Noli Skrevet 2. april 2008 #21 Skrevet 2. april 2008 Nei, det er den ikke lenger. Eh, hva er den liksom nå da? Konfirmasjon i kirken har alltid vært en bekreftelse på dåpen, og kommer alltid til å være det. Det er poenget med konfirmasjon.
La Luna Skrevet 2. april 2008 #22 Skrevet 2. april 2008 Eh, hva er den liksom nå da? Konfirmasjon i kirken har alltid vært en bekreftelse på dåpen, og kommer alltid til å være det. Det er poenget med konfirmasjon. http://www.kirken.no/Materiell/Plan_konfir1.cfm#anchor104959 http://no.wikipedia.org/wiki/Konfirmasjon http://www.kirken.no/oslo/artikkel.cfm?nyhetid=27435 http://www.human.no/templates/Page____1709.aspx
Gjest Raptuza Skrevet 2. april 2008 #23 Skrevet 2. april 2008 Eg står ikkje i statskirka men ei frikyrkje og er fadder til ein som skal konfirmerst i vår. Syns det er unaturleg å ikkje dukkka opp i kyrkja då.
Gjest A.N Skrevet 2. april 2008 #24 Skrevet 2. april 2008 Trådstarter her: Grunnen til at jeg valgte ikke å skrive en grunn, var fordi jeg ønsket at folk skulle svare ut i fra hva de mener på generelt grunnlag. Er det feks god nok grunn at jeg ønsker å få med seg en annen gudstjeneste der sønnen min skal få bibel? A.N
Amadea Skrevet 2. april 2008 #25 Skrevet 2. april 2008 Kanskje du bare skal spörre foreldrene? Barnet har vel minst én, kanskje flere faddere også.
Gjest Wolfmoon Skrevet 2. april 2008 #26 Skrevet 2. april 2008 Da jeg ble konfirmert hadde jeg en fadder som stilte i kirka, og en som ikke gjorde det. Begge stilte imidlertid med selvskreven tale under middagen, og det er jo dette jeg husker best. Under kirka la jeg faktisk ikke merke til verken foreldre, søsken eller fadderen min. Da var det mer ritualet som foregikk og gruppen av ungdommer som var i kirken som var viktig. I kirka vår har tradisjonen med at foreldre og faddere reiser seg blitt "tatt vekk" så sånn sett så er det jo uansett ingen andre enn familien som vet hvem fadderene er og om de ikke er tilstedet.
Gjest antigartner Skrevet 2. april 2008 #27 Skrevet 2. april 2008 Trådstarter her: Er det feks god nok grunn at jeg ønsker å få med seg en annen gudstjeneste der sønnen min skal få bibel? A.N Jeg synes det. Det må være lov å prioritere viktige begiventheter i nær familie, og da er det jo fint at du har mulighet til å møte i selskapet etterpå. (Hvis det f.eks hadde dreid seg om alvorlig sykdom i nær familie, og du ville vært minst mulig borte fra de nærmeste, ville det selvsagt også vært en god grunn. ) Det hadde stilt seg annerledes hvis det var av helt egoistiske årsaker, som at du ikke liker å gå i kirken, eller har litt reiseveg slik at du hadde måttet stå litt tidligere opp enn vanlig. Såpass bør en ofre...
Gjest Gjest_tittin_* Skrevet 3. april 2008 #28 Skrevet 3. april 2008 http://www.kirken.no/Materiell/Plan_konfir1.cfm#anchor104959 http://no.wikipedia.org/wiki/Konfirmasjon http://www.kirken.no/oslo/artikkel.cfm?nyhetid=27435 http://www.human.no/templates/Page____1709.aspx Sitat: "Deltakelse i den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten forutsetter dåp. Ungdom som ikke er døpt kan likevel delta i det øvrige konfirmasjonsprogrammet. De ansvarlige for konfirmasjonsopplæringen må så tidlig som mulig få klarhet i hvem som ikke er døpt, og ta initiativ til en dialog med konfirmant og foreldre/foresatte om dette. Tidspunkt for dåp av konfirmanter bør fastsettes ut fra hensynet til den enkelte konfirmant. Før dåpen skal det gjennomføres dåpssamtale." Man må altså døpes før man kan konfirmeres...
