Noen har sendt en anonym melding til barnevernet.

[Gjest Cath.]

Jeg er en student og alenemor til 3 barn.

På fredag ble jeg kontaktet av barnevernet som sa at de hadde fått inn en anonym melding om at eldstemann på 15 skulle ha slått meg og at jeg gråt.

Vedkommende som meldte hadde tilføyd at han/hun var bekymret for minstemann som nå nettopp har fylt 3 år.

Jeg ble temmelig sjokkert, fordi 15-åringen aldri har gjort noe slikt og samtidig trodde jeg at denne meldingen kanskje var et produkt fra en venninne som jeg kuttet kontakten med for noen år siden, som både har meldt anonyme meldinger på andre familier før, samt vært innom det lokale lensmannskontoret for å avgi forklaring på rykter hun har satt ut og i tillegg blitt innkalt til konfliktrådet fordi hun hadde terrorisert en dame via sms og rykter. Jeg håpte faktisk nesten at det var denne damen, fordi det ville tilsi at det ikke var noen "normale" mennesker som "bekymret" seg. Ellers lurte jeg jo litt på om noen kunne ha sett noe gjennom vinduet feks. som de tolket som om eldstemann slo meg og at jeg hadde grått. Jeg hadde mindre tro på at det var minstemanns pappa, besteforeldre eller barnehagen.. ettersom barnehagen bare har hatt positive ting å si på foreldresamtaler osv.

Damen fra barnevernet sa at slike anonyme meldinger ble betraktet som litt tvilsomme, men at de var pålagt å undersøke dem. Jeg ba henne bare kontakte barnehagen, ettersom jeg mener at de burde ha lagt merke til det om det var noe bekymringsverdig.

Men så..

På søndag fikk jeg omgangssyke og måtte legge meg på sofaen, mens jeg lå der kom minstemann strøk meg på håret og sa: har xxx (navnet på storebroren) slått deg?

Ja.. for han tror nemlig at når noen har vondt noen steder, eller ser ut som de er triste, så kan det være fordi noen har slått dem. Han virket ikke trist eller noe, han bare klappet meg på hodet, smilte og spurte.

Det var da det slo meg, personen som hadde meldt inn meldingen var nok noen som har nær tilknytning til minstemann og at det var minstemann som hadde sagt noe slikt. Siden min familie bor laaangt unna og ikke ser minstemann mer enn en gang i året, må det nesten være minstemanns pappa, besteforeldrene på farsida (som bor på samme sted som meg), noen i barnehagen, som har overtolket betydningen av noe han har sagt...eller kanskje "dama" til faren. Jeg fikk rett og slett vondt i sjela, for å si det på den måten.

Eldstemann har adhd uten hyperaktivitet og jeg har tidligere brukt barnevernet til hjelp mot skola (dvs en lærer som var fast bestemt på at han ikke hadde noen form for såkalt adferdsforstyrrelse, men at det var familien det var noe galt med. Heldigvis var både bup, barnevern og ppt enige med meg blant annet fordi denne læreren hadde skrevet rapporter der hun motsa seg selv etter hvor opplysningene skulle... det hadde visst gått prestige i saken om å bevise at vi hadde en fullstendig dysfunksjonell familie.) så jeg fikk renvasket meg mot beskyldninger og insinuasjoner om å være en lite samarbeidsvillig og kompetent mor.

Dette med at eldstemann har diagnosen adhd, kan gjøre at folk lettere tror at han kunne ha slått meg, selv om han er en utrolig rolig og laidback ung mann. Jeg synes rett og slett han har vært igjennom nok, med både utredning, møter hos bup og tester, mobbing på skola (som ga seg etter at han begynte å bruke medisin i skoletida) og alt det andre han måtte igjennom i skoletida før han fikk diagnosen enn at han fortjener å bli beskyldt for ting han ikke har gjort..og at noen i tillegg melder oss til barnevernet for det.

