høflighet

[Gjest sissilull]

Jeg har vanen at jeg håndhilser da jeg kommer hjem til folk jeg ikke ser ofte. Hilser og takker for sist, gjerne en klem om de er veldig gode venner/fam

Samme når jeg går. jeg tar i hånden og takker for meg/mat osv.

Samme har jeg lært mine barn. (store nå)

Får de noe, så tar de i hånden og takker.

Høflighet må læres fra de er små,men er det ute nå?

Har vert hos flere hvor barna bare siger ned fra stolen og forsvinner etter maten. Ingen rspons fra foreldrene. Ikke noe takk for maten.

Får de noe , så må foreldrene si: hva sier du nå? takk kan de rope om de gidder fra en annen plass i rommet.

Er det vanskelig å lære alminnelig høflighet?

[Tusenfryd]

Nei, det er ikke vanskelig. Og det er nok ute hos mange ja, og definitivt en av våre kjepphester. Min to åring har takket for maten siden ettårsalderen, vi sitter alle ved bordet til alle er ferdig og takk har vært sagt fra ungen kunne snakke, nå er det "tusen takk".

Det blir sagt hei og hadet på vei inn og ut av butikker (hvor det er naturlig, ikke Rimi akkurat) og jeg ser ganske mange voksne folk som mangler totalt folkeskikk og rett og slett ikke vet hvordan de skal forholde seg til et lite menneske som er - i mine øyne - normalt høflig.

[Gjest Gjest]

Virker som det er på vei ut, ja. Husker allerede fra min oppvekst, da ble vi lært opp til å takke for maten hos besteforeldrene, men ikke hos foreldrene. Så at vår generasjon da blir enda slappere til å lære dette til sine barn er kanskje en naturlig utvikling, dessverre. Men det skader ikke å prøve

[Gjest Gjest]

Det blir sagt hei og hadet på vei inn og ut av butikker (hvor det er naturlig, ikke Rimi akkurat) og jeg ser ganske mange voksne folk som mangler totalt folkeskikk og rett og slett ikke vet hvordan de skal forholde seg til et lite menneske som er - i mine øyne - normalt høflig.

Det er mange unger nå til dags som sier hei til vilt fremmede, dette føler jeg ikke har med høflighet å gjøre. Og det virker litt rart og kunstig for vår generasjon som lærte å ikke snakke til fremmede

Det som er litt synd er at unger som har lært å høflig takke for maten feks, nesten blir ledd av fordi de er så "søte" og veslevoksne. Husker selv hvor frustrert man ble som barn når man sa noe smart eller voksent, og alle de voksne lo og sa neiiii så søtt

[Gjest imli]

Synes det er greit å i alle fall lære ungene å si takk for maten, si ja takk og nei takk når de blir tilbudt noe, og takke når de får noe. Det er nok ikke særlig vanskelig å lære dem, bare man er konsekvent.

[Tusenfryd]

Det er mange unger nå til dags som sier hei til vilt fremmede, dette føler jeg ikke har med høflighet å gjøre. Og det virker litt rart og kunstig for vår generasjon som lærte å ikke snakke til fremmede

Å hilse når man kommer inn et sted -. selv om det er en butikk, synes jeg er vanlig høflighet. Jeg synes man sier hei til taxisjåføren - det har ikke noe å snakke med fremmede å gjøre.

[Serene]

Det er mange i min generasjon over 30 som er uhøflige mennesker/ folk som ikke ser det som en selvfølge det du lister opp, og da er det ikke annet å forvente at ungene deres blir som dem. De lærer jo hjemme hva som er vanlig.

Ta en slik filleting som hvordan du spør om noe: Når ungene har begynt å snakke, så lærer du dem at det heter "kan jeg få melk" ikke "MELK". Jeg har jobbet i forretning i noen år, og opplevde voksne mennesker som ikke hilser når de kommer inn, som ikke engang ser på deg når de spør: "RØDSPRIT" Det ligger for en småbarnsmor langt framme på tunga et "du må si Har dere rødsprit?..."n Men lar vær, kan ikke oppdra voksne folk.

