Familie og venner som blander seg

[Gjest Lilleulv]

Jeg har funnet ut at jeg er veldig lite intolerant når det gjelder en ting... og det er når andre blander seg, kommer med sine meninger når de ikke er blitt spurt. Jeg synes mine foreldre er utrolig behagelige på det området der. De blander seg akkurat passe, når jeg spør de om noe så engasjerer de seg, spør jeg de ikke så hører jeg heller ikke noe. NICE!! Sånn er ikke svigermor. Sist vi var der fikk vi hennes meninger om at vi skal lage nytt bad oppe, og hvordan vi skulle gjøre det, og om hvor vi skal ha bryllupet (selskapet). Jeg var skikkelig sur på slutten, og satt og tenkte på å reise hjem.

Samtalen begynte sånn her: har dere tenkt noe på selskap eller? for vi var i et bryllup der og der og det var såååå fint. og så fullt navn på lokalet, og beliggenhet og navn til kontaktperson og gud vet hva. Jeg tenkte for meg selv: ok, vi har kontroll... vi kan spørre hvis det er noe vi lurer på...

Men greit nok.

Neste tema:

Svigermor synes IKKE vi skulle bygge nytt bad i huset. Vi burde ikke koste på det huset noe mer, og heller finne oss et nytt hus som var bare vårt. Awright, nå ble jeg VIRKELIG irritert... Jeg prøvde å si at vi er nødt til å ha bad oppe, da jeg ikke kan gå ned de bratte stige-lignende trappene når jeg er høygravid eller når ungen er født og skal stelles. men det overhørte hun...

Neste tema:

KAN du bygge bad da sønnen min? bla bla bla membran og fliser og bla bla bla... jeg har en rørlegger, kan du ikke ringe han før påske? jeg kan si at han skal komme til deg før påske og se på dette jeg...

OOOKIIIIIIIII *koker over* er det noe mannen min kan, så er det å lage ting. Og han har et nettverk rundt seg av fagpersoner og handymen som hjelper når det trengs. Inkl sin egen far og MIN far som har bygget et hus med 2 bad. Dersom han trenger hjelp til å bygge bad så er det ikke akkurat moren han kommer til og spør om hjelp? han går vel gjerne heller til faren som akkurat er ferdig med å bygge 2 bad selv i sitt hus??

Kjæresten min var litt irritert han og på hjemveien...

Men synes generelt det ALLTID er sånn når vi er på besøk hos henne. Prater om mulige løsninger i huset vårt, og hvordan vi kan gjøre ditt og datt. får meg virkelig til å miste lysten på å besøke henne da. Jeg virkelig misliker sånt har jeg merka.

Dersom jeg hadde spurt derimot, så er det flott at hun kommer med meninger. Men i steden føler jeg at hun trår meningene sine og diskuterer liksom sånn offensivt med oss hele tiden. og det er slitsomt.

Min bestemor begynte også å prate om membran og bad og om mannen min visste hvordan han skulle gjøre det. jeeez grandma, hvis det er noe han trenger hjelp til så tar han vel ikke det med deg eller??

Da vi skulle kjøpe hund nr 2, fikk jeg også en kommentar av en kamerat av meg: "har ikke du nok med den ene du har??"

Jeg har funnet en ting til jeg virkelig sliter med kan man si. Jeg blir så utrolig oppgitt av sånt. Kunne aldri funnet på å sitte og være så belærende ovenfor en annen person uten å bli spurt :O f.eks. når kompisen min (han som kom med hundekommentaren) skulle kjøpe båt. han hadde aldri hatt båt før, også kjøpte han en trebåt få uker før sesongen. Ja, han gikk på en smell ang hvor mye jobb det var å få i stand den båten. men det er da ikke min oppgave og sitte der og belære han om hvor mye jobb der er, hvordan man gjør det osv uten å bli spurt?

Måtte bare få ut litt frustrasjon her...

Noen som opplever lignende ting? og hva synes dere om det? jeg er så dårlig til å si fra også... spes til svigermor da, jeg kjenner jo ikke henne så godt, så er ikke på det stadiet at jeg kan si fra om ting føler jeg. Men vil hun ha besøk eller ikke liksom. kan hun ikke bare slappe av

[Gjest Gjest-M-]

Jeg kan forstå at det kan bli irriterende hvis svigermor alltid er sånn, men jeg er overbevist om at hun bare mener det godt. Hun vil dere bare det beste, og ønsker å være hjelpsom.

