Foreldre som sover mye.

[Gjest Gjest]

Folkeskikk kan læres bort ifra sofaen,du kan fint fortelle barnet ditt ifra sofaen at det skal ta på seg hele,rene og varme klær.Du kan fint si ifra sofaen at barnet skal rydde rommet sitt osv...Alt det andre du beskriver tar det bare noen timer til sammen og lære bort.

Ja, det er vel noe alle vet. Hvorfor kaste bort måneder og år på de små snørrungene når alle vet at det holder å bruke et par timer på å fortelle dem alt de trenger å vite, det er jo selvsagt nok for at de skal bli rustet for voksenlivet. Egentlig skulle vi hatt flere internatskoler sånn at vi hadde sluppet å ha noe med dem å gjøre utenom høytidene.

Tull og tøys. Skolen har ansvar for hele barneoppdragelsen. Og hvis de mislykkes, så er det skolen sin feil, og ikke din, og da slipper man nederlaget.

:-D

[Sans]

Faktisk... Jeg skrev en oppgave om barns skrive- og leseferdigheter i pedagogikkstudiet nå før jul, og spesielt to eksempler fra litteraturen jeg brukte (anerkjente bøker!) fanget min oppmerksomhet særlig - de omhandlet to forskjellige forsøk, gjort av forskjellige forskere, med flere års mellomrom, og viste følgende:

Balansetrening øker ordforrådet hos barn (uavhengig av nivået de var på før forsøket ble igangsatt), bedre motoriske ferdigheter øker leseevnen.

Så fysisk fostring er viktig på alle områder i livet! Og som en sa tidligere: barn tar etter sine foreldre.

Mener en norsk undersøkelse, foretatt nokså nylig, viste samme sammenheng mellom motoriske ferdigheter og læreevne.

Uansett; om du sitter mye stille er det ikke ensbetydende med at du er en dårlig forelder. Det kommer jo an på hva du gjør ovenfor barnet ditt! Men det er jo fint om du er et godt forbilde, da. Så vet man jo også at noen er bra på noe, andre på andre ting - mao; kanskje lærer den "passive" bort noe viktig til barna sine som den aktives barn går glipp av. Man må se helheten.

Men jeg synes jo man skal prøve å leke og samhandle mye med barna sine uansett da...

[Julie:)]

Om du lurer på dette er det mye utviklingspsykologi hos barn du kan lese om og ped som skrevet over her som kan gi deg svar på hvor mye barns stimulering hjemmefra har å si for den vidre utviklingen- læringsmessig og pskologisk. Ta en titt og du vil finne mye interessant. Det er mange teorier og undersøkelser gjort på dette så om du søker svar burde ikke det være noe problem å finne statistikker og fagstoff som underbygger dette. Jada jeg studerer til å ble barnevernpedagog, men det er jammen godt noen gjør det for å bli opplyste om barns beste. Jeg kunne egentlig skrevet en avhandling her med eksempler og teorier om hva som barns utvikling og læringsprosesser

Endret 16. mars 2008 av Helen

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke hovedinnlegget er tull. Men jeg lurer på om noen av svarene som har kommet er det...

Selvsagt er foreldrene forbilder. Men det er flere måter å være forbilder på: Mine foreldre var ofte veldig slitne når de kom hjem fra jobb. Begge hadde full jobb med mye ansvar og med 5 barn ble de selvsagt slitne. Så når de kom hjem så de ofte på TV. Men vi var så mange barn at vi klarte å aktivisere oss selv. Og vi gikk på fritidsaktivitet fra vi var 4-5 år gamle. Jeg synes mine foreldre var gode forbilder ved å være i jobb, særlig det å IKKE hatt en hjemmeværende mor har vært viktig for meg. Ved å ha foreldre som ikke alltid kan varte en opp lærer en seg å aktivisere seg selv, sosialisere seg med andre barn og å bli selvstendig.

[Gjest Gjest_Petrine_*]

Jeg tror ikke hovedinnlegget er tull. Men jeg lurer på om noen av svarene som har kommet er det...

