Lillesøster med rik kjæreste

[Gjest Storesøster]

Jeg har en yngre, nyutdannet søster som har flyttet inn hos kjæresten sin. Denne kjæresten er 15 år eldre enn henne, og har 3 barn i alderen 11-15 år. Han bor flott og romslig, alle barna bor hos faren og har egne rom. Han tjener veldig godt.

Søsteren min har heldigvis fått seg en bra jobb, og hun tjener relativt ok til å være nyutdannet.Jeg ønsker å råde henne til å investere noe av pengene i bolig, men for tiden bor hun jo sammen med dennee mannen som allerede har en bolig. Denne boligen er jo stor og påkostet, på byens beste kant, og ligger langt langt over hennes prisklasse.

Er det ikke lurt av henne å investere i en liten leilighet som hun kan leie ut? Bør hun ikke ha en samboeravtale som regulerer hva hun skal betale i boutgifter og faste utgifter hos samboeren? Det hun tjener i leieinntekt på leiligheten vil jo forsvinne ut igjen i det hun vil ha av bo-og leveutgifter, men da har hun jo leiligheten som en varig verdi å falle tilbake på om det skulle skjære seg.

(Egentlig irriterer det meg at hun ikke har funnet seg en jevnaldrende fyr som hun kunne ha etablert seg sammen med, kjøpt bolig sammen og fått egne barn. Men dette kan jeg jo ikke gjøre noe med...)

[Gjest Huldali]

Hvis din søster er lykkelig med denne mannen syns jeg du skal være glad på hennes vegne.

Det er alltid lurt å skrive en samboeravtale når man blir samboere, så det kan du jo råde henne til. Når det gjelder boligkjøp er det jo opp til henne hvordan hun velger å bruke og invistere sine penger, men personlg syns jeg det lurt å invistere i bolig, men om tidspunktet er riktig med tanke på renten er en annen sak.

[Gjest Gjest]

Du kan råde henne så mye _du_ vil, men om _hun_ vil eller ikke kan du gjøre fint lite med. Hennes liv, hennes valg, hennes feil som er hennes til å lære av.

Fint at du bryr deg, men du kan ikke fortelle henne hva hun kan, bør og må.

Og maser du så blir du kjapt storesøsteren hun ikke kontakter så ofte.

[Gjest Gjest_meme_*]

Anbefal henne en samboeravtale, det er kjekt å ha uansett. Men aksepter at hun har valgt en annen fyr enn du ville ha valgt for henne.

[Gjest Gjest]

Hun sparer sannsynligvis penger ved å bo hos denne mannen. Og det er slett ikke bolig som er det beste investeringsobjektet. Å spare penger i andre ting kan være vel så lurt.

Jeg ser altså ingen grunn til at din søster skal komme dårlig ut økonomisk av dette.

[aline]

Du kan jo godt fortelle henne om hva som er lure ting å tenke på i forhold til å investere, men jeg vil anbefale deg å IKKE la det skinne igjennom at du er irritert over hennes valg av kjæreste.

Dersom min søster hadde formanet meg til å investere i egen bolig eller gjøre slik eller sånn, så hadde jeg kun blitt provosert. Og jeg synes heller ikke det er særlig behagelig dersom min søster blir irritert eller lar det skinne igjennom at hun ser negativt på mitt forhold til min kjære som da altså er 15 år eldre. Hva som passer i mitt liv, er faktisk ikke noe hun kan bestemme, og når man treffer den man føler passer i livet sitt, så velger man ham pga at han føles rett, ikke fordi søsken mener han passer i alder.

Så gi henne gjerne gode råd, i en positiv tone. Men ikke bland deg noe mer en det, det er ikke ditt liv.

[RedFox81]

Og jeg vil faktisk støtte TS her, jeg ser også reelle farer med denne situasjonen. Det har ingenting å gjøre med at TS ikke liker at lillesøsteren dater en mann som er 15 år eldre, det er jo helt annen og personlig sak.

