The life of the one and only... Ambriel!

[Ambriel]

Herregud, herregud, herregud!! Gjett hva? :juhu:

Jeg har funnet diamantringen min igjen!! :juhu:

Og hvor lå den? Under kjøleskapet :klø:

Endret 14. juni 2008 av Ambriel

[Ambriel]

Fkk en tidlig bursdagsgave av samboeren min igår

G-ormen

Se så søt! Det ser jo ut som den smiler :-D

[Gjest Reka]

Hva shoppet vi?

Jeg husker ikke, men vi gikk nedover en handlegate hvertfall

FANT DU DEN?!?! WOW!! ÅÅ :-D grattis!!! :juhu: :juhu:

Jeg tenker samboern din ble glad hvis det første du sa var: "ååå, den var så søøøt, med ansikt jo! Den smiler!! Åå"

[Gjest ~Milla~]

Så flott at du fant ringen din :juhu:

[Ambriel]

Livet mitt er flott i 2 dager, jeg har en samboer som er fantastisk for en gangs skyld, og jeg finner ringen min...

Så kommer mandagen og jeg finner ut at samboeren min er utro på msn. Jeg klarer ikke mer nå. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg :cry:

Hvorfor i helvete gjør han det når han vet at jeg leser samtalene hans. Hvis han ikke vil være kjærester lengre hvorfor kan han ikke heller bare si det istedet for å spør om en ny sjanse gang på gang for deretter å såre meg så jævlig! Han visste så godt at dette var den siste sjansen han hadde!

Ringte han og spurte hvorfor i helvete han gjorde sånn: Fordi jeg savnet deg sånn. Hva i hel*** er det for en dårlig unnskyldning?! Og han presiserte også å si at han elsker meg! Han vet faen ikke hva å elske noen er! Den kronidioten!

Her ordner jeg og styrer med kjøkken og får mamma til å komme å male, og så er dette takken?! Faens jævla idiot!!!!

[Ambriel]

Jeg sitter her helt alene, jeg har ingen venner jeg kan gå til, ingen familie i nærheten. Jeg vet faen ikke hva jeg skal gjøre :cry:

[kevlar]

Det er sommer, det er (for øyeblikket) sol og forhåpentligvis får vi litt temperatur i tiden framover. Finn deg en sommerflørt og kom deg videre. En utro mann er en utro mann, han er ikke verdt å sitte inne og plages over.

Forøvrig: Det får meg til å tro han hadde noen baktanker med denne G-ormen han kjøpte deg …

Endret 16. juni 2008 av kevlar

[DDuck]

What????

Sånn skjedde med meg også med en x... da jeg konfronterte han med det klarte han å bli sint på meg fordi at jeg ikke respekterte hans privat liv og fikk meg til å virke som den store stygge ulven.. Jeg mener nå at er man sammen, så skal man ikke ha ett sånt "privatliv" jeg da..

Nei uff.. stakkars deg altså..

[captiva]

Ååååååå Stakkars lille!!!!!!!

Fy faen for en kron-idiot! (ikke du altså) Og den dårlige unnskyldninga da...Om han savnet deg,hadde han kontaktet DEG,ingen andre!!

Huff,vet ikke hvadu skal gjøre jeg....Men du må flytte,han fortjener deg IKKE!!!

[Gjest StoreSky]

for en tufsemikkel!! aargghhh! Slå han i hodet med en spade - hilsen KG!

[Gjest madam_mim]

:slåss:

:slåss:

PREMIEIDIOT

SØPPELHUE

MEGADUST

DRITTMANN

:slåss: :slåss:

Bank skulle han hatt :blaaveis:

[MrsP]

Så du hadde skrevet i dagboken til Reka, så jeg måtte inn hit for å se hva som hadde skjedd.

For en dritt!!

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men kan iallefall gi deg mange :klem:

[Alice Ayres]

Jeg sitter her helt alene, jeg har ingen venner jeg kan gå til, ingen familie i nærheten. Jeg vet faen ikke hva jeg skal gjøre :cry:

Du har oss, Ambriel! :klemmer: Jeg synes så synd på deg. Vet ikke helt hva jeg skal si, så det blir klemmer for nå - og kanskje jeg kan komme på noe vettugt siden. Nok en gang: Du er IKKE alene. Vi på KG er her for deg. Send meg gjerne en PM hvis du vil.

[Frigg]

Hei Ambriel!

Jeg har ikke vært her inne hos deg før, men så at du skrev i Reka sin bok og ble nysgjerrig jeg også.

Jeg har faktisk vært borti akkurat det samme som deg for ikke lenge siden. Hvis du har lyst til å snakke om det, så kan du godt sende meg en PM!

