Gjest Gjest Skrevet 29. februar 2008 #1 Skrevet 29. februar 2008 Hva synes dere om en 12åring som hylskriker i en butikk fordi han ikke får viljen sin?
FoxyFish Skrevet 29. februar 2008 #2 Skrevet 29. februar 2008 Jeg tenker nok "for en drittunge" i mitt stille sinn...
Gjest Morgan le Fay Skrevet 29. februar 2008 #3 Skrevet 29. februar 2008 12-åring? En toåring kan jeg kanskje tilgi, men en 12-åring? Da tenker jeg nok mange stygge tanker om foreldrene, i hvertfall.
Gjest Gjest Skrevet 29. februar 2008 #4 Skrevet 29. februar 2008 Hadde jeg sett en 12-åring som hylskrek i butikken ville jeg syntes synd i ham fodi han ikke har hatt foreldre som har lært ham impulskontroll. Jeg tror en del av ADHD-diagnosene som gis nå om dagen kommer av foreldre som oppdrar barna sine til å tro at det er rett at ungene skal få oppfylt alle ønskene sine med en gang de finner ut at det er noe de har lyst på.
Gjest Skrevet 29. februar 2008 #5 Skrevet 29. februar 2008 Jeg må nok slenge meg på drittunge tanken.. Og legge til bortskjemte..
Gjest Gjest Skrevet 29. februar 2008 #6 Skrevet 29. februar 2008 Jeg tror nok jeg ville antatt at ungen var psykisk utviklingshemmet....? HVis så ikke var tilfelle...hm. Jeg hadde nok ikke vært imponert over foreldrenes oppdragerinnsats!
Trampe Skrevet 29. februar 2008 #7 Skrevet 29. februar 2008 Jeg må nok slenge meg på drittunge tanken.. Og legge til bortskjemte.. Jeg også... Og jeg skjønner ikke toåringer heller jeg altså. Men så har ikke jeg barn ennå, så jeg vet kanskje ikke hva jeg snakker om
Gjest Pax Skrevet 29. februar 2008 #8 Skrevet 29. februar 2008 Jeg ville tenkt drittunge, og gitt ungen et irritert blikk. Hadde jeg blitt irritert nok hadde jeg kanskje sagt i fra til ungen også, de er gamle nok til å forstå det når de er 12.
Gjest kenneth Skrevet 29. februar 2008 #9 Skrevet 29. februar 2008 Min umiddelbare tanke er "bruk prevensjon"
Gjest Frk Åberg Skrevet 29. februar 2008 #10 Skrevet 29. februar 2008 Hadde jeg sett en 12-åring som hylskrek i butikken ville jeg syntes synd i ham fodi han ikke har hatt foreldre som har lært ham impulskontroll. Jeg tror en del av ADHD-diagnosene som gis nå om dagen kommer av foreldre som oppdrar barna sine til å tro at det er rett at ungene skal få oppfylt alle ønskene sine med en gang de finner ut at det er noe de har lyst på. Hvis du med mener å si at det nærmest bare er å dukke opp på legekontoret og bestille en ADHD-diagnose, så tar du nok grundig feil. Man får ikke en slik diagnose basert på at ungen er litt umulig.
Gjest Piper Skrevet 29. februar 2008 #11 Skrevet 29. februar 2008 Hadde jeg sett en 12-åring som hylskrek i butikken ville jeg syntes synd i ham fodi han ikke har hatt foreldre som har lært ham impulskontroll. Jeg tror en del av ADHD-diagnosene som gis nå om dagen kommer av foreldre som oppdrar barna sine til å tro at det er rett at ungene skal få oppfylt alle ønskene sine med en gang de finner ut at det er noe de har lyst på. Og sånn snakker mennesker som ikke eier kunnskap på dette området i det hele tatt. Jeg tror jeg ville tenkt at den 12 åringen hadde hatt en eller annen form for sykdom, for jeg tviler sterkt på at en bortskjemt 12 åring ville valgt en slik metode.