Selvsagt er foreldrene forbilder. Men det er flere måter å være forbilder på: Mine foreldre var ofte veldig slitne når de kom hjem fra jobb. Begge hadde full jobb med mye ansvar og med 5 barn ble de selvsagt slitne. Så når de kom hjem så de ofte på TV. Men vi var så mange barn at vi klarte å aktivisere oss selv. Og vi gikk på fritidsaktivitet fra vi var 4-5 år gamle. Jeg synes mine foreldre var gode forbilder ved å være i jobb, særlig det å IKKE hatt en hjemmeværende mor har vært viktig for meg. Ved å ha foreldre som ikke alltid kan varte en opp lærer en seg å aktivisere seg selv, sosialisere seg med andre barn og å bli selvstendig.

Så fra du var liten av så var du veldig glad for at begge foreldrene dine var i full jobb?

Min elskede mor er desverre død - men jeg tror ingen hadde så god barndom og oppvekst som jeg med min hjemmeværende mor .. Hun hadde tid til å snakke med meg når jeg kom hjem fra jobb, jeg kom hjem til duftende kjøkken med nylagde fiskekaker og alltid middag laget fra bunn av. Når jeg tenker tilbake på mine barns oppvekst så er det med dårlig samvittighet .. fordi jeg følte jeg hadde altfor dårlig tid til dem, heldigvis så hadde jeg en mann som jobbet skift, dermed fikk ungene mine skikkelig middag 2-3 ganger i uken, ihvertfall...

Jeg lærte å bli selvstendig selvom mor var hjemmeværende .. Vi var alltid ute og lekte med venner .. helt fra vi var bittesmå. Blir nesten sjokkert når jeg leser på KG at enkelte mødre lurer på om de kan slippe barna ut for å leke når de er 5 år gamle .. Vi lekte ute i skog og mark fra vi kunne gå.

Jeg tror nok at svært mange foreldre er som meg .. har dårlig samvittighet for å ha jobbet fullt hele ungenes oppvekst. Det er nettopp derfor vi idag opplever så mange foreldre som ikke sier nei til ungene sine - de tror at mangel på tid med dem i oppveksten kan kompenseres med penger og ting når ungene blir eldre ..

[Helen]

Tråden er ryddet iht. reglene.

Helen - mod.

[Gjest vektskålen]

Så fra du var liten av så var du veldig glad for at begge foreldrene dine var i full jobb?

Min elskede mor er desverre død - men jeg tror ingen hadde så god barndom og oppvekst som jeg med min hjemmeværende mor .. Hun hadde tid til å snakke med meg når jeg kom hjem fra jobb, jeg kom hjem til duftende kjøkken med nylagde fiskekaker og alltid middag laget fra bunn av. Når jeg tenker tilbake på mine barns oppvekst så er det med dårlig samvittighet .. fordi jeg følte jeg hadde altfor dårlig tid til dem, heldigvis så hadde jeg en mann som jobbet skift, dermed fikk ungene mine skikkelig middag 2-3 ganger i uken, ihvertfall...

Jeg lærte å bli selvstendig selvom mor var hjemmeværende .. Vi var alltid ute og lekte med venner .. helt fra vi var bittesmå. Blir nesten sjokkert når jeg leser på KG at enkelte mødre lurer på om de kan slippe barna ut for å leke når de er 5 år gamle .. Vi lekte ute i skog og mark fra vi kunne gå.

Jeg tror nok at svært mange foreldre er som meg .. har dårlig samvittighet for å ha jobbet fullt hele ungenes oppvekst. Det er nettopp derfor vi idag opplever så mange foreldre som ikke sier nei til ungene sine - de tror at mangel på tid med dem i oppveksten kan kompenseres med penger og ting når ungene blir eldre ..

Så hyggelig for deg. Og siden du hadde det sånn med en hjemmeværende mor så det være standarden for alle hjemmeværende mødre? Er det det du mener?

Jeg hadde også hjemmeværende mor, nylagde og deilige fiskekaker og hjemmelaget middag fra bunnen var det der også men lite av alt annet som kunne minne om omsorg. Så det finnes mange sorter hjemmeværende mødre, og ingen fasitsvar.

Jeg ser en tendens til at diskusjoner om hjemmeværende kontra utejobbende mødre har lett for å havne uti stereotypiske beskrivelser. Lykken er en hjemmeværende mor mens utearbeidende foreldre kjøper seg ut av foreldrerollen med penger og ting og aldri har et samlet måltid sammen. Mens det egentlig er flere hav av nyanser i begge leire.

[nasse-nøff]

Jeg vil ikke si at disse foreldrene er dårlige foreldre. Men jeg mener at barn tar ofte etter sine foreldre, og inaktive foreldre gir inaktive barn. Et barn burde være i aktivitet og ikke sitte foran tv og pc hele dagen. De burde være aktive forbilder for sine barn!

jeg kan godt ligge pysjen en heeeel søndag og se tv, mens lillegutt på 9 gjør heller ikke mye den dagen, annet enn å leke lego,biler, lese, tegne, se TV,osv I PYSJEN, mens jeg er ingen dårlig mor. Ja, barn trenger aktivitet og det får barn på sin måte. Ikke minst igjennom uka med skole og sfo, og venneleken. Jeg klarer en par tre timer om dagen å aktivisere oss sammen,felles aktivitet, svømming, skøyting, aking og sykling, osv. Jeg prøver bare å tenke hva jeg gjorde da jeg var 9 år, og mor og far var jo ikke med meg på all den aktiviteten jeg drev med....Jeg har iallefall ikke vondt av å se TV i 12 timer i strekk fra sofaen, med små matpauser imellom, hvor barna har andre ting å gjøre....

[Gjest Gjest]

Hvorfor blir foreldre som sover og er passive hjemme ansett som dårlige foreldre av enkelte mennesker?Jeg snakker ikke om foreldre som er ruset eller voldelige.Kun de "sløve".De som sover mye og sitter mye foran pc`n og spiller eller surfer.Hvorfor drive heksejakt på dem?

Hvorfor dette hysteriet om at alle skal være perfekte foreldre og ta barna med ut i skog og mark?

Sover mye

Er passive hjemme

Sløve

Sitter mye foran pc...................Du beskriver jo en situason som ikke er normalt ved å ha barn i huset. det du beskriver er vel en hjemmeværende+ ikke har en hjemmeværende eller noen i jobb mulighet til å føre et sånt liv. Det er ikke tid til det.

Om man er slik, så kan jeg tenke meg hvilke stimulans barna får, hvilke signaler det gir.

Ikke en måte å lære barn ferdigheter på. en kan få 2akreutseilte" barn på denne måten

[Gjest *smak*]

Barn har godt av å lære og engasjere seg selv og ikke få alt opp i hendene. Det vil de nyte godt av som voksne.

[Gjest Ikke innlogget Tusenfryd]

Jeg kan bare ikke fatte og begripe hvorfor folk som prioriterer pc og tv og soving på den måten i det hele tatt ønsker barn?!

[Gjest Gjest_Petrine_*]

Så hyggelig for deg. Og siden du hadde det sånn med en hjemmeværende mor så det være standarden for alle hjemmeværende mødre? Er det det du mener?

Jeg hadde også hjemmeværende mor, nylagde og deilige fiskekaker og hjemmelaget middag fra bunnen var det der også men lite av alt annet som kunne minne om omsorg. Så det finnes mange sorter hjemmeværende mødre, og ingen fasitsvar.

Jeg ser en tendens til at diskusjoner om hjemmeværende kontra utejobbende mødre har lett for å havne uti stereotypiske beskrivelser. Lykken er en hjemmeværende mor mens utearbeidende foreldre kjøper seg ut av foreldrerollen med penger og ting og aldri har et samlet måltid sammen. Mens det egentlig er flere hav av nyanser i begge leire.

Hjelpe meg, da .. så du ikke at innlegget mitt var svar på innlegg fra en annen?

Jeg svarer selvsagt utifra mine erfaringer .. erfaringer fra min barndom - som bare er gode og erfaringer som mor - fordi jeg idag er mor til to voksne gutter. På grunnlag av det kan jeg bare si at jeg skulle ønske at jeg hadde kunnet gi mine gutter det samme grunnlaget i livet som mor gav oss .. Mor var alltid der for oss .. mens far var den som jobbet og reiste og som jeg aldri fikk noe godt forhold til.

