Pedofili

[Gjest Gjest_TT_*]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/11/529434.html

Ubehagelig

Det er et ubehagelig program. I en halvtime, uten virkemidler som for eksempel musikk, snakker Olsen med den pedofile mannen og hans far - som forgrep seg på sønnen da han var åtte.

Frank-Thomas ble i 2001 dømt og sonet fengselsstraff for å ha misbrukt flere tenåringsgutter seksuelt. I fengselet gjennomgikk han imidlertid en prosess - som innebar intensiv terapi og selvransakelse - som gjorde at han i dag ønsker å stå fram for å gi de pedofile et ansikt, og for å lette byrden for ofrene.

-------

Vil det lette noen byrde for noen som helst annet enn kanskje overgrepsmannen selv?

[Gjest Frk Åberg]

En i artikkelen, som selv har vært utsatt for overgrep, sier at det er viktig å forsøke å forstå overgripere for å kunne gjøre noe med dette samfunnsproblemet. Det er jeg helt enig i. Ja, man skal fordømme handlingene, men jeg tror ikke det hjelper noen å feie dette under teppet fordi det er så ubehagelig å snakke om.

Om han bare ønsket å lette hjertet, fins det enklere måter å gjøre det på enn å eksponere seg for hele Norge som tidligere overgriper.

Endret 12. mars 2008 av Frk Åberg

[Gjest Gjest]

Ja, dette er en forferdelig historie både for overgriper og de som har blitt utsatt for hans handlinger. Jeg tror kanskje det kan være greit for de som har vært utsatt for slike handlinger at overgriperne tør å sette ord på det de har gjort. Det er jo engang slik at bruk av media vil være en måte å eksponere seg på. Jeg vet at Frank har vært i aviser, skrevet dikt og jobbet en god del med å lære seg å leve med det faktum at hva han har gjort har påvirket og påført mange dype sår. Dette er noe han må leve med resten av sitt liv også, likeså mye som de han har påført dette.

Personlig så synes jeg har er modig som tør å stå åpent frem og eksponere seg på den måten han gjør. Det han har gjort er en skam og den må han leve med.

Ikke tro at jeg forsvarer hans handlinger, de er totalt forkastelige. Men, synes allikevel at han må få muligheten til å søke tilgivelse der han kan få det og prøve å gjøre noe ut av det livet han har igjen. Tro meg, det livet han hadde fra han var 1 år til 41 har ikke vært en dans på roser heller. Han ble selv utsatt for hva han gjorde mot andre tenåringer

[Gjest annen gjest]

Han ble selv utsatt for hva han gjorde mot andre tenåringer

Var det jeg syntes var litt rart. Han sa han hadde hatt seksuelle opplevelser med folk som var både yngre og eldre enn ham selv før han hadde med faren - OG at han husket dette som fine opplevelser, men at han likevel har hatt et hardt liv og at rusmisbruket hans skyldtes dette.

Jeg syntes nesten han virket programmert, og vet ikke om jeg helt tror at det han sier har opprinnelse i hans forståelse - mer at det var noen tillærte setninger.

Også faren hans da, som bagatelliserte det han hadde gjort mot sønnen sin. Han hadde jo også vært rusmisbruker, og hadde vel hatt sine opplevelser.

Men hvis begge opplevde den seksuelle kontakten dem i mellom som fin, så forstår jeg ikke hvorfor dette bidro til å føre dem ut i rusmisbruk.

Anyway: jeg håper indelig de begge har kommet til såpass forståelse med seg selv at de aldri gjør sånne overgrep igjen.

Min mann har opplevd slikt overgrep av en fremmed, og jeg var så glad for at han var opptatt på annet hold da dette programmet ble sendt.

[sEnsAtion]

Det er fint at dette temaet kommer frem og at samfunnsborgere kan se ansiktet på og høre stemmen til en pedofil overgriper, fremfor å kun lese tekst i en avis skrevet av en tredjepart og journalist.

Det anspente forholdet som de fleste i samfunnet har til pedofili generelt mener jeg kommer fra uvitenhet. Selvsagt er det forståelig at de som begår overgrep vil bli møtt med raseri, men husk at det også finnes pedofile som ennå ikke har begått overgrep og som trenger hjelp til å fungere i samfunnet. De sistnevnte kan føle det som lettere å søke hjelp dersom temaet blir mindre anspent og mer åpent i samfunnet. Dette vil redde både uskyldige barn og de pedofile selv. Viktigst er barna, selvsagt.

[Gjest en gang...]

Hvis mine to overgripere hadde innrømmet at de hadde gjort noe galt overfor meg, og jeg hadde slippet stemplet som løgner, fantasirik o.l. så hadde det lettet en stor bør fra mine skuldre. Kanskje jeg da endelig hadde brutt sammen og tillatt meg å gråte, i dag er jeg en stiv klump som bare skal vise at de for fanden ikke skal klare å ødelegge meg, verken overgriperne eller de som ikke tror meg.

Jeg tror mange av de det er begått overgrep mot sliter med tanken på om de kunne gjort noe annerledes, hvorfor var det meg det skjedde meg, hva var det meg som gjorde at de følte at de kunne ta seg til rette med meg og kroppen min? Var det min skyld? At en overgriper ber om tilgivelse og innrømmer at det overgriperen gjorde var galt vil frita mange for den skylden noen av "ofrene" kanskje sitter med. At de da kan innse at det var ikke meg det var noe galt med. Jeg tror det kunne ha virket frigjørende, i hvert fall føler jeg det sånn selv.

[sEnsAtion]

Hvis mine to overgripere hadde innrømmet at de hadde gjort noe galt overfor meg, og jeg hadde slippet stemplet som løgner, fantasirik o.l. så hadde det lettet en stor bør fra mine skuldre. Kanskje jeg da endelig hadde brutt sammen og tillatt meg å gråte, i dag er jeg en stiv klump som bare skal vise at de for fanden ikke skal klare å ødelegge meg, verken overgriperne eller de som ikke tror meg.

Jeg tror mange av de det er begått overgrep mot sliter med tanken på om de kunne gjort noe annerledes, hvorfor var det meg det skjedde meg, hva var det meg som gjorde at de følte at de kunne ta seg til rette med meg og kroppen min? Var det min skyld? At en overgriper ber om tilgivelse og innrømmer at det overgriperen gjorde var galt vil frita mange for den skylden noen av "ofrene" kanskje sitter med. At de da kan innse at det var ikke meg det var noe galt med. Jeg tror det kunne ha virket frigjørende, i hvert fall føler jeg det sånn selv.

Det du beskriver er det veldig mange som opplever, dessverre. De blir ikke trodd og overgrepet blir forsterket tusen ganger. Det er så urettferdig at det gjør vondt i hele kroppen min og lese sånt.

Det er ikke din feil! Du har kanskje hørt det før, men det er sånn det er. Om man så er barn, ungdom eller voksen, så er alle overgrep et alvorlig overtramp på ofrene som mennesker. Feilen ligger hos overgriperne, og det er ikke noe du kunne ha gjort er jeg sikker på annet enn å angripe dem fysisk for å slippe unna, men det er ikke realistisk når man er svakere. Hadde ikke du vært tilgjengelig, så hadde de forbrutt seg på noen andre.

Jeg føler med deg og håper du får den hjelpen som du trenger.