Pga denne meldingen sliter jeg nå med å ha tillitt til minstemanns far, besteforeldre, samt barnehagen, for hvem vet hva det meldes om senere, dersom det skulle komme noen fraser fra minstemann eller andre ting som kan overtolkes. Og jeg synes faktisk at de kunne ha tatt saken opp med meg, før de belastet familien min med å bli gransket av barnevernet. Hittill har jeg hatt et godt forhold til besteforeldrene, men nå er jeg temmelig skeptisk og føler at de alle sammen er ute etter meg for å finne feil som de kan ta meg på.

,,og har ikke minstemann en mor som har grått fordi noen har slått meg, så har jeg ihvertfall grått nå. Jeg har lite nettverk i form av familie rundt meg og føler meg sveket av de jeg trodde var et slags nettverk.

Er det noen som har tips, har opplevd noe lignende eller har andre synspunkter på dette?

[Gjest MB]

Jeg er en student og alenemor til 3 barn.

På fredag ble jeg kontaktet av barnevernet som sa at de hadde fått inn en anonym melding om at eldstemann på 15 skulle ha slått meg og at jeg gråt.

Vedkommende som meldte hadde tilføyd at han/hun var bekymret for minstemann som nå nettopp har fylt 3 år.

Jeg ble temmelig sjokkert, fordi 15-åringen aldri har gjort noe slikt og samtidig trodde jeg at denne meldingen kanskje var et produkt fra en venninne som jeg kuttet kontakten med for noen år siden, som både har meldt anonyme meldinger på andre familier før, samt vært innom det lokale lensmannskontoret for å avgi forklaring på rykter hun har satt ut og i tillegg blitt innkalt til konfliktrådet fordi hun hadde terrorisert en dame via sms og rykter. Jeg håpte faktisk nesten at det var denne damen, fordi det ville tilsi at det ikke var noen "normale" mennesker som "bekymret" seg. Ellers lurte jeg jo litt på om noen kunne ha sett noe gjennom vinduet feks. som de tolket som om eldstemann slo meg og at jeg hadde grått. Jeg hadde mindre tro på at det var minstemanns pappa, besteforeldre eller barnehagen.. ettersom barnehagen bare har hatt positive ting å si på foreldresamtaler osv.

Damen fra barnevernet sa at slike anonyme meldinger ble betraktet som litt tvilsomme, men at de var pålagt å undersøke dem. Jeg ba henne bare kontakte barnehagen, ettersom jeg mener at de burde ha lagt merke til det om det var noe bekymringsverdig.

Men så..

På søndag fikk jeg omgangssyke og måtte legge meg på sofaen, mens jeg lå der kom minstemann strøk meg på håret og sa: har xxx (navnet på storebroren) slått deg?

Ja.. for han tror nemlig at når noen har vondt noen steder, eller ser ut som de er triste, så kan det være fordi noen har slått dem. Han virket ikke trist eller noe, han bare klappet meg på hodet, smilte og spurte.

Det var da det slo meg, personen som hadde meldt inn meldingen var nok noen som har nær tilknytning til minstemann og at det var minstemann som hadde sagt noe slikt. Siden min familie bor laaangt unna og ikke ser minstemann mer enn en gang i året, må det nesten være minstemanns pappa, besteforeldrene på farsida (som bor på samme sted som meg), noen i barnehagen, som har overtolket betydningen av noe han har sagt...eller kanskje "dama" til faren. Jeg fikk rett og slett vondt i sjela, for å si det på den måten.

Eldstemann har adhd uten hyperaktivitet og jeg har tidligere brukt barnevernet til hjelp mot skola (dvs en lærer som var fast bestemt på at han ikke hadde noen form for såkalt adferdsforstyrrelse, men at det var familien det var noe galt med. Heldigvis var både bup, barnevern og ppt enige med meg blant annet fordi denne læreren hadde skrevet rapporter der hun motsa seg selv etter hvor opplysningene skulle... det hadde visst gått prestige i saken om å bevise at vi hadde en fullstendig dysfunksjonell familie.) så jeg fikk renvasket meg mot beskyldninger og insinuasjoner om å være en lite samarbeidsvillig og kompetent mor.

