Taushetsplikten til bhg-ansatte

[Hasselnøtt]

Jeg traff styreren i barnas barnehage på spinning denne uka. Samme morgen hadde hun tidligvakt og tok imot barna da jeg leverte. I salen før spinningtimen begynnte så fortalte hun om en episode med min datter fra frokostbordet den dagen. Vesla hadde grått "hysterisk" og klamret seg til henne og var virkelig ute av seg. Hun hadde ikke villet snakke om det, og etterpå hadde hun visstnok glemt hele episoden.

Styreren var der ikke ved hentingen, og hadde ikke fått sagt ifra om dette. Så lurte hun på om vesla hadde sagt noe hjemme eller om vi visste om noe som hadde skjedd.

Dette er forsåvidt greit for meg, var jo ikke noe alvorlig. Men i ettertid har jeg reagert på at hun tok opp mitt barn på denne måten i full offentlighet. Jeg var sammen med min beste venninne og en kollega av meg, og alle i rommet kunne høre hva som ble sagt.

Hvor går grensen for hva som sies i enerom?

[Nabodama]

Selv om du er mor til dette barnet, så sto du jo sammen med flere, og da ville ihvertfall jeg trukket deg til side hvis jeg måtte si noe akkurat da.

Er det en generell hendelse, som ikke handler om ett bestemt barn, eller som navngir noen, kan en vel si ting mer offentlig.

[Gjest Gjest-M-]

Som ped.leder i barnehage, har jeg et hellig forhold til taushetsplikten. Den er streng, og det er straffbart å bryte den. Det er ikke lov å uttale seg om sensitive opplysninger om barn, foreldre eller kolleger til utenforstående.

Du som mor reagerte på at styrer pratet om datteren din i et offentlig rom, og du burde ta opp dette med styrer. Selv om hun ikke brøt taushetsplikten i juridisk forstand, syns jeg at hun brøt den på moralsk grunnlag.

Hvis jeg møter foreldre utenfor barnehagen, prøver jeg å holde samtalen på nøytrale tema. Vær og vind og generelle ting. Skulle foreldrene begynne å snakke om barnehagerelaterte tin i en slik setting, sier jeg høflig at dette kan vi ta i barnehagen.

Sånne tema hører kun hjemme i en foreldresamtale eller en kjapp prat på tomannshånd i barnehagen.

[prinsessa]

Her ble taushetsplikten brutt, det er det ingen tvil om. Taushetsplikt er taushetsplikt er ikke noe forskjell om man jobber i bhg eller på psykiatrisk avdeling på sykehuset. Jeg har en jobb der jeg selv har taushetsplikt og jeg er meget varsom til hva jeg sier.

[Gjest Gjest]

Ped leder her også med ett hellig forhold til taushetsplikten.

Når jeg går fra jobb skrur jeg av, møter jeg foreldre snakker jeg om barnet hvis de tar noe opp, har også gitt beskjed om noe manglende tøy ( der mor ikke visste og var glad for å få beskjed ) men det er på grensen til hva jeg tillater meg..

[Gjest Gjest_Sandy_*]

En bitteliten avsporing...

I går satt jeg på toget til jobb (en halvtime fra der jeg bor inn til Oslo) Toget er stappfult og på setene bak meg satt 2 kvinner og hadde en intens samtale. Samtalen gjaldt den enes sønn (og det var vel hun som snakket mest). Hun la ut om sin sønns lærevansker og hvor dårlige de på skolen var å ta hensyn til dette. Hun brukte navnene på lærere og på andre barn som også var i lignende situasjoner i denne samtalen. Halve denne togvognen kunne høre henne. Og jeg har barn på samme skole og kunne lett legge to og to sammen og forstå hvem det var hun snakket om.

Når du TS ble dratt inn i denne samtalen av hun fra barnehagen så synes jeg at du med en gang skulle sagt stopp. Du var ikke komfortabel med å diskutere dette i andres påhør. Der har jo du også en oppgave og en slags forpliktelse når det gjelder at disse opplysningene om barnet ditt ikke skal bli "underholdning" for treningssenteret.

Tilbake til denne moren på toget. Hun har sikkert ikke noen taushetsplikt å ta hensyn til. Men jeg synes at det har blitt mer og mer av at folk prater om alle slags ting i full offentlighet jeg. Man har liksom ikke sperrer lenger når det gjelder det at andre hører på. Ikke minst gjelder det når man snakker i mobiltelefonen.

Igjen en episode fra toget. Det satt en dame ved siden av meg en gang. Hun snakket ganske høyt om sin eks-mann og hans nye kjæreste (det gikk på sex og utroskap....). Plutselig la hun ned telefonen og så på meg og spurte surt: "sitter du og lytter?". "Ja" svarte jeg, "det er ikke til å unngå".

Liten avsporing dette kanskje. Men jeg tror at folk har begynt å bli vant til å "dele ting" i det offentlig rom. Og det er noen ganger en uting.

[Hasselnøtt]

Når du TS ble dratt inn i denne samtalen av hun fra barnehagen så synes jeg at du med en gang skulle sagt stopp. Du var ikke komfortabel med å diskutere dette i andres påhør. Der har jo du også en oppgave og en slags forpliktelse når det gjelder at disse opplysningene om barnet ditt ikke skal bli "underholdning" for treningssenteret.

Jeg var som sagt ikke ukomfortabel i situasjonen, og heller ikke i ettertid gjør det meg noe, det var en helt uskyldig sak.

Lurer på om jeg likevel skal nevne det for henne. Hun er ganske ung, og jeg vil tro hun ikke kom på at ting om barna skal tas på tomannshånd. Kanskje greit å få en påminnelse før hun evt gjør det samme om en sensitiv sak. Eller?

[Gjest Gjest-M-]

Jeg var som sagt ikke ukomfortabel i situasjonen, og heller ikke i ettertid gjør det meg noe, det var en helt uskyldig sak.

Lurer på om jeg likevel skal nevne det for henne. Hun er ganske ung, og jeg vil tro hun ikke kom på at ting om barna skal tas på tomannshånd. Kanskje greit å få en påminnelse før hun evt gjør det samme om en sensitiv sak. Eller?

Jeg ville nok nevnt det hvis jeg var deg. Selv om du ikke tok det ille opp, og det var en uskyldig sak, kan det hende hun glipper i en større sak ved en annen anledning. Litt bevisstgjøring omkring egen rolle, skader ingen.

Vi som jobber med mennesker, må trå veldig varsomt i vår opptreden i forhold til de personene vi har et profesjonelt forhold til. Respekt for andres privatliv og personvern er noe man ikke skal ta lett på.