Gjest Gjest Skrevet 29. februar 2008 #12 Skrevet 29. februar 2008 Hvis du med mener å si at det nærmest bare er å dukke opp på legekontoret og bestille en ADHD-diagnose, så tar du nok grundig feil. Man får ikke en slik diagnose basert på at ungen er litt umulig. Det er ikke fastlegen som stiller psykiatriske diagnoser. Og sånn snakker mennesker som ikke eier kunnskap på dette området i det hele tatt. Jeg tror jeg ville tenkt at den 12 åringen hadde hatt en eller annen form for sykdom, for jeg tviler sterkt på at en bortskjemt 12 åring ville valgt en slik metode. Er manglende impulskontroll det samme som å være bortskjemt? Er ikke manglende impulskontroll et fremtredende symptom hos de fleste med ADHD-diagnose, eller har de som har satt opp DSM-IV-TR-kriteriene for diagnostisering av ADHD tatt helt feil? Og selv om ADHD kanskje ikke regnes som en sykdom, kan det absolutt regnes som en psykisk lidelse.
Gjest Piper Skrevet 29. februar 2008 #13 Skrevet 29. februar 2008 (endret) Det er ikke fastlegen som stiller psykiatriske diagnoser. Er manglende impulskontroll det samme som å være bortskjemt? Er ikke manglende impulskontroll et fremtredende symptom hos de fleste med ADHD-diagnose, eller har de som har satt opp DSM-IV-TR-kriteriene for diagnostisering av ADHD tatt helt feil? Og selv om ADHD kanskje ikke regnes som en sykdom, kan det absolutt regnes som en psykisk lidelse. Har jeg sagt at manglende impulskontroll er det samme som å være bortskjemt? Om du leser innlegget mitt en gang til vil du se at jeg sier det motsatte. Og jeg skrev sykdom, fordi jeg mener at ADHD er en form for sykdom. Endret 29. februar 2008 av Piper
Gjest Gjest Skrevet 29. februar 2008 #14 Skrevet 29. februar 2008 Har jeg sagt at manglende impulskontroll er det samme som å være bortskjemt? Om du leser innlegget mitt en gang til vil du se at jeg sier det motsatte. Og jeg skrev sykdom, fordi jeg mener at ADHD er en form for sykdom. Nå har jeg lest innlegget ditt to ganger til, og jeg kan fremdeles ikke se hvordan jeg kunne tolket det annerledes enn jeg forstod det første gangen jeg leste det. Men om du mente det sånn som du sier det nå er vi kanskje enige likevel Men - om du mener det slik at ADHD er en sykdom/lidelse som kun "kommer av seg selv" eller er arvelig, må jeg si meg uenig. Jeg tror en del foreldre "lærer opp" barna sine til å ha akkurat samme symptomer som de som arver ADHD, fordi de gjør en dårlig jobb som oppdragere. Barn bør lære at de innimellom må vente før de får ting de ønsker seg, og at de til og med kanskje aldri får enkelte av de tingene de vil ha, og de bør lære at de ikke vinner noe på å f.eks utagere i butikken. Og har de ikke lært det før de er 12 vil jeg synes det er et tegn på noe galt, f.eks ADHD.
