Gå til innhold

Et siste forsøk ...


Modern woman

Anbefalte innlegg

Vi har heller ikke fortalt det til noen, men mine foreldre har begynt å ymte frempå om barnebarn, så jeg ser for meg at om dette virkelig trekker ut må jeg fortelle dem hvordan ståa er. Men jeg vil helst ikke at noen skal vite om dette. Føler meg litt mislykket, på en måte, selv om det egentlig er en helt dustete ting å føle!

Så bra at det hjelper å skrive det av seg! Da var det lurt av deg å starte dagbok. :jepp:

Misslykket, der sa du det!

Akkurat slik føles det.

Burde ikke føles slik,

men det gjør det...

Var lurt å starte dagbok ja.

Skulle komt på det mye før.

Men bedre sent enn aldri.

Vet ikke hva jeg hadde gjort

om jeg ikke hadde fått luftet

min frustrasjon her inne.

Hadde besøk av min vennine i

går. Hun har knapt en måned

igjen til hun får en liten jente.

Jeg fikk kjenne på magen og

det sparket. Klarte nett så vidt

å holde gråten inne.

Vet ikke om jeg gruer eller

gleder meg til barnet kommer.

Vi er mye sammen og hun er

ofte på besøk hos meg.

Flere ganger i uken, ofte.

Jeg er glad på hennes vegne.

Men sorgen på mine egne vegne,

overskygger, innimellom gleden

min for henne. Ønsker det ikke

slik, men kan ikke noe for det.

Tror ikke hun har merket det

enda og håper ikke at hun gjør det.

Hun er verdens beste vennine.

Burde nok ha fortalt henne om det,

men jeg klarer det ikke ...

ikke enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så godt at du finner litt trøst her til tross for en trist situasjon! Ville bare stikke hodet inn og se hvordan det gikk med deg.

Og hvis dette er noe du ønsker så sterkt som det virker, ville jeg absolutt råde deg til å oppsøke en gynekolog. Det kan jo hende det er enkle tiltak som skal til for å bedre oddsen for å lykkes, og da ville det vel være verdt det, eller?

Men har all mulig forståelse for at det virker håpløst og at du har lyst til å gi opp. Jeg vet jo hvordan jeg føler det etter bare et år, og jeg er til og med så heldig at jeg har et barn, så jeg må sikkert gange mine skuffelser og vonde følelser med masse for å være i nærheten av det du går igjennom nå.

Føler bare for å gi deg en :klemmer: , håper det ordner seg for deg!!!

Takk for at du bryr deg :klem:

Tok blodprøver da jeg fikk vite

at jeg har PCOS. Lenge siden

det nå, har ikke hørt noe enda,

men fastlegen min er treigere

enn en snegl. Burde nok bare

bestillt meg en time.

Uansett hva som kan hjelpe så

vil det værer verdt det...

Har nok bare mistet motet litt.

Jeg vil ikke påstå at jeg har det

så mye verre enn deg. Tror at

ønske om ett barn til er like stort

som ønske om å bli gravid for

første gang. Eneste forskjellen

er nok bare at jeg har prøvd litt

lengre enn deg og nå har nådd

grensen for hva jeg tåler av

skuffelser.

Jeg håper dere får det til snart og

at ditt barn får en liten bror

eller søster om ikke så lenge.

Jeg håper at du slipper ett år til

med skuffelser.

Jeg ønsker deg alt vell og takker

igjen for at du bryr deg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å lese... Men det er bra du føler det hjelper å skrive dagbok her! Hjelper ofte å skrive ned ting, og få lufta tanker og frustrasjoner på et sted man er anonym. Jeg husker jeg synes det var forferdelig da vi var prøvere, å gå sånn og ikke vite om vi faktisk kunne få barn. Og vi prøvde bare i tre måneder... :sjenert:

Skjønner godt at det er vanskelig med venninna di som snart får barn. Hvor lenge har dere egentlig prøvd? Jeg tror kanskje jeg ville rådet deg til å snakke med en god venninne om dette, jeg. Selv om det sikkert er veldig vanskelig.

Håper du har en fin helg, i alle fall!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har skrevet noe nå...

Tok til meg et av rådene jeg fikk her

og betrodde meg til en god klok vennine.

Fikk meg et spark i baken da kan man si.

Har nå bestilt time hos legen.

Fikk time en uke fra nå. Gruer meg...

Tenk om det viser seg at der ikke

er noen håp for meg. Nå har jeg

i det minste håpet om at kanskje en

dag vil jeg bli mor. Men om en lege

sier at det ikke er fysisk mulig for meg

da vil håpet forsvinne, og hva sitter

jeg igjen med da?..

Jeg vet jo at det skal mer enn en

legetime til for å kunne si det sikkert,

men jeg kvir meg alikevel.

Den siste uken har jeg vært flink

til å lytte til min partner. Vi har

pratet masse og allerede følers det

mye bedre. Har klart å holde fokuset

litt borte fra alle babytankene,

utrolig nok. Men nå er de tilbake.

Prøver så godt jeg kan å tenke på

meg selv som så godt som steril.

Det var rådet fra min kloke vennine.

Men inderst inne vil jeg ikke godta det,

for jeg vet jo at det ikke er sikkert.

