Når la barnet være alene?

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Jeg er alene med et barn i skolealder. Venninner anbefaler meg å komme meg ut mer, for eksempel gå en tur om kveldene når barnet er i seng (3. klassing).

Det er en 8-åring som på mange måter er moden for alderen, skjønner å ringe med telefonen etc. Er forsåvidt ikke at barnet er alene jeg er bekymret for. Jeg tenker mer på hvis det skjer noe med meg (men hvor sannsynlig er det) og hvis det nå skulle bli brann eller innbrudd (forsvinnende små sjanser, men dog.)

Synes det er vanskelig å vite når man kan "ta noen sjanser" og når man bør bruke føre var-metoden i oppdragelsen av barn jeg.

En halvtimes spaertur om kvelden i nærområdet, er det komplett uansevarlig av meg? Hvor gamle var deres barn da dere lot dem være alene?

[Gjest Gjest]

Jeg brukte å være alene hjemme etter skolen noen timer fra jeg var 8 år.

For meg så gikk det bra. Nå vet jeg ikke hvordan din unge er, men er han moden nok så mener jeg det burde gå bra, spesielt om det kun er en halv time.

[Honey Bee]

Jeg er alene med et barn i skolealder. Venninner anbefaler meg å komme meg ut mer, for eksempel gå en tur om kveldene når barnet er i seng (3. klassing).

Det er en 8-åring som på mange måter er moden for alderen, skjønner å ringe med telefonen etc. Er forsåvidt ikke at barnet er alene jeg er bekymret for. Jeg tenker mer på hvis det skjer noe med meg (men hvor sannsynlig er det) og hvis det nå skulle bli brann eller innbrudd (forsvinnende små sjanser, men dog.)

Synes det er vanskelig å vite når man kan "ta noen sjanser" og når man bør bruke føre var-metoden i oppdragelsen av barn jeg.

En halvtimes spaertur om kvelden i nærområdet, er det komplett uansevarlig av meg? Hvor gamle var deres barn da dere lot dem være alene?

Jeg syns ikke du er uansvarlig.En 8-åring klarer fint å være hjemme alene en liten stund.Får være måte på hvor overhysteriske vi skal være.

[Gjest imli]

En 8-åring klarer fint å være alene hjemme, men jeg vet ikke om jeg ville gått fra ungen om natta. Det er jo forskjell på å være alene hjemme på dagtid og om natta....

[Rosalie]

Enig med imli. Å være alene på dagtid og å være alene på kvelden/etter at man har lagt seg er to vidt forskjellige ting.

[Kayli]

Jeg har en 8-åring som gjerne er alene en time eller to på dagtid. Etter leggetid tror jeg neppe hun er trygg nok til å være alene. Jeg som mor hadde heller ikke følt meg komfortabel med det.

[MAcy]

Synes og¨så det er helt ok å gå fra en 8 åring 30 min, til å begynne med. Men synes ikke det er helt ok å gå fra om kvelden når det er mørkt. Begynn heller med 30 min på formiddagen/ettermiddagen når det er lyst ut. Verden er langt mindre skremmende når det er lyst.

Jeg var utrolig mørkeredd som liten og liker enda ikke å være alene i mørket og nå er jeg voksen..

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg er enig, jeg har vært noen korte turer et ærend mens barnet likevel har sett tv etc, men aldri vært borte mer enn tjue minutter, og det har vært om ettermiddagen. Om kveldene har jeg ikke gått ut rett og slett fordi jeg er feig selv Men nå som kveldene blir lysere vurderte jeg å få noe ut av de timene som er "dødtid" ellers; alle de timene man er alene uansett som alenemor, kanskje holde meg litt i form samtidig. Kveldene i sommerhalvåret blir ofte lange alene Jeg har ikke vurdert på noen måte å være borte om NATTEN. Verken for barnets del eller min.

Tusen takk for svar

[Darksun]

Det er velveldig begrenset hva som kan skje når ungen er i seng eller parkert forran barne-tv?

Skal du være føre var på alt kommer både du og ungen til å levet veldig kjedelige liv.

Kan h*n bruke telefonen er det vel ikke verre enn å ha med seg mobilen og bare være i nærheten.

Kan jo tilogmed ringe hjem om du er altfor bekymret.

[Gjest Gjest]

Kan du gå tur mens barnet ser barne-tv? Fra ca. 17.55 til 18.35?

[Gjest Gjest]

Kan du gå tur mens barnet ser barne-tv? Fra ca. 17.55 til 18.35?

Ja, det er ikke noe problem, men våkentiden prøver jeg å finne på ting som kan gjøres sammen. Men etter hvert kan jeg kanskje lette litt på det.

Det er den evige dårlige samvittigheten over å jobbe full stilling... prøver å være til stede når jeg kan, og da virker det så rart å stikke av den lille tiden vi har sammen om ettermiddagene. Men kanskje jeg bare tenker for begrensende.

[Gjest imli]

Begrenset hva som kan skje? Det kan jo faktisk skje ulykker, brann feks. En normal 8-åring vil ikke klare å takle en slik situasjon på en lur måte tror jeg...

