Gjør dette oss redde?

[Gjest Flyfly]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/31/531037.html

Etter 9/11, var jeg skrekkslagen bare ved tanken på å fly eller ta felles transportmiddel i det hele tatt. Overalt så jeg andre passasjerer som potensielle terrorister - og spesielt da hvem som helst andre som måtte være en halv tanke brunere enn megselv... - hellig overbevist om at jeg hadde sett dem på CNN og gud vet hvilken andre lister de kunne være på osv... Jeg innså fort at det var mer enn en anelse rasistisk tankegang, men jeg slappet som regel ikke av om "disse" satt i nærheten av nødutgangen, foran osv... Satt de blandt de første radene, var jeg kjemperedd, og inntil jeg så at de spiste noe mat, var jeg helt i fistel, og hadde dødsangst.

Det verste var når vi hadde barna med ute å reiste; tanken på at noen kunne forårsake mine barns død pga. idealisme/religion eller annen "galskap", var mye verre enn om "bare" min mann og jeg skulle lide en slik død.

Jeg har i disse årene lest om muslimene og deres tro - opp og ned i mente; prøvd å lete frem "gjengs muslimsk syn" og de ekstremistiske - vel vitende om at de fleste er "gjengs".

Muslimene er et fredelig folk med gode og fredelige verdier. Problemene er som oftest skapt at mennesker som tolker Koranen på en feilaktig måte, og presenterer dette som "malen". Av en eller annen grunn, er det er skremmende stort antall muslimer som aksepterer disse tolkningene, og dermed har vi fanatisme og ekstremisme som igjen skaper frykt utenfor de fleste av vår fatte-evne. De ser på oss som "vantro", og ifølge enkelte "vise menn", må de vantro dø som hunder ( hunder er visstnok noe av det ultimate ekle??)

Det er skremmende at noen gale menn og deres eget syn på verden og hvordan den burde fungere, setter et så stort preg på vårt verdensbilde.

Jeg var redd. Det var helt ukontrollerbart. Jeg er ikke redd lenger. Mange muslimer anser vårt liv på jorden som "midlertidig" mas, og at alt skal bli så mye bedre når man bare kommer til "Paradis" ( lurer for øvrig på om Mulsimske damer ser det på denne måten også - tatt i betraktning at deres menn da skal få kunne meske seg med X antall jomfruer (please!!! ), men ingen sier noe om hva som venter der for dem....?? ) Mange ser derfor på det å dø fra dette livet som en lettelse og en frigjørelse; siterer fra en bok: " Vi skal alle dø.Vi skal alle dø på mange forskjellige måter. Noen dør før andre, mens andre må stå livet her nede ut inntil alderen tar dem. Men vi skal alle dø, før eller senere. Har man muligheten til å dø med ære, både for degselv, ditt ettermæle og din families ettermæle -er vel det en sjanse som ingen vil la gå fra seg?"

Jeg er ikke redd lenger; jeg har kommet til at jeg velger å se på alle mennesker som gode. Uansett religion. Jeg nekter å la frykt styre min hverdag og mitt syn på andre. Jeg nekter å la frykten styre min fritid og mine fremtidsplaner pga. ord og handlinger fra forrykte stater,land,statsmenn og religioner. Uansett om forrykte ord,tanker og handlinger kommer fra Vestlige land og religioner eller om de kommer fra andre breddegrader - jeg nekter å la frykten de prøver å omgi oss med, styre mitt liv.

Artikkelen fra Dagbladet i dag, hvor det står at Al Qaida nå skal spre mennesker med "Vestlig utseende" til å foreta sine aksjoner, for de ikke blir så godt lagt merke til, er noe jeg har visst om lenge - det har allerede stått i bøkene jeg har lest i ( Mange av disse er muslimsk litteratur kjøpt i utlandet ). Intet nytt under solen altså! Det som forbauser meg, er vel ikke at de har invitert inn mennesker fra Vesten, eller andre med "Vesten utseende", men hvor ekstremt utspekulert og ond man må være for å komme med ideen om å "blende inn" lettere for deretter å kunne drepe/utføre skadelige /voldelige handlinger mot andre - som regel intetanende og uskyldige mennesker. Jeg skjemmes. Som menneske, skjemmes jeg over slik ondskap fra enkeltmennekser/enkeltgrupper - uavhengig av religion.

Jeg lar ikke frykten styre meg - og det er ihvertfall noe jeg skal bringe videre til mine barn, som dessverre vokser opp i en verden som virker å bli mer og mer forrykt.