Furstina Skrevet 3. april 2008 #29 Skrevet 3. april 2008 Ja man måste döpas för att få konfirmeras MEN dopet är inte en bekräftelse/konfirmering av dopet (det var det tidigare) - det är ett sakrament där Gud bekräftar konfirmaten, inte där konfirmanten bekräftar sitt dop. Konfirmationen är avslutningen på dåpsoppläringen. Jag anser att en fadder, som ska ha ansvar för barnets dåpsoppläring och för att lära barnet att känna Gud och guds ord, bör vara närvarande i kyrkan vid konfirmationen. Så vidare det inte är väldigt goda skäl till att frånvara den dagen.
ashera Skrevet 3. april 2008 #30 Skrevet 3. april 2008 (endret) Nei, det er den ikke lenger. Stemmer. Konfirmasjon er en velsignelses- og forbønnshandling. Men konfirmasjonstiden er også dåpsopplæring, så linken til dåpen er der fortsatt. @Fürstina: I lutherske kirker er konfirmasjon ikke et sakrament, bare i den katolske kirke. Til TS: Det er alminnelig høflighet å stille opp i kirka også, særskilt når man er fadder. Å ikke stille opp er som å droppe vielsen når man er invitert i bryllup. Edit: Så ikke det med sønn og bibelutdeling før etterpå jeg hadde skrevet. JEg foreslår du tar en prat med foreldrene og forklarer situasjonen. At det skjer en markering for egne barn som kræsjer med konfirmasjonen er en grei grunn, men da er det viktig at det blir kommunisert. Det er ikke andre som kan følge sønnen din, da? Endret 3. april 2008 av junia
Gjest A.N Skrevet 3. april 2008 #31 Skrevet 3. april 2008 Trådstarter enda en gang... Det er bare en gang fadderbarnet mitt skal konfirmeres, mens for min egen sønn, er bare dette en av mange små markeringer. Det finner markeringer i et barns liv som er mye, mye viktigere enn dette, synes nå jeg da. I vår familie er det noen familiemedlemmer som er mye ute å reiser, og med følgende da at feks familiebursdager blir feiret når alle har mulighet til å være samlet. Selvsagt med egne markeringer hjemme på den rette dagen. For både store og små har det vært en selvfølge at man ikke alltid kommer først, men at det faktisk er andre man må ta hensyn til. Grunnen til at jeg skrev innlegget, og det uten å skrive for mye i de første innleggene, var at min venninnes sønn skulle også i denne gudstjenesten der guttene skulle få bibel. Hun mente at jeg burde prioritere min egen sønn fremfor fadderbarnet mitt. For oss så er ikke akkurat denne markeringen i kirken så viktig, selvsagt litt stas for sønnen å få egen bibel, men dette er mulig å ta igjen. På enten den ene eller andre måten. Uansett kunne sønnen min fått med seg noen andre i kirken den dagen. Altså ikke noe must at jeg måååå være der... Vi foreldre sier jo alltid at barna våre er det viktigste i livet vårt, men å mene det rent bokstavlig på denne måten blir litt feil for meg. Nå som dere vet hele historien, er det jeg som tar feil? Hva hadde du gjort? A.N
Brukernavn Skrevet 3. april 2008 #32 Skrevet 3. april 2008 Hva hadde du gjort? A.N Jeg hadde gått i konfirmasjonen.