Ellers kan h*n våkne om natta med mareritt - da er det litt ekkelt at ikke mamma er der.

Er ikke snakk om å være overbeskyttende, en 8-åring er fortsatt ganske liten, og ikke moden nok til å tenke så fornuftig bestandig. Er ikke sikkert ungen ringer mor om det skjer noe... Om to år er det noe helt annet. Når man har barn må man nesten ta hensyn til det.

[Gjest Gjest]

Ja, det er ikke noe problem, men våkentiden prøver jeg å finne på ting som kan gjøres sammen. Men etter hvert kan jeg kanskje lette litt på det.

Det er den evige dårlige samvittigheten over å jobbe full stilling... prøver å være til stede når jeg kan, og da virker det så rart å stikke av den lille tiden vi har sammen om ettermiddagene. Men kanskje jeg bare tenker for begrensende.

Kanskje du er en enda bedre mamma etter du har gått en tur? Barn på 8 år klarer helt fint å se barne-tv alene. Så kan dere heller gjøre noe sammen når du kommer tilbake fra turen?

[Brukernavn]

Er ikke snakk om å være overbeskyttende, en 8-åring er fortsatt ganske liten, og ikke moden nok til å tenke så fornuftig bestandig. Er ikke sikkert ungen ringer mor om det skjer noe... Om to år er det noe helt annet. Når man har barn må man nesten ta hensyn til det.

Enig.

Jeg ville ikke gått fra min sovende 8-åring.

[Gjest Gjest]

Jeg var nøkkelbarn fra jeg var 7, og kom alltid hjem fra skolen til tomt hus. Foreldrene mine var veldig avslappet på slikt.

Kanskje dette har vært med på å påvirke meg i positiv retning, blitt mer ansvarsbevisst (var jo stolt over at jeg klarte meg så fint alene, og ville ikke misbruke denne tilliten med å oppføre meg uansvarlig).

Nå i mobiltelefonens dager er det jo lett for henne å få tak i deg, bare gi henne (evt heng opp på veggen) nummeret til mobilen din, slik at hun lett kan nå deg fra hustelefonen, og prent inn i henne at hun kan ringe deg når som helst, og at du er like i nærheten selv om du ikke er i huset.

[ThirtySomething]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/06/528943.html

Jeg ville nok ikke gått fra 8 åringen min om kvelden. Selv om det bare var en time. Unger handler noen ganger veldig irrasjonelt, og dessuten så vil jeg at de skal være trygge når de sover.

[Gjest Gjest]

Det kan like godt begynne å brenne når det er lyst ute som når det er mørkt...

På skolen hvor jeg jobber opplevde vi at en niåring ringte og spurte etter moren sin som jobbet der. Hun var midt i en time, så kontordamen spurte om det var viktig. "njaaa...njoooo.. vet ikke helt... det brenner på kjøkkenet..". Da var det full fyr i huset, og ungen sto inne og ringte til skolen og ville ikke helt snakke med kontordamen, men heller at mamma skulle ringe igjen når timen var ferdig - om en halvtimes tid...

Jeg ville heller sett på om ungen var redd for å være alene når det var mørkt eller ikke. Alle andre farlige situasjoner kan skje når som helst på døgnet. Men mørkeredsel skjer naturlig nok som regel når det er mørkt.

[Kosemose]

Selvsagt kan det begynne å brenne om dagen som om natten! Men det er vel litt større sjangse for at 8 åringen klarer å ta seg ut av det brennende huset om han er våken, påkledd og det er lyst ute, kontra om han ligger og sover?

Og hva hvis noe skulle skje deg mens du er på tur og barnet ligger alene hjemme og sover? Jeg syns ikke du bør dra fra ham etter at han har lagt seg. Om et par år er du kvitt hele problemstillingen.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det hele kommer an på hva ungen selv synes. Synes barnet at du går deg en tur på ettermiddagen/kvelden ...... så er det jo bare og ta med seg mobiltelefonen så er du tilgjengelig.

Det hele handler om trygghet og det er så individuelt. Mitt barn, når han var 8, ringte meg hvis han hadde lagt seg. Det fortalte meg at han ikke ar trygg og derav gikk jeg bare tur når han var oppe (før legge tid). Nå er han 11 og nå kan jeg sende melding hjem; nå må du legge deg. Og han sover når jeg kommer hjem en halv time senere.

Dette skjer en gang i måneden i forbindelse med møtevirksomhet - ikke daglige turer. vel og merke. Det tror jeg hadde blitt for mye. Men ellers så kommer ofte spørsmålet; skal du ikke gå snart? Det handler også om å ha tillit til å være hjemme alene og det å kunne pusle rundt alene.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er tidlig å være alene om kvelden når man er 8 år. Som noen skrev her oppe så handler barn ofte irrasjonelt. Feks hjemme seg ved brann isteden for å løpe ut, eller hoppe ut av vinduet ved innbrudd.

Min nevø på 8 år går i søvne for tiden (!), så han kunne ikke vært alene om kvelden/natten. Han er den siste som går hjemmefra om morgenen og klarer det fint, så litt alenetid går greit. Man må vel kanskje bare se an barnet.