Søstra bor hos denne mannen, og bedrar vel med faste avgifter? da betaler hun en slags "leie", kan man si det sånt. Selv om den leia er veldig lav i forhold til den store og fine leiligheten, man kan ikke si at hun tjener på det! Altså å leie er alltid å kaste bort penger, det er bare sånn det er, og så lenge de er samboere og uten samboeravtale, har hun ingen rettigheter på denne leiligheten, uansett hvor mye penger hun bruker på den.

Kan også se for meg at jo mer involvert hun blir, jo større blir utgiftene. Snart investerer de i felles oppussingsprosjekt, hun bedrar mer og mer i fellesutgifter, da hun involverer seg i barn, samtidig vokser hennes forbruk (siden hun har penger til "overs", hun har jo ingen boliglån som hun må betale ned på). Det går helt fint og hun lever bra, problemer begynnes i tilfelle de slår opp - da har hun altså ingen rettigheter på noe som helst han eier, og ingen oppsparte midler.

1) Hun kan spare en viss beløp pr måned. Allikevel er det ikke like lønnsomt, som å ta en kreditt og betale ned på den. Skattesystemet i Norge belønner de som eier lite og bruker mye, contra de som eier mye og bruker lite. Og TS sa at søstra tjener relativt bra? Så lenge hun har ingen lån, og i tillegg kommer til å ha en voksende egenkapital, må hun betale høy skatteprosent på inntekten.

2) Hvis hun tjener det samme, har samme egen kapital, men samtidig har en stor lån, får hun redusert skatt. Det tjener hun faktisk på, på sikt. +hun har en eiendom "å falle ned på", i uansett tilfelle. Det er altså absolutt mer lønnsomt for henne, å ta en boliglån, kjøpe en leilighet, leie denne ut og bruke de inntektene +litt til på å betale ned boliglånet. Ingen andre investeringer som jeg kan komme på, gir samme sikkerhet og samtidig skattelettelse i Norge.

Men nå er det den moralske delen. Storesøstra føler at hun har en viss ansvar for lillesøstra, lillesøstra derimot har det helt fint som det er nå, nekter å tenke på framtid og vil ikke ha noe hjelp. Hva gjøre da? Vel, for det første, ville jeg utsette det hele. La hun ha det fint og problemfritt i et par år. Det er altså ingen stor fare for en nyutdannet person å utsette boliginvesteringer for et par år. Om noen år ser du hva som skjer. Kanskje når hun ser at hennes venner etablerer seg, investerer i bolig, får barn, påvirker det også hennes tankegang? Kanskje de slår opp, og da er problemet løst; kanskje de gifter seg, og da får hun helt andre rettigheter/utsikter?

altså, poenget mitt er : ja, hun gjør noe som kan være dumt på sikt. Nei, du har ingen ansvar for hennes handlinger, og bør la henne gjøre egne feil, dessverre. Heller det, enn å ødelegge forholdet mellom dere, er det ikke?

[Gjest Gjest]

Du bør være forsiktig med å gi konkrete råd, det kan forsure forholdet om rådene slår feil (dårlige investeringer) eller søsteren din føler at du prøver å bestemme over henne eller at du ser på henne som uselvstendig.

Men jeg synes jo godt du kan snakke med henne om å investere pengene fornuftig - det er f eks ikke så lurt å bruke alt på forbruk eller bokostnader med mindre hun f eks kjøper seg inn i samboerens bolig med en viss prosent. Sånne samtaler kan i hvert fall jeg ha både med venner og familiemedlemmer, og de kan gå begge veier, altså at jeg både gir og får råd. Hva man ender med å investere i kommer sikkert an på flere ting - en leilighet kan være bra, men fører også med seg vedlikeholdskostnader, husleie, styr med leieboere osv som ikke passer alle. Sparing i fond eller aksjer er også en mulighet, særlig om hun tenker langsiktig.

[Gjest Gjest]

(forresten langt på vei enig i RedFox sine tanker)

[RedFox81]

forresten, veldig sorry for det lange innlegget, har visst ingenting bedre å gjøre på lørdagsmorgen enn å involvere meg i andre sine problemer.

