Når helsepersonell stigmatiserer.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/28/530896.html

Ja sånn kan det gå når det jobber forutinntatte og fordomsfulle mennesker i helsevesenet.Nå var personen som opplevde dette ressurssterk i form av at hun er utdannet historiker og vedkommende vil heldigvis derfor ha full troverdighet når hun står frem med dette.

Men hva med oss som er sosialhjelpsmottagere/attføringsklienter/uføre osv...av årsaker som f.eks sykdom?

Er det da ok å bli utsatt for tilleggsbelastninger/stigmatisering i form av krenkende spørsmål om man er narkoman?

[Gjest StoreSky]

Svar: NEI!

Alle mennesker har rett på likeverdig legebehandling.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Noen som vet om stigmatisering er vanlig innen tannhelsesektoren?

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd stigmatisering fordi jeg bodde i en bydel med veldig høy andel fremmedspråklige. Var skikkelig frustrerende å bli dømt ut i fra adressen min og ikke hvem jeg var.

[Gjest men]

Jeg ville satt pris på advarsel hvis jeg hadde hendene fulle av blodet til en som ambulansepersonellet kjente og visste hadde hepatitt C. De har også plikt til å forhindre smitte, den plikten står over taushetsplikten. Likevel var dette helt klart ikke måten å gjøre det på.

Oppfordrer alle til å hospitere en måned på ambulansen i en storby før de uttaler seg om ambulansepersonell som ikke opptrer korrekt, høflig og omsorgsfullt hele tiden.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg ville satt pris på advarsel hvis jeg hadde hendene fulle av blodet til en som ambulansepersonellet kjente og visste hadde hepatitt C. De har også plikt til å forhindre smitte, den plikten står over taushetsplikten. Likevel var dette helt klart ikke måten å gjøre det på.

Oppfordrer alle til å hospitere en måned på ambulansen i en storby før de uttaler seg om ambulansepersonell som ikke opptrer korrekt, høflig og omsorgsfullt hele tiden.

Men nå hadde jo ikke hun som sto omtalt i Dagbladet Hepatitt C da,men ble offer for ufokuserte ansatte som trodde at hun var narkoman.

[Gjest men]

Men nå hadde jo ikke hun som sto omtalt i Dagbladet Hepatitt C da,men ble offer for ufokuserte ansatte som trodde at hun var narkoman.

Hun lignet på en narkoman som ambulansepersonellet hadde truffet så ofte at de husket navnet, og husket var hepatitt-smittet. Hvis det var din kjæreste som var trådt til for å hjelpe, skulle de da holdt kjeft i tilfelle de tok feil oppi alle blåmerkene og kulene?

[Gjest Gjest_NinjaTurtle_*]

Mennesker dømmer og vurderer andre mennesker, også i helsevesenet, men jeg vet ikke om jeg synes denne saken var et godt eksempel på fordomsfullhet.

Det er to måter jeg føler ubehag når jeg er i kontakt med leger. Den første måten er når de spør om ting som gir tilkjenne at de lurer på om jeg er psykisk syk, homofil, hypokonder, HIV-infisert og andre ting som er forbundet med skam, fordi jeg (en) tenker at de vil se ned på meg.

Den andre måten er at de gir tilkjenne i form av ansiktsuttrykk og stemmeleie at jeg er HIV-infisert, hypokonder, psykisk syk, og at jeg burde skamme meg over det!

Fra en pasients ståsted så ville det selvfølgelig vært best om alle helseansatte var flinke til det motsatte, selv om de vil/trenger stille spm om emner knyttet til skam, så burde de være flinkere til å sende ut beskjeden om at de IKKE ser på dette som noe å skamme seg over.

Dessverre er ikke helsepersonalet roboter. Når en lege ymter frampå at du har et problem med hvite frakker, etter at du gir tilkjenne at du har motforestilling mot behandlingen din, så hinter hun om at det er deg det er noe i veien med, og at normale folk ikke stiller slike spørsmål, og du skulle heller ikke ha gjort det. Men jeg vil ha legen min som en konsulent. Hun trenger ikke dele meningen min. Hun trenger ikke engang etterkomme de ønskene jeg har. Men hun skal ikke gi uttrykk for sin frustrasjon ved å uttrykke seg slik at det virker som hun slenger dritt om min person. Dessverre forekommer dette, fordi helsepersonale er mennesker, de også.

Det samme gjelder dårligere behandling for folk som er stygge og overvektige. Jeg blir alltid i godt humør hver gang jeg hører leger snakke foraktfullt om late pasienter. Det medisinske spm ville vært, hva er det som gjør at noen folk er late? Å si, du er feit fordi du er lat og ferdig med det, er et uttrykk for menneskelig frustrasjon, og ikke medisinsk kompetanse.

Men selv om du har en perfekt lege, så kommer du ikke unna at det er spm som er stigmatiserende av karakter, men som leger allikevel vil spørre om av hensyn til egen helse (hep C), av hensyn til å få hint som hjelper dem i å stille diagnose, og for å unngå bivirkninger av behandling, f.eks vil du ikke gi valium med hjem til noen du mistenker er suicidale. Synes dere virkelig at leger, sykepleiere, ambulansepersonelle, etc skal gi beng i å stille spm som kan være vesentlige fordi de ikke skal tråkke noen på tærne?

Det er godt mulig ambulansefolka kunne vært flinkere til å fortelle at de burde vaske av seg blodet, fordi de trodde det kunne handle om en hepatitt c infisert narkiss, uavhengig av om hun var det eller ei, men jeg synes allikevel ikke det var feil. Om jeg hjalp denne dama, ville jeg ønsket at jeg fikk den informasjonen om jeg hadde hjulpet, og at de ga meg noe å vaske meg med, + noe desinfiserende.