Har du vært nær døden?

[Gjest Farao på ferie]

Som sagt, har du noen gang holdt på å dø? Det kan være på grunn av ulykker, sykdom, vold - hva som helst.

Da jeg var ganske liten holdt jeg på å drukne i et svømmebasseng, men ble reddet av to unge kvinner. I ettertid vet jeg egentlig ikke hvor dramatisk det var, men den gang føltes det som jeg var i livsfare.

Noen andre?

[Cuba]

Tja.. På slutten av barneskolen fikk jeg blindtarmbetennelse, ble innlagt, klarte å spise en yoghurt og fikk dra hjem. Litt under et halvt år senere ble jeg innlagt igjen og operert.

Da hadde den sprukket og kapslet seg inn. Kan ikke huske at jeg tenkte noe på at jeg var i en gangske livstruende situasjon den gang men..

Det er vel uansett det nærmeste jeg har vært. Av det jeg vet om da.

Kan jo hende at om jeg hadde kjørt et minutt senere fra jobben i dag hadde jeg omkommet i bilulykke f.eks.

Greit å ikke vite hvor nære vi er innimellom kanskje, for det tror jeg nemlig vi er :gjeiper:

[lolita90]

det var min aller første julaften, og jeg hadde feber, veldig høy feber...

fikk kramper og slutta å puste....

så jeg holdt på å dø før jeg var 1 år gammel

[Gjest Valiant]

vel jeg var ganske nær når jeg fikk blodforgifting. For en 7 års tid siden

Jeg har blitt fortalt at jeg nesten druknet når jeg var 2 år. Men det husker jeg ikke.

[Grissini]

Jeg ble født ved hjelp av hastekeisesnitt og overlevde så vidt. Mine foreldre visste ikke om jeg var hjerneskadet eller ikke før jeg var rundt ett år.

Jeg ble i hui og hast lagt inn med feberkramper når jeg var liten.

Jeg holdt på å drukne da jeg var 3 år.

[Arkana]

Ja. Jeg har diabetes type 1 og den ble oppdaget for halvannet år siden da jeg ble lagt inn med alvorlig ketoacidose (syreforgiftning pga høyt blodsukker og lav pH i blodet). Noen timer senere havnet jeg i koma og i respirator, og hadde 160 i puls over flere dager. Jeg skal være glad jeg lever, og det var en opplevelse jeg ikke tror jeg kommer til å glemme så lett.

[Kamikatze]

Har nok vært på hengende håret noen ganger, ja...

[Bomullstrusa]

Holdt på å drukne en gang for noen år tilbake. Ble dratt ut i havet av sterke strømmer og nesten slukt av store bølger.

En lang historie gjort ekstremt kort: hytte i ingenmannsland, naiv, mann, truet, tvunget.. Skjønte at det var enten meg eller ham. Fokuserte på hvordan jeg skulle ta ham for å redde meg selv. Det endte heldigvis godt. Begge overlevde. Når jeg tenker tilbake var det kún flaks eller en skytsengel som gjorde at det endte som det gjorde. Fikk meg en lærepenge jeg sent vil glemme. Ung og dum...

[Gjest *Mim*]

Ja.

[Kristaa]

Ja

[Gjest Gjest_Nysgjerrigper_*]

Dere kan ikke bare si ja, dere må fortelle hva som skjedde!

[Kristaa]

Hjertestans

[Gjest Gjest]

Jeg var faktisk død i et minutt eller to da jeg var to år.. fikk feberkrampe, var i bilen på vei hjem. Mamma og pappa hadde ikke noen mobil den gang, men mamma fikk stoppa en bil og ringt sykebil mens pappa tok munn mot munn på meg, så var nok min elskede far som reddet meg:)

[Gjest meomai]

Ja, i forbindelse med første fødsel. Det gikk heldigvis bra og det kom to barn til i ettertid.

[Pia Sava]

Ja. Under en operasjon.

Jeg var langt inne i "tunellen", såg "lyset" på "den andre siden". Men der møtte bestemor meg (som hadde vært død i flere år) og ba meg dra tilbake.

Legene hadde strevd lenge med å få liv i meg igjen.

[Leo]

Hvor nær vet jeg ikke, men det føltes i hvert fall som det var ganske nær. Det så nok også ganske dramatisk ut, for da jeg ringte politiet etter ulykken, så hadde de allerede fått beskjed om at det var en dødsulykke...

I hvert fall kjørte jeg på/over en elg i ca. 80 km/t med det resultat at bilen "skrudde" bortover asfalten i flere hundre meter. Jeg skal visstnok ha vært på taket minst tre ganger, sannsynligvis mer. Hele karosseriet var totalskadd og store deler av det har, i følge takstmannen, vært utsatt for så stor varmeutvikling p.g.a. friksjonen mot asfalten at det faktisk var mer brannskadet enn bulket. A-stolpen på førersiden var brukket og vinduene knust, men utrolig nok var jeg like hel og kunne spasere ut. Jeg var aldri bevisstløs og kommer heller aldri til å glemme følelsen av å være helt sikker på å dø neste gang det går rundt! At ulykken skjedde på en svært trafikkert vei med mye tungtransport, gjør det enda mer utrolig at det gikk bra! Livet passerte ikke i "revy", men jeg rakk å tenke en del på at jeg hadde sikret de jeg etterlot meg en lys økonomisk fremtid og at jeg ikke hadde noe utestående med noen jeg brydde meg om.

[Minien]

Ja, det var kun snakk om timer før det hadde gått galt.

Jeg fikk et virus da jeg var 2 år som førte til at kroppen ikke tok opp hverken næring eller vann. Alt jeg drakk rant rett igjennom meg, og jeg ble uttørket. Om ikke legene hadde fikset meg da de gjorde, så hadde jeg ikke sittet her i dag.

[Kayli]

Ja. Bilulykke.

[Amalie_85]

Ikke noe som jeg kan huske selv, men når jeg var spedbarn hadde mamma og pappa meg med å så på ett hus som mine gudforeldre holdt på å bygge, jeg lå alene i bilen i 30 min og sov, på vei hjem syns mamma at jeg var fryktelig stille, og titta på meg og da var jeg helt blå på leppene og rundt munnen, mamma hadde blitt hysterisk og fått pappa til å stoppe, plukka meg opp og rista på meg, men jeg hadde ikke reagert. Hun kløp meg vist både i kinna og på bena for å få meg til å reagere, og til slutt klappa ho til meg hardt i ansiktet, og da hadde jeg bare tatt ett langt pustedrag og sov søtt videre. Det virka ikke som om jeg hadde merka at jeg ble slått en gang. Hvorfor dette skjedde vet jeg ikke. Men jeg lever da

Ellers trodde jeg at jeg skulle dø en gang da en x var sint og kjørt forbi en bil på veien og det kom en bil imot, og vi var veldig nært men kræsja ikke, men i det øyeblikket jeg så bilen komme mot meg var jeg sikker på at jeg skulle dø. Var veldig høy hastighet. Og jeg spant alle musklene i hele kroppen så jeg var sykemeldt i en uke etterpå p.g.a utmattelse.

[Gjest prestekrage]

Ja, ved fødselen/ forløsningen av min datter. Da var det kun snakk om sekunder for oss begge.

Placentaløsning (total) med styrtblødninger.

De holdt på med gjennopplivining på henne i 16 minutter og på meg gjaldt det å stanse -ASAP- hvis ikke hadde jeg regelrett blødd ihjel.

Vesla har overlevd flere ganger; mange ganger den første uka etter at hun ble født, i forbindelse med pustestopp etter narkose, feilplassering av sonde etc etc.