Dette med at eldstemann har diagnosen adhd, kan gjøre at folk lettere tror at han kunne ha slått meg, selv om han er en utrolig rolig og laidback ung mann. Jeg synes rett og slett han har vært igjennom nok, med både utredning, møter hos bup og tester, mobbing på skola (som ga seg etter at han begynte å bruke medisin i skoletida) og alt det andre han måtte igjennom i skoletida før han fikk diagnosen enn at han fortjener å bli beskyldt for ting han ikke har gjort..og at noen i tillegg melder oss til barnevernet for det.

Pga denne meldingen sliter jeg nå med å ha tillitt til minstemanns far, besteforeldre, samt barnehagen, for hvem vet hva det meldes om senere, dersom det skulle komme noen fraser fra minstemann eller andre ting som kan overtolkes. Og jeg synes faktisk at de kunne ha tatt saken opp med meg, før de belastet familien min med å bli gransket av barnevernet. Hittill har jeg hatt et godt forhold til besteforeldrene, men nå er jeg temmelig skeptisk og føler at de alle sammen er ute etter meg for å finne feil som de kan ta meg på.

,,og har ikke minstemann en mor som har grått fordi noen har slått meg, så har jeg ihvertfall grått nå. Jeg har lite nettverk i form av familie rundt meg og føler meg sveket av de jeg trodde var et slags nettverk.

Er det noen som har tips, har opplevd noe lignende eller har andre synspunkter på dette?

[Rosalind]

Har du funnet ut hvem som står bak bekymringsmeldingen?

Det er vanskelig som utenforstående å komme med konkrete råd i denne sammenhengen, men jeg ville først og fremst ha kontaktet den som har ytret bekymring overfor Barnevernet. Vedkommende har sikkert handlet i beste mening, og vil finne en slik samtale både betryggende og oppklarende. Dersom du tror det er minstebarnets far som står bak, ville jeg tatt en telefon til ham og fortelle at du har blitt kontaktet. Jeg er enig i at det er veldig betenkelig at noen leverer en slik bekymringsmelding uten først å ha snakket med deg!

Kan det likevel være "venninnen" du nevnte?

[Gjest Cath.]

Har du funnet ut hvem som står bak bekymringsmeldingen?

Det er vanskelig som utenforstående å komme med konkrete råd i denne sammenhengen, men jeg ville først og fremst ha kontaktet den som har ytret bekymring overfor Barnevernet. Vedkommende har sikkert handlet i beste mening, og vil finne en slik samtale både betryggende og oppklarende. Dersom du tror det er minstebarnets far som står bak, ville jeg tatt en telefon til ham og fortelle at du har blitt kontaktet. Jeg er enig i at det er veldig betenkelig at noen leverer en slik bekymringsmelding uten først å ha snakket med deg!

Kan det likevel være "venninnen" du nevnte?

Jeg har kontaktet guttens far, problemet er at han jobber annenhver uke et sted der mobilen ikke når frem, så jeg måtte sende mail. Han var ferdig med turnusen i dag, men jeg har ikke hørt noe enda.

[Gjest Gjest]

Hva var det med læreren? stemplet hun hele familien din og meldte deg til bv, vanlig at mennesker som har barn med spesielle behov blir behandlet slik eller?

[Gjest Cath.]

Hva var det med læreren? stemplet hun hele familien din og meldte deg til bv, vanlig at mennesker som har barn med spesielle behov blir behandlet slik eller?

Nei, jeg meldte meg til barnevernet...fordi jeg følte på meg at det kunne bli ille om denne læreren gjorde det først. Og det tror jeg jammen, har lest noen horrible rapporter; fra en foreldresamtale der jeg tok opp at de forrige lærerne hans og jeg hadde lurt litt på om han hadde en liten adferdsforstyrrelse, hvorpå læreren sa : Nei, det er ikke noe slikt, det vet jeg!; sto det jeg tok opp ikke nedskrevet, men hun hadde skrevet: Mor bagatelliserer og bortforklarer.