Eplet faller ikke langt fra stammen, er det ikke noe som heter så? Jeg hadde en streng oppdragelse i forhold til mange av jevnaldrenden, det går på alt fra hvordan du henvender deg folk, hvordan du snakker, hilsing og takking, ikke avbryte osv, og dette er det naturlig for meg å lære mine egne barn. Når sønnen min står og tar imot gjester til sitt barneselskap så ser jeg hvor forskjellig vi legger vekt på slikt, han skal ta den andre ungen i hånda og takke for gaven, og ungen skjønner ingenting...

Noen av oss gjør så godt vi kan, men personlig forventer jeg lite når så mange har foreldre med ulikt syn på betydningen av høflighet.

[Gjest Taran]

Jeg er så enig med dere - høflighet er kjempeviktig. Jeg er opptatt av hvordan barna mine blir møtt av andre jeg, og da vet jeg jo at det er visse ting de må kunne - som høflighet.

Yngstejenta mi hadde noe raptuser i barnehagen, blant annet. Hun ville IKKE si hadet. Da satte vi oss ned og ventet til hun sa hadet. En gang da hun var 5 år satt vi i 45 minutter. Hun hylte og skrek en stund, men jeg var helt rolig og ga meg ikke. Barnehagepersonalet sa at "hun ikke trengte" å si hadet, men sånt gjør man bare.

Etter ca 45 min smilte hun og sa hadet.

Hun gjorde også dette stuntet hos mormor, og mormor som var en streng mamma og forlangte samme oppførsel av meg og mine søsken da vi var små fikk jo vondt inni seg da jeg satte meg ned og ventet. Den gangen tok det omtrent 15 min.

Etter det har det aldri vært noe problem.

Bordskikk er også viktig. De skal kunne sitte rolig og spise maten sin, og si pent tusen takk for maten når de er ferdige. Sånn er det. Derfor er det heller aldri noe problem å la dem være hos andre, eller ta dem med ut, for de vet å oppføre seg!

[Gjest Gjest]

Jeg har vanen at jeg håndhilser da jeg kommer hjem til folk jeg ikke ser ofte. Hilser og takker for sist, gjerne en klem om de er veldig gode venner/fam

Samme når jeg går. jeg tar i hånden og takker for meg/mat osv.

Samme har jeg lært mine barn. (store nå)

Får de noe, så tar de i hånden og takker.

Høflighet må læres fra de er små,men er det ute nå?

Har vert hos flere hvor barna bare siger ned fra stolen og forsvinner etter maten. Ingen rspons fra foreldrene. Ikke noe takk for maten.

Får de noe , så må foreldrene si: hva sier du nå? takk kan de rope om de gidder fra en annen plass i rommet.

Er det vanskelig å lære alminnelig høflighet?

Grunnen til jeg nevner det er at jeg ser ofte foreldre som ikke bryr seg om

dette.

Unger som sutrer seg vekk fra matbirdet...uten å takke. ikke lært å hilse, takke.

Vet om barn i 10-12 årsalder som aldri tar en tlf og takker slekt for eks bursdagsgaver som er sendt. Foreldrene takker på deres vegne ved neste tlfsamtale.

ved møte med foreldre på besøk, så presenterer de seg ikke og sier hva de heter. her er det ikke bare snakk om beskjedenhet.

Når foreldre stopper folk, taxisjåfører eller lign, så takker de aldri for turen/hjelpen. Hva slags signaler gir det?

Er det rart at det er lite respekt i skolen allerde fra småskolen? de har jo ikke lært det fra foreldrene.

oppdager selv at det skal så lite til for å være høflig. takke for hjelpen hos klesbutikken, frisøren ol. Si hei når en kommer inn, ha det når dy går....

skal ofte ikke mer enn to tre ord til....