nekte delt omsorg?

[Gjest as]

Er blitt gravid, men er ikke sammen med barnets far. Årsaken er hans rusproblemer (bl.a hasj, alkohol). Ønsker at barnets far skal ha samvær (gjerne hver dag).

Vet at han ikke ruser seg før jobb og tror han vil være "edru" under eventuelt samvær. Jeg ønsker imidlertid ikke at han skal ha barnet over tid (flere dager i strekk) som følge av rusbruken.

Er jeg urimelig?

Han ruser seg hver dag (etter jobb). Hvordan beviser man et rusmissbruk overfor myndighetene for å hindre delt omsorg? Han ser ikke ut som noen rusmissbruker. Er det strenge krav til bevis(videoopptak, lydbåndopptak?)? Kan det eventuelt kreves at han innleverer urinprøve?

[Gjest regine ii]

Delt omsorg - da mener du vel delt bosted? Det er nemlig det delt omsorg betyr.

Pr dags dato er det INGEN som mener at babyer og spedbarn skal deles likt mellom foreldrene, altså det som menes med delt omsorg.

Dersom faren ruser seg, som du sier, så ville jeg vært meget restriktiv mht å gi han rettigheter. Det kan føre med seg at du - etterhvert, når ungen blir større, faktisk MÅ sende avgårde barnet på lengre samvær, selv om faren er rusmisbruker.

Når barnet ditt blir født, vil det først og fremst være viktig at du og barnet finner ut av rytmer og rutiner. At far da kommer på besøk, og også har kontakt med barnet er naturlig - men IKKE hvis han er rusa.

Så må du og huske på at ditt primære ansvar er overfor BARNET, ikke overfor faren. Det er HANS eget ansvar å bygge en relasjon til barnet, det er HANS ansvar å være rusfri og dermed ha mulighet til å ivareta et barns behov. Ingen av disse tingene kan du gjøre noe med, dersom faren selv ikke innser at han har problemer. Og du bør heller ikke gå i den fella at du skal tilrettelegge sånn for fars forhold til barnet at det i praksis er du som sørger for alt med og rundt samvær. Samværsforelder har et selvstendig ansvar - det er noe med at den som har rettigheter også har plikter.

Hvis jeg var deg ville jeg rett og slett avventet initiativ ifht. samvær etc. fra faren. Du skal selvsagt ikke hindre eller vansksliggjøre det, men det er ikke nødvendig for deg å løpe etter faren og tilrettelegge for han - det er faktisk hans ansvar!

lykke til

[Gjest as]

Tusen takk. Det var et utrolig flott svar

[Gjest Gjest]

Siden dere ikke er samboere, trenger du ikke ha delt foreldreansvar heller selv om du oppgir han som barnets far. Det er ikke automatikk i det og krever at dere skriver under på at dere har delt foreldreansvar. Likevel kan du la barnet ha kontakt med faren og vurdere delt foreldreansvar hvis han blir rusfri.

[Gjest Gjest]

Anbefaler deg i dette tilfelle at du har foreldreansvaret alene. Iallfall noen år framover for å se om far deltar. Foreldreansvar har ingenting med samvær å gjøre.

Når det gjelder samvær så får du føle deg fram. Både i forhold til barnet og hvordan faren stiller opp. Uansett så er ikke overnatting et tema det første året siden barnet er lite.

Lykke til.

[Far til 2]

Er blitt gravid, men er ikke sammen med barnets far. Årsaken er hans rusproblemer (bl.a hasj, alkohol). Ønsker at barnets far skal ha samvær (gjerne hver dag).

Vet at han ikke ruser seg før jobb og tror han vil være "edru" under eventuelt samvær. Jeg ønsker imidlertid ikke at han skal ha barnet over tid (flere dager i strekk) som følge av rusbruken.

Er jeg urimelig?

Han ruser seg hver dag (etter jobb). Hvordan beviser man et rusmissbruk overfor myndighetene for å hindre delt omsorg? Han ser ikke ut som noen rusmissbruker. Er det strenge krav til bevis(videoopptak, lydbåndopptak?)? Kan det eventuelt kreves at han innleverer urinprøve?

Du er ikke urimelig.

Jeg synes det er flott at du lar barnet få ha mest mulig samvær med faren sin. Kansje det er dette som gjør at han kan ta mer ansvar i fremtiden, men ettersom situasjonen er slik den er bør barnet ikke praktisere felles omsorg. Etterhvert som far blir mer "voksen" vil han og barnet sansynligvis få et nært og fint forhold.

