Hvor lenge kan man være singel?

[Gjest Gjest]

Jeg som skriver dette er en mann.

Og som topic sier, hvor lenge kan en mann egentlig være singel uten å bli sett på som en "gjøk" av det motsatte kjønn?

Jeg har vært singel "noen" år, fordi at jeg følte for "noen" år siden at jeg ikke hadde opplevd voksenlivet som singel.

Jeg begynner derimot å lure på det motsatte kjønn ser litt rart på meg når jeg forteller hvor lenge jeg har vært singel, så jeg tenkte å høre med dere.

Hva er grensa deres fra "ok" lengde til "wierdo" lengde på å leve singellivet?

[Gjest Gjest]

For meg går grensen mellom "ok" og "weirdo" på personlighet og utstråling, ikke etter antall år som singel. Men det er kanskje fordi jeg selv har vært singel i mange år. Jeg vet at det ikke er bare-bare å møte noen hvis man ikke går aktivt inn for det, og selv da virker det vanskelig.

Så du føler at kvinner ser rart på deg altså?

Hva synes du om kvinner som har vært singel i la oss si en 4-5 år da?

[Gjest Gjest]

For meg går grensen mellom "ok" og "weirdo" på personlighet og utstråling, ikke etter antall år som singel. Men det er kanskje fordi jeg selv har vært singel i mange år. Jeg vet at det ikke er bare-bare å møte noen hvis man ikke går aktivt inn for det, og selv da virker det vanskelig.

Så du føler at kvinner ser rart på deg altså?

Hva synes du om kvinner som har vært singel i la oss si en 4-5 år da?

Hva jeg sier til det? Jeg vil gjerne møte deg

Vel, jeg slår 4-5 år faktisk, men jeg (personlig) mener jeg har en god forklaring på det.

Jeg sjekker ikke damer på byen (for overfladisk) og jeg jobber i ett yrke hvor det kun jobber mannfolk (more or less).

Har datet 4 personer det siste året uten at det førte til noe som helst.

Det var først for 1 år siden jeg følte at jeg kanskje burde starte å etablere meg.

[Gjest Gjest]

Hva jeg sier til det? Jeg vil gjerne møte deg

Vel, jeg slår 4-5 år faktisk, men jeg (personlig) mener jeg har en god forklaring på det.

Jeg sjekker ikke damer på byen (for overfladisk) og jeg jobber i ett yrke hvor det kun jobber mannfolk (more or less).

Har datet 4 personer det siste året uten at det førte til noe som helst.

Det var først for 1 år siden jeg følte at jeg kanskje burde starte å etablere meg.

Hehe!

Kjenner meg veldig igjen i det du sier. I tillegg er jeg aldri på byen. Så hvor skal man møte noen? Kanskje på nettet? Gjøre som "alle andre" og lage seg en profil?

Nei, jeg vet da søren.. Men å date 4 stk på et år er da ikke dårlig?! Selv om det ikke fører til noe, så er det kanskje en form for trening? Selv føler jeg at jeg ikke kjenner menn lenger, de har liksom blitt en fremmed rase.

[Gjest Casey]

Jeg som skriver dette er en mann.

Og som topic sier, hvor lenge kan en mann egentlig være singel uten å bli sett på som en "gjøk" av det motsatte kjønn?

Det er ikke antall år du har vært single som betyr noe, men hvordan du framstår og hvordan du er (helheten).

Generelt sett syns jeg det er positivt med voksne mennesker som har vært single en stund mellom forholdene. Det kan vise seg at de er mer helhetlige i seg selv og ikke så rastløse.

[Gjest Gjest]

Tusen takk Casey og Gjest.

Vel, får ta tida til hjelp det er tydeligvis håp enda.

Hilsen TS.

[Gjest Gjest]

Ville heller satset på en som hadde vært singel lenge, enn en som enten kom rett fra et langvarig forhold, eller en som hadde hatt mange kortvarige forhold. Ville hatt en med minst mulig "fortid", og hva er vel bedre enn en som har vært langvarig singel uten ons. Ser ikke på single som gjøker, snarere som kresne. Og det er bra :love:

[Gjest Hilde K S]

Hehe. Jeg diskuterte det der med noen venninner for ikke så lenge siden.

Vi har alle vært single noen år, til og fra. De morsomme er at omverdenen er mer bekymret for at vi er single, enn det vi selv er. Kommentarer som "Jammen, hvorfor er du singel, da? Du er jo slank og søt." Som om det er noe i veien med meg. Ja, for det må det jo være, siden jeg er singel.

De kalde fakta er at vi rett og slett nyter singellivet, men innimellom dukker det opp noen man har korte forhold med.

Dersom jeg skal gå inn i et nytt, langvarig forhold, så skal det jammen være med litt av en mann!

Men rett skal være rett. Jeg tror noe av roen min med å være singel, handler om at jeg ikke ønsker meg flere barn. Sannsynligvis hadde jeg hatt et litt mer panisk forhold til det, dersom jeg ikke hadde barn.

Når det gjelder single menn, tenker jeg ikke over hvor lenge de har vært single. Eller, jeg tenker negativt motsatt vei. En som nettopp har kommet ut av et forhold, gir meg sånn rebound-følelse og jeg har ingen ønsker om å være "mellomting-damen" for noen.

[Gjest Gjest]

I motsetning til dem som har svart over, mener jeg at det faktisk GÅR en grense et sted, for hvor mange år man kan være singel før det blir mistenkelig.

Møter jeg menn som har vært single i 4-5 år er det helt ideelt. Møter jeg noen som har vært singel i 9-10 år, lurer jeg på hva som er grunnen til det, og blir litt mistenksom.

