Ensom og deprimert av studiene

[Gjest Gjest_Studenten_*]

Jeg tar mellomfag/påbygning på deltid, og vi har to dager i uka med undervisning. Av og til blir også disse to dagene avlyst fordi forelesere er syke etc. Jeg forsøkte først å ta 60 studiepoeng (to forskjellige fag), men etter jul ble de flyttet til de samme dagene slik at jeg måtte slutte på det ene. Disse sto det i søkerhåndboka at skulle kunne kombineres (A+B-fag), men det endret de jammen på midt i skoleåret.

Faget jeg studerer innebærer mye arbeid som ikke egner seg for kollokviegrupper el., og de fleste i klassen jobber hjemme på egenhånd. Siden vi sees såpass sjelden, har vi heller ikke noe godt klassemiljø, og turen vi skulle på i år ble avlyst fordi ingen gadd å ordne med den.

Jeg er så ensom om dagen, og blir skikkelig deprimert av å ikke ha mennesker rundt meg. Jeg forsøker å være sosial på kveldstid (er med i foreninger osv.), men på dagtid blir jeg sittende hjemme med skoleoppgaver.

Er det fler enn meg som opplever at studenthverdagen er ensom? Hvordan kan man unngå å bli deprimert i et studie som bygger veldig mye på selvstudie? Jeg vurderer å få meg en jobb ved siden av, men nå er det bare to måneder igjen av skoleåret, og jeg går ut i sommerjobb etter det. Jeg tror neppe noen vil ansette noen som må ha to måneders ferie for å jobbe et annet sted.

*går snart på veggen*

[Gjest Gjest]

Dersom du bare studerer deltid, så er vel det fordi du jobber resten av tida..?

Og da ser du vel folk gjennom jobben.. ? Eller?

[Gjest Gjest_Studenten_*]

Dersom du bare studerer deltid, så er vel det fordi du jobber resten av tida..?

Og da ser du vel folk gjennom jobben.. ? Eller?

Som det står i innlegget mitt har jeg studert fulltid frem til nå, men ettersom skolen la om timeplanen min lar det seg ikke gjennomføre lenger. Jeg vil ikke gå opp til eksamen i fag jeg ikke har hatt undervisning i, det synes jeg ikke er forsvarlig. Ergo er jeg ufrivillig deltidsstudent, og har ingen jobb. Det er også vanskelig å få en, ettersom jeg har forpliktet meg i sommerferien og evt. må ha to måneders ferie for å jobbe der.

Dessuten har jeg mer enn nok med skolearbeid nå, satser på å få gode karakterer.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Kan du ikke studere på universitetet/høgskolen? Der kan du bli kjent med andre studenter.

[Gjest Gjest_Studenten_*]

Kan du ikke studere på universitetet/høgskolen? Der kan du bli kjent med andre studenter.

Jeg studerer på en stor høgskole, men det hjelper jo lite når det er så lite undervisning. Det finnes jo folk som nærmest bor i kantina eller på kroa, mens andre konsentrerer seg om studiene (sånn som meg).

Jeg tror mest av alt at jeg savner et klassemiljø og lærere som er til stede og faktisk gir oss undervisning.

Men hvordan unngå å bli deprimert når man sitter nedgravd i selvstudiumsoppgaver? Jeg er på skolen nå, men det er ikke en levende sjel her. Ingen til å sammenlikne progresjon med, ingen som spør hvordan det går. Jeg føler meg veldig alene i studiene (ikke ellers i livet), og synes det er trist. Jeg kunne nesten like gjerne tatt nettstudier.

[Gjest Gjest]

Det finnes jo folk som nærmest bor i kantina eller på kroa, mens andre konsentrerer seg om studiene (sånn som meg).

Du har altså selv valgt å holde deg for deg selv, men nå klager du over det??

Jeg er på skolen nå, men det er ikke en levende sjel her.

Hvor har det så blitt av alle de som "bor i kantina"?

Jeg føler meg veldig alene i studiene (ikke ellers i livet), og synes det er trist.

Så bytt studie, annonser etter kollokvie-gruppe osv. Gjør noe med det.

Den "skulle ønske noen kom og ordnet opp.." tankegangen kommer du ingen vei meg. Dersom du vil at noe skal skje, så må du selv sørge for at det skjer.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Selv om vedkommede over meg er brutalt ærlig, så må jeg si meg enig. Du er faktisk nødt til å ta ansvar for ditt sosiale liv selv.