Derimot er jeg uenig med overstående i at faren ikke skal ha foreldreansvar. Dette bør han ha slik at han innser sin del av ansvaret. Dessuten vil det bare skape en konflikt som du ikke vil vinne om du forsøker å nekte han slikt foreldreansvar.

Foreldreansvar medfører at far har rett til informasjon fra barnehage/skole om hvordan barnet klarer seg og fra helsevesen om barnet har noen sykdommer. Eneste ulempen er at han kan lage problemer for deg om du ønsker å flytte til utlandet.

[Gjest regine ii]

Trådstarter bør definitivt ikke la faren få del i foreldreansvaret slik situasjonen er pr i dag. Han vil heller ikke få det automatisk, siden de ikke bor sammen. Jeg hadde aldri i verden skrevet under på at far i denne situasjonen skal ha del i foreldreansvaret, og det er ingen som vil tvinge trådstarter til å gjøre det heller.

Å dele foreldreansvaret med en uansvarlig person, potensielt en som kan være svært utstabil er IKKE til barnets beste. Det er ikke - selv om far til 2 mener det - sant at å "gi" faren del i foreldreansvaret vil "ansvarliggjøre" faren. Det gir en del rettigheter å ha del i foreldreansvaret, bl.a. i forhold til utstedelse av pass, innmeliding i organisasjoner etc.

Dersom far i et tilfelle som dette skal ha del i foreldreansvaret så er det HANS EGET ansvar å skikke seg på en slik måte at det er til barnets beste. BARNET skal IKKE brukes til å "rehabilitere" far verken slik eller sånn. Igjen - det er FARS eget ansvar å vise at han er ansvarlig, dette skal verken mor eller andre måtte tilrettelegge for, og aller minst skal BARNET ansvarliggjøres.

[Gjest Gjest]

Derimot er jeg uenig med overstående i at faren ikke skal ha foreldreansvar. Dette bør han ha slik at han innser sin del av ansvaret. Dessuten vil det bare skape en konflikt som du ikke vil vinne om du forsøker å nekte han slikt foreldreansvar.

Foreldreansvar medfører at far har rett til informasjon fra barnehage/skole om hvordan barnet klarer seg og fra helsevesen om barnet har noen sykdommer. Eneste ulempen er at han kan lage problemer for deg om du ønsker å flytte til utlandet.

Om far har foreldreansvaret så betyr det ikke at han TAR ansvar. Derimot kan det bli trøblete for TS. Man må ha begges underskrifter når det gjelder opprettelse av bankkonto, begge må samtykke til medisinsk behandling, begges underskrift når det gjelder pass osv.

Info om barnet kan mor gi. Når far er rusfri og sitt ansvar bevisst i forhold til barnet, ja da bør ts vurdere felles foreldreansvar.

[Gjest Gjest]

BARNET skal IKKE brukes til å "rehabilitere" far verken slik eller sånn.

Barn er ikke terapigjenstander for foreldrene!

[Gjest Gjest]

Er blitt gravid, men er ikke sammen med barnets far. Årsaken er hans rusproblemer (bl.a hasj, alkohol). Ønsker at barnets far skal ha samvær (gjerne hver dag).

Vet at han ikke ruser seg før jobb og tror han vil være "edru" under eventuelt samvær. Jeg ønsker imidlertid ikke at han skal ha barnet over tid (flere dager i strekk) som følge av rusbruken.

Er jeg urimelig?

Han ruser seg hver dag (etter jobb). Hvordan beviser man et rusmissbruk overfor myndighetene for å hindre delt omsorg? Han ser ikke ut som noen rusmissbruker. Er det strenge krav til bevis(videoopptak, lydbåndopptak?)? Kan det eventuelt kreves at han innleverer urinprøve?

[/er han en kjent rusmisbruker? Om noen skulle himdre meg i noe og bruke begrunnelsen rusing, så skulle de ha fått lagt frem bevis for det.

han skjøtter sin jobb og fungerer ellers? at en mann tar hasj er vist vanlig i dag. Likeså alkohol. men er han alkoholliker og på kjøret med stoff?

Du kan ikke diktere rettsvesenet med dine påstander, og heldigvis for at det er slik.

kansje han også får et annet syn da det blir et barn å ta hensyn til? kansje han vil ofre seg for barnet?

