Har hun rett til å ta det tilbake

[Gjest Gjest]

Da jeg var liten så hadde jeg ei kusine som var tre år eldre som jeg var veldig god venn med. Da jeg var 13 og hun 16 så ga hun bort en god endel leker og bamser til meg. Det betydde mye for meg. Jeg har det fortsatt. Nå har jeg det til pynt og er stolt over å eie det.

Vi hang fortsatt sammen etter det også. Da jeg var 15 så kjedde det en stor familiekrangel mellom hennes mor og min mor som er søstre (holder den privat) og vi mistet kontakten,i tillegg så flyttet henne og familien så de bodde flere dager med bil fra meg og siden har vi ikke sett eller snakket med hverandre.

For noen måneder siden så flyttet hun hjemmefra og nå bor henne 30 minutter med bil fra meg. Jeg bor fortsatt hjemme og hun kom på besøk en snartur i går. Hadde ikke sett henne på mange år og jeg la merke til at hun var kraftig forandret. Og ikke så veldig hyggelig heller, noe hun var før.

Nå vil henne ha tilbake lekene og bamsene hun ga til meg for snart 10 år siden.

Har hun rett til det? Jeg vil ikke gi det fra meg. Er det ikke mitt når hun har gitt det fra seg?

Det høres kanskje dumt ut å krangle om leker når man er voksen,men hva mener dere?

Har hun rett til å kreve det tilbake? Er det slemt av meg å nekte på å gi det tilbake?

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil jo gjerne ha tilbake kusinen min som venn, men av likevel så har jeg ikke sett henne på 8 år og hun er jo ikke den samme personen jeg virkelig elsket da jeg var liten. Så på en måte så er det samme om vi ikke blir venninner også.

Jeg er vel egentlig svært fortvilet over dette så kunne tenke meg å høre hva dere mener om dette? Hva ville du gjort?

[Wildy]

Jeg hadde gitt henne lekene tilbake og deretter sørget for perifer kontakt. Høres ikke ut som en hyggelig person.....

[Gjest lillebøll]

Betyr lekene mye for deg beholder du dem. Betyr de ingenting er det vel bare å gi de tilbake.

[Mann 42]

Det er sikkert mye du ikke sier i postingen din.

Det er litt uklart for meg hvorfor dere behøver å være uvenner.

Kanskje du burde prøve å snakke med kusina di? Hvis alt tidligere har vært greit mellom dere bortsett fra krangelen mellom mødrene deres, så burde det være mulig å finne en vei ut av misstemningen mellom dere nå.

[Gjest Gjest]

Da jeg var liten så hadde jeg ei kusine som var tre år eldre som jeg var veldig god venn med. Da jeg var 13 og hun 16 så ga hun bort en god endel leker og bamser til meg. Det betydde mye for meg. Jeg har det fortsatt. Nå har jeg det til pynt og er stolt over å eie det.

Vi hang fortsatt sammen etter det også. Da jeg var 15 så kjedde det en stor familiekrangel mellom hennes mor og min mor som er søstre (holder den privat) og vi mistet kontakten,i tillegg så flyttet henne og familien så de bodde flere dager med bil fra meg og siden har vi ikke sett eller snakket med hverandre.

For noen måneder siden så flyttet hun hjemmefra og nå bor henne 30 minutter med bil fra meg. Jeg bor fortsatt hjemme og hun kom på besøk en snartur i går. Hadde ikke sett henne på mange år og jeg la merke til at hun var kraftig forandret. Og ikke så veldig hyggelig heller, noe hun var før.

Nå vil henne ha tilbake lekene og bamsene hun ga til meg for snart 10 år siden.

Har hun rett til det? Jeg vil ikke gi det fra meg. Er det ikke mitt når hun har gitt det fra seg?

Det høres kanskje dumt ut å krangle om leker når man er voksen,men hva mener dere?

Har hun rett til å kreve det tilbake? Er det slemt av meg å nekte på å gi det tilbake?

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil jo gjerne ha tilbake kusinen min som venn, men av likevel så har jeg ikke sett henne på 8 år og hun er jo ikke den samme personen jeg virkelig elsket da jeg var liten. Så på en måte så er det samme om vi ikke blir venninner også.

Jeg er vel egentlig svært fortvilet over dette så kunne tenke meg å høre hva dere mener om dette? Hva ville du gjort?

Nå kan man gjøre mye som barn som man angrer på i ettertid. Hun ga deg bamser/leker. blir man voksen å tenker på egne barn, så kan man tenke at det var dumt å gi det vekk,men kansje jeg kan spørre om å få de tilbake?

tror de fleste hadde skjønt det spørsmålet. jeg har villet sagt ja, og hun ville blitt glad for at du har tatt vare på det i alle disse årene.

Om hun har rett? juridisk ville det nok ikke holdt,men moralsk sett så var hun den opprinnelige eieren. Hun fikk det kansje i gave fra foreldre/besteforeldre.

lekene kan vel ikke bety så mye for deg som henne? du vet jo selv at det var hennes eiendeler som liten pike. Noe hun ga vekk....kansje for å være snill?

[Gjest Piper]

Nå kan man gjøre mye som barn som man angrer på i ettertid. Hun ga deg bamser/leker. blir man voksen å tenker på egne barn, så kan man tenke at det var dumt å gi det vekk,men kansje jeg kan spørre om å få de tilbake?

tror de fleste hadde skjønt det spørsmålet. jeg har villet sagt ja, og hun ville blitt glad for at du har tatt vare på det i alle disse årene.

