Pårørende til en alkohiker

[Gjest vimselot]

Jeg er alkoholiker, tilfriskende av og til, later som.

Det kalles en sykdom iflg AA, men hvorfor snur dere ryggen til en som er sjuk?

[Lalique]

Jeg er alkoholiker, tilfriskende av og til, later som.

Det kalles en sykdom iflg AA, men hvorfor snur dere ryggen til en som er sjuk?

Dette var sårt å lese. Min bror vaer alkoholiker. Han døde i armene mine da han prøvde å slutte. Han fikk delirium tremens.

Han var min eneste bror.

Skulle ha skrevet så mye mer til deg, men jeg klarer det bare ikke..

Ikke gi opp, du kan bli frisk.

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Jeg er alkoholiker, tilfriskende av og til, later som.

Det kalles en sykdom iflg AA, men hvorfor snur dere ryggen til en som er sjuk?

Jeg snur ikke ryggen til noen som er sjuk uansett hva det måtte være Vimselott! Om du opplever at noen vender deg ryggen pga din sykdom, er det veldig leit å høre! Alkoholisme er som du sier en sykdom ja!

Endret 19. mars 2008 av Frk.Uhåndterlig

[Gjest vimselot]

Tusen hjertelig takk, dere ser meg, på en måte...

Jeg har også mista min bror, var en ulykke, ikke rus.

Har lest boka "snille mamma, sluta at dricka"

Den er amorøs.

Men den forteller mye, vet ikke om den er kommet ut her, men det er den første boka jeg har lest som beskriver hvor gal og sjuk man er.

Men i følge meg, er det fortsatt andre som ikke takler livet...det kan jeg ikke si, når jeg er rusfri, liker jeg ikke folk som er påvirket av alkohol.

Men det er en forskjell.

Noen er storkonsumenter, andre er alkiser (tilfriskende håper jeg).

Hvorfor jeg ikke er kun en storkonsument?

Jeg reagerer helt feil, begynner ruse meg når bomber faller mens de er på ferie, når ting skjer, og jeg burde være klippefast.

OG TEN

[Gjest vimselot]

Men jeg mår dårlig. Alt blir et helvete, i alle fal andres forventniger.

Om det var bare å slutte å drikke, ville ingen, men det er sjukt, jeg har ikke noe lyst se at jeg kun er en stor konument, amen.

...hvordan oppdager dere forskjellen?

Noen ganger føler jeg at livet er urettferdig, bare fordi jag var full, er som regel tyst, begynte jeg å prate, men det er feil, jeg prater når jeg prater. a

Har angst, men begynte med stoff da jeg var ung, kom tidlig i kontakt med politiet, de mente jeg innførte hasj osv. Gjorde jeg?

Tja.

Spiller ingen rolle, er tyve år siden og mer.

Men jeg klarer ikke se meg selv som alkoholiker, jeg ser bare at andre ser det...

[Gjest vimselot]

Hva forventer dere? Og hvordan og hvorfor har noen blitt stemplet alkoholike mens andre går gratis gjennom livet

hva skal jeg gjøre feks, bortsett fra rømme, aldri ringe, out.,

Er det bedre?

For meg er det ikke helt bra, føler ingen vet hvem jeg er, føler at det bidrar til å drikke merkelig mye mer, får så dårlig samvittighet, som dere gir oss,

Det er defininert som en sykdom, men det er ingen som stiller opp og trøster.

Nei, vil ikke ha trøst, men aksept.

[Gjest vimselot]

Jeg er alkoholiker, du ser meg kanksje men du vil aldri gjette det.

Grunnen til at jeg vet det, er tragisk.

Jeg drakk når det skjedde noe, men hvem gjør ikke det+

Massedrap, men de jeg kjenner lever.

Hvorfor er man alkoholiker, og ikke minst, hva gjør jeg mot pårørende, min familie? Drikker nesten aldri når de er tilstede, det hender, en flaske vin på delign og jeg får suget, behov for mer, men stagger meg selv.

ER jeg alkoholiker, eller en bare litt sånn stor-konsument?

Jeg drakk når barnet mitt var på ferie, og 187 døde, en bombe bare...

Det er vel fan ikke sånn man reagerer, man drikker vel fan ikke da?

Så det kan fint kalles sykdom da, men ingen ser oss, vi har det liksom bare gøy vi...

[punkyB]

Jeg kan svare for meg selv - har en søster som er alkoholiker.

Jeg har hatt perioder hvor jeg har hatt minimalt med kontakt med henne. Dette fordi hun har vært inne på flere behandlinger uten at hun har klart å slutte. hun sier stadig vekk at NÅ skal jeg slutte - så går det noen dager så har hun drukket igjen. Hun lover stadig vekk at hun skal være med på ting - men når det skal skje så vil/kan hun ikke allikevel.

Jeg har sagt til henen at hvis hun vil skal jeg være med henne på møter (feks. AA) eller andre ting som kan gjøre det lettere å klare å slutte - det har hun ikke spurt om.

Da har jeg tolket det slik at hun faktisk ikke vil slutte. Jeg merker at jeg blir veldig skuffet hver gang noen av de ovennevnte tingene skjer - så for å beskytte meg selv så kutter jeg kontakt.

Akkurat nå har vi kontakt. Før jul fikk hun levervsikt og var døden nær - etter det tror jeg faktisk ikke at hun har drukket. Gjør hun det vil hun sanns. dø ganske snart. Litt dramatisk men kanskje det som har fått henne til å innse at hun må og KAN slutte.

Jeg vet ikke hva slags 'opplegg' du har hatt med din familie.

For meg hadde det hjulpet om min søster var mer åpen - faktisk innrømmet at hun ikke var klar for å slutte istedenfor å hele tiden love og lyve.

Du må vel innse at du kanskje har medført familien din belastninger og bekymringer og kanskje de også velger å beskytte seg selv ?

Det som er vanskelig er når man har problemer med både angst og alkohol - men det er vel noe de fleste har, selve kombinasjonen. Min erfaring er at det er vanskelig å få hjelp for det ene så lenge man sliter med det andre - og da kommer man jo ingen steder ........ Jeg tror ikke noen klarer å bli 'frisk' på egenhånd hvertfall.

[Gjest Gjest_Lille_*]

Hei!

Trist å høre at noen har snudd ryggen til deg p.g.a. alkoholisme.

Selv har jeg vokst opp med en far som er alkoholiker (skilte foreldre), og her i gården er det han som har snudd ryggen til meg.

Han kuttet all kontakt for rundt 10 år siden, og selv om jeg mange ganger har tatt initiativ til kontakt (inkludert troppet opp på døren hans) og tilbudt hjelp, så er og blir forholdet vårt dødt. Så det kan visst gå begge veier.

Håper du klarer å komme deg ut av det, og at du har noen rundt deg som bryr seg om deg.