At det oppfattes som innblanding, tror jeg ikke hun tenker på en gang. I stedet for å irritere deg, eller til slutt sprekke overfor henne, be heller mannen din ta en prat med henne.

Da kan han jo gi uttrykk for at han skjønner at hun bare vil hjelpe, men at dere faktisk klarer å ordne opp selv. Hvis han klarer å formidle det på en ok måte, kan dere kanskje unngå uvennskap og dårlig stemning.

Litt forståelse og toleranse kommer man langt med.

[Gjest Lilleulv]

Jeg kan forstå at det kan bli irriterende hvis svigermor alltid er sånn, men jeg er overbevist om at hun bare mener det godt. Hun vil dere bare det beste, og ønsker å være hjelpsom.

At det oppfattes som innblanding, tror jeg ikke hun tenker på en gang. I stedet for å irritere deg, eller til slutt sprekke overfor henne, be heller mannen din ta en prat med henne.

Da kan han jo gi uttrykk for at han skjønner at hun bare vil hjelpe, men at dere faktisk klarer å ordne opp selv. Hvis han klarer å formidle det på en ok måte, kan dere kanskje unngå uvennskap og dårlig stemning.

Litt forståelse og toleranse kommer man langt med.

Ja jeg vet. hun mener det jo godt ikke sant. men det blir så forferdelig masete. Og så viser det seg at denne type innblanding kanskje er nr 1 på min liste over ting jeg virkelig misliker. Men kjæresten min sa at han ikke hadde merket at jeg ble irritert en gang. så jeg klarer vel å holde maska å jatte med

[Fat Sally Lee]

Jeg er så utrolig enig med deg! Vi har nettopp pusset opp leiligheten vår, og det er ikke måte på hvor mye innblanding vi har måttet tåle - spesielt fra min svigerfar. Jeg blir utrolig irritert når folk tror de vet best hele tiden. Det hadde vært ok hvis han hadde vært snekker eller håndtverker og virkelig visste hva han snakket om, men han vet ikke noe mer enn oss. "Vi er ikke dumme, vi kan tenke selv" har jeg hatt lyst til å si til ham mange ganger disse siste månedene. Men nå har vi nå fått det til - uten å følge et eneste av hans "gode" råd.

Jeg fatter heller ikke at folk kan få seg til å være så belærende når de egentlig ikke har peiling selv.

[Gjest Lilleulv]

Jeg fatter heller ikke at folk kan få seg til å være så belærende når de egentlig ikke har peiling selv.

Ikke sant!! Det er det jeg har problemer med også. Og sitte og høre på svigermor prate om å bygge bad... det blir liksom veldig waste of time kan man si.

[Gjest Pet]

Jeg får stadig råd av venner og familie og de aller fleste er faktisk veldig gode, spesielt mht oppussing og dyre anskaffelser. Dette er ofte ting jeg ikke ville spurt om engang, fordi det dreier seg om ting jeg ikke vet om! Jeg ga en venninne et råd her om dagen uten at hun spurte om det : datteren hennes på 17 (som er syltynn) maste om at moren skulle kjøpe en badevekt, og det hadde hun tenkt å gjøre. Da sa jeg at jeg ikke syntes hun skulle kjøpe vekt pga den voldsomme fokuseringen på slanking og kiloer blant unge jenter. Det hadde ikke venninnen min tenkt på og bestemte seg for ikke å kjøpe vekt. Var det innblanding?

[Gjest Frk Åberg]

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg er ikke vant til belæring hjemmefra, og merker at det er veldig uvant når noen som skal komme med gode råd jeg ikke har bedt om når jeg selv føler jeg har alt under kontroll.

Jeg vet jo også at det er godt ment når det kommer, men det betyr ikke at jeg alltid syns det er greit av den grunn. Litt må man tåle, men hvis det skulle ta av for min del, så ville jeg bedt samboeren om å si fra til svigermor om at hun kan ligge litt lavere i terrenget. Heldigvis har jeg en svigermor det går an å si fra til. Hun har mange gode idéer også, altså, men noen ganger foretrekker jeg nesten heller å lære selv og gjøre noen feil på veien. Jeg ser for meg den dagen vi får barn. Regner med at det tar litt av da, men jeg syns det er viktig å si fra før det går utover forholdet.

