er det vel bare å konstatere at det finnes mange teorier på området, noen fungerer på noen hunder, andre fungerer på andre hunder.

Det at man skal ta fra huden mat og leker var vel helst noe man sa for 8-10 år siden. Siden den tid har det dukket opp veldig mye fornuftig på den fronten. Om hvordan hunder er skrudd sammen mentalt, og hvordan de reagerer på ulike stimuli.

Det finnes fortsatt drøssevis med "hundefolk" som korrigerer hundene sine med å heve stemmen, rykke i båndet, ta tak i nakkeskinnet, legge på rygg og kanskje bite i øret. Men akkurat som ved barneoppdragelse er det en oppdragerform som har vært på god vei ut i en del år nå. Dette med å ta ifra goder i den tro at hunden skal innordne seg en slags rang ligger i samme gate. Det er vranglære rett og slett. Og får man feil valp kan man i verste fall skape et stort problem som er vanskelig å trene bort.