Starte på lærerutdanning? For tøft for meg?

[Gjest Gjest]

Jeg er ei dame i 30 åra som har en drøm om å bli lærer! Jeg har nå sjekket mye rundt alterativene, men har enda ikke greid å bestemme meg for hva og hvordan og ikke minst OM.

Det er masse innlegg rundt dette temaet her på KG, og har lest mange av dem Lurer på om noen har tips til meg også!

Jeg er gift, har mann, hus, lån og tre barn (to under skolepliktig alder).

Jeg har for tiden fast jobb.

Hvor tøft er det å studere fulltid med små barn og økonomiske forpliktelser? Jeg kunne tenkt meg å klare det uten å bruke noe av studielånet, samt å jobbe litt i tillegg.

Har jeg for store ambisjoner? Er dette mulig å gjennomføre?

Jeg har snakket med folk som mener det er fullt ut mulig, og med folk som sier at det blir beintøft, spesielt med tanke på det økonomiske og det å få nok tid sammen med barna. Ser for meg at det blir tøft med 4 år med dårlig samvittighet ovenfor barna, det orker jeg ikke!!!

Huff, jeg er redd jeg gjør noe overilt om jeg sier opp jobben min... Men, jeg har så lyst til å komme litt videre! Yte noe i en viktig jobb!

Noen som har noen tips til en rådvill dame midt i veikrysset?

Høgskole eller universitet? Hva gir best utbytte og fleksibilitet?

Hva er mest krevende?

Takker for svar!

[Fluffie]

Kan du studere i byen du bor i, eller maa du flytte/pendle?

Kan dere klare dere med en inntekt, pluss evnt. studielaan?

Hvis dere har barna i barnehage, saa ser jeg ikke hvorfor du ikke skulle klare aa studere fulltid, og bruke samme 8-timers dager som du gjoer i jobben til vanlig. Det som kan vaere et eventuelt problem er at noen forelesninger kan vaere paa ettermiddagen, og da er det viktig at mannen kan hente barna i barnehagen.

Utfordrende blir det, og det kan vaere fristende aa ikke bruke saa mye tid paa studiene som du boer, for aa faa mer tid med barna, men jeg er ganske sikker paa at det skal gaa bra om dere lager en strategi over det. Jeg kjenner noen alenemoedre som har klart aa studere fulltid og gjort det bra, saa boer du med mann til aa hjelpe deg klare det og.

Du kan jo ogsaa studere deltid?

[Frk. Fie]

Sjekk om det finnes en høgskole som har lærerutdanning som desentralisert studie. Det betyr at det tar 4 år i stedet for tre, til gjengjeld er det basert på samlinger, selvstudie og nettdialog i stedet for tre år på skolebenken.

Lykke til, om det er drømmen din bør du absolutt prøve å få realisert dette!!

[Glynis]

Hvis du er strukturert og motivert vil jeg absolutt si du skla gå for det.

Et fulltidsstudium krever mindre tid enn en fulltidsjobb hvis man arbeider jevnt og trutt fra første dag. De første ukene i et nytt studie har man som oftest mye dødtid, og hvis du begynner å lese pensum fra første dag i stedet for å tenke at du har fri og begynner med husarbeid og alle andre ting du ikke har fått tid til i fulltidsjobb så skal det gå veldig greit.

Personlig går jeg på skolen tidlig hver eneste dag, slik at jeg slipper å bruke kvelder og helger på skolearbeid. Jeg tror ikke du får dårlig samvittighet overfor barna dine hvis du ikke bruker av den tiden dere skal ha sammen!

[Gjest GossipGirl]

Hei.

Hvis jeg var i dine sko ville jeg først og fremst satt opp en liste over aktuelle skoler i nærheten, og tatt kontakt med en studieveileder.

[gjest*ts*]

Sjekk om det finnes en høgskole som har lærerutdanning som desentralisert studie. Det betyr at det tar 4 år i stedet for tre, til gjengjeld er det basert på samlinger, selvstudie og nettdialog i stedet for tre år på skolebenken.

Lykke til, om det er drømmen din bør du absolutt prøve å få realisert dette!!

