Er jeg i ferd med å bli gal?

[Gjest Gjest_Forelska_*]

Jeg har i det siste kjent den herlige kriblingen i magen og beina når jeg ser meg selv i speilet.Jeg drømmer også om at speilbildet mitt skal legemliggjøre seg sånn at jeg kan få oppleve å ha sex med meg selv.

Er det normalt og ha det sånn? Er jeg i ferd med å bli sinnsyk?

Ikke slett denne tråden! Jeg troller ikke! Vil veldig gjerne ha svar!

[Gjest Valiant]

normalt og normalt...hva er egentlig normalt ?

men det og være forelsket i seg selv er kanskje litt rart. Men sinnsykt vel ikke fulstendig men veldig merkelig

så nei jeg vil ikke si du er gal. Bare litt rar om du virkelig er forelsket i deg selv

[NovaFlare]

Du kan ha en personlighetsforstyrrelse, Narsissisme. Narkissos druknet i sitt eget speilbilde...

"Narsissisme (ordet narsisme brukes også) betyr ekstrem selvopptatthet der all (seksuell) lystopplevelse er knyttet til bildet av ens egen kropp. Dette kan vel sies å være et av kjennetegnene på vestlig kultur idag, men er første gang beskrevet i gresk mytologi der Narkissos så sitt eget speilbilde da han bøyde seg ned over en dam for å drikke vann. Han ble ifølge myten så betatt av seg selv at han døde der og da. "

"Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati."

Bare ut fra det du skrev, altså

[Gjest Gjest_Helene_*]

Du kan ha en personlighetsforstyrrelse, Narsissisme. Narkissos druknet i sitt eget speilbilde...

"Narsissisme (ordet narsisme brukes også) betyr ekstrem selvopptatthet der all (seksuell) lystopplevelse er knyttet til bildet av ens egen kropp. Dette kan vel sies å være et av kjennetegnene på vestlig kultur idag, men er første gang beskrevet i gresk mytologi der Narkissos så sitt eget speilbilde da han bøyde seg ned over en dam for å drikke vann. Han ble ifølge myten så betatt av seg selv at han døde der og da. "

"Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati."

Bare ut fra det du skrev, altså

Nå vet jeg ikke hvor seriøs du var med dette innlegget. Eller hvor seriøs TS var. Men å foreslå en personlighetsforstyrrelse slik, det er drøyt!

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg ikke hvor seriøs du var med dette innlegget. Eller hvor seriøs TS var. Men å foreslå en personlighetsforstyrrelse slik, det er drøyt!

Nei, drøyt synes jeg ikke at det er. Det er lite faglig relevant, det NovaFlare skrev, og var om jeg får si det, en svært mangelfull og feilaktig beskrivelse av diagnosen. Det er per i dag heller ingenting som heter psykopati, men jeg regner med at h*n henviser til antisosial/dyssosial personlighetsforstyrrelse, og det ligger helt andre mekanismer til grunn her. Så nei, det er ingen grunn til å sammenligne narsissistisk pf og antisosial/dyssosial pf, spesielt ikke i en tråd som dette. Forøvrig eksisterer ikke lenger den narsissistiske diagnosen i IDC-10 (diagnosesystemet man bruker i Europa), kun i DSM-IV (som brukes i statene). Dette fordi man betviler diagnosens validitet.

Med det sagt, så er det utenfor normalvariasjonen å ha ekstremiteter av slike tanker/følelser ovenfor seg selv, og for de som har det, kan det også oppleves som svært belastende. TS spør hva det kan være, og det KAN være narsisistisk personlighetsforstyrrelse. Det kan man få hjelp for, i form av terapi, derfor er det flott at NovaFlare kommer med forslag, slik TS faktisk bad om. Det kan selvfølgelig være veldig mye annet som ligger til grunn også, men den vurderingen bør vi overlate til noen som kan følge opp TS med det h*n synes er vanskelig.

For de som ikke kjenner myten, handler den om den greske guden Narsissus som kastet bort livet sitt i forhekselsen av sitt eget speilbilde. Det finnes flere versjoner av fortellingen om Narsissus. Den jeg har vokst opp med og har et forhold til, forteller om hvordan Narsissus døde av sult ved vannkanten, fordi han ikke kunne slippe synet av sitt vakre speilbilde. Da gudinnene kom til vannet den påfølgende morgenen, fant de der Narsissus hadde sittet kvelden i forveien, en blomst, som de kalte opp etter ham, Narcissus, bedre kjent som påskeliljen

Synes også det er en nydelig avslutning til historien:

(...) When Narcissus died, the goddesses of the forest appeared and found that the freshwater lake had been transformed into a lake of salty tears.