Gjest Frk Åberg Skrevet 29. februar 2008 #15 Skrevet 29. februar 2008 (endret) slettet Endret 29. februar 2008 av Frk Åberg
Gjest Piper Skrevet 29. februar 2008 #16 Skrevet 29. februar 2008 Nå har jeg lest innlegget ditt to ganger til, og jeg kan fremdeles ikke se hvordan jeg kunne tolket det annerledes enn jeg forstod det første gangen jeg leste det. Men om du mente det sånn som du sier det nå er vi kanskje enige likevel Men - om du mener det slik at ADHD er en sykdom/lidelse som kun "kommer av seg selv" eller er arvelig, må jeg si meg uenig. Jeg tror en del foreldre "lærer opp" barna sine til å ha akkurat samme symptomer som de som arver ADHD, fordi de gjør en dårlig jobb som oppdragere. Barn bør lære at de innimellom må vente før de får ting de ønsker seg, og at de til og med kanskje aldri får enkelte av de tingene de vil ha, og de bør lære at de ikke vinner noe på å f.eks utagere i butikken. Og har de ikke lært det før de er 12 vil jeg synes det er et tegn på noe galt, f.eks ADHD. Og ejg mener at ADHD ikke er noe barn lærer, og jeg tror det er omtrent umulig å få en slik diagnose bare ced å være bortskjemt. Det vil si at barna har blitt lært opp til å reagere på den måten, og har ikke impulskontroll. Jeg tror at uansett hvilken oppdragelse et barn får, så vil en 12 åring som bare er "bortskjemt" være for flau til å hyle og skrike i butikken. En slik reaksjon får oftest foreldrene når det ikke er så mange mennesker rundt seg. Mens en 12 åring med ADHD ikke kan kontrollere dette på samme måte. Årsaker • Arvelighet er den viktigste årsaksfaktoren. • Lite tyder på at psykiske og sosiale vansker forårsaker AD/HD. • Fødselsskader, lav fødselsvekt og ervervede hjerneskader kan gi lignende symptombilde http://www.adhd-foreningen.no/
Gjest Gjest Skrevet 29. februar 2008 #17 Skrevet 29. februar 2008 Og ejg mener at ADHD ikke er noe barn lærer, og jeg tror det er omtrent umulig å få en slik diagnose bare ced å være bortskjemt. Jeg er fullt enig i at bortskjemte barn ikke vil ha en sånn atferd; å være bortskjemt er ikke det samme som å mangle impulskontroll, men jeg tror likevel at ADHD-liknende atferd kan læres. Enkelte barn lærer at de får ting når de skriker i butikken, og tilfedsstillelsen ved å få det de vil ha er større enn flauhetsfølelsen de kanskje kan få når klassekamerater ser dem oppføre seg sånn - enkelte har ikke lært å være flaue over enkelte typer atferd, fordi de ser belønningen som større enn skammen. ADHD ser ut til å være en motediagnose som brukes litt for mye for tiden, og jeg synes det er litt skummelt at man f.eks kan gi amfetaminbaserte medisiner til barn ned i 10-12-årsalderen fordi man håper det skal hjelpe mot plagsom atferd, uten at man har gjort skikkelige utredninger først (og ja, dette vet jeg; hadde det ikke vært for taushetsplikten kunne jeg navngitt flere barn som får ritalin på utprøving uten diagnose). Jeg har stor tro på at en god del av disse barna kunne lært bedre atferd uten medikamenter, og dermed sluppet unna bivirkninger som nedsatt vekst (ritalin fører til nedsatt vekst om det gis til barn som ikke er ferdig utvokst), søvnvansker og problemer med appetitten. Men vi får enes om å være uenige, jeg skal køye nå, for vi var oppe kl. 6 i morges
lille katt Skrevet 29. februar 2008 #18 Skrevet 29. februar 2008 (endret) glem det. Endret 29. februar 2008 av lille katt
liv Skrevet 1. mars 2008 #19 Skrevet 1. mars 2008 Jeg ville tenkt at det enten var en tillært adferd (vant til å få viljen sin på den måten) eller en eller annen diagnose...
Gjest Gjest Skrevet 1. mars 2008 #20 Skrevet 1. mars 2008 Jeg kjenner faktisk ei jente som fortalte meg for en del år siden at hun brukte å skrike i butikker innimellom. Hun var da ca 15 år, og faren syntes det var så ufattelig flaut, at hun fikk viljen sin. Hun satte seg under/midt inni klesstativ og bælja til han kjøpte det plagget hun hadde lyst på. Denne jenta var i utgangspunktet ikke bortskjemt, og hadde ikke brukt metoden siden hun var lita, så det var ikke snakk om at hun hadde lært seg til det gjennom mange år med dårlig oppdragelse. Hun var derimot veldig rett fram i den alderen, eide lite begrensninger, og brydde seg rett og slett ikke om hva folk rundt henne tenkte. Jeg selv kunne aldri i min villeste fantasi lage et scene i en butikk, uansett alder. Jeg husker at jeg innimellom hadde innmari lyst på noe, og når jeg ikke fikk det ble jeg veldig stille og lei meg. En liten tåre kunne komme når vi satt i bilen på vei hjem, men jeg var alt for beskjeden til å gjøre noe som helst i butikken.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå