Bruk 5 minutter av ditt liv til å se.....

[Gjest World peace]

Har hjemmekontor i dag...... sitter i en stor enebolig på Høvik og jobber, da en mail med vedlegg lander i "postkassen" min. Det er fra en av våre kunder i et av Norges største konsern..... han har sagt opp jobben sin... funnet meningen med livet, sier han.... han skal gjøre det han kan som en person i en stor verden, for at andre skal kunne leve trygt og godt.. akkurat som han kan!

Han ber meg titte på vedlegget, og tenke på ham og hva han har valgt å gjøre med livet sitt videre..... men mest av alt ber han meg om å tenke på folket i Iran og i andre land som lever uder regimer som er helt hinsides vår forstand her opp i vårt fredelige hjørne i Nord. Han mistet samboeren sin for to år siden. Hun var fra Iran.... uten kontakt med noen fra sin øvrige famile - det turde hun ikke, og han hadde grublet mye på dette. Han forstod nå, sa han... og håpet at jeg ville skrive med ham når han nå forlot sin trygge tilværelse i Oslo. "Vi har alle en mening med livet vårt"..... jeg har god utdannelse, god job og tjener mer penger enn jeg kan bruke opp..... men jeg er ikke glad - jeg føler meg tom..... tom fordi jeg vet at jeg kunne gjort så mye godt for andre som ikke har en tjangs til å få en utstrakt hånd hvis ikke noen av oss strekker en ut - og det er det jeg gjør nå. Det føles godt - om enn litt skremmende, sier han, men jeg vet at det er dette jeg skal gjøre, jeg føler fred med min beslutning - uansett hva som måtte skje.

Han har solgt det han eier og har - alt gikk på FINN.no til høystbydende, og den store leiligheten på Gimle i Oslo - et av Oslo's desidert beste adresser,har han byttet ut med en liten 3-roms på Grünerløkka. Denne skal han leie ut, for stabil inntekt, men kommer til å leie ene soverommet for når han er hjemme på besøk.

Så nå skal han reise... til Iran... av alle steder på jorden.

Jeg kommer til å savne ham. Vi har gjort business sammen i 9 år, og har blitt godt kjent... han er like mye en familievenn nå, som en "kontakt". Spiller golf med mannen min , og fisker med ungene på Høvikodden.

Jeg håper det går godt med ham.. sitter her med klump i halsen...jeg er bekymret for ham, ønsker ham alt godt, men er også redd for at noe skal skje med ham..... Mest av alt, er jeg utrolig stolt av ham - at vår venn har mulighet til å gjøre dette- og griper den så begjærlig.

Så sitter jeg her da... på hjemmekontor.... må jobbe videre nå, men ble grepet av en lyst til å dele dette med dere. Kanskje ikke veldig media-aktuelt, men absolutt aktuellt for meg. Jeg ber dere alle som leser dette om å bruke 5 minutter av din tid til å gå inn på: http://www.toofan.org/

Her ser man litt av det skremmende som skjer med våre medmennesker i Iran. Jeg føler meg hjelpesløs når jeg ser det, og skulle ønske at også jeg kunne gjort noe for dem.... MEN, hvis vi alle ser godt igjennom denne siden, og videresender den til de vi kjenner, og de sender det videre til alle de kjenner osv..... så informerer vi jo andre medmennesker om dette, og til tross for at det Iranske regime slår ned på all mulig informasjon om interne tilstander til verden utenfor, vil forhåpentligvis mange nok bli informert til at vi blir mange nok til å påvirke. Påvirke makten vhor vi bor til å gjøre noe...."Ikke bare ta avstand", for deretter å selge våpen til regime, men aktivt hjelpe folket.

Jeg får jobbe videre - men takk for oppmerksomheten, og tenk på våre medmennesker som ikke har det så enkelt i livet som vi, tross alt, har det her oppe i Nord.

[mysan]

Ære være de som reiser for å gjøre en gjerning i slike områder. Jeg hadde ikke turt, selv om jeg skulle ønske jeg hadde.

Skulle jeg reist for å hjelpe, måtte det blitt til roligere steder enn Iran og andre islamistiske land. Et barnehjem i Afrika et sted hadde nok føltes tryggere for meg.

Jeg skal videresende linken til min mailingliste, så dette ikke går i glemmeboken eller blir "lagt i skuffen".

[Gjest Gjest]

Takk, Mysan!!

World Peace

[Gjest Habba]

!!!!! :gråte:

[Fibi]

Jeg klarte ikke å se mer enn et par av dem... Det er for jævlig, prøverå forestille meg hvilke tanker de har, idet det skjer. Bare tenk på hvor redde de er, hvilken fysisk smerte de opplever. Tenk på hvordan bara deres har det...når de vet hva som har skjedd med mamma eller pappa....

Det vrenger seg i meg når jeg prøver å forestille meg barna mine pisket til døde, uten å kunne gjøre noe...

Nesten så jeg vurderer å vise siden til datteren min som har vært pottesur i hele dag; fordihun ikke fikk lunsj på for Dolly Dimples...Hun er bare 11 så jeg lar vel være tenker jeg, men det frister.

Og hva med dem som kommer hit til Norge, og har problemer med å fungere etter å ha opplevd noe i nærheten av dette??? Nei de må bare se til å INTEGRERE seg. Raskest mulig, på egenhånd

[Bønna]

Og hva med dem som kommer hit til Norge, og har problemer med å fungere etter å ha opplevd noe i nærheten av dette??? Nei de må bare se til å INTEGRERE seg. Raskest mulig, på egenhånd

Først vil jeg si at dette er en respektløs bruk av flagget. Hensikten din er jo å spytte på det. Eller spytte på dem som er tilknyttet flagget. Dernest vil jeg si at du uttrykker en typisk virkelighetsfjern holdning til innvandring av mennesker med traumatiske lidelser. Det er ikke slik at det bare er å åpne grensene for dem, og tro vi har gjort en god gjerning, og ferdig med det. Deres tilstedeværelse i det norske samfunnet har faktisk konsekvenser.

En ting er at de blir en tilleggsbelastning for det allerede overbelastede norske psykiatriapparatet. Og således tvinger syke nordmenn til å dele svært begrensede resurser med dem. Men de blir også en potensiell sikkerhetstrussel mot nordmenn som ikke har gjort noe annet galt enn å bli født i Norge. Sånne som deg skal være så jævlig hjertegode. Men norske barn, som blir utsatt for redslene fra krigstraumatiserte barneranere, har dere overhodet ingen barmhjertighet for.

Det verste av alt er at sånne som deg går rundt og tror at dere representerer det ypperste av høyverdig moral. I virkeligheten går dere rundt og representerer toppen av menneskelig dårskap.