Og hva blir forskjellen om barnet har samvær hver dag da? Kansje han vil holde seg edru som du kaller det om han skulle ha barnet i helger. Og hvorfor tror du han holder seg edru om han har barnet hver dag? Argumentene dine holder ikke.

[Far til 2]

Barn er ikke terapigjenstander for foreldrene!

Her må en være litt realsit også.

Mor må for det første BEVISE at far ruser seg. Det i seg selv kan bli en krevende jobb. Deretter må hun bevise at fars rusproblemer går ut over barnet. Det er også en krevende jobb.

I mellomtiden øker konfliktnivået mellom foreldrene. Dette er kansje det som tar mest tid og krefter.

Jeg har blitt beskylt for å være konfliktskapende av enkelte motdebatanter. men jeg tror faktisk at mor i første omgang bør aksepter at far har foreldreansvar og isteden bygge en bevisførsel for hans problem før hun går i strupen på han. De som mener noe annet synes jeg er konfliktskapende og gir ingen gevinst på LANG tid for mor og barn.

[Gjest Gjest_Marina_*]

Her må en være litt realsit også.

Mor må for det første BEVISE at far ruser seg. Det i seg selv kan bli en krevende jobb. Deretter må hun bevise at fars rusproblemer går ut over barnet. Det er også en krevende jobb.

I mellomtiden øker konfliktnivået mellom foreldrene. Dette er kansje det som tar mest tid og krefter.

Jeg har blitt beskylt for å være konfliktskapende av enkelte motdebatanter. men jeg tror faktisk at mor i første omgang bør aksepter at far har foreldreansvar og isteden bygge en bevisførsel for hans problem før hun går i strupen på han. De som mener noe annet synes jeg er konfliktskapende og gir ingen gevinst på LANG tid for mor og barn.

Hvorfor kan det ikke være omvendt?

Mor vet at far ruser seg.

Hvorfor skal ikke han bevise at han er rusfri? Urinprøver hver 14. dag kan gi et svar.

Et rusproblem går ut over de nærmeste. Aldri i livet at jeg hadde risikert er barn for det.CA5694

Hvordan beviser man et rusproblem uten det man selv har erfart? Alt etter type stoff så er det jevnlige urinprøver. Prøv å få far til å ta disse prøvene hver uke. Alt etter ulike stoffer så forsvinner de på ulikt tidspunkt ut av kroppen. Her gambler du med et lite barn.

Du, far til 2, kjemper så får fedres sak at du velger å overse et rusproblem og legge alt over på moren. Det her er lavmål. Du som mener at du kjemper barnas kamp. Du har motbevist det her.

Her er det far som må bevise at han kan og vil ta ansvar for et barn.

[Gjest Maskot]

t

Endret 30. mars 2008 av Maskot

[Gjest Gjest]

Her må en være litt realsit også.

Mor må for det første BEVISE at far ruser seg. Det i seg selv kan bli en krevende jobb. Deretter må hun bevise at fars rusproblemer går ut over barnet. Det er også en krevende jobb.

I mellomtiden øker konfliktnivået mellom foreldrene. Dette er kansje det som tar mest tid og krefter.

Jeg har blitt beskylt for å være konfliktskapende av enkelte motdebatanter. men jeg tror faktisk at mor i første omgang bør aksepter at far har foreldreansvar og isteden bygge en bevisførsel for hans problem før hun går i strupen på han. De som mener noe annet synes jeg er konfliktskapende og gir ingen gevinst på LANG tid for mor og barn.

Det er jo helt i tråd med det du selv skriver du har gjort i forhold til dine egne barn.

Men helt feil, mener jeg. Du ofrer ikke barnas trygghet for å unngå konflikt! Og barn skal ikke være sammen med personer som ruser seg.

[Gjest regine ii]

Nå er trådstarter i den "heldige" posisjon at hun ikke bor sammen med barnefaren. "Heldig" i den forstand at foreldreansvaret dermed ikke automatisk blir felles. Dermed er det ikke automatikk i at han får foreldreansvar, mor må her aktivt gå med på det. Da kan mor også velge å ikke gå med på felles foreldreansvar, noe jeg absolutt ville anbefale henne slik situasjonen beskrives. Da overlater hun ansvaret der det hører hjemme - nemlig til far.

