Villa2000

[Honey Bee]

Å være i hus sammen med moren til min sønn for å ha ekstra samvær med ham ville jeg sett på som en ren provokasjon. Finnes det noen bedre måte å få noen til å føle seg ille til mote på? Jeg hadde selv nektet på dette og jeg tror neppe det er til barnets beste. Jeg vet selv at det var ingenting som var verre enn å være i samme rom som min mor og far. Stemningen var iskald.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=318540

Vil bare minne deg om en annen debatt.Da var tonen en annen,og det er slike utsagn som du har over her som gjør delt omsorg vanskelig i noen tilfeller.For å ha det så må faktisk foreldrene orke å være i samme rom.Man kan ikke tvinge barn til å deles mellom foreldre med slike følelser for hverandre.DET er ikke barnas beste.

Da lærer barn fort å spille foreldre opp mot hverandre,utnytte situasjonen eller de aksepterer og innordner seg.Men det vil prege dem uansett.Ingen barn har godt av å bo i to adskilte verdener.

I tråden jeg linker til er jeg ikke like bestemt som i den andre,og det er et tankekors at mor blir uglesett bare fordi hun har legitime meninger om sine barns ve og vel.

[Villa2000]

I den situasjonen der så forsto jeg det slik at far kunne komme innom og ta med ungen på kino, ta en tur, spille litt fotball eller lignende. I din situasjon så fikk jeg mer oppfatningen av at dem skulle være inne alle sammen og da mener jeg det samværet ville blitt meget anstrengt så lenge man ikke har et godt forhold til hverandre. Dersom jeg misforsto noe her så ville responsen vært annerledes.

Jeg ble selv tvunget til å ha noen måneder samvær med min sønn på gulvet i stua hjemme hos moren fordi hun ville holde øye med meg. Finnes det egentlig noen bedre måte å fornedre en far på?

Etter flere år med lignende fornedrende behandling så blir man ikke særlig gode venner. Å ha samvær med min sønn mens moren er til stede er derfor tilnærmet umulig for vår del. Jeg ser derfor på dette som mer skadelig for barnet enn at jeg tar med meg guttungen og finner på noe moro. Jeg blir derfor litt provosert når du sier at du nekter faren ut fra dine egne oppfatninger ut fra hva som er best for barnet. Jeg sier ikke at det ikke er best for barnet, men hvem er du som bestemmer dette? Har man vetorett på å vite hva som er rett og galt når man blir mor?

At barn lærer å utnytte situasjoner som dette er bare naturlig. Så lenge mor og far ikke er venner så vil det også være slik, men man blir ikke venner med folk ved å nekte dem samvær med barna sine. Jeg har selv en venninne som jeg er uenig i angående dette. Hun nekter faren 50% samvær ut fra at han ikke følger de reglene som hun har satt. Regler som for min del høres ut som ren svada. Dette mener hun er viktig fordi dem viser hvor mye han er til å stole på. At hun har denne makten er uhørt! Vi snakker her om en helt vanlig arbeidskar som må adlyde alle hennes krumspring for å vise seg kompetent til å ha barnet. Er dette rett?

Jeg overhørte en annen samtale for noen år siden der en mor uttalte at faren bare kunne drømme om å få se datteren sin. En slik drittsekk skulle ikke være i nærheten av henne uansett hvilke midler hun måtte benytte (faren hadde vært utro mot henne). Er dette riktig?

I de fleste saker så har moren en mening om hva som er best og faren en annen mening. Poenget her er at vi ikke er likestilt. Hadde vi vært det så ville saken vært annerledes.

Så lenge moren har hovedomsorgen så har det faktisk ingen betydning hva far mener og vi må faktisk til rettsalen for at noen vil høre på oss. Dette mener jeg er feil og jeg har rett til å mene det også!

Når alt dette er sagt så vil jeg si at jeg ikke påstår at alle menn er gode fedre eller at alle kvinner er dårlige mødre. Absolutt ikke. Dersom jeg har gitt uttrykk for dette så beklager jeg. Jeg prøver heller ikke å henge ut noen mødre fordi dem har meninger om hva som er best for barnets ve og vel.

Jeg vil bare så inderlig gjerne at far også skal ha noe han skulle ha sagt om dette, og at det skal bety noe. De fleste mødrene har sikkert et fint samarbeid, men det er fullstendig frivillig om dem vil høre eller ei.