[Gjest MB]

Hei alenemor til 3 og student.

Jeg synes det er flott at du tar i mot bv og snakker ærlig med dem. Tenker nok at saken også blir henlagt etter undersøkelsen, dersom de da ikke tilbyr dere et hjelpetiltak for å gjøre hverdagen deres bedre.

Jeg synes det er trist at den anonyme meldingen har fått en slik destruktiv innvirkning på deg og syns du skal snakke med bv om både dine antagelser og følelser rundt dette. Evnt kan du jo be dem videre formidle ditt innlegg til den anonyme melder, slik at de får se hva den har påført deg og dine og be om at de tar kontakt med deg for å snakke om saken, slik at du slipper å bære på denne usikkerheten og vonde mistenkeliggjøringen som du nå sliter med. Evnt så kan du spørre bv om de ikke kan forsøke å motivere melder til å møte deg hos dem for evnt å gjøre det litt lettere å møtes på nøytral grunn.

Om dette lar seg realiseres, så er det viktig at du ikke bærer nag til de som har meldt da meldingen kan være gjort i beste mening fordi noen faktisk har brydd seg om deg og dine og ønsket at dere skal få det bedre.

Uansett møte eller ikke, så vil jeg anbefale deg å tenke at det faktisk er positivt at noen har brydd seg såpass og at det kan være redsel for at du skal ta det ille opp og ta avstand fra dem, som kan ha ført til at de har ønsket å være anonyme. Det ville jo da være ille om det lille gode nettverket du har, nå blir skjøvet vekk på helt feil grunnlag og isteden kunne vært til god hjelp og støtte.

Stå på og gjør ditt beste, for bedre får du ikke gjort det og mest av alt tenk positivt.

Mvh MB

[Gjest Cath.]

Hva var det med læreren? stemplet hun hele familien din og meldte deg til bv, vanlig at mennesker som har barn med spesielle behov blir behandlet slik eller?

..og ja, det er ikke uvanlig at foreldre til barn med spesielle behov blir behandlet slik.

[Gjest Gjest]

..og ja, det er ikke uvanlig at foreldre til barn med spesielle behov blir behandlet slik.

Jeg blir behandlet så respektløst at det grenser til psykisk mishandling, er dritt lei av å bli stigmatisert fordi jeg har ett barn med spesielle behov.

Vet du om det finnes en støtte gruppe, andre jeg kan kontakte?

Ønsker hi lykke til.

( håper det går bra at jeg spør, ikke meningen å kuppe tråden )

[Gjest Gjest]

Hei alenemor til 3 og student.

Jeg synes det er flott at du tar i mot bv og snakker ærlig med dem. Tenker nok at saken også blir henlagt etter undersøkelsen, dersom de da ikke tilbyr dere et hjelpetiltak for å gjøre hverdagen deres bedre.

Jeg synes det er trist at den anonyme meldingen har fått en slik destruktiv innvirkning på deg og syns du skal snakke med bv om både dine antagelser og følelser rundt dette. Evnt kan du jo be dem videre formidle ditt innlegg til den anonyme melder, slik at de får se hva den har påført deg og dine og be om at de tar kontakt med deg for å snakke om saken, slik at du slipper å bære på denne usikkerheten og vonde mistenkeliggjøringen som du nå sliter med. Evnt så kan du spørre bv om de ikke kan forsøke å motivere melder til å møte deg hos dem for evnt å gjøre det litt lettere å møtes på nøytral grunn.

Om dette lar seg realiseres, så er det viktig at du ikke bærer nag til de som har meldt da meldingen kan være gjort i beste mening fordi noen faktisk har brydd seg om deg og dine og ønsket at dere skal få det bedre.

Uansett møte eller ikke, så vil jeg anbefale deg å tenke at det faktisk er positivt at noen har brydd seg såpass og at det kan være redsel for at du skal ta det ille opp og ta avstand fra dem, som kan ha ført til at de har ønsket å være anonyme. Det ville jo da være ille om det lille gode nettverket du har, nå blir skjøvet vekk på helt feil grunnlag og isteden kunne vært til god hjelp og støtte.

