Slutt og sykt fortvilet

[Gjest Gjest_Gjestemann_*]

Hei!

Kjæresten min har gjort det slutt og jg er så fortvilet.

Hun sier hun fortsatt er veldig glad i meg og ønsker å være nær meg og være god venner.

Hun mener hun ikke har klart å kommunisere med meg den siste tiden og fåttdårlig selvtillit pga det, noe som selvsagt gjør utrolig vondt å høre.

Hun er mitt livs kjærlighet. Jeg møtte henne mens jeg var i et annetforhold, og vi møttes i hemmelighet nen år litt av og på.

Det andre forholdet tok slutt, og vi etablerte et offentlig forhold. Da begynte det å skrante nesten med det samme fordi ettersom jeg hadde levd dobbelt tidligere var det klart jeg kan igjen. (og det kan jeg jo, men ikke søren om jeg skal. De dager er gone)

Dette har resultert i mye gruff. Hun synes noe er rart, og avlyser avtaler uten forklaring, annet enn en for meg meningsløs og tøysete beskyldning. Vi har hatt noen småkrangler, men jeg forstår jo at tillitt er vanskelig. Samtidig har dette gjor at jeg har måttet gå på tå hev for at ting ikke skal bli rart og misforståelser oppstå. En totalt umulig situasjon som sikkert har gjort at jeg har endret meg, og blitt en annen å forholde seg til enn den vennen jeg var.

Jeg har tro på at vi kan finne tilbake,men hun har altså nå gjort det slutt.

Vi møtes til kaffe nå og da, og er enige om å gå på konsert, kino el om det passer.

Jeg hadde begynt å komme meg til hektene da jeg møtte henne igjen nylig.

På slutten av kaffe møtet vårt ble vi enige om å møtes for å ha sex. Vi har utrolig bra sex, og har alltid hatt det. Noe vi begge savner.

Jeg syntes med det samme det vr en god ide, men etterpå tenker jeg at da blir jeg kanskje litt brukt. Det føles ikke helt rett for jeg vil være mannen i livet hennes, og ikke en "pule" kompis.

Idag har jeg bare vært forvirret og lei meg. er det lurt å gå til sengs med en som har knust hjertet mitt, som jeg fremdeles elsker, men som klart sier hun ikke vil ha noe forhold til meg?

Jeg tenker naivt at kanskje om vi holder sammen og har oss litt, så finner vi tilbake, mens hvis jeg avstår og kutter kontakt så gjør vi det ihvertfall ikke.

Lurer på om min tøffel helt oppførsel vil bare få meg til å miste totalt selvrespekten.

Hva skal jeg gjøre??

[Gjest Gjestings]

Det finnes ingen fasitsvar. Det gjør det aldri. Så dette er bare min personlige mening.

Det kan vært en ide å trekke seg unna. Det virker som om hun vil ha det slik at hun har deg, mens du ikke har henne. Med andre ord, hun har det i pose og sekk - du er kompis og sexpartner, men hun er fri til å gjøre det hun selv vil. Hvis du trekker deg vekk, så gir du henne muligheten til å leve livet sitt uten deg, og da kan hun komme på "bedre" tanker når hun begynner å savne deg.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å innse at forholdet er slutt. Hvis du tror du klarer å pule uten å blande inn følelser, fint. Hvis ikke, la være.

Og selv om det føles ut som ditt livs kjærlighet akkurat nå, så kan du om et år ha en helt annen følelse. Kanskje til og med ha møtt en ny ditt livs kjærlighet.

[Pokahonta]

Kjære venn..

Kjenner igjen dette. Bare at eksen min gjorde det slutt med en annen kvinne for å bli sammen med meg. Jeg valgte å stole på han og det gikk fint.

Men, etter to års samliv, gikk han. På dage!!. Ble rastløs, fikk forplikningsvegrinng ets.. Nå har det vært slutt i 7 mnd, og vi har fremdeles de berømte kaffeene, noen ganger hatt sex og jeg har funnet håp om reunion i så mange situasjoner, og blitt skuffet gang på gang. Jeg elsket jo fyren, så det var vanskelig å være konsekvent..

I etterpåklokskapens navn, hadde jeg nok hatt det bedre i dag om jeg hadde satt grenser mye mye tidligere. Nå må jeg starte nye faser hele tiden, og det er kjempeslitsomt!!! Vi er nesten naboer også, så det gjør ting litt vanskelig!!

