9.kl og karakterer

[Gjest Gjest_April_*]

Hvilken karakterer tror dere barna må ha for å komme inn på det de ønsker i videregående skole?

Hvis barna har 3 i alle fag, (men du og lærerne vet at poden har større potensiale) - hva tenker dere om det?

Hva bør foreldrenes rolle være i en slik situasjon?

[HeleneHarepus]

Oppmiuntre barna til å yte sitt beste, og da er det godt nok. men det innebærer at vi engasjerer oss i hvilke lekser barnet har allerede fra 1 klasse og følger med at kunnskapen sitter stein for stein gjennom alle årene i skolen. Ikke få en bråoppvåkning fordi barnet begynner på ungdomskolen. Ikke la dine drømmer bli barnets; la det finne ut av sine.

[Gjest leksefrik]

Foreldrenes rolle er å motivere, skolens rolle er å motivere ved å informere om krav til snitt for å komme inn på de linjene de har lyst å gå på. Jeg sjekket med den linjen hvor mitt barn ville gå for å høre hva snittet lå på og så jobbet h*n ut fra det.

9. klasse er et skoleår hvor det er vanskelig å motivere seg, ut fra egne erfaringer og det som skolen gir uttrykk for. Det er lettere i 10. klasse som er det året de må jobbe for å få opp karakterene og de har noe å se frem mot.

[ToveM]

Har en som går i 9kl nå selv. Så lenge de gjør sitt beste er det godt nok for meg. Nå er sønnen min veldig skoleflink, det har han alltid vært, så det er klart jeg forlanger mer av ham, enn jeg en gang vil gjøre av yngste jenta, som har visse lærrevansker. Samtidig mener jeg at når de går på ungsomskolen er de gamlenok til å ta ansvaret for egen læring og lekser. Jeg såør alltid om han har lekser og om han har evt. lest til prøver, men sjekker ikke at det er gjort.

[Far til 2]

Har en som går i 9kl nå selv. Så lenge de gjør sitt beste er det godt nok for meg. Nå er sønnen min veldig skoleflink, det har han alltid vært, så det er klart jeg forlanger mer av ham, enn jeg en gang vil gjøre av yngste jenta, som har visse lærrevansker. Samtidig mener jeg at når de går på ungsomskolen er de gamlenok til å ta ansvaret for egen læring og lekser. Jeg såør alltid om han har lekser og om han har evt. lest til prøver, men sjekker ikke at det er gjort.

Mhp det siste du skriver sliter jeg litt med det. Jeg må altid forsøke å motivere til å gjøre lekser. Spesielt det som ikke er morsomt (det eneste som er morsomt er de fagene "som faller naturlig" for barnet og hvor det oppnår gode karakterer lett.

Jeg har imidlertid oppdaget at det går an å snu en trend. En periode for et par år siden var barnet mye borte fra skolen pga en skade, og det faglige nivået fulgte med nedover. Iløpet av 7-8 månder klart vi imidlertid å få barnet fra å være en av de dårligste til å bli en av de beste. Dette ga barnet selvtillit, og de aktuelle fagene er idag en av favorittene.

Selvdisiplin til å legge ressurer i de fagene det ikke er så god i er imidlertid et problem.

Som andre sier her inne tror jeg motivasjon er viktig. Den selvdrevne nyskjerrigheten på faglig kompetanse er det veldig få som har i denne alderen. Skole og karakterer har problemer med å konkurere med alt annet. Samtidig er det viktig å vite hvor barnets grenser går mht press.

[Cienna]

Jeg vil starte med tidlig læring av mitt barn...vil gjøre det jeg kan med lek for at barnet skal kunne lese og skrive før det begynner på skolen. Vil også jobbe med matte (+, -, deling, gangetabell)...Fra barneskolen til ungdomskolen vil jeg følge tett opp at barnet gjør det som skal gjøres...men vil ha et belønningssystem for motivasjon(som å få noe spesielt de ønsker seg etc) Vil innføre rutiner fra de er små om å komme rett hjem fra skolen og gjøre lekser og spise middag før fritidsaktiviteter.

Nå er både jeg og mannen veldig kreative og frie mennesker, og jeg har stor tro på at barna våre vil bli ganske like. Ingen av oss var kjempeglad i skolen, men vi klarte oss fint karaktermessig. Det viktigste for meg er at barnet gjør en innsats og ikke gir opp. Får de en grei karakter så vil vi være fornøyd. Jeg hadde vel et snitt på G i min tid, men det hindret meg ikke å tjene rundt 500.000 i året i en alder av 23....

