Konfirmanten holde tale i sin egen konfirmasjon

[super]

Hei!

Jeg lurer litt på hva det er vanlig for en konfirmant å si i sin egen konfirmasjon, og det er vel positivt å si litt mer enn det vanlige?

Har noen gode tips?

Jeg valgte å ikke konfirmere meg, men søsteren min skal konfirmeres snart. I de konfirmasjonene jeg har vært, har konfirmanten kun sagt det vanlige..

Takker for tips :D

[Seraphine]

[Gjest Zalomine]

I ALLE konfirmasjoner jeg har vært i (men det er bare i min slekt, så sånn sett kan jo det være spesielt for oss) har konfirmanten holdt tale. Ja, noenhar hatt den korte "takk for at dere kom, kos dere med maten"-løsninga (litt mer selvsagt). Ja, man takker kanskje sineforeldre for festen, takker densom har laget bunaden, laget koldtbordet/maten, evt de som betalte for det (mine besteforeldre liker nemlig å betale for maten, eller gi et godt tilskudd, i sine barnebarns konfirmasjoner) Et søskenpar har holdt lengre taler, med litt humor og det er alltid meget godt likt. De fremstår som... vel, langt mer veloverveide enn man normalt sett ser på en fjortiss....

Jeg anser det som meget positivt at konfirmanten sier noe mer enn det vanlige, dersom vedkommende selv vil. Men at konfirmanten takker de som takkes skal, og ønsker velkommen til bords, det anser jeg som en selvfølge.

[Gjest Vega]

Man skal ikke legge press på konfirmanten - dette må være helt frivillig. Konfirmanten får altså velge selv.

[Væren]

Vår sønn hadde vurdert om han skulle holde tale; han hadde til og med foreslått for norsklæreren at de kunne skrive en konfirmasjonstale, da de fikk oppgaven "skriv en tale" i norsken! Da ble jeg litt overrumpla, gitt!

Jeg hadde ikke tenkt tanken at han skulle si noenting, men ettersom flere av mine venner og kolleger har konfirmanter som skulle ønske velkommen, foreslo jeg dette for ham. Han hadde umiddelbart lyst til dette.

Da alle gjestene var kommet til bords, reiste min "førstefødte" seg og ønsket alle gjestene velkommen. Sa at han satte pris på at de ville være med og feire dagen sammen med oss, og at han håpte maten ville smake!

Han er den første konfirmanten i vår slekt som har gjort noe sånt, så det var helt klart en positiv overraskelse, og et fint innslag på festen!

At en konfirmant, altså en gutt eller jente på 14-15 år, skal holde en ordentlig "tale" og si mer "enn det vanlige", det synes jeg blir for mye forlangt!!! Jeg var 36 da jeg holdt tale for første gang, og det var ikke særlig vellykket... Ordene bare raste ut av meg, og jeg har litt problemer med å ta igjen hva jeg egentlig prøvde å si...

Det er ikke kvantiteten, vet dere. Det er kvaliteten!

Ikke nødvendigvis så mange ordene som skal til for at folk skal føle seg velkomne!

Klem fra

[Rapitap]

Til Væren:

Du har all grunn til å være stolt!

:D

Ellers synes jeg det er frivillig, men ekstra fint om mitt barn hadde ønsket å takke personer som satt rundt bordet for at de kom og ville dele dagen - for konfirmantens skyld.

Ahh.....!!

:D

[Bettie]

Begge mine håpefulle holdt taler. Ikke så lange, men likevel.

Frivillig - tja - etter litt moderlig press ihvertfall.

Gjestene syntes det var kjempehyggelig, og de håpefulle var svært fornøyde med seg selv etterpå. Det er noe med å øve seg i å ta ordet, og det er kanskje enklere i familiens varme enn andre steder.

Klok norsklærer forresten.......

[Gjest Zalomine]

Nåja, frivillig? Jeg synes det er en anelse "uhøfflig" om konfirmanen ikke så mye som kan ønske velkommen. Ja, jeg kan ikke si at jeg hadde så veldig LYST til å si så masse, og jeg sa heller ikke masse, men hadde øvd inn en lite tale som jeg holdt. Noe annet ville være... vel, ikke akseptert,vil jeg si.

Det erikke snakk omå forvente en lang tale, menjeg forventer at en konfirmant klarer å ønske velkommen til bords, og takke for at folk kommer, og det de har bidratt med. Det synes jeg har med folkeskikk å gjøre... Ja, jeg venter ikke mye, men noen setninger synes jeg de bør klare å si. Det kommer jeg til å forvente av mine fremtidige barn når de skal konfirmeres.

Men, hver sin mening, om dette som alt annet.

[Seraphine]

[Gjest Zalomine]

Joda, jeg er enig med deg, sånn sett. Men jeg mener at "og jeg vil så gjerne takke farmor og farfar for at de betalte for koldtbodet vi skal kose oss med" fremført i plenum faktsik er mer "verdt" enn "takk" sagt i stillhet til bare dem.

Mener ikke at man skal nødvendigvis holde en lang tale, men man ER i senter for oppmerksomheten denne dagen, uansett. Jeg pleier med et smil å si at det var den dagen jeg lærte å snakke mens jeg smilte pent til fotografene. For alle skulle ta bilder av meg, og alle skulle snakke til meg. Og jeg er ikke den som liker å snakke i forsamlinger, men jeg gjorde det da, (en liten kort tale) og det trur jeg at jeg bare hadde godt av. Hva skulle skjedd da? Dersom jeg aldri hadde snakket i enforsamling, selv bare slekta mi. Før eller siden MÅ man jo, såen myk start sånn med bare slekta, det trur jeg alle har godt av. Forventer ikke en lang tale, men noen få ord i alle fall.