Han vil være venn den ene dagen, ha to mnd. kontakt pause den andre dagen.. Er glad i meg, men ikke nok til å ville ha forhold. Men joda, sexen er fantastisk der og da, men når den skaper så mye usikkerhet dager derpå blir det liksom ikke verd det.

Jeg føler med deg. Det er en kamp å bli dumpet, og det går på selvtilliten løs, det skaper angslignende tilstander i kroppen ogsåvidere. Men det skal visst gå over, og da er det viktig å gi seg tid til å komme over tapet.

Var jeg deg (som jeg ikke gjorde) hadde jeg brutt ganske konsekvent. Så får fremtiden vise om hun savner deg eller ikke. Eksen min fikk liksom aldri tid til å savne meg, for vi hadde jevnlig kontakt hele tiden...

Å, lykke til til deg. Skulle gitt deg en klem!!

[Gjest Gjest]

Han vil være venn den ene dagen, ha to mnd. kontakt pause den andre dagen.. Er glad i meg, men ikke nok til å ville ha forhold. Men joda, sexen er fantastisk der og da, men når den skaper så mye usikkerhet dager derpå blir det liksom ikke verd det.

Jeg har vært i en tilsvarende situasjon og kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver her.

[Pokahonta]

Jeg har vært i en tilsvarende situasjon og kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver her.

Kom du deg unna, eller roter du rundt ennå? Her kan vi dele erfaringer... for det griper så utrolig inn i livet ens, og livet er for kort... rett og slett..

[Noli]

Dette er rett og slett ufattelig umodent. Hun valgte deg vel vitende om at du hadde hatt et forhold på si (regner jeg med) med henne, og likevel bruker hun det som unnskyldningen for å ikke stole på deg!?

Da burde du jo kanskje minne henne på at det var hun som hadde et forhold til en opptatt mann og at det er like forkastelig det.

Jeg håper du kutter kontakten med henne og går videre med livet ditt.

[Gjest Gjest_Gjestemann_*]

Hei!

Tusen takk for svar.

Det er vel det jeg tenker selv at det beste for meg er å kutte helt.

Tenker og at det nok vil få meg til å fremstå som bedre for henne og. At jeg hensyntar mine egne behov og ikke bare dilter etter henne når hun sier "kom".

Men det er utrolig vanskelig.

Igår for eks skulle jeg kanskje besøke henne sent på kvelden etter jobb. Planen var at vi skulle ha oss.

Jeg hadde knute i maven hele dagen, for jeg følte meg brukt, selv om det opprinnelig var jeg som foreso det den dagen. (høres det logisk ut? Neppe....)

Sendte melding idet jeg gikk på jobb og sa jeg ikke kom, og suss og sånn.

Fikk umiddelbart svar fra henne hvor hun skrev synd, og at hun ikke kunne i helgen likevel.

Da bråsnudde jeg, sa det var fordi jeg var litt trøtt, men kanskje det gikk over, at jeg ville ha henne etc.

Enden på visa ble jo så klart at jeg fremstod som klar, og hun til slutt var trett og hellr ville prøve få til noe lørdag.

Jeg føler meg så liten. Jeg ser jo at jeg er en viljeløs dott som fortsatt elsker henne til tross for all dårlig behandling jeg mener hun har gitt meg.

Avlyst avtaler på dagen pga hun får "dårlig magefølelse" på meg, ikke stoler på at jeg bare har henne etc. Og hun har ikke prioritert meg omtrent i det hele tatt siste halv året. Alltid jeg som kjører til henne (ca 100 km hver vei), etc

Nå er dealen at vi skal ha oss om et par dager. Jeg har lyst, men er redd for hvordan jeg vil håndtere det emosjonelt.

Det føles litt sånn at vi har hatt et forhold i mange år som rakner når det først er lovlig. Da får jeg litt dobbelt opp. Først dro kona, og alle synes synd på meg, men nånår hun gjør det slutt føles det nesten verre for meg, men det kan jeg liksom ikke forklare til verden.....

Kjenner hun betyr så mye for meg, men egentlig burde jeg vel åpne øynene og se hva hun har gjort med meg siste halve året. Alt har dreid seg om henne for meg. Jeg har stagnert selv for jeg har hele tiden tenkt på henne, og ofte har det vært dumme misforståelser og ting å ordne opp i som har gitt meg knte i magen.

