Sykemeldt og psykiske problemer!

[Rory82]

Hei,

Dette er sikkert ikke rett kategori, men jeg har nå så stort behov for tilbakemeldinger/råd fra noen, hvemsomhelst.

Jeg er for tiden sykemeldt pga alvorlig depresjon. Jeg vil ikke få behandligstilbud før om et halvt år (psykolog=ikke for meg). Jeg begynner nå med aktiv sykemelding, men er livredd for å returnere til jobb. Mange personer der og veldig mange spm. som jeg ikke tror jeg vil takle. Dette vet legen min om, men det er heller ikke sunt å sitte hjemme, noe jeg er enig i. Jeg har ikke fortalt legen min om andre problemer jeg har på arbeidsplassen min. Deriblandt at min sjef gjør hva hun kan for å gjøre arbeidslivet mitt surt for meg og de 3 høyeste sjefene prøver også å skvise meg ut. Jeg er nå lengre nede enn jeg har vært på lenge og nå MÅ jeg tilbake til arbeid(-aktiv sykemelding).

Så til poenget. Bør jeg fortelle dette til legen min? Hva om han ikke tror meg? Hva om han tror jeg er lat? Hva kan jeg gjøre? Jeg kan ikke si opp. Trenger pengene og hvem vil ansette en med så store psykiske problemer?

Beklager langt innlegg, men dette var så kort jeg klarte det.

Jeg vil sette stor pris på tilbakemeldinger!

[Gjest Gjest]

Hei!

du mistrives i jobben din. Etter endt sykemelding, tror du dette vil forandre seg? Det er en ting at du trenger pengene. Men du må vurdere hva som veier tyngst, for du kan si opp.

Du MÅ ikke i aktiv sykemelding. Synes du bør snakke med legen om dette. Du har likevel krav på sykepenger, men da må du sakffe deg ny jobb når sykeperioden er omme.. Legen SKAL tro deg! Sånn er det bare! Hvis han ikke tror deg må du bytte lege. Det er du som vet hvordan du har det.

Uansett bør du takke ja til psykolog. Selv om du ikke føler for å åpne deg der så går du i allefall under behandling, noe som er et krav for å få rehabiliteringspenger etterå ha vært sykemeldt ett år. Kanskje kan jo psykologen hjelpe også, hvis du åpner deg.

Uansett, om du går tilbake til jobb så er det ingen som har noe med å stille spørsmål. Dette kan du avvise på en pen måte. Virker som du trenger mer selvtillit for å takle motgangen du har på arbeidsplassen mht sjefer og medarbeidere. Du står jo sterkt og er heldig som har fast jobb. Snakk med legen din er mitt råd.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Hei

Klart du må fortelle legen din om dette og selvfølgelig tar ikke legen deg for å juge!Hvorfor skulle h*n gjøre det og hvorfor skal legen din tro at du juger.

Arbeidsplasser er fulle av ledere som ikke burde ha vært leder og dette er legen din vant med.

Si det som det er. Du får forlenget sykmeldingen din om du faktisk forteller om hvor ille du har det og hva du føler!

IKKE nøl med det er du snill, de forstår mer enn du tror og er vant med mer enn du aner samt lignende episoder.

Du skal ikke måtte gå tilbake til en arbeidsplass der du føler deg "mobbet"

Bruk sykmeldingen du får av legen din til å se deg om etter en ny arbeidsplass!

Lykke til

[Gjest Ingunn igjen]

Så til poenget. Bør jeg fortelle dette til legen min? Hva om han ikke tror meg? Hva om han tror jeg er lat? Hva kan jeg gjøre? Jeg kan ikke si opp. Trenger pengene og hvem vil ansette en med så store psykiske problemer?

Legen vil høre på deg og som nevnt tro på deg!Han kommer ikke til å tro at du er lat når du legger ut om forholdene du har på jobben.

Mens du har sykmelding så melder du deg inn på A-etat, få time hos en saksbehandler der du forteller om dine problemer.De hjelper deg med en ny jobb i forhold til dine psykiske problemer. Klart du får deg en ny jobb,men du får denne gangen en jobb som er tilpasset deg!

