Når er nok nok?

[Gjest Gjest]

For meg er "nok" når jeg er følelsesmessig ferdig med forholdet, når det føles riktig å gå, når jeg kan gå fra et forhold uten følelse av tap, bitterhet, usikkerhet, eller andre negative følelser. Andre følelser enn vemod for at det ikke fungerte vil for meg være et signal om at det er uavklarte følelser til stede, og da er tiden ennå ikke inne til å gå...

"Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet..."

Hater du, eller er bitter, er det fremdeles følelser til stede for personen, og uavklarte følelser følger med deg, kanskje resten av livet hvis de ikke blir avklart, og da også inn i et eventuelt nytt forhold.

For å nå "nok" kreves det at jeg jobber med meg selv... at jeg plukker fra hverandre situasjonen, er helt ærlig: hva er mitt ansvar, hva kan endres, hva kan jeg gjøre noe med... osv

For meg er "nok" når jeg kan gå fra et forhold vel vitende om at jeg har gjort alt jeg kan gjøre for å få forholdet på beina igjen...

Det er hva som er "nok" for meg. Hva som er "nok" for deg må du nok finne ut av selv, men du har fått mange gode svar her.

Det var egentlig et godt svar, jeg er ikke TS, men i samme situasjon og når jeg kjenner etter er jeg ikke følelsesmesig klar for å gå videre, det ville vært svært tungt.

Men har bare følt det sånn ganske lenge nå, så jeg er bare usikker på om jeg noen gang vil komme til punktet hvor jeg FØLER at nok er nok.

Men så er jeg ganske sentimental av meg og savner fort ting om det blir endringer og sånn.

uff dette er vanskelig, men har vært mange fine svar, takk for det (selv om de ikke var hovedsaklig til meg da)

[Gjest Golden Girl]

For meg er "nok" når jeg er følelsesmessig ferdig med forholdet, når det føles riktig å gå, når jeg kan gå fra et forhold uten følelse av tap, bitterhet, usikkerhet, eller andre negative følelser. Andre følelser enn vemod for at det ikke fungerte vil for meg være et signal om at det er uavklarte følelser til stede, og da er tiden ennå ikke inne til å gå...

"Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet..."

Hater du, eller er bitter, er det fremdeles følelser til stede for personen, og uavklarte følelser følger med deg, kanskje resten av livet hvis de ikke blir avklart, og da også inn i et eventuelt nytt forhold.

For å nå "nok" kreves det at jeg jobber med meg selv... at jeg plukker fra hverandre situasjonen, er helt ærlig: hva er mitt ansvar, hva kan endres, hva kan jeg gjøre noe med... osv

For meg er "nok" når jeg kan gå fra et forhold vel vitende om at jeg har gjort alt jeg kan gjøre for å få forholdet på beina igjen...

Det er hva som er "nok" for meg. Hva som er "nok" for deg må du nok finne ut av selv, men du har fått mange gode svar her.

I motsetning til Gjest over er jeg vel ikke helt enig i dette. Jeg tror at man bør kunne snu ryggen til et forhold selv når man har negative følelser fremdeles knyttet til personen. Hvis det for eksempel har vært utroskap i bildet tror jeg neppe at jeg vil kunne akseptere å fortsette et forhold. Jeg vil aldri kunne stole på partneren igjen. Men jeg vil selvsagt være sint, bitter, såret og nedbrutt. Jeg vil IKKE kunne være likegyldig. Men det ville likevel vært LANGT over grensen for "nok". Med tid og stunder vil jo også de negative følelsene dø ut og forsvinne, og man blir klar til å fortsette livet.

Utroskap er bare ett eksempel. Det kan være andre også.

Men det er et godt poeng. Absolutt.

Endret 30. mars 2008 av Golden Girl

[crien]

Hvis du vet at dette er noe som ikke kommer til å var for resten av livet, så syns jeg like godt man kan bryte det der og da.

Det er jo ikke noe poeng å bruke opp tid når du kanskje allerede nå kunne funnet den rette?

[Gjest Lily1]

I motsetning til Gjest over er jeg vel ikke helt enig i dette. Jeg tror at man bør kunne snu ryggen til et forhold selv når man har negative følelser fremdeles knyttet til personen. Hvis det for eksempel har vært utroskap i bildet tror jeg neppe at jeg vil kunne akseptere å fortsette et forhold. Jeg vil aldri kunne stole på partneren igjen. Men jeg vil selvsagt være sint, bitter, såret og nedbrutt. Jeg vil IKKE kunne være likegyldig. Men det ville likevel vært LANGT over grensen for "nok". Med tid og stunder vil jo også de negative følelsene dø ut og forsvinne, og man blir klar til å fortsette livet.

Utroskap er bare ett eksempel. Det kan være andre også.

Men det er et godt poeng. Absolutt.

Det var derfor jeg skrev at dette var "nok" for meg...

Jeg har vært der med utroskap. Jeg var såret, sint, bitter, og jeg visste at jeg ikke ville fortsette forholdet.

Likevel visste jeg at jeg måtte gjøre meg ferdig med utroskapen før jeg kunne gå videre, hvis ikke ville det ta lang tid før jeg kunne stole på en mann igjen.

Jeg satte meg ned med kjæresten, sa at jeg hadde behov for å snakke meg gjennom det som hadde skjedd, og krevde at han ga meg de svarene jeg ba om. For meg var det ikke viktig å vite hvem og hva, det viktigste var å få vite hvorfor!

Veldig forenklet kan jeg si at da vi var ferdige med samtalen (den tok mange dager) var forholdet over, jeg hadde ikke lenger noen usikkerhet rundt bruddet, jeg var sikker på at jeg var ferdig med ham, ferdig med forholdet, og heldigvis fikk jeg ikke problemer med å stole på den neste mannen i livet mitt.

Men som jeg sa, dette er for meg!

[Gjest Gjest]

Men det er lettere å gå etter å ha fått en såpass stor "grunn" for å gå. Jeg elsker fremdeles kjæresten min og når vi har det bra, så har vi det veldig bra, men det blir bare mindre og mindre av det, og vi bruker mindre og mindre tid på hverandre generelt.

Og når vi først er sammen så er det mer sånn at vi er sammen fysisk, men ikke psykisk, vi kanskje bare ser på tv sammen, drar ikke ut lenger og gjør noe i lag på kafè eller sånne ting.

Og så kranglinga da, den tar jo helt overhånd for tida, og har vel egentlig gjort det nå i lang tid, selv om det nå i det siste føles som den har nådd toppen, vi krangler mer enn før og jeg føler meg ofte ulykkelig.

Men jeg er så redd, redd for hvordan det vil bli når det er slutt, tenk om jeg angrer? også vet jeg hvor vondt det kommer til å bli, og tungt, og tomt..

[Gjest Gjest]

Dream as if you'll live forever. Live as if you'll die today.

lev etter ditt eget ordtak?