Vennene mine sier jeg må komme meg vekk, men jeg klarer det ikke.

Nå er det 2 mnd siden vi hadde sex. Kanskje når vi elsker sammen igjen, og kommuniserer litt som venner at hun vil savne meg, og se at vi egentlig er som skapt til hverandre bare vi tar tak i problemene? Eller er dette litt vel naivt?

Tenker liksom at jeg aldri vil møte noen om jeg kan snakke så fritt med og dele alt med, og også ha verdens heftigste sex med (noe som er veldig viktig for meg, og henne)

Så blir det hele dessuten skjevt.

Jeg har en jobb hvor jeg ofte har mange dager fri og bor alene i huset mitt på et bolig felt på landet uten nære venner rundt, mens hun har en jobb med mye kjøring, samt barna sine boende hos seg.

Da sier det seg selv a jeg har mye tid å sture rundt hjemme og savne henn, mens hun sikkert ikke tenker så mye på det og det blir irriterende når jeg snakker om at jeg savner henne....

Takk igjen for all omtanke.

Forstatt forelsket og frustrert....kommer sikkert til å gå i baret i helgen, om hun da ikke avlyserfor å flytte det og fremdeles ha meg rundt lillefingeren....

[Gjest David John jr.]

Hei!

Kjæresten min har gjort det slutt og jg er så fortvilet.

Hun sier hun fortsatt er veldig glad i meg og ønsker å være nær meg og være god venner.

Hun mener hun ikke har klart å kommunisere med meg den siste tiden og fåttdårlig selvtillit pga det, noe som selvsagt gjør utrolig vondt å høre.

Hun er mitt livs kjærlighet. Jeg møtte henne mens jeg var i et annetforhold, og vi møttes i hemmelighet nen år litt av og på.

Det andre forholdet tok slutt, og vi etablerte et offentlig forhold. Da begynte det å skrante nesten med det samme fordi ettersom jeg hadde levd dobbelt tidligere var det klart jeg kan igjen. (og det kan jeg jo, men ikke søren om jeg skal. De dager er gone)

Dette har resultert i mye gruff. Hun synes noe er rart, og avlyser avtaler uten forklaring, annet enn en for meg meningsløs og tøysete beskyldning. Vi har hatt noen småkrangler, men jeg forstår jo at tillitt er vanskelig. Samtidig har dette gjor at jeg har måttet gå på tå hev for at ting ikke skal bli rart og misforståelser oppstå. En totalt umulig situasjon som sikkert har gjort at jeg har endret meg, og blitt en annen å forholde seg til enn den vennen jeg var.

Jeg har tro på at vi kan finne tilbake,men hun har altså nå gjort det slutt.

Vi møtes til kaffe nå og da, og er enige om å gå på konsert, kino el om det passer.

Jeg hadde begynt å komme meg til hektene da jeg møtte henne igjen nylig.

På slutten av kaffe møtet vårt ble vi enige om å møtes for å ha sex. Vi har utrolig bra sex, og har alltid hatt det. Noe vi begge savner.

Jeg syntes med det samme det vr en god ide, men etterpå tenker jeg at da blir jeg kanskje litt brukt. Det føles ikke helt rett for jeg vil være mannen i livet hennes, og ikke en "pule" kompis.

Idag har jeg bare vært forvirret og lei meg. er det lurt å gå til sengs med en som har knust hjertet mitt, som jeg fremdeles elsker, men som klart sier hun ikke vil ha noe forhold til meg?

Jeg tenker naivt at kanskje om vi holder sammen og har oss litt, så finner vi tilbake, mens hvis jeg avstår og kutter kontakt så gjør vi det ihvertfall ikke.

Lurer på om min tøffel helt oppførsel vil bare få meg til å miste totalt selvrespekten.

Hva skal jeg gjøre??

DUMP DAMA og finn deg en ny

[Gjest Ojj]

Hei!

Tusen takk for svar.

Det er vel det jeg tenker selv at det beste for meg er å kutte helt.

Tenker og at det nok vil få meg til å fremstå som bedre for henne og. At jeg hensyntar mine egne behov og ikke bare dilter etter henne når hun sier "kom".