Gjest Gjest Skrevet 3. april 2008 #33 Skrevet 3. april 2008 Stemmer. Konfirmasjon er en velsignelses- og forbønnshandling. Men konfirmasjonstiden er også dåpsopplæring, så linken til dåpen er der fortsatt. @Fürstina: I lutherske kirker er konfirmasjon ikke et sakrament, bare i den katolske kirke. Til TS: Det er alminnelig høflighet å stille opp i kirka også, særskilt når man er fadder. Å ikke stille opp er som å droppe vielsen når man er invitert i bryllup. Edit: Så ikke det med sønn og bibelutdeling før etterpå jeg hadde skrevet. JEg foreslår du tar en prat med foreldrene og forklarer situasjonen. At det skjer en markering for egne barn som kræsjer med konfirmasjonen er en grei grunn, men da er det viktig at det blir kommunisert. Det er ikke andre som kan følge sønnen din, da? Her jeg bor er det slettes ikke vanlig at alle gjestene stiller i kirken.. På landsbygden hvor det er få konfirmanter, kanskje. Men i alle konfirmasjoner jeg har vært i har det vært svært begrenset med plasser i kirken. Noen steder har de regler om at bare foreldre, søsken og faddere, mens andre steder bare opplyser de om at det er lite plass. I et bryllup er kirken tross alt satt av til -ett- bryllup, så det er bare to familier med eventuelle venner som forventes å møte opp. I en konfirmasjon med 30-40 konfirmanter så blir det 30-40*2 familier som da skulle møtt opp... I en konfirmasjon er
Gjest A.N Skrevet 3. april 2008 #35 Skrevet 3. april 2008 Kirken har plass til både familie, faddere, venner og ellers alle skuelystne. Husker foresten fra min egen konfirmasjon at det var kun foreldre, søsken, faddere og besteforeldre i kirken, og da måtte mange stå. Praksis er nok forskjellig alt etter hvor stor kirken er, og hvor mange konfirmanter det er.
Gjest Gjest Skrevet 4. april 2008 #36 Skrevet 4. april 2008 Om ikke så lenge skal jeg i konfirmasjon til fadderbarnet mitt, og det jeg lurer på er om jeg må gå i kirken. Holder det at jeg kommer i selskapet etterpå, eller bør jeg stille opp i kirken også? A.N MÅ???? Uansett grunn du har for ikke å møte opp, så virker det merkelig på meg. Du er bedt i komf. antagelsesvis takket ja,men har ikke lyst i kirken. Denne dagen er en merkedag. En stor dag for konfirmanten og fam,men fadder dukker ikke opp? Bare dukker opp til festen etterpå? SMÅLIG og lite gjennomtenkt. Enten takker du ja, eller så takker du nei og holder deg hjemme. igrunnen rart du må spørre her inne og ikke evner å finne svaret selv.
Gjest Gjest Skrevet 4. april 2008 #37 Skrevet 4. april 2008 Trådstarter her: Grunnen til at jeg valgte ikke å skrive en grunn, var fordi jeg ønsket at folk skulle svare ut i fra hva de mener på generelt grunnlag. Er det feks god nok grunn at jeg ønsker å få med seg en annen gudstjeneste der sønnen min skal få bibel? A.N Den dagen med bibel er ikke en så stor dag da. mange barn/foreldre er heller ikke i kirken den dagen. jeg har vilet prioritert konfirmanten. Så har jeg fått noen til å fulgt min sønn i kirken. Enten far, besteforeldre,tanter,onkler venner...hva som helst.
Gjest A.N Skrevet 4. april 2008 #38 Skrevet 4. april 2008 MÅ???? Uansett grunn du har for ikke å møte opp, så virker det merkelig på meg. Du er bedt i komf. antagelsesvis takket ja,men har ikke lyst i kirken. Denne dagen er en merkedag. En stor dag for konfirmanten og fam,men fadder dukker ikke opp? Bare dukker opp til festen etterpå? SMÅLIG og lite gjennomtenkt. Enten takker du ja, eller så takker du nei og holder deg hjemme. igrunnen rart du må spørre her inne og ikke evner å finne svaret selv. Og leser du hele tråden og ser mine andre innlegg, så skjønner du at jeg evner å finne svaret A.N
Gjest A.N Skrevet 4. april 2008 #39 Skrevet 4. april 2008 Bare så det er sagt: Helt fra starten hadde jeg tenkt at jeg selvsagt skulle gå i gudstjenesten, for meg var dette helt naturlig. Og både noe jeg gleder meg til, og ser virkelig frem til. Det er hyggelig å få overvære dette i kirken. Det var venninnen min som mente jeg burde prioritere sønnen min fremfor fadderbarnet mitt. Nå er det jo ikke noen stor markering sønnen min skal delta på, så jeg ble litt forundret over at hun mente at egne barn alltid går forann... Som sagt, jeg har takket ja til både konfirmasjonsgudstjeneste og selskap, så nå er det bare å finne en passende gave igjen! A.N
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå