Når er nok nok?

[Gjest Golden Girl]

Når er det på tide å si at nok er nok? Jeg snakker ikke om vold, misbruk og ekstreme tilfeller, men i tilfeller når to personer i et forhold er veldig forskjellige og krangler, men er glade i hverandre? Når er det på tide å si at "Nå orker jeg ikke mer. Nå er det nok"?????

[lillemy8808]

Hvis man overhodet ikke har noe til felles, og dermed kjeder hverandre litt, at uansett hva man prater om så er den andre på en "helt annen planet". At man da har blitt godt kjent, men ikke har så mye tilfelles at man faktisk kan prate om det.

Når man prøver å diskutere og bare blir overkjørt også, da er det nok for meg! Respekt er viktig!

Når ting er så ille at man føler for å gi opp, hva med å ta en pause? Se om dere klarer å leve uten hverandre? Og, en ting: Ikke bli som de i mine øyne ganske patetiske parene som slår opp og blir sammen annenhver måned. Hold sammen eller hold opp. Det sliter veldig på omgivelsene også, ikke bare på dere selv. Hadde en kompis som dreiv på slik, dama slo opp alt var trist, så var alt lykke igjen når de fikk snakket ut litt og ble sammen igjen. til han slo opp fordi han var lei henne, og ikke ville snakke om saken pga han var sur på noe hun hadde gjort.

Altså visste jeg aldri helt om ejg skulle spørre "hvordan går det med dama di da?" for jeg visste aldri helt hvor de var hen i forholdet...

[Carebear1]

Når du er så sliten av krangling og uenigheter at du virkelig ikke orker å bry deg eller krangle mer, men resignerer i stedet, DA er det nok.

[Gjest lucy d-.-b]

Når du ikke elsker personen lenger.. Da mener jeg at nok er nok. Hvis man klarer å fortsette å elske en person, til tross for mye problemer, så er det en mulighet for å klare å fikse problemene. Men hvis h*n ikke elsker deg, da blir jo situasjonen en litt annen. Får du ingenting igjen, men gir og gir, da ville jeg åpnet øynene og sett personen for den h*n var, og sagt at "elsker du meg ikke"/"elsker du meg ikke høyt nok til å vise at du setter pris på meg", så vil jeg ikke mer!!

Men min personlige mening er altså, hvis to personer elsker hverandre dypt og inderlig, så kommer man aldri til det punktet hvor nok er nok.

[Gjest StockDama]

Når du rett og slett ikke klarer mer. Når du ikke ser vitsen i å fortsette.

Og når du vet at du innerst inne ville hatt det bedre uten partneren.

[Gjest Gjest]

Det der er så utrolig vanskelig, er i akkurat samme situasjon selv og aner ikke hva jeg skal gjøre.

Var mange gode tips til å tenke over her.

fikk også et tips i en tråd om å spørre kjæresten sin om hvordan han ser framtiden, og eventuelt: Hva ville du gjort om du hadde bare tre dager igjen og leve?

Disse kan hvertfall indikere om man er veldig ulik eller ikke, alt etter hvor like svar man har.

For min del, kjennes det ut som om jeg elsker ham, men det er vanskelig å skille mellom den følelsen og den "gla- i - noen-følelsen, elsker er liksom sterkere, men jeg er redd for at jeg kanskje bare er "vant" til å elske ham og at jeg er vant til å være sammen med han.

Vi er vel egentlig ganske klare på det begge to, det at vi er veldig forskjellige, vi har til og med snakket litt/tullet litt om at vi ike vet om vi har noen framtid sammen.

Jeg kan feks. ikke se for meg å skulle oppdra barn sammen med han siden vi er så totalt forskjellige, og egentlig heller ikke voksenlivet.

Vi er begge 23 år og har vært sammen noen år nå, men det er vanskelig og mye små og store krangler.

Men det er også vanskelig å bare gi opp, tenk om man angrer?

Vi er samboere og tenker noen ganger (begge to tror jeg) at vi kanskje hadde hatt det best sammen om vi ikke bodde sammen, men hvilket steg er det å ta sammen, er ikke det feil retning da?

Dessuten, kan man ikke bo i lag så tenker jeg også at det heller ikke er så mye framtid der..

Noen tanker/innspill?

[Gjest Gjest]

Må også tilføye at vi heller egentlig ikke har så mye å snakke om lenger heller, når praten går er der mest om andre mennesker eller om noe som har skjedd den dagen, sjeldent vi har lange samtaler om ting som opptar oss eller andre ting.

kanskje fordi vi har vidt forskjellge interesser..

[Gjest Golden Girl]

Det er vanskelig, ja. I det ene øyeblikket har man fått så nok. I det andre øyeblikket, når man er mer fattet og kanskje i bedre humør, tenker man at joda, dette må man klare. Bør prøve litt til. Da husker man alle de gode tingene.

Når tenker man 'riktig'? Når man føler for å gi opp, eller når man føler for å kjempe videre?

[Gjest Gjest]

Kjennes det ut for deg at du vil klare å gå fra ham?

Ser for meg at med en gang det er slutt, da husker man IHVERTFALL alle de gode tingene.

Jeg for min del, ser bare for meg at jeg kunne hatt det bedre sammen med noen andre og misunner par jeg ser som ser så lykkelige og samstemte ut.

Men samtidig er det en skremmende tanke å skulle gi opp denne gutten som jeg jo er så glad i, og bare begynne på nytt.

Veldig veldig skummelt er det..

[Alice Ayres]

Når du føler at forholdet tapper deg for krefter istedenfor å gi deg krefter.

[Gjest Golden Girl]

Takk for mange gode råd. Føler desverre at det meste passet.

Sa i fra i går at det vel er best å gjøre det slutt. Han protesterte ikke. Sa bare at det var greit. Litt talende, kanskje. Men senere ble jeg redd og angret. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

:gråte:

[Gjest Gjest]

Takk for mange gode råd. Føler desverre at det meste passet.

Sa i fra i går at det vel er best å gjøre det slutt. Han protesterte ikke. Sa bare at det var greit. Litt talende, kanskje. Men senere ble jeg redd og angret. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

:gråte:

Det er en ganske typisk reaksjon du har fått. Men jeg kan desverre ikke gi noen.

Huff. Jeg vurderer å gjøre det slutt med min samboer selv og det er den reaksjonen du har fått nå jeg frykter mest. "Hva har jeg gjort?"

Jeg elsker han jeg er sammen med inderlig og høyt, men vi passer ikke sammen. Helt forskjellige personligheter og helt andre mål og meninger. Jeg kjenner meg også igjen i det mange har skrevet om "når nok er nok".

[Gjest Golden Girl]

Og, en ting: Ikke bli som de i mine øyne ganske patetiske parene som slår opp og blir sammen annenhver måned. Hold sammen eller hold opp. Det sliter veldig på omgivelsene også, ikke bare på dere selv. Hadde en kompis som dreiv på slik, dama slo opp alt var trist, så var alt lykke igjen når de fikk snakket ut litt og ble sammen igjen. til han slo opp fordi han var lei henne, og ikke ville snakke om saken pga han var sur på noe hun hadde gjort.

Altså visste jeg aldri helt om ejg skulle spørre "hvordan går det med dama di da?" for jeg visste aldri helt hvor de var hen i forholdet...

Vel... kremt... da var vi sammen igjen. Og herregud, så godt det føles!!!

[Nabodama]

Når er det på tide å si at nok er nok? Jeg snakker ikke om vold, misbruk og ekstreme tilfeller, men i tilfeller når to personer i et forhold er veldig forskjellige og krangler, men er glade i hverandre? Når er det på tide å si at "Nå orker jeg ikke mer. Nå er det nok"?????

Hva med å sette seg iden andres sted for å prøve å forstå hverandre bedre? Har dere prøvd det, eller er dere bare opptatt av å ha rett?

Hvis begge gjør et forsøk på å komme verandre i møte i stedet for å begynne å krangle om ting, da går det faktisk mye bedre.

Snakke om ting i stedet for å gå i forsvar, vær litt nysgjerrig på hvorfor den andre ikke har samme mening, hva er det som ligger bak det h*n sier.