Om samboeren din skulle si fra til svigermoren din, så trenger han vel ikke å si at han sier fra på vegne av deg, men han kan f.eks. bare si dere klarer dere selv, og at selv om det er hyggelig at hun vil hjelpe, så kan dere si fra når dere trenger råd.

Jeg vil bare legge til at jeg syns det er mye greiere å få råd av venner enn familie. Når en venninne sier at hun har god erfaring med noe f.eks, så tar jeg det som et godt tips på veien. Men når f.eks. svigermor sier noe, så føles det mer som at hun virkelig syns vi burde gjøre det.

(Vil bare legge til at jeg egentlig har en super svigermor. Det er bare dette som kan være litt plagsomt. Det ble mye negativt, merket jeg.)

Endret 5. mars 2008 av Frk Åberg

[Gjest Helen Parr]

På en måte forstår jeg hva du mener. Det er ikke særlig gøy med belærende svigermor.

På den andre siden er jeg, som andre antyder, overbevist om at dette ikke er vondt ment. Jeg skulle selv ønske jeg hadde svigerforeldre som brydde seg litt mer om ting, selvom de gjerne gir råd hvis vi spør. For mye den andre veien er heller ikke bra.

Det koker vel ned til at jeg hadde foretrukket for mye innblanding enn for lite. Luksusproblem, på en måte.

[Gjest Lilleulv]

vel... svigerfar (de er skilt), bryr seg veldig lite frem til han blir spurt. Så der har vi 2 ytterpunkter. Jeg har faktisk tenkt over at jeg kunne tenkt meg at han virket litt mer interessert, men dersom jeg skal velge så velger jeg nok svigerfar ja

[Gjest Helen Parr]

vel... svigerfar (de er skilt), bryr seg veldig lite frem til han blir spurt. Så der har vi 2 ytterpunkter. Jeg har faktisk tenkt over at jeg kunne tenkt meg at han virket litt mer interessert, men dersom jeg skal velge så velger jeg nok svigerfar ja

Kanskje du opplever det annerledes når du får barn? Det er stusselig med besteforeldre som ikke er engasjert i barnebarna sine.

[Gjest Lilleulv]

Kanskje du opplever det annerledes når du får barn? Det er stusselig med besteforeldre som ikke er engasjert i barnebarna sine.

Ja det kan være... selv om jeg gruer meg litt til å høre svigermor sette i gang om barneoppdragelse :O

[:-) anna]

Men det er jo fordi de bryr seg og er glad i dere da.

De er engasjert i det som skjer i livene deres.

Jeg opplever ikke slikt som masete i det hele tatt, faktisk

[Gjest Gjest]

Jeg har funnet ut at jeg er veldig lite intolerant når det gjelder en ting... og det er når andre blander seg, kommer med sine meninger når de ikke er blitt spurt. Jeg synes mine foreldre er utrolig behagelige på det området der. De blander seg akkurat passe, når jeg spør de om noe så engasjerer de seg, spør jeg de ikke så hører jeg heller ikke noe. NICE!! Sånn er ikke svigermor. Sist vi var der fikk vi hennes meninger om at vi skal lage nytt bad oppe, og hvordan vi skulle gjøre det, og om hvor vi skal ha bryllupet (selskapet). Jeg var skikkelig sur på slutten, og satt og tenkte på å reise hjem.

Samtalen begynte sånn her: har dere tenkt noe på selskap eller? for vi var i et bryllup der og der og det var såååå fint. og så fullt navn på lokalet, og beliggenhet og navn til kontaktperson og gud vet hva. Jeg tenkte for meg selv: ok, vi har kontroll... vi kan spørre hvis det er noe vi lurer på...

Men greit nok.

Neste tema:

Svigermor synes IKKE vi skulle bygge nytt bad i huset. Vi burde ikke koste på det huset noe mer, og heller finne oss et nytt hus som var bare vårt. Awright, nå ble jeg VIRKELIG irritert... Jeg prøvde å si at vi er nødt til å ha bad oppe, da jeg ikke kan gå ned de bratte stige-lignende trappene når jeg er høygravid eller når ungen er født og skal stelles. men det overhørte hun...