Høyere studier ER mye selvstudium. Det er bare slik det er. (Mange av oss syntes faktisk det ble litt krampeaktig med den videregående-liknende seminar-undervisingen vi ble pålagt av kvalitetsreformen).

At det er ingen som er interessert i kollokvier er veldig rart. Er det fordi ingen har ytret ønske om det?

[Gjest Gjest_Studenten_*]

Selv om vedkommede over meg er brutalt ærlig, så må jeg si meg enig. Du er faktisk nødt til å ta ansvar for ditt sosiale liv selv.

Høyere studier ER mye selvstudium. Det er bare slik det er. (Mange av oss syntes faktisk det ble litt krampeaktig med den videregående-liknende seminar-undervisingen vi ble pålagt av kvalitetsreformen).

At det er ingen som er interessert i kollokvier er veldig rart. Er det fordi ingen har ytret ønske om det?

Studiene er ikke særlig egnet for kollokvie, jeg er nemlig musikkstudent.

Det er mange timer instrumentaløving, komponering og slike ting, og de egner seg rett og slett ikke for kollokvie. Jeg ser for meg fem pianister i samme rom, øvende på fem forskjellige stykker.

Det var ikke meningen å klage, og jeg forventer ingen "reddende engel" som skal gjøre livet lettere for meg. Jeg bare lurte på hvordan andre i samme situasjon takler den, og hvordan man kan unngå å bli deprimert når det nå en gang er slik at studiene man tar ER ensomme.

Som sagt, jeg forsøker å være aktiv i foreninger og andre sosiale greier, men føler at jeg lever i et vakuum på dagtid når jeg sitter alene i et rom og øver.

Denne tråden var vel igrunnen mer et hjertesukk enn et forsøk på å finne "løsningen på alle problemer".

[Gjest m]

Hei, jeg skjønner godt hva du mener, jeg har heller ingen å omgåes med på dagtid under lesingen, instituttet mitt virker nærmest dødt sosialt. Heldigvis har jeg en god venninne på et annet fakultet og leser med henne noen dager i uken. Det er fint å ha noen å ta pauser med og spise lunch med. Det er rart hvordan man kan føle seg mer ensom blandt mange mennesker, enn alene.

Jeg har ikke så mange råd å gi, men jeg håper du finner én, eller flere, som også trenger å være litt sosial iløpet av dagen.

[Gjest Gjest]

Studiene er ikke særlig egnet for kollokvie, jeg er nemlig musikkstudent.

Det var du som sa at du savnet noen å sammenligne progresjon med. Om du ikke vil kalle det "kollokvie", så kan du kanskje kalle det "studiekammeret" eller noe...

Poenget er ikke hva du kaller det, men at det du ønsker deg må du gå aktivt ut for å finne.

Forøvrig så kjenner jeg en som har vært musikkstudent. Og jeg fikk inntrykk av at hun og hennes medstudneter var vel så sosiale sammen som "oss vanlige studneter". De høret på hverandre og laget små minikonserter sammen (det varierte hvem som spilte, de andre hjalp til med arrangementet) osv osv.

[Gjest Gjest_Studenten_*]

Det var du som sa at du savnet noen å sammenligne progresjon med. Om du ikke vil kalle det "kollokvie", så kan du kanskje kalle det "studiekammeret" eller noe...

Poenget er ikke hva du kaller det, men at det du ønsker deg må du gå aktivt ut for å finne.

Forøvrig så kjenner jeg en som har vært musikkstudent. Og jeg fikk inntrykk av at hun og hennes medstudneter var vel så sosiale sammen som "oss vanlige studneter". De høret på hverandre og laget små minikonserter sammen (det varierte hvem som spilte, de andre hjalp til med arrangementet) osv osv.

Tidligere på året hadde vi litt sånt, men nå er det såpass kort tid til eksamen at alle er hjemme og øver på eksamensreportoaret. Vi har bare instrumentaleksamen og musikkhistorieeksamen igjen, og folk kommer ikke til skolen for å jobbe med disse tingene. Jeg har prøvd å hinte litt om at det hadde vært hyggelig å møtes f.eks. til lunsj, men folk reiser jo ikke på skolen i det hele tatt i disse dager.

Godt å høre at det er fler som føler det sånn (unner ingen det, for all del), da er jeg ihvertfall ikke alene om det! Det er vel bare å bite tennene sammen og tenke på at jeg får kollegaer til sommeren!