Lærarutdanninga er 4 år, uansett. Kanskje førskulelærar er 3 men allmennlærar både på høgskule og universitet er 4 år.

Du bør kunne klare det, eg gjekk på lærarskulen med nokre vaksne damer med familie, og dei klarte seg godt dei. Og så gjer ein det gjerne betre når ein er eldre, eg begynte på master då eg var 31, og får kun A og B uten å jobbe meir enn eg absolutt må, og det er vel rundt 25 timar i veka? No held eg på med siste semester, så... Eg trur du klarar det godt, om du har det økonomiske sortert før du set i gang

[MiniMjau]

Hvis du er strukturert og motivert vil jeg absolutt si du skla gå for det.

Et fulltidsstudium krever mindre tid enn en fulltidsjobb hvis man arbeider jevnt og trutt fra første dag. De første ukene i et nytt studie har man som oftest mye dødtid, og hvis du begynner å lese pensum fra første dag i stedet for å tenke at du har fri og begynner med husarbeid og alle andre ting du ikke har fått tid til i fulltidsjobb så skal det gå veldig greit.

Personlig går jeg på skolen tidlig hver eneste dag, slik at jeg slipper å bruke kvelder og helger på skolearbeid. Jeg tror ikke du får dårlig samvittighet overfor barna dine hvis du ikke bruker av den tiden dere skal ha sammen!

Og du er jo sikkert allerede vant til å stå opp tidlig og gå på jobb, så om du bruker dagene fra 08-16 til effektivt skolearbeid, så kan du kanskje ha kveldene til hus/mann/barn? Det er vel kanskje ikke til å unngå at det blir litt mer å gjøre i forbindelse med eksamen etc.

Det viktigste er kanskje at du regner på om det går økonomisk.

Stå på!

[Gjest Gjest_Mummimamma_*]

Jeg er ei dame i 30 åra som har en drøm om å bli lærer! Jeg har nå sjekket mye rundt alterativene, men har enda ikke greid å bestemme meg for hva og hvordan og ikke minst OM.

Det er masse innlegg rundt dette temaet her på KG, og har lest mange av dem Lurer på om noen har tips til meg også!

Jeg er gift, har mann, hus, lån og tre barn (to under skolepliktig alder).

Jeg har for tiden fast jobb.

Hvor tøft er det å studere fulltid med små barn og økonomiske forpliktelser? Jeg kunne tenkt meg å klare det uten å bruke noe av studielånet, samt å jobbe litt i tillegg.

Har jeg for store ambisjoner? Er dette mulig å gjennomføre?

Jeg har snakket med folk som mener det er fullt ut mulig, og med folk som sier at det blir beintøft, spesielt med tanke på det økonomiske og det å få nok tid sammen med barna. Ser for meg at det blir tøft med 4 år med dårlig samvittighet ovenfor barna, det orker jeg ikke!!!

Huff, jeg er redd jeg gjør noe overilt om jeg sier opp jobben min... Men, jeg har så lyst til å komme litt videre! Yte noe i en viktig jobb!

Noen som har noen tips til en rådvill dame midt i veikrysset?

Høgskole eller universitet? Hva gir best utbytte og fleksibilitet?

Hva er mest krevende?

Takker for svar!

[Gjest Gjest_mummimamma_*]

Gå for d du kjenner er viktig for deg!!!. barn er kloke mennesker som kjenner om på seg om du har d bra eller ikke. om du brenner for videre utdanning, men ikke gjør noe med det pga ungene så vil de slite med det. om du går 3-4 år og har mindre overskudd til dem så merker de d å, men positivt. det er jo som å jobbe. og gjør du en aktiv innsats i "arbeidstida" har du plutselig mere fritid til familien. det viktigste føler jeg er at du og mannen din er enig om at dette skal du gjøre. for at du begynner på skole vil kreve veldig mye av ham å. han må faktisk være innstilt på at du bruker tida di annerledes og at han må gjøre noen av di oppgavene som nå er dine. og når ongene sover på kvelden må hun kanskje lese fag og ikke sitte i sofaen og kose med far... altså må han være like innstilt som deg på at du skal studere. Lykke til.