Stå på og gjør ditt beste, for bedre får du ikke gjort det og mest av alt tenk positivt.

Mvh MB

Hvor naiv er det mulig å bli?Det lille gode nettverket? Er det et godt nettverk synes du, som melder anonymt til bv?

[Rosalind]

Hvor naiv er det mulig å bli?Det lille gode nettverket? Er det et godt nettverk synes du, som melder anonymt til bv?

Trådstarter vet ikke hvem som står bak den anonyme bekymringsmeldingen, men tror det kan være far til det minste barnet. Stiller meg bak at det vil være trist dersom øvrige venner og familie da blir gjenstand for mistanke!

[Gjest husmoren]

Hei mor til tre,

Du virker som en reflektert og fornuftig dame.

Vil bare opplyse om at barnehagen ikke kan melde anonymt, så er i hvertfall de eliminert.

Lykke til!

[Gjest MB]

Hvor naiv er det mulig å bli?Det lille gode nettverket? Er det et godt nettverk synes du, som melder anonymt til bv?

Ikke naiv og heller ikke bitter eller ryktemaker.

Når en melding er anonym så betyr det at melder ikke ønsker at dem som blir meldt skal vite hvem som melder.

Ikke uvanlig at det er mennesker som står vedkommende nær som faktisk melder anonymt, fordi dem ser at de trenger hjelp og er redd for å krenke dem å bli frastøtt om de tar det opp med dem direkte.

Om det er tidligere svigerfamilie eller yngstemanns far som har meldt, så er det viktig å tenke på at de i fellesskap med mor er barnets ressurs i livet og for å bistå barnet i best mulig grad i dets videre utvikling så er det viktig at alle rundt barnet er med og hjelper til gjennom samarbeid og ikke sabotasje.

Om noen i barnets nettverk ikke ønsker å samarbeide eller ha kontakt med eventuelle andre i barnets familie nettverk, så er det viktig å tenke på at den eneste det går ut over er BARNET! Som voksne er det viktig å være voksen, og om det betyr at vi må svelge noen kameler for å hjelpe barna våre, ja så må vi faktisk svelge så mange som det trengs for å gi barna våre det beste vi kan.

Om dette blir et problem så anbefaler jeg av hensyn til barnets beste, at mor ber bv om hjelp til å arrangere et familieråd hvor tema kan være "hvordan bistå hverandre for å gi barnet en best mulig oppvekst og utvikling." Det vil da være barnets familiemedlemmer som samles i bv regi og blir enige om hvordan de kan bistå hverandre, og føste bud må være en åpen kommunikasjon.

PS; og for alt en vet, så kan det jo også være noen andre som har meldt!!!

Mvh

MB

[Gjest Gjest]

Hei Trådstarter,

Det var nettop en tråd som omhandlet dette!

Her http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=321055

[Gjest Gjest]

Jeg som la ut linken over her.

Ser at du har skrevet om den uheldige episoden din der også, så da har du jo lest den tråden jeg hennviste til!

[Gjest Gjest]

Jeg er en student og alenemor til 3 barn.

På fredag ble jeg kontaktet av barnevernet som sa at de hadde fått inn en anonym melding om at eldstemann på 15 skulle ha slått meg og at jeg gråt.

Vedkommende som meldte hadde tilføyd at han/hun var bekymret for minstemann som nå nettopp har fylt 3 år.

Jeg ble temmelig sjokkert, fordi 15-åringen aldri har gjort noe slikt og samtidig trodde jeg at denne meldingen kanskje var et produkt fra en venninne som jeg kuttet kontakten med for noen år siden, som både har meldt anonyme meldinger på andre familier før, samt vært innom det lokale lensmannskontoret for å avgi forklaring på rykter hun har satt ut og i tillegg blitt innkalt til konfliktrådet fordi hun hadde terrorisert en dame via sms og rykter. Jeg håpte faktisk nesten at det var denne damen, fordi det ville tilsi at det ikke var noen "normale" mennesker som "bekymret" seg. Ellers lurte jeg jo litt på om noen kunne ha sett noe gjennom vinduet feks. som de tolket som om eldstemann slo meg og at jeg hadde grått. Jeg hadde mindre tro på at det var minstemanns pappa, besteforeldre eller barnehagen.. ettersom barnehagen bare har hatt positive ting å si på foreldresamtaler osv.