Om hun har rett? juridisk ville det nok ikke holdt,men moralsk sett så var hun den opprinnelige eieren. Hun fikk det kansje i gave fra foreldre/besteforeldre.

lekene kan vel ikke bety så mye for deg som henne? du vet jo selv at det var hennes eiendeler som liten pike. Noe hun ga vekk....kansje for å være snill?

Er man liten pike som 16 åring? Og hvorfor skal hun egentlig gi vekk noe hun selv har tatt vare på i alle disse årene? Tror du virkelig ikke at de tingene betyr mer for den personen som har tatt vare på de i alle år, enn de gjør for personen som ga de vekk? Og er det vanlig i don omgangskrets å spørre om å få tilbake ting man ahr gitt bort for mange år siden? Jeg er ikke vant til det, og har også lært barna mine at det man gir bort er noe man ikke kan kreve å få tilbake.

Jeg hadde ikke gitt de tilbake, for det er ikke hennes ting lengre. At hun ønsker de tilbake nå bare fordi hun så de hos deg, viser bare hvor smålig hun er. Og når man ahr blitt voksen, bør man forstå at det man ahr gitt vekk som ung er ikke noe man bare kan kreve å få tilbake, bare fordi det passer en akkurat der og da.

[Gjest Gjest]

For min del tror jeg at mye av gleden over å ha tingene ville forsvunnet om giveren hadde krevd dem tilbake og jeg hadde nektet. Hva med å spørre pent om du kan beholde en eller to av tingene du er mest glad i? Og kanskje prøve å finne tilbake til vennskapet dere hadde - det hadde kanskje vært en god erstatning for tingene du gir fra deg?

[(¯`*Fanny*´¯)]

Det er dine ting nå og hun har ingen rett til å kreve tilbake noe hun har gitt bort.

[Noli]

Aldri i verden om jeg ville gitt noe tilbake om de betydde noe for meg, jeg er såpass bitch.

[Gjest Gjest]

Juridisk har hun ingenting hun skulle sagt.

[Rosalie]

Aldri i verden om jeg ville gitt noe tilbake om de betydde noe for meg, jeg er såpass bitch.

Helt enig i denne!

[Gjest Gjest]

For min del tror jeg at mye av gleden over å ha tingene ville forsvunnet om giveren hadde krevd dem tilbake og jeg hadde nektet. Hva med å spørre pent om du kan beholde en eller to av tingene du er mest glad i? Og kanskje prøve å finne tilbake til vennskapet dere hadde - det hadde kanskje vært en god erstatning for tingene du gir fra deg?

Enig i denne. Tingene har tydeligvis stor affeksjonsverdi for henne også, siden hun går til det skrittet og faktisk kontakter deg og ber om å få dem tilbake etter alle disse årene.

Be henne på kaffe eller noe, og prat og bli kjent på nytt. Benytt denne litt leie anledningen til å få bedre kontakt. Vis deg som den sterke og skvære her, og se om hun er med på en forsoning.

[Gjest Reka]

Jeg hadde heller aldri gitt tilbake leker og kosedyr som betyr mye for meg, gitt er gitt og spist er spist! Too bad for kusinen din sier bare jeg!

[Serene]

Nei, fått er fått, tenker nå jeg.

[Kamikatze]

Leser ikke at hun forlagte dem tilbake, for å være vemmelig. Oppfatter det mer som et ønske om å få barndomsminner tilbake. Nei, hun var nok vokst fra dem som sekstenåring, og så sikkert at du som tre år yngre kunne ha glede av dem. På dette tidspunktet var det bare leker som hun var vokst fra.

Nå, nesten et tiår seinere, kan hun ha endret syn på lekene. Hun har jo også lykkelige barndomsminner knyttet til disse gjenstandene, som vil minne henne om en lykkelig og bekymringsfri tid.

Det er ikke umulig at jeg i fjorten-sekstenårsalderen måtte tortureres, før jeg ville innrømme å noensinne hatt noen befatning med et kosedyr. Men det betyr ikke at jeg ikke skulle gitt mye, om jeg kunne fått tak i den skinnfilla av ei hvit lekekatte i dag. -mimre-

Selvsagt kan hun ikke forlange å få det tilbake. Men jeg opplever heller ikke at det er det du skriver, R. Men hun kan nok stirre seg litt blind på hvilken betydning disse gjenstandene har for henne, og vil lett overse affeksjonen de har for deg. Hun er ikke tankeleser.

Synes det ville være en fin gest, om dere laget en slags "bamsefordelingssak". Kanskje det kan åpne for å finne tilbake litt av hva årene har stjelt av vennskapet deres. Du har sikkert endret deg litt, du også, på disse åra.

Mange er veldig kjappe med å råde deg til uforsonlighet. Men det som gir disse gjenstandene verdi for deg, er jo minnet om henne, ikke sant? Og hvis hun virkelig viser seg å være ei drittkjerring, og forlanger dem returnert, så er vel ikke minnene mye å ta vare på, er de?

Gjenstandene er juridisk dine. Fett nok. Men er ikke forholdet til slekta viktigere? Hvis du velger ut den som betyr mest for deg, forklarer henne det, og at grunnen til at du vil beholde den, er nettopp fordi den er et minne om henne, så bør du i det minste vurdere om du er villig til å gi slipp på noen av de andre? Slik kan du jo gjøre gjengjeld for den hyggelige gesten hun en gang gjorde for deg. Pyntedyr kan du kjøpe hvorsomhelst, for en billig penge, hvis du savner det dekorative.

Uansett har jeg sterk tro på at du vil overleve dette, uansett hvilken avgjørelse du beslutter deg for.