Men det er utrolig vanskelig.

Igår for eks skulle jeg kanskje besøke henne sent på kvelden etter jobb. Planen var at vi skulle ha oss.

Jeg hadde knute i maven hele dagen, for jeg følte meg brukt, selv om det opprinnelig var jeg som foreso det den dagen. (høres det logisk ut? Neppe....)

Sendte melding idet jeg gikk på jobb og sa jeg ikke kom, og suss og sånn.

Fikk umiddelbart svar fra henne hvor hun skrev synd, og at hun ikke kunne i helgen likevel.

Da bråsnudde jeg, sa det var fordi jeg var litt trøtt, men kanskje det gikk over, at jeg ville ha henne etc.

Enden på visa ble jo så klart at jeg fremstod som klar, og hun til slutt var trett og hellr ville prøve få til noe lørdag.

Jeg føler meg så liten. Jeg ser jo at jeg er en viljeløs dott som fortsatt elsker henne til tross for all dårlig behandling jeg mener hun har gitt meg.

Avlyst avtaler på dagen pga hun får "dårlig magefølelse" på meg, ikke stoler på at jeg bare har henne etc. Og hun har ikke prioritert meg omtrent i det hele tatt siste halv året. Alltid jeg som kjører til henne (ca 100 km hver vei), etc

Nå er dealen at vi skal ha oss om et par dager. Jeg har lyst, men er redd for hvordan jeg vil håndtere det emosjonelt.

Det føles litt sånn at vi har hatt et forhold i mange år som rakner når det først er lovlig. Da får jeg litt dobbelt opp. Først dro kona, og alle synes synd på meg, men nånår hun gjør det slutt føles det nesten verre for meg, men det kan jeg liksom ikke forklare til verden.....

Kjenner hun betyr så mye for meg, men egentlig burde jeg vel åpne øynene og se hva hun har gjort med meg siste halve året. Alt har dreid seg om henne for meg. Jeg har stagnert selv for jeg har hele tiden tenkt på henne, og ofte har det vært dumme misforståelser og ting å ordne opp i som har gitt meg knte i magen.

Vennene mine sier jeg må komme meg vekk, men jeg klarer det ikke.

Nå er det 2 mnd siden vi hadde sex. Kanskje når vi elsker sammen igjen, og kommuniserer litt som venner at hun vil savne meg, og se at vi egentlig er som skapt til hverandre bare vi tar tak i problemene? Eller er dette litt vel naivt?

Tenker liksom at jeg aldri vil møte noen om jeg kan snakke så fritt med og dele alt med, og også ha verdens heftigste sex med (noe som er veldig viktig for meg, og henne)

Så blir det hele dessuten skjevt.

Jeg har en jobb hvor jeg ofte har mange dager fri og bor alene i huset mitt på et bolig felt på landet uten nære venner rundt, mens hun har en jobb med mye kjøring, samt barna sine boende hos seg.

Da sier det seg selv a jeg har mye tid å sture rundt hjemme og savne henn, mens hun sikkert ikke tenker så mye på det og det blir irriterende når jeg snakker om at jeg savner henne....

Takk igjen for all omtanke.

Forstatt forelsket og frustrert....kommer sikkert til å gå i baret i helgen, om hun da ikke avlyserfor å flytte det og fremdeles ha meg rundt lillefingeren....

Hei!

Denne må jeg bare kommentere.. Er i en veldig lik situasjon, uten at jeg vil utdype så mye mer detaljer her og nå..

Har ødelagt så mye for meg, at jeg blir sur på meg selv!

Har aldri følt meg så hjelpesløs og styrt av følelser noen gang..

Og har desverre ikke klart å kutte ut å"håpe" at det skal bli oss..

Du må kutte kontakten, det MÅ jeg også.

Det er ikke omtanke, og kjærlighet som ligger bak den måten å være på.. Det er ren egoisme, og utnyttelse av den oppmerksomheten de får fra en person med følelser.