DERSOM han kommer på banen og vil ha del i foreldreansvaret så får hun vurdere saken da også i forhold til rusproblematikken. Det er helt unødvendig at hun serverer rettigheter til far på et sølvfat, rettigheter som gjør at far i praksis kan skape mye trøbbel for både BARNET og moren! Til syvende og sist er det fars ansvar å ta sitt ansvar for barnet, det er ikke mors ansvar å sørge for at far "blir voksen" el.

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan det ikke være omvendt?

Mor vet at far ruser seg.

Hvorfor skal ikke han bevise at han er rusfri? Urinprøver hver 14. dag kan gi et svar.

Et rusproblem går ut over de nærmeste. Aldri i livet at jeg hadde risikert er barn for det.CA5694

Hvordan beviser man et rusproblem uten det man selv har erfart? Alt etter type stoff så er det jevnlige urinprøver. Prøv å få far til å ta disse prøvene hver uke. Alt etter ulike stoffer så forsvinner de på ulikt tidspunkt ut av kroppen. Her gambler du med et lite barn.

Du, far til 2, kjemper så får fedres sak at du velger å overse et rusproblem og legge alt over på moren. Det her er lavmål. Du som mener at du kjemper barnas kamp. Du har motbevist det her.

Her er det far som må bevise at han kan og vil ta ansvar for et barn.

Hvis saken ender i retten er det mor som må bevise at far har et rusproblem. Hvis hun bare kommer med påstander uten å kunne bevise det kan det brukes mot henne.

Vent med felles foreldreansvar. Det er mitt råd.

[Gjest frøkendilldall]

Er blitt gravid, men er ikke sammen med barnets far. Årsaken er hans rusproblemer (bl.a hasj, alkohol). Ønsker at barnets far skal ha samvær (gjerne hver dag).

Vet at han ikke ruser seg før jobb og tror han vil være "edru" under eventuelt samvær. Jeg ønsker imidlertid ikke at han skal ha barnet over tid (flere dager i strekk) som følge av rusbruken.

Er jeg urimelig?

Han ruser seg hver dag (etter jobb). Hvordan beviser man et rusmissbruk overfor myndighetene for å hindre delt omsorg? Han ser ikke ut som noen rusmissbruker. Er det strenge krav til bevis(videoopptak, lydbåndopptak?)? Kan det eventuelt kreves at han innleverer urinprøve?

Heisan:)

Er i samme situasjon som deg, bortsett fra at barnet er snart 2 år og vi har felles foreldreansvar.

For det første- jeg har vært i kontakt med advokat, barnevern, FVK og helsestasjon. At ansvaret er felles har ikke noe å si for hvordan saken stiller seg i forhold til sikkerhet under samvær. Samvær er det barnet som har rett på, og det skal jo deretter ikke straffes for hva mor og far bestemmer seg for. Som den med hovedomsorgen er det min plikt å vite at barnet blir tatt vare på og er i trygge hender. Så lenge jeg ikke føler denne tryggheten får ikke barnefar samvær alene, kun her sammen med meg. Det er også råd fra alle hold. Skjer det noe med et barn som blir sendt på samvær hvor en ikke viste om barnet var trygt, er det den med hovedomsorgen som blir stilt ansvarlig.

I det daglige har ikke felles ansvar noe å si, jeg har ihvertfall ikke merket noen store problemer med det. Det som gnager meg er hva som skjer om jeg faller fra. Har skrevet viljeserklæring og siden barnevern vet hva som foregår håper jeg også barnets hensyn vil bli ivaretatt. Samtdig som faren har rusproblemer er han en god far når han først er sammen med barnet. Jeg vet han vil barnets beste, men jeg kjenner han og vet han er lett å avlede og det er vel kanksje aller helst de rundt han jeg ikke stoler på. Foreldreansvar får han om han går til retten, og det vil være nok "kamper" i fremtiden i forhold til samvær og krav som blir stilt så det beste rådet jeg kan gi deg er å velge dine kamper med omhu.

Her er det til tider trusler og i det hele tatt. Krav om 50/50 har han også prøvd seg på. Sa at helt i orden det, men du må jo først begynne møte opp annenhver helg her hos meg og bli kjent med barnet skikkelig. På 2 år har han enda ikke prioritert barnet 1 time engang på helgedagene. Siden har jeg ikke hørt noe om det:) Ang. samvær med overnatting har jeg også lovt han det om han leverte prøver over tid og samtidig brukte den tiden til opptrapping. Da hørte jeg heller ikke noe mer om det tema!