Jeg vet jo at ikke alle hjemmeværende mødre var som min mor - ei heller at alle karriere-foreldre er like .. Men hjemmeværende hadde en mulighet som karriereforeldre aldri vil få .. TID med barna sine. De snakker så fint om kvalitetstid .. men kvalitetstid er bare et ord karriereforeldre finner på for å minske på sin dårlige samvittighet .. Ingen kan kalle 1-2 timer sammen med barna før leggetid for kvalitetstid ..

Jeg var aldri noen mammadalt som gikk i skjørtene til mor ... men hun var der når jeg hadde behov for å snakke med henne .. Det var nemlig når jeg kom hjem fra skolen jeg ville snakke om dagens hendelser .. ikke 4 timer senere når far kom hjem ..

[Karmela]

Virker som det er mange sløve foreldre som er ute etter å forsvare seg med nebb og klør her!

[amarq]

Man kan bli fraværende når man sitter ved pc-en. En ettermiddag jeg ramla in i facebook, fikk jeg en liten oppvekker. Tvillingene mine på snart fem år, og søstra på tre lagde selskap. De hadde henta seg kjeks, blanda saft, og dekte på bordet. Rett før kveldsmaten......... Da jeg reiv meg løs fra pcen gikk det opp for meg at jeg ikke hadde lagt merke til at det hadde skjedd:)

De var så godt i gang å leke at jeg lot de bare fortsette.

Jeg tror det er viktig å ikke aktivisere ungene hele tida. Men det er viktig å følge med på hva de gjør. Det å sitte ved pcen hele tida signaliserer kanskje at en ikke bryr seg?

[Gjest What]

Hvorfor blir foreldre som sover og er passive hjemme ansett som dårlige foreldre av enkelte mennesker?Jeg snakker ikke om foreldre som er ruset eller voldelige.Kun de "sløve".De som sover mye og sitter mye foran pc`n og spiller eller surfer.Hvorfor drive heksejakt på dem?

Hvorfor dette hysteriet om at alle skal være perfekte foreldre og ta barna med ut i skog og mark?

Du spør ikke seriøst om hvorfor foreldre som sover mye og er passive, sitter å sløver foran pc'n blir sett på som dårlige foreldre?????

Det skal jeg fortelle deg.... Fordi det er akkurat det de er!!!!!!!!

Og det er ikke fordi "dette hysteriet om at alle skal være perfekte foreldre og ta barna med ut i skog og mark?"

Men der i mot engasjement og intr for barna sine! Det å gå foran som ett godt eksempel.

Og ikke minst, omsorg,glede og lyst til å være både tilstede og sammen med barna sine.

Man får tilbake det man gir... Så ender man opp med barn som ikke hører etter, bryr seg o.l, og man er en sovende forelder i ordets rette forstand, så har en vel bare seg selv å takke!!!!!!!

VÅKN OPP!!!

[Gjest Gjest_mina_*]

Som i så mye annet handler det vel om balanse her?

Klart det er greit for foreldre å sove lenge i helgene, dersom barna er store nok til å passe seg selv i noen få timer og lage frokost selv.

Klart det er greit å bruke noen timer foran pc eller tv iblant.

Klart det er greit å tilbringe en søndag i pysjen og bare sløve litt.

Men om dette blir standarden, det man gjør hver dag, da er det grunn til å tenke seg litt om. Jeg er helt enig i at barn må lære å aktivisere seg selv. De kan ikke være avhengige av voksne som forteller dem hva de skal leke. Men samtidig er det viktig å gjøre ting sammen iblant. Om man ikke er fan av turer i skog og mark er det mye annet man kan gjøre sammen. Kino, bowling, svømmehall, gå tur i byen, spille kort, lage mat sammen, mate ender, kaste småstein i sjøen/dammen/elva osv. Selv hater jeg f.eks. å gå på ski, så det gjør jeg rett og slett aldri sammen med min samboers barn. Men vi finer på andre ting, som de jeg nevnte ovenfor. Vi stresser ikke med å finne på ting hele tida, barna må kunne klare seg uten voksenkontakt også. Men jeg tror definitivt at både voksne og barn har godt av å gjøre ting sammen.