Neste tema:

KAN du bygge bad da sønnen min? bla bla bla membran og fliser og bla bla bla... jeg har en rørlegger, kan du ikke ringe han før påske? jeg kan si at han skal komme til deg før påske og se på dette jeg...

OOOKIIIIIIIII *koker over* er det noe mannen min kan, så er det å lage ting. Og han har et nettverk rundt seg av fagpersoner og handymen som hjelper når det trengs. Inkl sin egen far og MIN far som har bygget et hus med 2 bad. Dersom han trenger hjelp til å bygge bad så er det ikke akkurat moren han kommer til og spør om hjelp? han går vel gjerne heller til faren som akkurat er ferdig med å bygge 2 bad selv i sitt hus??

Kjæresten min var litt irritert han og på hjemveien...

Men synes generelt det ALLTID er sånn når vi er på besøk hos henne. Prater om mulige løsninger i huset vårt, og hvordan vi kan gjøre ditt og datt. får meg virkelig til å miste lysten på å besøke henne da. Jeg virkelig misliker sånt har jeg merka.

Dersom jeg hadde spurt derimot, så er det flott at hun kommer med meninger. Men i steden føler jeg at hun trår meningene sine og diskuterer liksom sånn offensivt med oss hele tiden. og det er slitsomt.

Min bestemor begynte også å prate om membran og bad og om mannen min visste hvordan han skulle gjøre det. jeeez grandma, hvis det er noe han trenger hjelp til så tar han vel ikke det med deg eller??

Da vi skulle kjøpe hund nr 2, fikk jeg også en kommentar av en kamerat av meg: "har ikke du nok med den ene du har??"

Jeg har funnet en ting til jeg virkelig sliter med kan man si. Jeg blir så utrolig oppgitt av sånt. Kunne aldri funnet på å sitte og være så belærende ovenfor en annen person uten å bli spurt :O f.eks. når kompisen min (han som kom med hundekommentaren) skulle kjøpe båt. han hadde aldri hatt båt før, også kjøpte han en trebåt få uker før sesongen. Ja, han gikk på en smell ang hvor mye jobb det var å få i stand den båten. men det er da ikke min oppgave og sitte der og belære han om hvor mye jobb der er, hvordan man gjør det osv uten å bli spurt?

Måtte bare få ut litt frustrasjon her...

Noen som opplever lignende ting? og hva synes dere om det? jeg er så dårlig til å si fra også... spes til svigermor da, jeg kjenner jo ikke henne så godt, så er ikke på det stadiet at jeg kan si fra om ting føler jeg. Men vil hun ha besøk eller ikke liksom. kan hun ikke bare slappe av

Er du sikker på at det er for å blande seg hun sier sånt.?+

Ja, du er lite tolerant. Når jeg leser hva du skriver om svigermor, så ligger det faktisk mye omsorg i det hun sier. Mulig hun ordlegger seg feil til deg,men ser for meg at hun vil hjelpe.

At din mann var irritert...lurer på om du bidro med å få han irritert jeg...

Dere involverer jo svigers selv da, siden far til din mann skal spørrees og ikke svmor.

Du skjønner vel at uansett hva dere ber han om hjelp til, så er han gift ,ed svmor.

faktisk, gjør noe med deg selv!!!!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg er ikke vant til belæring hjemmefra, og merker at det er veldig uvant når noen som skal komme med gode råd jeg ikke har bedt om når jeg selv føler jeg har alt under kontroll.

Jeg vet jo også at det er godt ment når det kommer, men det betyr ikke at jeg alltid syns det er greit av den grunn. Litt må man tåle, men hvis det skulle ta av for min del, så ville jeg bedt samboeren om å si fra til svigermor om at hun kan ligge litt lavere i terrenget. Heldigvis har jeg en svigermor det går an å si fra til. Hun har mange gode idéer også, altså, men noen ganger foretrekker jeg nesten heller å lære selv og gjøre noen feil på veien. Jeg ser for meg den dagen vi får barn. Regner med at det tar litt av da, men jeg syns det er viktig å si fra før det går utover forholdet.