[Gjest Gjest]

bruker over har rett, skjønner ikke at dere gidd

[Gjest Gjest]

bruker over har rett, skjønner ikke at dere gidd

gikk på det samme jeg å . bare hun sperret sexen helt for å se kor langt det kunne gå ..... det ente med reis til hellll . å når jeg satt den siden til fikk jeg respekten tilbake.. forholdet er borte .. så lenge du ikke tar tak i deg selv.

jo mere du kryp... jo mere blir du tynt.. helt sant. ho er havnet i kvinnetranse, da gjelder alle vonde tingene du har ,,hjort mot.. ho kommer frem no.. husk at du.. behøver jo aldri å huske ka du har hjort galt .... he he det har ho i hadisken sin for altid,,, rett opp ryggen...mann fjern tankene på ka som er mellom beina på ho. det er det som styrer deg. kom ut av hula di..å jakt på noe bedre,,, kem i gjenn

[Gjest Gjest_gjestedame]

Kanskje når vi elsker sammen igjen, og kommuniserer litt som venner at hun vil savne meg, og se at vi egentlig er som skapt til hverandre bare vi tar tak i problemene? Eller er dette litt vel naivt?

Naivt type above and beyond, gutten min.

Hun vil ikke ha deg som kjæreste!

Og seriøst, tror du virkelig hun ser på det som at dere "elsker"?

Det føles litt sånn at vi har hatt et forhold i mange år som rakner når det først er lovlig.

Det forklarer jo det meste. Hun liker sexen, og hun liker det enda bedre når det ikke er "lovlig". Jeg gjentar; hun vil ikke ha deg som kjæreste.

Du sier det selv, du oppfører deg som en tøffeldott.

Ta deg sammen.

Ja, det gjør vondt. Det kommer til å gjøre vondt. Men det går over.

Tenker liksom at jeg aldri vil møte noen om jeg kan snakke så fritt med og dele alt med, og også ha verdens heftigste sex med (noe som er veldig viktig for meg, og henne)

Nei. I stedet du kommer til å finne noen som du kan snakke fritt med, dele alt med, har like heftig sex med, og som RESPEKTERER OG ELSKER DEG.

De fleste av oss har vært der. Kjærlighetssorg er drepen. Det føles ut som om det er over. Men tro på oss når vi sier det: Det går over. Men du må jobbe for det.

[Gjest Gjest_Gjestemann_*]

Hei,

Tusen takk for innspill.

Går nok i baret. Har begynt å prate litt, og sms'er er litt hyggelige igjen. Hun har til og med begynt å si hun savner meg litt....

Skal ikke mer til for å gjøre en enkel mann glad...huff, patetisk.

Tror jeg treffer henne litt, og ser an. Men helt klart, må ta et totalt brudd for å komme over henne. Nytter ihvertfall ikke med kafe besøk, og sex.....:-)

Får forsøke å kanalisere tanker og følelser over i noe annet. Merker ting går bedre når det er endel jobb, eller jeg driver med noe spesielt som å pusse opp hjemme eller noe i den duren.

Vanskelig, for jeg elsker henne, og samtidig tenker jeg tilbake på alle de ugreie situasjonene som har vært det siste året, og spør meg selv hvorfor tenker jeg at jeg gjør det med alt det gruffet? Jeg føler det jo virkelig sterkt, men egentlig har følelsene kanskje gjort meg blind for hvordan ting egentlig hr vært. Ikke vet jeg.

Det er jo sant at man kommer over ting. Jeg har vært gift 2 ganger nå, og ting går seg til etter den første smerten. Bare HATER å værer så patetisk og ikke klare dette her.

Har bare lyst til å vente på at hun kjenner hun savner meg mer og mer og må ha meg tilbake. (yeah, right)

Da kan vi ta tak i problemene. Men det er jo bare toske tanker. Jeg bør jo sikkert trekke meg helt vekk og jobbe med sorgen min og komme over henne. Men da er jeg redd for om hun kommer tilbake at deter for sent for meg.....

Men det er nok som en sa. Det finnes flere damer, men akkurat nå er de svært lite fristende å tenke meg å forsøke å treffe noen andre.

[Gjest Gjest_Gjestemann_*]

Argh.....gikk i baret gitt....

Både hun og jeg gråt da jeg dro.

Hva er det med følelser?? De er jo der tydeligvis i godt monn hos begge.

Nei, nå er jeg skikkelig fortvila, men det føltes helt totalt grenseløst feil å reise etterpå. Jeg følte meg nesten litt "skitten" som fra tiden før det var slutt med kona da jeg gikk ut og kjørte hjem etterpå.