Mener også at legen din kommer til å skrive ut noe angstmedisin til deg(som ikke er merket trekant) men som vil virke bra for deg på sikt.

For ALT dette må du være ærlig overfor legen din, og som sagt er det klart at han tror deg

[Gjest Gjest_Ina_*]

Dette bør du absolutt fortelle legen din om. Den situasjonen på jobb er med på å gjøre depresjonen dårligere. Jeg var selv sykemeldt for en kronisk sykdom. Var som deg i en jobb hvor det var trakassering fra min avdelingsleder. Jeg vet godt hva det gjør med en. Jeg fortalte legen min om dette og ble møtt på en veldig god måte.

Prøvde med aktiv sykemelding etter 6 mnd, men selv om avdelingslederen var borte, så satt det så i meg at jeg ikke maktet mer. Nå må det sies at både firma, jobb og kollegaer var snudd på hodet den tiden jeg var borte så det var som nesten å begynne i ny jobb. Tror neppe du bør gå tilbake til jobben din nå du faktisk blir mobbet der og det drar deg ned.

[Gjest Gjest]

Da jeg var sykemeldt av samme årsak som deg, fant jeg ut etter en tid at jeg burde skifte arbeidsplass fordi den typen arbeid jeg hadde rett og slett ikke var bra for meg. Med stort tidspress og stress hele dagen, samt aldri å være ferdig på jobb når man drar hjem.

Jeg fikk støtte i dette av legen min, og tar nå hensyn til dette om jeg skal søke ny jobb.

Er i dag i en helt annen type jjobb, riktignok tjener jeg mye mindre, men trivselen er stor og jeg gleder meg til å gå på jobb.

Jeg kan også nå stå frem og fortelle om hvordan jeg hadde det uten å føle meg mislykket, fordi jeg er frisk!!!!

Det er viktig at du nå starter med en eller annen form for behandling kjære deg. Slik at du står bedre rustet økonomisk om du ikke har kommet deg ut i arbeid innen året er omme. Da mister du retten på sykepenger. Men om du er under behandling har du rett på rehabiliteringspenger. Og det tror jeg du trenger om du er så langt nede.

I stedet for å ha aktiv sykemelding kan du melde deg inn på et treningssenter, eller bli sosial på andre måter for å ikke bli låst fast i hjemmet...

[Rory82]

Tusen takk for tilbakemeldinger. Jeg er glad dere tror legen min vil tro meg, men er selv usikker. Jeg fikk ikke skrevet alt i innlegget mitt (det var allerede langt) og utelot det at vi hadde møte i går. Min saksbehandler på Nav (som jeg har pratet med tidligere og heller ikke nevnt disse problemene til han), Ei fra personalavdelingen min (som er verdens hyggeligeste menneske), min sjef (som var ikke den personen jeg er vant med under møtet) og legen min. Vi ble enige om aktiv sykemelding. Rettere sagt de ble det. Jeg klarte ikke si mye og nikket bare for det meste. Pratet med legen min såvidt etter dette og han trodde dette ville gå såå fint og var så glad for at de stilte opp osv, men han såg også hvor langt nede jeg nå var og hvor plaget jeg var over å måtte returnere.

Nå er det planlagt at jeg skal møte opp neste uke og jeg ser ingen vei å gå.

*Legen min - Vil han tror meg eller ikke? Hva kan så han gjøre da i tilfellet?

*Kan ikke si opp. Jeg trenger å ha arbeid, penger for å kunne leve + arbeidsplass (person fra personalavd.) prøver å legge til rette for meg så godt hun kan.

*Om jeg sier opp. Hvem vil ansette meg nå? Jeg vil være gradert sykemeldt og vil trenge tid til behandling

[Gjest Gjest]

Hei

Klart du må fortelle legen din om dette

Husk også at leger er mest interessert i å gi medikamenter eller henvise videre i sytemet.

[Gjest Gjest_Neo_*]

[Cienna]