[Gjest Gjest]

Du nevner skattefordeler og sånt ved kjøp av bolig og når man har lån - det stemmer jo men grensen for formueskatt skal vel økes slik at det går an å spare noen hundre tusen skattefritt (nå: 200 000), og det kan være en grei start. Personlig synes jeg det er mer lettvint å spare på konto/fond/aksjer enn å ta opp lån - men det er bare inntil et visst punkt og avhengig av hvor mye jeg tjener og har mulighet for å spare eller betale på lån.

Uansett er det jo opp til søsteren om hun vil følge noen råd, jeg ville nok ikke gjort annet enn å spørre om hun sparer eller tenker på investering, og foreslått noen muligheter om hun er åpen for det.

[Gjest Gjest]

Jeg har en yngre, nyutdannet søster som har flyttet inn hos kjæresten sin. Denne kjæresten er 15 år eldre enn henne, og har 3 barn i alderen 11-15 år. Han bor flott og romslig, alle barna bor hos faren og har egne rom. Han tjener veldig godt.

Søsteren min har heldigvis fått seg en bra jobb, og hun tjener relativt ok til å være nyutdannet.Jeg ønsker å råde henne til å investere noe av pengene i bolig, men for tiden bor hun jo sammen med dennee mannen som allerede har en bolig. Denne boligen er jo stor og påkostet, på byens beste kant, og ligger langt langt over hennes prisklasse.

Er det ikke lurt av henne å investere i en liten leilighet som hun kan leie ut? Bør hun ikke ha en samboeravtale som regulerer hva hun skal betale i boutgifter og faste utgifter hos samboeren? Det hun tjener i leieinntekt på leiligheten vil jo forsvinne ut igjen i det hun vil ha av bo-og leveutgifter, men da har hun jo leiligheten som en varig verdi å falle tilbake på om det skulle skjære seg.

(Egentlig irriterer det meg at hun ikke har funnet seg en jevnaldrende fyr som hun kunne ha etablert seg sammen med, kjøpt bolig sammen og fått egne barn. Men dette kan jeg jo ikke gjøre noe med...)

Det kan jo tenkes at din søster er lykkelig? De håper at det vil bli to for ever?

At han har hus og barn fra før, noe mange har i dag, så er det slik at de som velger å flytte sammen med etablerte skal ha sin egen leilighet vedsiden av?

Hun bør iallefall spare en sum hver mnd på konto. Ingen kan si noe om fremtiden. La oss si at hun sparer tilsvarende et beløp som et lån koster?

Skulle noe skje med han, så er hun jo uten rettigheter der.

vet ikke om det er samboeren hennes du irriterer deg over eller om det er at hun ikke sparer/kjøper leilighet.

[Gjest Gjest]

Og jeg vil faktisk støtte TS her, jeg ser også reelle farer med denne situasjonen. Det har ingenting å gjøre med at TS ikke liker at lillesøsteren dater en mann som er 15 år eldre, det er jo helt annen og personlig sak.

Søstra bor hos denne mannen, og bedrar vel med faste avgifter? da betaler hun en slags "leie", kan man si det sånt. Selv om den leia er veldig lav i forhold til den store og fine leiligheten, man kan ikke si at hun tjener på det! Altså å leie er alltid å kaste bort penger, det er bare sånn det er, og så lenge de er samboere og uten samboeravtale, har hun ingen rettigheter på denne leiligheten, uansett hvor mye penger hun bruker på den.

Kan også se for meg at jo mer involvert hun blir, jo større blir utgiftene. Snart investerer de i felles oppussingsprosjekt, hun bedrar mer og mer i fellesutgifter, da hun involverer seg i barn, samtidig vokser hennes forbruk (siden hun har penger til "overs", hun har jo ingen boliglån som hun må betale ned på). Det går helt fint og hun lever bra, problemer begynnes i tilfelle de slår opp - da har hun altså ingen rettigheter på noe som helst han eier, og ingen oppsparte midler.