Og dit vil jeg ikke. Jeg vil ha henne som kvinnen i livet mitt, og vil gi henne hele meg, men når skal jeg innse at hun ikke vil ha hele meg?

Nå vil hun prate igjen. Jeg lurer på om hun har noen nytt å komme med. Ble liksom litt klart for meg nå at dette kan jeg ikke holde på med.

Jeg elsker henne, menb å ha sex med en mann elskr som ikke elsker en tilbake (eller som ihvertfall har lagt lokk på den følelsen) er ikke noe bra.

Tror jeg kan gå i hundene her. Går utover jobb og andre sosiale og familie relasjoner.

Jeg har så høye skuldre når jeg snakker med henne nå at jeg ihvertfall ikke er meg selv.

Hun sier jeg er verdens deiligste mann. Hun gråt når jeg dro.

Kan en eller annen dame fortelle meg hva dette handler om? Jeg som mann skjønner det ikke. Kan det være sånn at hun har bestemt seg og da skal det ikke endres uansett hva som skjer??

Jeg har virkerlig ikke lyst til å gi slipp, men i bilen på vei hjem tenkte jeg at dette var dråpen, og nå er det slutt. Sendte meld der jeg beklager at jeg ikke er den mannen hun skulle ønske, og ta godt vare. Men hun vil bare gjerne prate....men jeg kjennerjeg orker ikke en samtale til som handler om at jeg vil ha henne tilbake mens hun ikke vil ha kjæreste.....tror ikke jeg takler en sånn runde til.

Bør jeg spørre rett ut om hun har noe nytt å komme med, og heller si at hvis ikke så står vi over den praten? Være litt hard tilbake liksom?

Urk, nå holder det snart.

[ensommann]

Går i baret igjen jeg...

Etter noen hyggelige samtaler, og en krangel der hun sier hun ikke klarer kommunisere med meg (jeg gjør så gpdt jeg kan, men dette trenger tid sier jeg) så skal jeg til henne igjen imorgen.

Er jeg en dott?

Spark meg bak vær så snill.....

[ensommann]

Jeg som er trådstarter forresten...registrert meg i mellomtiden. bare for å oppklare det.....

[Nabodama]

Går i baret igjen jeg...

Etter noen hyggelige samtaler, og en krangel der hun sier hun ikke klarer kommunisere med meg (jeg gjør så gpdt jeg kan, men dette trenger tid sier jeg) så skal jeg til henne igjen imorgen.

Er jeg en dott?

Spark meg bak vær så snill.....

*sparker skikkelig hardt*

Ja, du er en dott!!!!

Hun vil ha deg, og hun vil ikke ha deg, hun kan ikke bestemme seg...det er det det handler om.

Hun greier ikke å gi slipp på deg, selv om hun har bestemt seg for å gjøre det. ENDA!!! Legg merke til det ordet.

Samtidig får hun jo beholde deg, får det hun vil ha fra deg, nemlig kos, sex og en bekreftelse på at du fortsatt vil ha henne.

Sånn blir hun gradvis vant til tanken på å være uten deg. Hun kan gjøre akkurat som hun vil, du er der fortsatt.

Og det er ikke respekt du får fra henne, nå. Men det er det du trenger.

Hun vil ikke ha en mann hun ikke respekterer. DEt vil ingen damer.

Det du burde gjøre nå, er å vise at du har baller. Og det gjør du ved å ta styringa på dette.

Du skal ikke komme så snart hun kaller på deg. Du skal avslå samtaler hvis hun ikke har noe nytt å komme med. Du skal få henne til å gjøre en større innsats enn å vinke på deg med lillefingeren.

Skjønner godt at du er fortvilt, men du får henne aldri tilbake på dette viset.

Hun bruker deg som trøsteklut nå til hun finner noen bedre. Sett deg i respekt, vis at hun ikke kan leke med deg, så har du en sjans.

[Paladin]

Jeg tror ikke at dette har noen fremtid. Det var jo en grunn til at forholdet raknet og dere gjør jo ingenting for å gjøre noe med nettopp dette slik at man kan prøve på nytt.

Du skrev at hun savnet deg .... litt og ønsket en samtale. Den ender i en krangel og et utbrudd fra henne om at det går ikke an å kommunisere med deg. Dette viser jo at det som var problematisk da dere var sammen kommer tilbake når dere er sammen igjen.