Damen fra barnevernet sa at slike anonyme meldinger ble betraktet som litt tvilsomme, men at de var pålagt å undersøke dem. Jeg ba henne bare kontakte barnehagen, ettersom jeg mener at de burde ha lagt merke til det om det var noe bekymringsverdig.

Men så..

På søndag fikk jeg omgangssyke og måtte legge meg på sofaen, mens jeg lå der kom minstemann strøk meg på håret og sa: har xxx (navnet på storebroren) slått deg?

Ja.. for han tror nemlig at når noen har vondt noen steder, eller ser ut som de er triste, så kan det være fordi noen har slått dem. Han virket ikke trist eller noe, han bare klappet meg på hodet, smilte og spurte.

Det var da det slo meg, personen som hadde meldt inn meldingen var nok noen som har nær tilknytning til minstemann og at det var minstemann som hadde sagt noe slikt. Siden min familie bor laaangt unna og ikke ser minstemann mer enn en gang i året, må det nesten være minstemanns pappa, besteforeldrene på farsida (som bor på samme sted som meg), noen i barnehagen, som har overtolket betydningen av noe han har sagt...eller kanskje "dama" til faren. Jeg fikk rett og slett vondt i sjela, for å si det på den måten.

Eldstemann har adhd uten hyperaktivitet og jeg har tidligere brukt barnevernet til hjelp mot skola (dvs en lærer som var fast bestemt på at han ikke hadde noen form for såkalt adferdsforstyrrelse, men at det var familien det var noe galt med. Heldigvis var både bup, barnevern og ppt enige med meg blant annet fordi denne læreren hadde skrevet rapporter der hun motsa seg selv etter hvor opplysningene skulle... det hadde visst gått prestige i saken om å bevise at vi hadde en fullstendig dysfunksjonell familie.) så jeg fikk renvasket meg mot beskyldninger og insinuasjoner om å være en lite samarbeidsvillig og kompetent mor.

Dette med at eldstemann har diagnosen adhd, kan gjøre at folk lettere tror at han kunne ha slått meg, selv om han er en utrolig rolig og laidback ung mann. Jeg synes rett og slett han har vært igjennom nok, med både utredning, møter hos bup og tester, mobbing på skola (som ga seg etter at han begynte å bruke medisin i skoletida) og alt det andre han måtte igjennom i skoletida før han fikk diagnosen enn at han fortjener å bli beskyldt for ting han ikke har gjort..og at noen i tillegg melder oss til barnevernet for det.

Pga denne meldingen sliter jeg nå med å ha tillitt til minstemanns far, besteforeldre, samt barnehagen, for hvem vet hva det meldes om senere, dersom det skulle komme noen fraser fra minstemann eller andre ting som kan overtolkes. Og jeg synes faktisk at de kunne ha tatt saken opp med meg, før de belastet familien min med å bli gransket av barnevernet. Hittill har jeg hatt et godt forhold til besteforeldrene, men nå er jeg temmelig skeptisk og føler at de alle sammen er ute etter meg for å finne feil som de kan ta meg på.

,,og har ikke minstemann en mor som har grått fordi noen har slått meg, så har jeg ihvertfall grått nå. Jeg har lite nettverk i form av familie rundt meg og føler meg sveket av de jeg trodde var et slags nettverk.

Er det noen som har tips, har opplevd noe lignende eller har andre synspunkter på dette?