Vet også at om jeg bare kunne fått

meg selv til å tro det så ville det nok

blitt bedre. For er man steril så er

det jo ingen poeng i å stresse med å

bli gravid.

Ville vært godt å slippe det stresset

og alle de tankene som tar opp så

mye av plassen til alt annet... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig bra at du fikk bestillt deg time hos lege. Skjønner at du gruer deg til det, men tenk på at du får vite HVORFOR det har tatt så lang tid, og HVA som kan gjøres. For i de aller fleste tilfeller kan noe gjøres - heldigvis. Veldig bra at du å samboeren din har pratet om det også..Må jo være en lettelse=)

Blir spennende å bli oppdatert her etter legetimen hvertfall!

Hvertfall masse lykke til..=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja er det ikke deilig å endelig kunne vite, og få hjelp... men alikavel så er man vel redd for svar man ikke vil ha...

LYKKE TIL FRA MEG :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk dere! :)

Jeg hadde en legetime

for over en måned siden

som jeg avbestillte i siste

liten fordi jeg ble så redd

for hva legen ville si.

Men denne gangen skal

jeg gå. Er bedre å vite enn

å ikke vite, selv om det

kan bli tøft...

Har pratet en del med

typen og han fortalte meg

at han hadde pratet med en

kammerat, som fortalte ham

at de hadde fått barn med

kunstig befruktning på første

forsøk og at det virkelig var

til å annbefale om det ikke

lar seg gjøre på naturlig vis.

Godt å vite at det ikke bare

er jeg som går å tenker på

dette. Han har ikke vært særlig

interesert i å prate om disse

tingene før. Så det er godt

å nå vite at vi er sammen om

dette og at det faktisk betyr

veldig mye for ham også.

Lettere for meg å gå videre

med det også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at du har bestilt legetime, Modern Woman. Jeg vet at det er skummelt, men til syvende og sist er det bedre å vite hva man har å forholde seg til, enn å innbille seg alt mulig rart. Det er ikke sannsynlig at du er fullstendig steril, ei heller ikke mannen din. Det kan være at dere rett og slett er friske og har hatt uflaks, at det er noe som er enkelt å fikse, eller at dere trenger litt mer hjelp. Uansett så gjør dere i hvert fall noe for å rette opp i det som er galt, og det føles sikkert bedre enn å ikke gjøre noenting. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at du har bestilt legetime, Modern Woman. Jeg vet at det er skummelt, men til syvende og sist er det bedre å vite hva man har å forholde seg til, enn å innbille seg alt mulig rart. Det er ikke sannsynlig at du er fullstendig steril, ei heller ikke mannen din. Det kan være at dere rett og slett er friske og har hatt uflaks, at det er noe som er enkelt å fikse, eller at dere trenger litt mer hjelp. Uansett så gjør dere i hvert fall noe for å rette opp i det som er galt, og det føles sikkert bedre enn å ikke gjøre noenting. Lykke til!

Takk for det.

Jeg håper du har rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at du har bestilt legetime. Masse masse lykke til :)

Det blir helt sikkert bedre å vite hva som er galt enn å gå hele tiden rundt og bekymre seg. Bestilte du time hos fastlegen eller gynekolog?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at du har bestilt legetime. Masse masse lykke til :)

Det blir helt sikkert bedre å vite hva som er galt enn å gå hele tiden rundt og bekymre seg. Bestilte du time hos fastlegen eller gynekolog?

Takk :)

Bestilte time hos fastlegen.

Var på ultralydlabratoriet i januar

hvor jeg fikk vite at jeg har pcos.

Tok en masse blodprøver.

Har ikke hørt noe så det kan vel

ikke være så alvorlig, håper jeg...

Resultatene skulle sendes til fastlege.

Er spent, men gleder meg ikke akkurat.

Nærmer seg fredagen nå. Kvir meg,

samtidig som jeg nesten ikke kan vente.

Rart. Er mest redd, selv om jeg sikkert

ikke har noen grunn til det. Har ikke matlyst,

sover dårlig. Jeg tenker det værste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Lykke til hos legen! Jeg håper du får litt av den samme opplevelsen som jeg hadde da jeg gikk til det skrittet. Det føltes faktisk som en liten lettelse. At litt av presset på meg ble borte. Nå har jeg på en måte overlatt litt av ansvaret for å lykkes over på noen andre. Sikkert merkelig å tenke slik, men for meg var det faktisk litt godt.

:klemmer: til deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk at jeg kvidde meg så mye til den legetimen!

Hadde jo ingen grunn til det. Fikk vite at jeg ikke

har pcos alikevel. Har bare en god del cyster.

Så nå skal jeg inn å ta noen nye blodprøver etter

påske. Så blir jeg henvist til en gynikolog for videre

utredning. "Dette skal gå fint" sa legen, "nå får dere

den hjelpen dere behøver". Helt utrolig ...

Kan ikke beskrive godt nok hvor lettet og glad jeg

er nå. Selv om jeg ikke enda vet om alt vil ordne

seg, så vet jeg nå at jeg er på rett vei. Endelig

kan jeg slappe av. Fokusere på andre ting.

Og det har jeg å takke dere for. Hadde det ikke vært

for dere som har skrevet til meg her inne så ville

jeg nok ikke gått til legen på leeenge enda.

TAKK! Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...