Trøste

[Ambriel]

Samboer kom hjem for noen timer siden, og nå har vi snakket litt sammen. Han forstår ikke selv hvorfor han har vært en sånn kronidiot, og vi satt begge to på sengen og gråt. Han er fullt klar over hva han har gjort, og han visste innerst inne også at jeg ville lese det, og at det kanskje var derfor han gjorde det. Forholdet vårt har ikke gått på skinner de siste mnd. Jeg er langt unna venner og familie og det sliter veldig på meg, i tillegg er han opptatt med musikken og er til tider veldig fraværende fordi han tenker masse på dette. Dette har gjort at det stort sett har vært småkrangling mellom oss, og dette fører til at vi sitter i hver vår sofa og knapt snakker til hverandre. Vi diskuterte dette før jeg reiste, og det å være litt borte fra hverandre og få savnet hverandre har vært så utrolig godt. Merket når jeg kom hjem på fredag hvor mye mer kosete vi var og hvor deilig denne helgen egentlig har vært. Han skal være hos sin mor et par dager så vi får tenkt litt. Jeg vil så gjerne bort herfra, men samtidig så har jeg også lyst til å bli. Jeg tenker at dette er jo bare ord over msn, ingenting annet. Men så er jeg så redd for å bli såret igjen, noe jeg vet kommer til å skje.

Da han gikk ut døra istad på vei til bussen, tok jeg på meg skoene og løp etter for å gi han en klem. Og gud så godt det var å klemme han, i det øyeblikket glemte jeg alt og bare klemte. I natt skal jeg sove alene, og jeg som er så redd.

Noen som kan se inn i fremtiden og kan fortelle meg hvordan dette ender?

Det er så utrolig godt å komme inn i dagboken min og lese meldingene fra dere! Du har rett Alice, jeg er ikke alene for jeg har jo alle dere!

[captiva]

Ikke lett dette....Er jo bare du som vet hva du føler,vil og bør gjøre...Men reagerer litt på at du skriver at du vet du kommer til å bli såret igjen...Skal ikke være sånn! Du har og flere ganger skrevet at han skjerper seg en liten stund etter krangel,og så er det på'n igjen,du fortjener å ha det bedre!! Tror du han kommer til å forandre seg? At du noen gang kan stole 100% på han??

Tar og imot pm om du vil snakke,hadde det sånn med x'en....

[Alice Ayres]

Det å være isolert vet jeg alt om. Herre min hatt. Det er ikke enkelt i det hele tatt. Da jeg flyttet til Juaiten kjente jeg ingen her. Mannen min har bodd her lenge og har mesteparten av barndomsvennene samlet her også. Hadde ikke jobb og følte meg veldig isolert. Det tærte selvsagt på forholdet vårt. Han ble irritert fordi han ikke fikk vært sammen med vennene sine fordi han "måtte" ta hensyn til meg. Det tok lang tid å rette på den skjeve balansen. Jeg tok meg en jobb - rett og slett for å komme meg ut av heimen. Jeg begynte med sykling, og det holder meg aktiv og opptatt så det holder. Nå vet jeg ikke bakgrunnen din helt, Ambriel, så jeg spør deg liksågodt: Har du jobb? Er du engasjert i aktiviteter utenfor hjemmet?

[Ambriel]

Jeg tenker vel slik siden vi tydeligvis har kommet inn i denne onde sirkelen. Jeg savner han allerede, og han har bare vært borte i 1 time

Jeg forstår godt hva du mener Alice. Jeg skulle flytte til Junaiten i 2004, for å bo hos pappa et år. Det var samme sommeren som jeg traff min samboer så det var også litt av grunnen til at jeg flyttet hjem etter to uker. Men mye av grunnen var også det at nå skulle jeg plutselig bo med pappa, som jeg knapt kjente, itillegg flyttet jeg fra alle vennenene mine (og når man er 16 så betyr vennene dine ganske mye for deg), og attpåtil var jeg helt alene på skolen, ingen andre jeg kjente, et helt nytt språk og nytt skolesystem og hele pakken.. det ble for mye for meg, så jeg valgte å flytte hjem igjen etter et par uker. Det er nok også litt av grunnen til at pappa er som han er mot meg

Men ja, jeg har jobb. Nettopp begynt i ny jobb, og jeg føler jeg har mer kontakt med disse jeg jobber med nå enn den forrige jobben. Ellers gjør jeg ikke de store aktivitetene på fritiden. Har lenge tenkt å starte på treningsstudio, men så er ikke økonomien alltid helt enig Oslo er ikke akkurat en lett by å bli kjent med nye mennesker i Selv om jeg har truffet noen fantastiske jenter her på KG som er fra Oslo

[Alice Ayres]

Så flott at du har mer kontakt på jobben nå. Det er kjipt å oppdage et mangelfult sosialt nettverk når man trenger det som mest.

Hva med å arrangere et KG-treff? Hvis flere av dere bor i Oslo, kunne dere kanskje avtale et treff? Vet ikke om det er vanlig her inne... eller om dere tør...

[Frigg]

Nei, Oslo er ikke en by hvor det er lett å få venner. Da jeg flyttet hit for 4 år siden, hadde jeg en venninne her. Det var alt.

Men jeg ble fort venner med de på jobben og jeg fikk meg kjæreste. De vennene jeg har her i Oslo nå, er de jeg jobber sammen med. Har blitt veldig god venn med to av de på jobben, så vi finner på mye sammen på fritiden også.

Men det er ikke lett å være isolert og føle seg alene. Men som du sier Ambriel: KG er en fin plass å treffe folk og faktisk få venner.

Jeg har ikke møtt noen av disse KG-jentene i det virkelige liv, men jeg føler at mange her inne på en måte blir mine venner. Det er mange man får god kjemi med og det er mange man kunne tenkt seg å møte