Så karakterer er ikke alt...faktisk betyr personlighet og ambisjoner mye mer. Men det er klart at om de ønsker medisin eller juss studier så må de jobbe beinhardt, men det er også opp til dem...ikke oss.

Har en følelse på at sport kommer til å være førstepri hos mine barn(som med mannen min), og jeg vil støtte dem i alt de måtte ønske innenfor dette...

[Gjest Gjest_April_*]

Jeg takker for fine og gjennomtenkte svar:)

Jeg er enig med de som sier at vi foreldre skal være med å motivere barna til skolearbeid, og jeg synes det er vårt ansvar å bevisstgjøre dem på framtiden slik at de ihvertfall gjør seg noen tanker om hva de liker eller ikke liker å gjøre.

Nei karakterer er ikke alt, spesiellt ikke da jeg var ung, hehe, men vil du bli noe spesiellt i dag så er det lurt å sjekke hvilke karakterer du må ha for å kunne gå den veien, konkuranssen om skoleplassene blir større.

Ingen sier noe om karaktergjennomsnitt på 3. Så vidt jeg skjønner så er ikke valgmulighetene så store da, ihvertfall ikke innen det denne poden interesserer seg for.

Når det gjelder denne situasjonen så bor ikke poden med oss, og det er vanskelig for far å gjøre de store grepene, og han har til nå fått forståelse av at alt gikk bare bra - men "bare bra" er forskjellig fra mor til far. Den glemte karakterboken var nok et tegn på at noe ikke stemte til jul og vår i fjor.

Det kan jo være vanskelig for poden å hente seg inn igjen, alt etter hvor mye han har mistet til nå.

Vel, far har gjort noen grep, og vi håper det blir bedre slik at poden kan gå den veien han ønsker etterhvert:)

[asterix]

Vi oppdrar barna hele veien til å gjøre sitt beste og for våre barn ville 3 vært langt fra det beste de kunne prestere og derfor ikke noe i kunne slått oss til ro med som resultat på noen som helst måte.

Av vår 9. klassing forventer både han og vi, på bakgrunn av hans potensiale, faktisk 6'ere i alle fag.

Om 3'ere er for svakt til å komme inn på det sønnen din ønsker kommer vel an på ønsket og hvor mange som søker det samme, men om han har større potensiale bør han absolutt prøve å jobbe seg opp fra 3, for det er ikke akkurat det man kan kalle sterk karakter nei.

[Skrika89]

Nå skal jeg skryte litt.. hehe. Men jeg er ganske smart, og skoleflink. dette visste jo mamma og når jeg gikk på US var jeg litt lat jeg gadd ikke gjøre lekser. Første året på US hadde jeg bare 6 ere men så ble det til at jeg ikke gadd mer og karakterene datt i bånn. Så mamma fristet med penger. Jeg fikk 50 for 4 ere. 100 for 5 ere og 200 for 6 ere. Å gjett om jeg begynte å jobbe.. Så det funket for meg. Men frist med noe du vet sønnen din liker og som han vanligvis kanskje ikke hadde fått så mye av. Kanskje det fungerer for han også..

[Gjest Gjest]

Av vår 9. klassing forventer både han og vi, på bakgrunn av hans potensiale, faktisk 6'ere i alle fag.

Dere forventer seksere i alle fag? Det høres litt i overkant ut. Så hvis han kommer hjem med en femmer blir dere skuffet over ham?

[Gjest Mayamor]

Det er forskjellig da vi har 5 ulike barn. Men vi støtter dem og hjelper dem med leksene sine fra 1 klasse av. De må realisere seg selv, ikke oppfylle foreldrenes drømmer...

[ToveM]

Det er forskjellig da vi har 5 ulike barn. Men vi støtter dem og hjelper dem med leksene sine fra 1 klasse av. De må realisere seg selv, ikke oppfylle foreldrenes drømmer...

Helt enig

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Det er forskjellig da vi har 5 ulike barn. Men vi støtter dem og hjelper dem med leksene sine fra 1 klasse av. De må realisere seg selv, ikke oppfylle foreldrenes drømmer...

Enig. Samtidig syns jeg det er naturlig å "pushe" litt på hvis jeg vet at de klarer bedre, og hjelpe dem med å finne ut hva som kreves for å utdanne seg i det de har lyst til å bli.

[Gjest Gjest_April_*]

Det er forskjellig da vi har 5 ulike barn. Men vi støtter dem og hjelper dem med leksene sine fra 1 klasse av. De må realisere seg selv, ikke oppfylle foreldrenes drømmer...

