Psykiatrisk sykehus

[Gjest prata]

Nå har jeg nettopp vært innlagt på et psykiatrisk sykehus. På den avdelinga jeg var på så var det fem stykker. To av de pratet så mye at jeg ikke visste va jeg skal gjøre. Det gikk i ett. Vi spiste middag sammen fem pasienter og en av persoalet. Først så pratet de to og de kunne ikke vente på tur nei. De pratet høyere og høyere for å høres. Og mens vi spiste pratet og pratet de. Og personalet sa bare ja og ja. Og når vi andre tre pasientene var ferdige å spise middag så hadde jo ikke de to pratsomme menneskene nesten begynt engang. Fordi de pratet jo heller enn å spise. Så vi ble jo sittede i en time ved hvert eneste måltid. Jeg turte ikke å gå før fordi det virker jo uhøflig. Om kvelden så satt vi i stua der og så på TV. Men med en gang en av de to pratsommer menneskee kom så pratet de så høyt at de andre ikke fikk hørt hva som de sa på tv. Jeg gikk heller inn på rommet mitt jeg fordi jeg var så sliten i hodet av de pratsomme menneskene at det var herlig med ro. Men da jeg var inne på rommet kom personalet og dro med meg ut i fellesstua. Og gjett hva som skjedde da. Jo de to pratsomme menneskene pratet og pratet og pratet. Og vi andre var usylige ja. Så jeg gikk på do og gikk inn på rommet mitt igjen. Fordi jeg orket bare ikke å høre på praten til de to. Det var så slitsomt. Nå er jeg heldigvis utskrevet og jeg er så sliten i ørene og i hodet mitt etter oppholdet. Slitsomt kan jeg si ja...

[eximus]

Føler med deg. Men det blir nesten litt komisk når situasjonen er slik! Har opplevd det samme. Vi var flere som gjemte oss når en spesiell annen kom. Han prata hull i hodet på alle, men var bare snill da

[lillesky]

Endel psykisk syke (ofte med angst) reagerer med å prate masse.

[Gjest Gjest_sine_*]

Jeg synes du peker på et av de største problemene vi har med psykisk helsevern. I akuttavdelinger så blir de sykeste satt sammen under samme tak. Det er ikke alltid like heldig.

Jeg vet ikke hvorfor du var innlagt, men jeg vil anta at disse pratsomme menneskene var maniske og/eller psykotiske. Mange med disse lidelsene klarer ikke å være stille i de verste periodene. Jeg har sett mange som er innlagt pga angst og depresjon bli verre pga medpasienter.

Den eneste løsningen jeg egentlig ser på problemet er at miljøpersonalet hadde vært bedre til å regulere snakking i avdelinger. De skal strengt tatt gjøre det, men det er nok ikke uvanlig at de ikke griper inn i nettopp slike situasjoner som du TS beskriver.

Hvis det er noen andre som skulle befinne seg i en liknende situasjon som TS, så håper jeg at de klarer å si i fra til personalet om at de plages av snakkingen..

Fint å høre at du er blitt bedre TS!

[eximus]

Endel psykisk syke (ofte med angst) reagerer med å prate masse.

Ja, men når det er virkelig PRATING tror jeg ingen kan slå de maniske

[Gjest prata]

Men det værste var at jeg var helt usynlig når jeg var i fellesstua og i matsalen. Fordi de to pratsomme meneskene fikk jo all oppmerksomhet fra personalet. Vi andre tre eksisterte ikke. Vi var jo stille og ville sikkert ikke virke uhøflige og si ifra. Jeg trakk meg heller unna på rommet mitt. Var jo helt utslitt i hodet. Men jeg har aldri følt meg så som luft som da jeg var innlagt. Jeg var jo usynlig fordi all oppmerksomhet gikk til de to. Men de er jo psykisk syke de også, så kanskje de trang mere oppmerksomhet enn de adre. Det virket ivertfall sånn. Me det er veldig vondt å være usynlig når man sliter med angst og depresjon ja.

[lillesky]

Kanskje de skravlebøttene skulle ha blitt satt sammen i ei stue...

Slik at dere andre kunne få litt fred.

Jeg tror ikke de trengte mer oppmerksomhet enn deg. Jeg synes det var dårlig gjort av personalet å ikke se dette. Ikke er det så lett å si i fra om noe slikt heller, spesielt ikke i den situasjonen du er i.