1) Hun kan spare en viss beløp pr måned. Allikevel er det ikke like lønnsomt, som å ta en kreditt og betale ned på den. Skattesystemet i Norge belønner de som eier lite og bruker mye, contra de som eier mye og bruker lite. Og TS sa at søstra tjener relativt bra? Så lenge hun har ingen lån, og i tillegg kommer til å ha en voksende egenkapital, må hun betale høy skatteprosent på inntekten.

2) Hvis hun tjener det samme, har samme egen kapital, men samtidig har en stor lån, får hun redusert skatt. Det tjener hun faktisk på, på sikt. +hun har en eiendom "å falle ned på", i uansett tilfelle. Det er altså absolutt mer lønnsomt for henne, å ta en boliglån, kjøpe en leilighet, leie denne ut og bruke de inntektene +litt til på å betale ned boliglånet. Ingen andre investeringer som jeg kan komme på, gir samme sikkerhet og samtidig skattelettelse i Norge.

Men nå er det den moralske delen. Storesøstra føler at hun har en viss ansvar for lillesøstra, lillesøstra derimot har det helt fint som det er nå, nekter å tenke på framtid og vil ikke ha noe hjelp. Hva gjøre da? Vel, for det første, ville jeg utsette det hele. La hun ha det fint og problemfritt i et par år. Det er altså ingen stor fare for en nyutdannet person å utsette boliginvesteringer for et par år. Om noen år ser du hva som skjer. Kanskje når hun ser at hennes venner etablerer seg, investerer i bolig, får barn, påvirker det også hennes tankegang? Kanskje de slår opp, og da er problemet løst; kanskje de gifter seg, og da får hun helt andre rettigheter/utsikter?

altså, poenget mitt er : ja, hun gjør noe som kan være dumt på sikt. Nei, du har ingen ansvar for hennes handlinger, og bør la henne gjøre egne feil, dessverre. Heller det, enn å ødelegge forholdet mellom dere, er det ikke?

Betrakter du det som hun BOR HOS DENNE MANNEN? de er da samboere?

I dagens tid, der det er skilte, samboere som har hus fra før hvor noen flytter inn. Sier man at h*n bor hos han/hun.?

Det er jo par der begge er skilte og de får barn sammen og den ene part har særkullsbarn. Skal den ene part investere i annen bolig? Bor de hos han/henne også? hvor lenge bor de hos den andre? Trodde folk bodde sammen jeg.

Vi har bodd sammen i 20 år,men aldri hørt noen si at han bor hos meg. Det er vårt hjem.

Tror folk må velge sitt liv selv.

hva om de blir gamle disse sammen da. Bor hun hos han da også. hva når søstra er 60 og han 75, bor hun hos han da også.?

[RedFox81]

TS har jo skrevet at lillesøstra "flyttet inn hos".. Kan godt sies at de bor sammen, er det formuleringen som er viktigst her?

[Saeria]

De bor sammen hos han/i hans eide leilighet. Tar forholdet slutt har ikke hun noen rett på boligen uavhengig av om hun har bidratt med oppussing. Han trenger ikke gi henne tilbake ett øre av det hun evt. har investert. Kanskje hun kan kjøpe seg inn boligen hans?

Endret 29. mars 2008 av Saeria

[Harlekin]

Greit nok at man "taper" penger på å leie på lang sikt, men det er jo helt vanlig å leie noen år før man kjøper noe selv. Med mindre søsteren er interessert i å kjøpe leilighet og være husvert, ser jeg ikke noe stort poeng i å kjøpe noe selv nå. Det blir tross alt endel jobb med det. Dessuten vil hun nok ikke få et veldig stort lån hvis hun skal ta det opp alene, selv om hun tjener "relativt godt". Har hun noe formue? Samboeravtale er sikkert en god idé, men hun er sikkert klar over at det finnes, og må selv velge om hun vil inngå en med samboeren.

Konklusjonen her er vel: Hennes liv, hennes valg.