Det virker som om hun savner å ha en mann rundt seg som svermer for henne og så lenge det ikke dukker opp noen ny mann så holder hun deg på gress slik at hun har noe "spenning" i livet. Men jeg tror at den dagen hun finner en ny interessant mann så gidder hun ikke bruke energi på deg lenger. Hun tar deg for gitt og vet at du gjør som hun vil uansett hvordan hun behandler deg.

Du ville fått mye mer respekt fra henne om du hadde sagt at forholdet er over og da er det best å gå hver sine veier og ikke kontakte hverandre noe mer. Men man må holde det man sier også og ikke få tilbakefall med ny kontakt. Vis at du tar kontrollen over livet ditt og lukk døren din for henne.

Jeg tror at du kommer til å angre som en hund på den tiden du nå søler bort på henne som du heller kunne brukt med den NYE kvinnen i ditt liv; hun som du ikke har rukket å treffe ennå. Jo før du får lukket det kapittelet her jo før kan sårene begynne å leges. Jo før sårene leges jo før blir du klar igjen til å treffe andre kvinner.

Det er klart at det er vanskelig å lukke døren for godt til en man føler man elsker, men det som det er vanskelig å lukke døren til er det gode dere HADDE sammen i begynnelsen av forholdet deres. Du drømmer om at dere kan finne tilbake til dette igjen, men virkeligheten viser noe annet. Da må man bearbeide sorgen og komme seg ut av bakevjen med seigpining fordi man går rundt å håper på et mirakel som aldri vil skje. Eksen din er såpass smart at hun vet hva hun må si for å holde deg rundt henne når du viser at du prøver å komme over henne. Du holder deg litt unna og hun forteller hun savner deg ... litt. Plutselig får hun det som hun vil igjen og den uoppnåelige drømmen kommer tilbake. Ser du ikke at du blir manipulert til å gjøre som hun ønsker istedet for hva som er best for deg?

Jeg vet at folk som ikke er midt oppe i det (som jeg) ikke kan helt føle og forstå hvorfor du handler som du gjør. Men du kan ihvertfall stille deg spørsmålet om tiden etter at hun slo opp har vært bra og at dere jobber sammen for å finne sammen igjen. Jeg tror svaret på begge spørsmålene er nei og da har du etter min mening ingenting å tape på å fortelle henne at du ønsker å gå videre med livet ... UTEN henne. Be henne slutte å ta kontakt og sørg for at du ikke gjør det samme selv.

Endret 8. april 2008 av Paladin

[ensommann]

Hei!

Takk til dere siste to.

Jeg ser jo at jeg lurer meg selv.

Møtte henne igjen, og vi hadde den mest fantastiske sexen man kan tenke seg. Jeg hadde forberedt meg med overrasjelser, og et lite "opplegg" rundt det hele, og det ble ekstatisk.

Hun sier jeg er verdens beste elsker (det er jo ok å høre....) og ligger på armen min hele natten. Så avviser hun å være kjæresten min i neste øyeblikk.

Hun gjør ferdig noe studier i tillegg til jobb, barn etc, så det handler om tid, og om at hun ikke kan prioritere akkurat nå som hun sier.

Det gir meg jo på en måte et håp likevel.

Lett å tenke at når studier er ferdig og livet hennes roer seg litt, så kan vi prøve igjen. Hvis vi i tillegg har klart å opprettholde en venne samtale langs veien skulle det være bedre odds.....??

Men jeg blir gal av det i mellomtiden. Jeg bor alene, har sønnen min annenhver helg, og alle som bor rundt meg er par. Ingen venner eller kolleger i laaaang omkrets. Føler meg så ensom, og begynner å lure på om jeg er en tanke deprimert.

Er kanskje ikke så sunt å opprettholde kontakten. Kanskje gi slipp og gå videre. Like sannsynlig vi vil finne sammen igjen etterpå da som noen her har nevnt når hun får sjans til å føle på savnet.

Men det er vanskelig. Hun vil være venner, og da blir det liksom jeg som er kjip som ikke vil det og bare vil være kjærester, eller ihvertfall forsøke å finne tilbake dit.....

[smidja]

Glem henne og gå videre. Si nei takk neste gang hun spør. Jeg er hard med deg nå, men dere blir aldri sammen igjen. Finn deg en som fortjener deg