[Fru Fomle]

Jeg er ikke vant til at konfirmanten holder tale, men synes det er utrolig flott når h*n gjør det. Men jeg synes at det må vedkommende få bestemme selv, litt press fra foreldrene kan gå greit, men ikke for enhver pris.

[Veslejenta]

Ingen i slekta mi har holdt noen konfirmasjonstale. Nå er vi en veldig liten slekt da. Og hos oss har ingen stussa over at det ikke konfirmanten har sagt noe. Har vært fedrenes jobb hos oss det. Dvs ønske til bords, takke for at folk kom osv.

[Seraphine]

[Gjest Zalomine]

Vel, ok, la meg prøve igjen. Det var ikke antallet ord jeg mente, poenget var i stor grad å gjøre de andre gjestene oppmerksomme på denne delen av "gaven" som jeg hadde fått av mine besteforeldre, for det sto jo ikke på gavebordet. Ja, når noen gir så mye penger til maten til festen, så synes jeg de fortjener en offentlig takk.

Det er bare min mening, men jeg mener altså det.

Jo, klart jeg kunne takket med mange ord i ensomhet, og det ble nok sikkert gjort også, men det å nevne det sånn i plenum, det synes jeg er noe av den respekten og takknemligheten de fortjener. Men jeg gjentar, det er bare min mening.

Er konfirmanten av den typen som ei jeg gikk på skole med, så skjønner jeg at vedkommende ikke sier noe. Hun var slik at hun så ned om vi sa "hei" til henne, for hun trodde ikke vi mente det. Selvtilliten der var nok 15 hakk under bunn-nivå. Men en vanlig, oppegående 15-åring klarer å si i alle fall 3-4 setninger, gjør de ikke? Jeg er/var beskjeden, med lav selvtillit, og et ønske om å ikke synes. Men jeg klarte å gjennomføre denne dagen, og jeg trur jeg hadde godt av det!

[Gjest Tristessa]

Jeg holdt en spontantale for foreldre, slekt og diverse venner som var i min konfirmasjon. Husker at vi hadde en sånn "lag din egen tale-time" i norsken, men min farfar døde midt opp i det hele, så jeg fikk aldri skrevet en. Men alle var fornøyde med det, og jeg fikk sagt mitt på litt mer enn et par setninger. Synes konfirmanten skylder sine foreldre og gjester såpass, jeg. Men det er jo bare slik jeg er blitt oppdratt, men det var heller ingen direkte krav til at jeg skulle holde tale.

Ble veldig inspirert av mamma da, som er en ekspert på å lage fine, morsomme og ikke minst rørende taler. Det er en ren nytelse å høre på dem synes jeg. Det viktigste med en god tale er jo å ta hensyn til seg selv som taler. Er man flink, kan en godt koste på seg en lengre tale med gode momenter, men er en litt usikker kan kun et par setninger være nok.

[Seraphine]

[Gjest Zalomine]

Dette er et diskusjonsforum, det er ikke meningen at vi alle skal være enige, men at vi skal respektere hverandres meninger synes jeg er et godt utgangspungt. Jeg PRØVER i alle fall å gjøre det. Om jeg lykkes er en annen ting, dessverre.....

[liv]

Jeg skrev sang. ble veldig populært og så slapp jeg å stå foran alle å snakke.. Var litt nærvøs for å ikke få sagt det jeg ville si..

[Gjest Poirot]

Ingen i min familie holdt tale, men det betyr ikke at vi ikke er flinke til å takke. Har en venninde somMÅTTE holde tale, i en meget sentimental familie. Hun måtte lire av seg en mengde klisjeer for å gjøre foreldrene glade. Klisjeere er imidlertid gjerne sanne, og alt endte med at hun stod og grein og hulket fordi hun var så glad i dem osv.

10 år senere fremstår talen den dag i dag som et mareritt hun føler ble påtvunget henne.

Jeg synes ikke konfirmanten skal presses. Men at de takker alle og enhver og selv skriver takkekort er en selvfølge.

[Gjest Magnus]

Jeg holdt en spontantale for foreldre, slekt og diverse venner som var i min konfirmasjon. Husker at vi hadde en sånn "lag din egen tale-time" i norsken, men min farfar døde midt opp i det hele, så jeg fikk aldri skrevet en. Men alle var fornøyde med det, og jeg fikk sagt mitt på litt mer enn et par setninger. Synes konfirmanten skylder sine foreldre og gjester såpass, jeg. Men det er jo bare slik jeg er blitt oppdratt, men det var heller ingen direkte krav til at jeg skulle holde tale.

Ble veldig inspirert av mamma da, som er en ekspert på å lage fine, morsomme og ikke minst rørende taler. Det er en ren nytelse å høre på dem synes jeg. Det viktigste med en god tale er jo å ta hensyn til seg selv som taler. Er man flink, kan en godt koste på seg en lengre tale med gode momenter, men er en litt usikker kan kun et par setninger være nok.

Helt enig med deg, helt det samme hos meg, skrev en tale på ca. 2 sider, ble det mest vellykede jeg har skrevet noen gang, mange ble rørt osv.