Etterhvert vil også forholdet bli mer avslappende, i stedet for stressende (som jeg forestiller meg at det må være hvis man ofte bryter ut i krangel).

[Gjest Golden Girl]

Hva med å sette seg iden andres sted for å prøve å forstå hverandre bedre? Har dere prøvd det, eller er dere bare opptatt av å ha rett?

Hvis begge gjør et forsøk på å komme verandre i møte i stedet for å begynne å krangle om ting, da går det faktisk mye bedre.

Snakke om ting i stedet for å gå i forsvar, vær litt nysgjerrig på hvorfor den andre ikke har samme mening, hva er det som ligger bak det h*n sier.

Etterhvert vil også forholdet bli mer avslappende, i stedet for stressende (som jeg forestiller meg at det må være hvis man ofte bryter ut i krangel).

Joda, klart vi prøver å komme under grunnene til at vi krangler. Og vi forstår hverandres synspunkter. Vi er bare like, med ulike rutiner og syn på ting. Og vi prøver å komme hverandre på halvveien.

[Gjest StockDama]

Vel... kremt... da var vi sammen igjen. Og herregud, så godt det føles!!!

the worlds shortest breakup =D

[Nabodama]

Joda, klart vi prøver å komme under grunnene til at vi krangler. Og vi forstår hverandres synspunkter. Vi er bare like, med ulike rutiner og syn på ting. Og vi prøver å komme hverandre på halvveien.

Men et eller annet er det som er årsak til at dere krangler så mye.

Jeg ville fått ham med på å være bevisst på det, og se hva slags mønster det er som går igjen. Greier dere å identifisere hva som skjer, og bryte mønsteret, er dere langt på vei mot et godt forhold.

Ikke bare godta at det "bare er sånn".

[Gjest Golden Girl]

Men et eller annet er det som er årsak til at dere krangler så mye.

Jeg ville fått ham med på å være bevisst på det, og se hva slags mønster det er som går igjen. Greier dere å identifisere hva som skjer, og bryte mønsteret, er dere langt på vei mot et godt forhold.

Ikke bare godta at det "bare er sånn".

Ja, vi er klar over det. Har snakket om samlivsterapi.

[Gjest Lily1]

For meg er "nok" når jeg er følelsesmessig ferdig med forholdet, når det føles riktig å gå, når jeg kan gå fra et forhold uten følelse av tap, bitterhet, usikkerhet, eller andre negative følelser. Andre følelser enn vemod for at det ikke fungerte vil for meg være et signal om at det er uavklarte følelser til stede, og da er tiden ennå ikke inne til å gå...

"Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet..."

Hater du, eller er bitter, er det fremdeles følelser til stede for personen, og uavklarte følelser følger med deg, kanskje resten av livet hvis de ikke blir avklart, og da også inn i et eventuelt nytt forhold.

For å nå "nok" kreves det at jeg jobber med meg selv... at jeg plukker fra hverandre situasjonen, er helt ærlig: hva er mitt ansvar, hva kan endres, hva kan jeg gjøre noe med... osv

For meg er "nok" når jeg kan gå fra et forhold vel vitende om at jeg har gjort alt jeg kan gjøre for å få forholdet på beina igjen...

Det er hva som er "nok" for meg. Hva som er "nok" for deg må du nok finne ut av selv, men du har fått mange gode svar her.

[Gjest Gjest]

Ikke for å være negativ, men det vil alltid føles godt å komme tilbake til noen når dere har gjort det slutt av slike grunner som dette; dere er ulike, krangler, MEN elsker hverandre.

Man må bare ta en beslutning og så holde fast ved den, forholdet blir ikke noe bedre av å ha gjort det slutt og så blitt sammen igjen.

Kranglinga vil bare fortsette og fortsette selv om det føles godt nå.

Ikke at jeg har så mye jeg skulle sagt selv akkurat nå for jeg driver jo å vurderer om det å gjøre det slutt er rette løsningen, men jeg vil ikke ta den før jeg er HELT sikker..

Men når er man det..?