Ble langt dette gitt men vli bare du skal huske på en ting til slutt; Nå vet jeg ikke hvor mye og hvor sterke stoffer han bruker, men ofte roper "de" høyt men rett og slett prioriterer ikke følge opp. Sett deg grenser for hvor langt du vil gå, og IKKE trå over disse. Snakk med FVK og en advokat, det er greit å vite at en ikke gjør noe som kan bli brukt mot en senere. Og ikke minst; etterhvert som barnet vokser opp blir det lettere. Selv om faren her ruser(aldri ruset når han er her) syns jeg det er synd barnet ikke kjenner han noe særlig, og jeg skulle gledelig latt de være alene på dagtid om han kunne holdt den 40ènde opptrappingen han har lovt oss:(

Masse lykke til:=)

[Alve]

Når barnet ditt er født og om barnefar fortsatt ønsker å delta kan du ganske enkelt ta en telefon ned til nermeste barneværn og rett og slett legge inn en bekjymrings melding angående hans rusproblem som du sier du vet han har. De vil da ta saken i egne hender og blir mest sansynlig å ende opp på døra hans uten at han vet det, og eventuelt se beviser for dette, eller gi beskjed om at dette trenger en granskning.

Bare for at en mann har vært med å lage et barn, skal dette faktisk ikke automatisk gjøre han egnet som far.

Det er noe han må bevise for omverden at han er kapabel til.

Har man et rusproblem så har man ofte en "venne" krets som jeg persjonlig aldri vil finne mine barn i, selv om faren er aldri så "forsiktig" med sine barn tilstede, er det egentlig svært lite man kan stole på.

Bedre å være på den sikre siden, enn å ende opp med å angre i etterkant....

[Far til 2]

...

...

Bare for at en mann har vært med å lage et barn, skal dette faktisk ikke automatisk gjøre han egnet som far.

Det er noe han må bevise for omverden at han er kapabel til.

Har man et rusproblem så har man ofte en "venne" krets som jeg persjonlig aldri vil finne mine barn i, selv om faren er aldri så "forsiktig" med sine barn tilstede, er det egentlig svært lite man kan stole på.

Bedre å være på den sikre siden, enn å ende opp med å angre i etterkant....

Men hva med de tilfellene som skjer andre veien ?

Mødre er så godt som altid definert som eneste egnede omsorgsforelder. Mener du dette er riktig ?

Jeg vet dette er en annen debatt, men det er faktisk en tankevekker at om mor har vært med på å lage barn så blir hun nesten altid definert som eneste egnede bostedsforelder. Og tusenvis av barn blir fratatt samvær med far fordi "mor vil det" uten andre vurderinger enn hennes subjektive mening.

Ingenting i innlegget fra trådstarter tilsier at dette er tilfelle i denne saken. Jeg synes faktisk mye av det som hun sier tyder på at hun ikke på noen måte ønsker å frata barnet samvær med far såfremt far skikker seg ordentlig. Men jeg er skremt over at det finnes andre mødre som mener at de i utgangspunktet altid er bedre skikket til omsorg enn far. Dette bør myndighetene snarest gjøre noe med.

[Villa2000]

Men hva med de tilfellene som skjer andre veien ?

Mødre er så godt som altid definert som eneste egnede omsorgsforelder. Mener du dette er riktig ?

Jeg vet dette er en annen debatt, men det er faktisk en tankevekker at om mor har vært med på å lage barn så blir hun nesten altid definert som eneste egnede bostedsforelder. Og tusenvis av barn blir fratatt samvær med far fordi "mor vil det" uten andre vurderinger enn hennes subjektive mening.

Ingenting i innlegget fra trådstarter tilsier at dette er tilfelle i denne saken. Jeg synes faktisk mye av det som hun sier tyder på at hun ikke på noen måte ønsker å frata barnet samvær med far såfremt far skikker seg ordentlig. Men jeg er skremt over at det finnes andre mødre som mener at de i utgangspunktet altid er bedre skikket til omsorg enn far. Dette bør myndighetene snarest gjøre noe med.

AMEN!

Akkurat dette venter jeg også på. Når moren føder et barn så er hun automatisk kvalifisert som forelder. Jeg må derimot bevise at jeg kan være far.

Hadde det enda vært en test jeg kunne tatt men det er det ikke. Den eneste måten å "bevise" dette på er å gjøre som moren sier og adlyde henne.

........Det er jo selfølgelig hun som vet hva som er best for barnet....!