"Why do you weep?" the goddesses asked.

"I weep for Narcissus" the lake replied.

"I am surprised that you weep for Narcissus," she said, "for though we always pursued him in the forest, you were the only one that could contemplate his beauty close at hand."

"But... was Narcissus beautiful?" the lake asked.

– “You do not know that?" the goddesses said in wonder. "After all, it was by your banks that he knelt every day to contemplate himself!"

The lake was silent for some time. Finally, it said: "I weep for Narcissus, but I never noticed that Narcissus was beautiful. I weep because, each time he knelt beside my banks, I could see, in the depths of his eyes, my own beauty reflected."

Passer til et sitat av Antoine De Saint-Exupéry: "Livet har lært oss at kjærlighet ikke består i å stirre på hverandre, men å se i samme retning"

Jeg elsker dette maleriet av Echo og Narcissus, malt av John William Waterhouse i 1903. Håper noen av dere finner glede i min lille avsporing. Det er en nydelig historie, den om Narsissus.

TS: Dersom du har det vondt med disse tankene og følelsene du beskriver, kan det være en idé å finne noen å snakke med. Jeg ønsker deg lykke til, uansett hva det måtte være

[NovaFlare]

Jeg var seriøs med innlegget mitt, men som overnfor her, så kan det være noe helt annet enn hva jeg foreslo, men det var nå det første som falt meg inn, og så lenge TS spør, så regner jeg da med at h*n tåler et svar? Jeg var IKKE ufin!!

[Gjest Pupsilure]

Jeg tenkte akkurat det samme som deg NovaFlare! Syntes det var et godt forslag jeg

[lillemy8808]

Klart det er normalt å se i speilet og tenke "en person med en slik kropp ville ikke JEG takket nei til", og dømme det man ser i speilet objektivt, altså at man ser en "tilfeldig" kropp og ikke tenker at det er en selv.

Synes flere kanskje burde gjøre det, og dømme kroppen sin mer objektivt og ikke tenke "jeg er stygg uansett hvordan jeg ser ut", men prøve å se i speilet uten å tenke at det er en selv..

men å ville ha sex med personen i speilet, pga personen i speilet er deg selv, nei det er ikke normalt.

[NovaFlare]

men å ville ha sex med personen i speilet, pga personen i speilet er deg selv, nei det er ikke normalt.

Enig, det som er "normalt" er jo å tenne på en annen person, og ha et ønske om å reprodusere seg, sånn fra naturen sin side. Å tenne på seg selv og virkelig ØNSKE å ha sex med seg selv og være oppslukt i seg selv, er ikke normalt, men kanskje ikke så uvanlig som mange tror.

Man er ikke "normal" hvis man er schizofren heller, men det er ikke helt uvanlig. Mange som har den diagnosen.

[Gjest M]

Syns ikke du er rar i det hele tatt jeg.. Har vært i en skikkelig kjip periode lenge, og endelig nå begynner alt og løsne. Blir veldig glad av og se meg selv i speilet, vet at jeg ser bra ut, men vet også at jeg er superbra innvendig. Det er kanskje mer en helhetsfølese, men ikke rart og elske seg selv.. De som har meg som venn, eller får meg som kjæreste er superheldig. Skulle ønske fler var som meg:)

[Gjest TheGjest]

Hei, dette var en fin tråd. Hvis jeg skjønner denne psykiatri-dama som skrev her, så er det slik at når en gir pasienter merkelappen narcissistisk, så vil pasienter med veldig mange forskjellige trekk som ikke er direkte sammenliknbare ende opp i denne kategorien, er det det som menes med validitet?

Men uansett om en kaller dette normalt eller sykt, hva er egentlig problemet her? Jeg er klar over at det ikke oppfattes som spesielt sympatisk å være så opptatt av seg selv. (Jeg er nok ganske selvopptatt selv, ellers ville jeg nok ikke skrevet på sidene her) Kan ikke trådstarter finne en person som likner på seg selv for å ha sex med eller bare onanere foran speilet, så er problemet løst?

[NovaFlare]

Hei, dette var en fin tråd. Hvis jeg skjønner denne psykiatri-dama som skrev her, så er det slik at når en gir pasienter merkelappen narcissistisk, så vil pasienter med veldig mange forskjellige trekk som ikke er direkte sammenliknbare ende opp i denne kategorien, er det det som menes med validitet?