Hva mener du egentlig med å realisere seg selv, og ikke foreldrenes drømmer?

Hvis barnet ditt har for lave karakterer til ønsket linje på videregående, hva gjør du da?

Hvis barna har så lave karakterer at de ikke kan komme inn på noe som helst av det de ønsker, men må ta til takke med "hva som helst" - kanskje noe de uansett bare vil droppe ut av fordi de "hater" det - hva da?

[Gjest Gjest]

Karakterene på videregående er jo i de fleste tilfeller ganske mye viktigere enn karakterene på ungdomskolen, da.

[Gjest Mayamor]

Dersom jeg ville bli ballettdanser men ikke klarte pga min korpulente bygning ville ikke jeg pushet mine spede datter til å bli en ballerina. Det er hva jeg mener med å realisere seg selv og ikke foreldrenes drømmer.

Forøvrig sier vi heller "skal klare det" framfor "klarer ikke" til våre barn og ingen av dem sliter nevneverdig...

[Monica1968]

Hvilken karakterer tror dere barna må ha for å komme inn på det de ønsker i videregående skole?

Hvis barna har 3 i alle fag, (men du og lærerne vet at poden har større potensiale) - hva tenker dere om det?

Hva bør foreldrenes rolle være i en slik situasjon?

Hvilkne karakterer en trenger er helt avhengig av hvilken vidergående skole en vil inn på.

Jeg har ikke barn selv, men så vidt jeg husker fra den gangen jeg gikk på ungdomsskolen, var det veldig vanskelig å motivere seg før siste året, så jeg gikk opp både en og to karakterer i de fleste fag i 9. klasse(det var 9 års grunnskole den gangen). Derfor vil jeg si at en 3 fint kan bli til 4 eller 5 med litt egeninnsats.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Karakterene på videregående er jo i de fleste tilfeller ganske mye viktigere enn karakterene på ungdomskolen, da.

Ja, når du først skal ut og gjøre noe etter videregående så. Men karakterene fra ungdomsskolen er jo viktig for å komme inn på den videregående linjen du ønsker. Den linjen min ungdom ville gå på hadde et snitt på 4,9 for å komme inn, og da nytter det ikke å komme med et snitt på 3. Min ungdom hadde ikke så lavt snitt men måtte jobbe opp noen karakterer for å komme i mål. Og det motiverte ungdommen min.

Jeg opplevde å høre fra lærerne i 10.klasse "at alle kom jo inn på noe.....", greit nok det men er det ikke mer motiverende å gå på en linje man har lyst til å gå på enn en linje man må gå på fordi man ikke kom inn på annet?

[Gjest Gjest]

Ja, når du først skal ut og gjøre noe etter videregående så. Men karakterene fra ungdomsskolen er jo viktig for å komme inn på den videregående linjen du ønsker. Den linjen min ungdom ville gå på hadde et snitt på 4,9 for å komme inn, og da nytter det ikke å komme med et snitt på 3. Min ungdom hadde ikke så lavt snitt men måtte jobbe opp noen karakterer for å komme i mål. Og det motiverte ungdommen min.

Jeg opplevde å høre fra lærerne i 10.klasse "at alle kom jo inn på noe.....", greit nok det men er det ikke mer motiverende å gå på en linje man har lyst til å gå på enn en linje man må gå på fordi man ikke kom inn på annet?

Ja, du har rett i at det er en forutsetning med gode karakterer hvis man skal inn på en linje litt utenom det vanlige. Når jeg tenker på videregående tenker jeg av gammel vane alltid på allmennfag, og der er det jo sånn at det nærmest er umulig å ikke komme inn.

[Gjest Gjest_April_*]

Vår ungdom tenker på 2 linjer, den ene krever litt over 4 i snitt, den andre krever godt over 4 i snitt har vi funnet ut.

Vi håper nå at han motiveres til å bedre arbeidet sitt, og som noen sier så kanskje det er lettere i 10.kl?

Håper bare at "sløvingen" i 8.kl og 9.kl ikke medfører at han har mistet så mye at det blir uoverkommelig å ta igjen.

Jada, han kommer uansett inn på noe, alle som går ut av 10.kl har rett på skoleplass, men å sette denne karen inn på allmennfag for eksempel er som å kaste tid og penger i søpla.

Mayamor: Jeg skjønner tankegangen din, her handler det mere om vi gir barna anledning til å følge sine EGNE drømmer. Ja det er fint å si "dette skal vi klare", men om den andre forelderen aldri stiller krav og heller sier "jeg skjønner at dette blir for slitsomt gutten min, gå heller ut å lek" - da blir det fort et problem.