Mange menn (og sikkert omvendt, at dette gjelder for begge kjønn) blir litt sære etterhvert, menn som kanskje nærmer seg 40 og har vært single gjennom tredveåra sine... Eller det kan være forpliktningsvegring, eller noe annet som man ikke ser ved første blikk.

Selvsagt er det maaaange unntak. Men sannsynligheten for at det "er" noe, er større der en har vært singel i 10 år enn i 5.

[Gjest Gjest]

I motsetning til dem som har svart over, mener jeg at det faktisk GÅR en grense et sted, for hvor mange år man kan være singel før det blir mistenkelig.

Møter jeg menn som har vært single i 4-5 år er det helt ideelt. Møter jeg noen som har vært singel i 9-10 år, lurer jeg på hva som er grunnen til det, og blir litt mistenksom.

Mange menn (og sikkert omvendt, at dette gjelder for begge kjønn) blir litt sære etterhvert, menn som kanskje nærmer seg 40 og har vært single gjennom tredveåra sine... Eller det kan være forpliktningsvegring, eller noe annet som man ikke ser ved første blikk.

Selvsagt er det maaaange unntak. Men sannsynligheten for at det "er" noe, er større der en har vært singel i 10 år enn i 5.

=)

Jeg har enda tilgode å krysse 10 års grensa da

Jeg våknet bare opp tidligere i dette årtusenet og fant ut at jeg ikke hadde vært singel (i voksen alder). Jeg trengte å leve litt for meg selv, ikke bare leve for andre.

Jeg angrer ikke på det valget, men merker nå at tiden er inne for å etablere seg.

Grunnen til at jeg spør her og ikke spør venninner, er jo fordi at de kjenner meg, de vil jo bare svare noe som ikke sårer meg. (Ja hva har man gode venner for?)

[Gjest Hilde K S]

Men sær?

Man trenger da ikke være singel for å være sær. Jeg kjenner mange gifte og samboende mennesker som er sære.

Faktisk. Når jeg tenker meg om, er de fleste mennesker sære på en eller annen måte.

Jeg er glad i særegenhetene mine, jeg.

[Gjest Hilde K S]

Og heller en ekstremt sær mann enn en satt og kjedelig.

[Gjest Gjest]

Og heller en ekstremt sær mann enn en satt og kjedelig.

En av mine værste egenskaper er at jeg alltid tar på meg høyre skoen før den venstre :D

[Nigo-san]

Jeg tror man blir litt sær (ikke i positiv forstand) etter å ha bodd alene i 7-8-9 år. Altså at man blir rimelig inngrodd i egne vaner, har egne måter å gjøre ting på osv.

Men det avhenger jo av personen. Og i seg selv er det ikke noe negativt. Det er jo bare å fortsette og være singel- så er det ikke noe problem

[Gjest Hilde K S]

En av mine værste egenskaper er at jeg alltid tar på meg høyre skoen før den venstre :D

Åh! En sko-soulmate!

Å ha egne vaner er ikke sært. Man har egne vaner selv om man er sammen med noen.

Jeg vil gjerne høre om spesielt sære vaner som kun single mennesker har og ingen gifte/samboende.

[Gjest Gjest]

Åh! En sko-soulmate!

Å ha egne vaner er ikke sært. Man har egne vaner selv om man er sammen med noen.

Jeg vil gjerne høre om spesielt sære vaner som kun single mennesker har og ingen gifte/samboende.

Vel, her stopper jeg opp. Jeg er ikke "singel-sær" fordi jeg bor ikke helt alene (men heller ikke hos mamma/pappa, og nei jeg tenker ikke på hund/katt).

Andre sære ting utenom skoen. Jeg pusser venstre sida av tenna først. Jeg vasker håret først når jeg dusjer (men dette er vel normalt?). Jeg roter masse i den ene halvdelen av senga, fordi jeg bruker kun den andre halvparten å sove i :D (har dobbeltseng).

Singel-og boende alene sær. Det få noen andre svare på Hilsen Tråd Starter og sko knytteren

[Gjest Gjest]

Hvis det dreier seg om en singel mann som fortsatt bor med mamma, blir jeg straks mer skeptisk

[Gjest Emera]

Vel, her stopper jeg opp. Jeg er ikke "singel-sær" fordi jeg bor ikke helt alene (men heller ikke hos mamma/pappa, og nei jeg tenker ikke på hund/katt).

Andre sære ting utenom skoen. Jeg pusser venstre sida av tenna først. Jeg vasker håret først når jeg dusjer (men dette er vel normalt?). Jeg roter masse i den ene halvdelen av senga, fordi jeg bruker kun den andre halvparten å sove i :D (har dobbeltseng).

Singel-og boende alene sær. Det få noen andre svare på Hilsen Tråd Starter og sko knytteren

Jeg tar på høyre sko først og jeg vasker håret først når jeg dusjer. Men. Jeg pusser tennene til høyre først. Så dett var dett...

Så sær er jeg at jeg har enkeltseng! Jeg tror sannelig det er for sent for meg, jeg...

[Gjest Gjest]

Haha, neida Emera. Det er nok håp enda. Selvom vi pusser tenna forskjellig

[(¯`*Fanny*´¯)]

Du kan da være singel akkurat så lenge du føler for det, helt til du treffer en du føler for å ofre den statusen for

Det kan ta tid å finne en som passer, og det er jo heller ikke alle som syns singeltilværelsen er noe det haster med å gjøre seg ferdig med, men heller tar det som det kommer.