[Gjest Lykkeliky]

Hvorfor skal andre legge seg op i hvor mye andre foreldre sover????? HALLO!!!

Jeg kjenner flere "kjærne foreldre" som har unger som er bedritne og ufordragelige. Foreldrene diller og daller, aktiviserer barna støtt og bryr seg med absolutt ALT barna foretar seg. Alt skal være så fordømt "pedagogisk riktig". Men flere av ungene er rett og slett ufordragelige!

Bruk heller sunn fornuft, la barna tenke litt selv, og finne på ting selv. Ikke bry dere om absolutt alt de gjør, de er små individer som skal bli voksne selvstendige etterhvert.

Alt for mange syr puter under armene på ungene sine (noen kjøper til og med knebeskyttere til barn som skal lære å krabbe!!!!)

[Gjest Gjest]

I en annen tråd leser jeg om 3-åringer som legger seg kl 18 og om 12-åringer som legger seg kl 20:30. Kanskje ikke så rart at de barna som har vent seg til så mye søvn fortsatt trenger mye søvn som voksne?

[Gjest Gjest]

Barn har helt klart godt av å aktivisere seg selv. Jeg har en niese som gjerne sitter lenge alene og leker og er strålende fornøyd med det. Det er fint å se barn aktivisere seg selv. Men hun trenger også mye respons fra foreldrene, ikke akkurat når hun leker alene, men veldig mye av det andre barn gjør er jo å lære av oss voksne - språk, stille spørsmål og få svar, bruke oss som rollemodeller osv. Det er ikke tvil om at man ofte tar med seg mange vaner fra barndomshjemmet videre i livet, enten man vil eller ei. Har man fysisk aktive foreldre er sannsynligheten større for at man blir fysisk aktiv selv, det samme blir det med andre vaner, både positive og negative.

Jeg er ikke særlig tilhenger av at barn skal sendes avgårde på organiserte fritidsaktiviteter "hele uka" fra de er bittesmå, og trener ikke selv, f eks, men det er jo viktig å være bevisst på hvordan man framstår som forelder, med det for øyet at du mest sannsynlig er barnas viktigste forbilde og rollemodell. Ingen er perfekte, men om man ligger foran tv-en hele dagen, hver dag, og antar at barna får nok aktivisering via skole og aktiviteter sammen med andre, tror jeg man tar feil. Det ville kanskje vært bedre å droppe å sende bort ungen en dag og gjøre noe sammen med den selv... Nå tenker jeg på situasjoner hvor man som voksen har et valg. Er man syk blir det jo annerledes, da får en prøve å gjøre det beste ut av det ut fra de forutsetningene man har. Det er mulig barn skjønner forskjellen også, at mamma ikke _klarer_ å gjøre noe, ikke at hun ikke vil/gidder.

[estrella]

Foreldre som bruker mer tid på avslapping foran tv-en og spill på pc-en er ikke veldig gode foreldre når det kommer til det å være med på å lære barna at fysisk aktivitet er viktig. Har man foreldre som liker fysisk aktivitet er det lettere for barnet å involvere seg i aktiviteter. Barnet vil utvikle interesse for naturen og andre aktiviteter hvis foreldrene oppfordrer barna til det. Godt mulig at en kan gjøre det fra sofakroken og, men hvor alvorlig vil barna ta dem da? Foreldre som er aktive fostrer aktive barn, noe som de fleste burde prioritere nå som alt for mange barn ikke har et aktivt liv(inaktivt liv har ikke akkurat de beste helsegevinstene).

Barn som er fysisk flinke mestrer mer enn de som ikke er det(eller det gjør det lettere for dem..). Det er fordi den fysiske helsen påvirker den psykiske helsen(og omvendt) og det vil gjøre at barnet er et lykkeligere barn, noe som gjør at ting er lettere å lære.

Det står mye om dette i fagbøker, til og med i bøkene til barn- og ungdomslinjen på videregående Dette er vel kunnskap som er nyttig uansett om du skal jobbe med barn eller "bare være" foreldre.. (en trenger ikke akkuratt gå barn-og ungdom o.l, men å sette seg inn i hva som er best for barna bør vel de fleste gjøre?).