Nå vet de vel hvem saom har sendt inn meldingen,men be de undersøke fata om personen først.

men du , skaff deg en advokat som kan ta seg av saken. Slik at påstander kan bli døde og maktesløse.Utrolig at folk ikke har ryggrad til å stå åpen når de er bekymret for et lite barn

[Gjest Gjest]

Jeg har nesten bare godt å si om barnevernet. Nesten henspeiler seg på at det er viktig å treffe riktig person. Vi har fått hjelp tidligere (ikke omsorgssvikt) og nå meldte jeg en bekymringsmelding til BV vedr sønnen. Vi har truffet på en veldig ok saksbehandler. Jeg tørr å være ærlig og si at pga en kronisk sykdom og omstendigheter så orker jeg bare ikke. Har sagt rett ut at ikke la dere lure fordi jeg er ressurssterk og kan prat for meg. Barnevernet kan faktisk være en samarbeidspartner.

[Gjest Cath.]

Jeg har nesten bare godt å si om barnevernet. Nesten henspeiler seg på at det er viktig å treffe riktig person. Vi har fått hjelp tidligere (ikke omsorgssvikt) og nå meldte jeg en bekymringsmelding til BV vedr sønnen. Vi har truffet på en veldig ok saksbehandler. Jeg tørr å være ærlig og si at pga en kronisk sykdom og omstendigheter så orker jeg bare ikke. Har sagt rett ut at ikke la dere lure fordi jeg er ressurssterk og kan prat for meg. Barnevernet kan faktisk være en samarbeidspartner.

Joda, jeg vet at barnevernet kan være til hjelp. Har hatt god hjelp av dem før og tok blant annet en representant med på møter med skola angående eldstemann fordi jeg konstant ble tolket i negativ retning og ikke hadde tillitt til overs for klasseforstander/kontaktlærer. Jeg valgte å ha de med i hele prosessen til litt etter utredning, hvorpå representanten flere ganger har uttrykt at det var så fint å få være med i en prosess når det gikk bra også.

Jeg tror også at denne saken kommer til å løse seg, men tenk om vedkommende fortsetter å melde anonymt hver gang minstemann skulle finne på å si noe som kan overtolkes? Dessuten er barnefaren sønnen til sosialsjefen i kommunen, så jeg frykter for at om det er far/besteforeldre som har tatt litt vel mye på vei for et utsagn fra en 2,5-3-åring, så ligger vi tynt an om noen vil tolke oss i negativ retning..selv om bestefar er inhabil i forhold til saken.

[Gjest Cath.]

Jeg blir behandlet så respektløst at det grenser til psykisk mishandling, er dritt lei av å bli stigmatisert fordi jeg har ett barn med spesielle behov.

Vet du om det finnes en støtte gruppe, andre jeg kan kontakte?

Ønsker hi lykke til.

( håper det går bra at jeg spør, ikke meningen å kuppe tråden )

Nei, har ikke hørt om noen,men det burde finnes. I mitt tilfelle er det nok av folk i ADHD-foreningen som har lignende erfaringer.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Joda, jeg vet at barnevernet kan være til hjelp. Har hatt god hjelp av dem før og tok blant annet en representant med på møter med skola angående eldstemann fordi jeg konstant ble tolket i negativ retning og ikke hadde tillitt til overs for klasseforstander/kontaktlærer. Jeg valgte å ha de med i hele prosessen til litt etter utredning, hvorpå representanten flere ganger har uttrykt at det var så fint å få være med i en prosess når det gikk bra også.

Jeg tror også at denne saken kommer til å løse seg, men tenk om vedkommende fortsetter å melde anonymt hver gang minstemann skulle finne på å si noe som kan overtolkes? Dessuten er barnefaren sønnen til sosialsjefen i kommunen, så jeg frykter for at om det er far/besteforeldre som har tatt litt vel mye på vei for et utsagn fra en 2,5-3-åring, så ligger vi tynt an om noen vil tolke oss i negativ retning..selv om bestefar er inhabil i forhold til saken.

Vet barnevernet som du har kontakt med at barnefaren er sønn av sosialsjefen? Har ikke lest hele tråden men har du et dårlig forhold til faren til barnet?