Om samboeren din skulle si fra til svigermoren din, så trenger han vel ikke å si at han sier fra på vegne av deg, men han kan f.eks. bare si dere klarer dere selv, og at selv om det er hyggelig at hun vil hjelpe, så kan dere si fra når dere trenger råd.

Jeg vil bare legge til at jeg syns det er mye greiere å få råd av venner enn familie. Når en venninne sier at hun har god erfaring med noe f.eks, så tar jeg det som et godt tips på veien. Men når f.eks. svigermor sier noe, så føles det mer som at hun virkelig syns vi burde gjøre det.

(Vil bare legge til at jeg egentlig har en super svigermor. Det er bare dette som kan være litt plagsomt. Det ble mye negativt, merket jeg.)

Hvorfor skal hun si til han at han skal be mor ligge lavt.

Det er ikke bare du,men flere tåder igjennom tidene, så svarer folk sånn. Be mann om å snakke med mor(svmor) ærlig talt, det må jo være rygg i disse damene. Snike seg unna med å pushe mannen frem

Må føle seg liten å ikke kan snakke selv.

[Gjest Gjest]

Jeg ga en venninne et råd her om dagen uten at hun spurte om det : datteren hennes på 17 (som er syltynn) maste om at moren skulle kjøpe en badevekt, og det hadde hun tenkt å gjøre. Da sa jeg at jeg ikke syntes hun skulle kjøpe vekt pga den voldsomme fokuseringen på slanking og kiloer blant unge jenter. Det hadde ikke venninnen min tenkt på og bestemte seg for ikke å kjøpe vekt. Var det innblanding?

Ja, jeg synes egentlig det. At hun ikke får veid seg hjemme kommer ikke til å hindre spiseforstyrrelser; om noe så gjør det henne bare enda mer paranoid mht vekten sin. Dessuten er det ganske nedlatende overfor en 17-åring å si "nei, vi skal ikke ha badevekt i dette huset".

[Gjest *Mim*]

Jeg skjønner at du er irritert.

Men du kan neppe forandre svigermoren din. Hun mener det neppe vondt, så prøv å finne en måte å leve med dette på. Jeg har irritert meg mye, men har funnet ut at i enkelte situasjoner kan det beste faktisk være å lukke ørene litt og jatte med.

[Nana]

Skjønner kjempegodt at du er irritert, jeg hadde blitt det selv. Dessverre så ER jeg sånn selv også uten at jeg ser det selv... Har det fra min mor og min mormor som er de mest irriterende menneskene på det området her og som alltid vet best.. og så gjør jeg det samme. Huff!!!

Jeg blir bare engasjert, liker å diskutere og "føler at min mening er viktig" - har ikke noe bedre måte å beskrive det på. Jeg mener aldri å belære noen og jeg tror heller ikke at jeg vet bedre enn andre men jeg er redd for at jeg fremstår sånn til tider. Mitt råd er at du sier fra til henne. Tviler på at noen virkelig vil være sånn og hun vet nok ikke om det selv kanskje?

[Rosalie]

Skjønner deg kjempegodt. Har en slik svigermor selv, men jeg eier ikke "diplomatiske evner" når det gjelder slike saker, og har satt henne klart og tydelig på plass. Javel, så er jeg ikke svigermors favoritt, men det driter jeg i grunnen ganske så syltynt i. Jeg har rett og slett svært lite sans for mennesker som skal legge nesa si borti alt de ikke har noe med.

[Gjest Gjest]

Skjønner at det kan virke irriterende - men på meg virker slike dagligdagse tips og råd (alt fra baderomsbygging til vekt) bare som vanlig small-talk. Når mennesker prater sammen, så er det naturlig får partene å diskutere emnet, og da kan det komme mye rart, fra råd til kritikk til synsing. Det får man bare heve seg over, evt være litt brysk tilbake, slik at samtalepartneren skjønner at dette har du faktisk tenkt over selv.

[Gjest Morgan le Fay]

Mitt favoritt-hatespørsmål, er det typiske "har dere tenkt gjennom dette, da?" Vi er voksne, ingen av oss spesielt impulsive, og erfaring burde tilsi at ja, vi klarer å ta avgjørelser selv.

Så jeg skjønner klart hva som plager deg. Det lureste du kan gjøre, er nok å forsøke å lukke ørene og tenke at det nok er godt ment, for det er det sannsynligvis.