Traumatisk?

[Gjest Utlogget nå]

Jeg har panikkangst, og i samarbeid med min psykolog har jeg kommet fram til at å bryte kontakten med mine foreldre i noen måneder må til for å få kontroll over angsten. Det er foreldrene mine som er angsttriggerne, og dette er et ledd i en grensesetting jeg må lære. Jeg ser at det må til. Men jeg kvier meg. Hvordan gjøre det? De kommer ikke til å forstå verken årsaken til angsten eller tiltaket. De forstår knapt omfanget av angsten min. I tillegg har de hjulpet meg mye økonomisk og praktisk gjennom "alle" år. Regner med å få ørten beskyldninger slengt mot meg, ørten sms, ørten telefoner etc: "Er dette takken???". Jeg ser at spesielt mamma er veldig invaderende og manipulerende, og håper inderlig at dette er ubevisst fra hennes side...

Er det noen av dere der ute som har brutt kontakten med noen for å ta vare på sin egen helse?

[Gjest Gjest]

Det beste er vel å fortelle foreldrene dine at du trenger litt tid uten dem, og også fortele hvorfor. Å bryte kontakten helt uten videre er ikke lurt. Du trenger da folk rundt deg som er glad i deg. Og de er sikkert så glad i deg at de skjønner at du må ta vare på degselv på din måte akkurat nå.

Lykke til videre.