[Gjest Gjest]

musikkhistorieeksamen

Trodde du påstod at du ikke hadde fag som egnet seg for kollokvie-arbeid??

Dersom folk ikke vil komme til skolen, hva med å tilby deg å komme hjem til dem/møtes på cafe el.?

[Gjest Gjest_Studenten_*]

Trodde du påstod at du ikke hadde fag som egnet seg for kollokvie-arbeid??

Dersom folk ikke vil komme til skolen, hva med å tilby deg å komme hjem til dem/møtes på cafe el.?

Det er da grenser for hvor pågående en skal være når folk gir uttrykk for at de vil lese i fred.

Som sagt, det er ikke sånn at jeg vil ha folk rundt meg til stadighet, men jeg ønsker å finne noen "verktøy" for å takle studiehverdagen bedre når den nå er som den er. Jeg leser best alene, men kunne tenke meg litt sosial omgang ellers.

Å avtale lunsj med noen var en veldig god idé, da kan jeg jobbe med skolearbeid og samtidig ha litt stuktur i hverdagen og noen å dele tanker og idéer med.

[Gjest Gjest]

Om du spiller piano kan det jo være nyttig med "kollokvier" hvor dere spiller for hverandre. Når man spiller selv er det ofte vanskelig å ikke bare høre det man -vil- høre, eller det man -tror- man hører. Jeg finner det ihvertfall veldig hjelpsomt med en annen person som hører det jeg faktisk spiller, og som kan komme med kommentarer på ting jeg ikke legger merke til selv.

Jeg studerer også et fag hvor "kollokvier" er temmelig bortkastet, og hvor det var veldig vanskelig å bli kjent med folk. Jeg satt på en enorm lesesal med plass til flere hundre studenter, og selv om man var omgitt av folk så var det veldig ensomt. Men det var bedre enn å sitte hjemme. Jeg så ihvertfall folk, og det hendte folk skumpet borti meg og sa "Unnskyld", og så kunne jeg smile og si "Helt i orden", så var det nesten en liten samtale bare det

Å avtale lunsj er en god idé. Da får man ihvertfall -litt- sosiale avbrudd fra ensomheten.

Du kan også ta et treningsavbrudd på formiddagen. Hvis du går på høyskole har de gjerne et eget treningssenter for studenter. I Bergen er det mange studenter som trener midt på dagen, for å klare hodet litt til mer lesing på ettermiddagen.

[Gjest Bond]

Selv om du er ellers veldig sosial i foreningene osv, blir du deprimert fordi du må studere på egen hånd også? :klø:

Det er jo det høyere utdanning er, ikke alt kan gjøres i flokk.

Som flere har sagt, hvis du ikke er tilfreds, er det bare å gjøre noe med det. Hvis det er snakk om to måneder, kan du godt gjøre noe frivillig arbeid.

[Gjest Gjest_Studenten_*]

Om du spiller piano kan det jo være nyttig med "kollokvier" hvor dere spiller for hverandre. Når man spiller selv er det ofte vanskelig å ikke bare høre det man -vil- høre, eller det man -tror- man hører. Jeg finner det ihvertfall veldig hjelpsomt med en annen person som hører det jeg faktisk spiller, og som kan komme med kommentarer på ting jeg ikke legger merke til selv.

Jeg studerer også et fag hvor "kollokvier" er temmelig bortkastet, og hvor det var veldig vanskelig å bli kjent med folk. Jeg satt på en enorm lesesal med plass til flere hundre studenter, og selv om man var omgitt av folk så var det veldig ensomt. Men det var bedre enn å sitte hjemme. Jeg så ihvertfall folk, og det hendte folk skumpet borti meg og sa "Unnskyld", og så kunne jeg smile og si "Helt i orden", så var det nesten en liten samtale bare det

Å avtale lunsj er en god idé. Da får man ihvertfall -litt- sosiale avbrudd fra ensomheten.

Du kan også ta et treningsavbrudd på formiddagen. Hvis du går på høyskole har de gjerne et eget treningssenter for studenter. I Bergen er det mange studenter som trener midt på dagen, for å klare hodet litt til mer lesing på ettermiddagen.

Tusen takk, her var det masse gode tips! Trening var en virkelig god idé, der møter man jo mange med samme mål som en selv, om ikke det gjelder skolen så har man ihvertfall noe felles å jobbe mot.

Kanskje det er noen som blir med på en joggetur før lunsjen?