Vet ikke om du siktet til meg, men jeg har ikke satt merkelapp på noen her inne, jeg svarte saklig på ts sitt innlegg, og kom bare med ett forslag.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om du siktet til meg, men jeg har ikke satt merkelapp på noen her inne, jeg svarte saklig på ts sitt innlegg, og kom bare med ett forslag.

Tipper det var meg han henviste til, iom at jeg er den eneste som har brukt ordet validitet i denne tråden. Validitet betyr ganske enkelt gyldighet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes slutten på historien er nedstemmende, ikke vakker.

Slutten på historien er helt Hitchcocksk i sin grusomhet, i det den faktisk bekrefter at "kjærlighet", "begjær", "forelskelse" og beslektede følelser alle i bunn og grunn handler om at vi først og fremst er oss selv nærmest - innsjøen så seg selv, og sørget dermed over å ikke kunne dyrke seg selv lenger, akkurat slik Narcissus gjorde det da han levde.

Det beskriver dessverre menneskets skrøpelighet ganske godt, og jeg finner det ikke vakkert, jeg opplever det som en umulig tanke å forene med det bildet jeg ellers har av kjærlighet - den uselviske, som blir større enn deg selv, som avler noe godt, som ikke ender i hat.

Historien om Narcissus er et bilde på at den slags kjærlighet egentlig ikke finnes. Og det er alt annet enn vakkert.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Jeg var seriøs med innlegget mitt, men som overnfor her, så kan det være noe helt annet enn hva jeg foreslo, men det var nå det første som falt meg inn, og så lenge TS spør, så regner jeg da med at h*n tåler et svar? Jeg var IKKE ufin!!

Ufint var det ikke, men nokså søkt. Det er som å foreslå lungekreft hvis noen hoster en uke...

Jeg vet at "psykopat"-diagnosen er blitt vannet ut til det ugjenkjennelige, men jeg visste ikke at det samme var tilfellet med narsissistisk pf.

[Heritære]

Mener å ha lest eller hørt ett sted at folk som lurer på om de er blitt gal neppe kan være det da de selv er bevisst at de følelser/tanker de har kanskje faller litt utenfor normalen.

[sEnsAtion]

Du er heldig.

Hadde jeg vært så heldig.

Da er det bare å gå løs på speil. Bare pass på så ingen ser deg!

[Gjest pjanola]

Jeg synes slutten på historien er nedstemmende, ikke vakker.

Slutten på historien er helt Hitchcocksk i sin grusomhet, i det den faktisk bekrefter at "kjærlighet", "begjær", "forelskelse" og beslektede følelser alle i bunn og grunn handler om at vi først og fremst er oss selv nærmest - innsjøen så seg selv, og sørget dermed over å ikke kunne dyrke seg selv lenger, akkurat slik Narcissus gjorde det da han levde.

Det beskriver dessverre menneskets skrøpelighet ganske godt, og jeg finner det ikke vakkert, jeg opplever det som en umulig tanke å forene med det bildet jeg ellers har av kjærlighet - den uselviske, som blir større enn deg selv, som avler noe godt, som ikke ender i hat.

Historien om Narcissus er et bilde på at den slags kjærlighet egentlig ikke finnes. Og det er alt annet enn vakkert.

Vi kan ikke elske andre, uten gjennom oss selv... Ja, vi er skrøpelige, men dette er det eneste håpet vi har.

[Gjest Gjest]

Mener å ha lest eller hørt ett sted at folk som lurer på om de er blitt gal neppe kan være det da de selv er bevisst at de følelser/tanker de har kanskje faller litt utenfor normalen.

Som en forenkling er dette en veldig grei ting ja. I selve begrepet gal, ligger jo mer enn bare det å være avvikende og annerledes. Det ligger i å ha en tankegang som ikke er knyttet til den logikk som man finner i normal tankegang. I og med at man er klar over at dette er avvikene og galt så har man altså sin normale logikk i behold, og altså er man ikke gal.

Eksemempelvis er en psykotisk person ofte det som kjennetegnes med en person som er gal. De er ikke klar over sin avvikende tankegang, og er overbevist om at de de tenker/ser og hører eksisterer.

[Gjest lillebøll]

De fleste i psykiatrien er fullstendig klar over sin egen sykdom. Noe annet er fryktelig naivt å tro.