[Gjest Gjest]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/31/531037.html

Etter 9/11, var jeg skrekkslagen bare ved tanken på å fly eller ta felles transportmiddel i det hele tatt. Overalt så jeg andre passasjerer som potensielle terrorister - og spesielt da hvem som helst andre som måtte være en halv tanke brunere enn megselv... - hellig overbevist om at jeg hadde sett dem på CNN og gud vet hvilken andre lister de kunne være på osv... Jeg innså fort at det var mer enn en anelse rasistisk tankegang, men jeg slappet som regel ikke av om "disse" satt i nærheten av nødutgangen, foran osv... Satt de blandt de første radene, var jeg kjemperedd, og inntil jeg så at de spiste noe mat, var jeg helt i fistel, og hadde dødsangst.

Det verste var når vi hadde barna med ute å reiste; tanken på at noen kunne forårsake mine barns død pga. idealisme/religion eller annen "galskap", var mye verre enn om "bare" min mann og jeg skulle lide en slik død.

Jeg har i disse årene lest om muslimene og deres tro - opp og ned i mente; prøvd å lete frem "gjengs muslimsk syn" og de ekstremistiske - vel vitende om at de fleste er "gjengs".

Muslimene er et fredelig folk med gode og fredelige verdier. Problemene er som oftest skapt at mennesker som tolker Koranen på en feilaktig måte, og presenterer dette som "malen". Av en eller annen grunn, er det er skremmende stort antall muslimer som aksepterer disse tolkningene, og dermed har vi fanatisme og ekstremisme som igjen skaper frykt utenfor de fleste av vår fatte-evne. De ser på oss som "vantro", og ifølge enkelte "vise menn", må de vantro dø som hunder ( hunder er visstnok noe av det ultimate ekle??)

Det er skremmende at noen gale menn og deres eget syn på verden og hvordan den burde fungere, setter et så stort preg på vårt verdensbilde.

Jeg var redd. Det var helt ukontrollerbart. Jeg er ikke redd lenger. Mange muslimer anser vårt liv på jorden som "midlertidig" mas, og at alt skal bli så mye bedre når man bare kommer til "Paradis" ( lurer for øvrig på om Mulsimske damer ser det på denne måten også - tatt i betraktning at deres menn da skal få kunne meske seg med X antall jomfruer (please!!! ), men ingen sier noe om hva som venter der for dem....?? ) Mange ser derfor på det å dø fra dette livet som en lettelse og en frigjørelse; siterer fra en bok: " Vi skal alle dø.Vi skal alle dø på mange forskjellige måter. Noen dør før andre, mens andre må stå livet her nede ut inntil alderen tar dem. Men vi skal alle dø, før eller senere. Har man muligheten til å dø med ære, både for degselv, ditt ettermæle og din families ettermæle -er vel det en sjanse som ingen vil la gå fra seg?"

Jeg er ikke redd lenger; jeg har kommet til at jeg velger å se på alle mennesker som gode. Uansett religion. Jeg nekter å la frykt styre min hverdag og mitt syn på andre. Jeg nekter å la frykten styre min fritid og mine fremtidsplaner pga. ord og handlinger fra forrykte stater,land,statsmenn og religioner. Uansett om forrykte ord,tanker og handlinger kommer fra Vestlige land og religioner eller om de kommer fra andre breddegrader - jeg nekter å la frykten de prøver å omgi oss med, styre mitt liv.

Artikkelen fra Dagbladet i dag, hvor det står at Al Qaida nå skal spre mennesker med "Vestlig utseende" til å foreta sine aksjoner, for de ikke blir så godt lagt merke til, er noe jeg har visst om lenge - det har allerede stått i bøkene jeg har lest i ( Mange av disse er muslimsk litteratur kjøpt i utlandet ). Intet nytt under solen altså! Det som forbauser meg, er vel ikke at de har invitert inn mennesker fra Vesten, eller andre med "Vesten utseende", men hvor ekstremt utspekulert og ond man må være for å komme med ideen om å "blende inn" lettere for deretter å kunne drepe/utføre skadelige /voldelige handlinger mot andre - som regel intetanende og uskyldige mennesker. Jeg skjemmes. Som menneske, skjemmes jeg over slik ondskap fra enkeltmennekser/enkeltgrupper - uavhengig av religion.

Jeg lar ikke frykten styre meg - og det er ihvertfall noe jeg skal bringe videre til mine barn, som dessverre vokser opp i en verden som virker å bli mer og mer forrykt.

Dette er propaganda, vennen. Ment for deg, for at du skal bli redd.

Bhatti-saken starter i dag, og dagbladet ønsker å gi den et lite 'puff' i riktig retning :-)

[Donle Ankert]

I denne forbindelse vil jeg anbefale å lese Orianna Fallachis bøker, spesielt

"sinnet og stoltheten"!

[Gjest Gjest]

Ingen vits i å være redd. Vi kan ikke forandre på slike hemmelige planer uansett.

[Gjest Gjest]

En ganske urealistisk redsel. Statistisk sett er det mye større sjanse for å komme i en trafikkulykke eller bli banket opp av kjæresten.