Barn alene på utenlandstur

[Gjest ts]

Vi har barn som har reist mye sammen med oss. De to eldste studerer nå i utlandet. Nå har 12-åringen lyst å reise på besøk til søsknene, alene. Er det helt urimelig å sende h*n avgårde? Nærmeste er i Storbritania, den andre i Australia (det blir nok ei stund til h*n får reise dit alene...)

Er det noen som har erfaring med språkskole i utlandet for disse yngste? H*n er nysgjerrig på opplevelser, er modig og frampå. Men gammel nok?

[Noli]

Om storesøsknene er ansvarlige og ønsker å ha broren sin på besøk, blir det jo bare snakk om flyturen alene da. Til Storbritania må man man vel som regel ikke bytte fly, det er kanskje verre med Australia?

Om det ikke er noe bytte av fly ville jeg sagt han er gammel nok til å reise til Storbritania. Australia blir jo bytte av fly, regner jeg med, og veldig lang flytur alene, så det synes jeg dere bør vente med.

[Gjest *Mim*]

Det må dere og barnet avgjøre sammen. Det hadde vært helt uaktuelt for oss, men så er vi ganske beskyttende også.

[Gjest Pet]

Det å ta fly alene til Storbritannia må da gå greit for en 12-åring? Regner med at h*n blir møtt på flyplassen der? Datteren til en venninne av meg dro alene på språkreise til England da hun var 13, alene i betydning av ikke sammen med en venn. Det gikk kjempefint, tror de blir passet godt på av lederne.

[Gjest ts]

H*n var alene 14 dager sist sommer til syden med en venn og familien hans. Det gikk bare greitt, selv i en alder av 11. Er reisevant, men nesten for "tøff".

Språkreise til sommeren har vi tenkt på, da er de jo passet på av voksne. Samtidig er det nesten "skumlere" enn at storesøsken passer på? Eller?

[Gjest Gjest]

Det går fint så lenge noen henter. Jeg gjorde det samme da jeg var 11-12.

[Kjetil E]

Nå sier du ikke noe om hvor i Storbritania den eldre søskenet bor. Men hvis vedkommende bor slik til at det vil være naturlig å fly til London. Så vil jeg annbefale at dere sender 12 åringen med SAS til London City Airport som ligger ute i Dockland. Dette er en liten flyplass og langt bedre å annbefale enn Heathrow som er enormt diger.

[Gjest Gjest]

Uansett hvor det er i verden så ser ikke jeg noe problem i det så lenge de han skal til møter han på flyplassen. Det er kanskje litt verre om han må bytte fly.

Selv vet jeg om 7-8 åringer som har lest alene fra Oslo til Nordland og det har gått fint. Er ikkeså mye forskjell til England, bare flyturten som er lengre.

[Gjest 5 barns mor]

Det må dere og barnet avgjøre sammen. Det hadde vært helt uaktuelt for oss, men så er vi ganske beskyttende også.

Vel *Mim*, det er ikke alltid det er så bra å være "overbeskyttende" heller. Sier ikke at dere nødvendigvis er det, men reagerte på svaret ditt!

Beskyttende er flott og nødvendig - men har sett MEEEGET uheldige episoder av barn som har blitt overbeskyttet.

Til ts! La barnet reise du så lenge du stoler på barnet ditt som er i utlandet1

Når det er sagt så mener jeg til Storbritania i første omgang!

Ville selvsagt sagt at yngsten på 12 år ikke skal ta tuben alene osv. men at barnet ditt der møter han på flyplassen. Det går bra vet du!

Dere følger 12 åringen til flyet, avtalt med det andre barnet deres at han møter han på flyplassen...så går alt så fint så!(forutsetningen er at eldsten passer på yngsten den resterende tiden også da)

Om dette går bra, hvilket det sikkert gjør så kan en tur til Australia lar seg også gjøre, men ville prøvd og sett ann "takklingen" av turen til Storbritania først

[Gjest 5 barns mor igjen]

Det må dere og barnet avgjøre sammen. Det hadde vært helt uaktuelt for oss, men så er vi ganske beskyttende også.

Som jeg skrev istad *Mim* så er det å være overbeskyttende ikke det aller beste for et barn heller. For å få et barn til å bli sikker på seg selv så er man bare nødt til å slippe dem å la dem prøve seg (under foreldrenes beskyttelse) for i første omgang så har vi haukeøyne uten at dem ser det

Hvor gammel er din yngste? (vet at du også har barn som allerede er konfirmert)

Når det gjelder trådstarter så har det så utrolig mye å si hvor modne barna er, og da tenker jeg på den 12 åringensom skal reise og det barnet som skal ta i mot?

[Gjest ts]

Som jeg skrev istad *Mim* så er det å være overbeskyttende ikke det aller beste for et barn heller. For å få et barn til å bli sikker på seg selv så er man bare nødt til å slippe dem å la dem prøve seg (under foreldrenes beskyttelse) for i første omgang så har vi haukeøyne uten at dem ser det

Hvor gammel er din yngste? (vet at du også har barn som allerede er konfirmert)

Når det gjelder trådstarter så har det så utrolig mye å si hvor modne barna er, og da tenker jeg på den 12 åringensom skal reise og det barnet som skal ta i mot?

12-åringen er nokså "tøff", ikke engstelig, er vant med å finne frem på flyplasser og å "lese" trafikken (dvs. å følge strømmen når man går av et fly og skal finne bagasjen) Behersker engelsk språk ganske godt. Men storesøster, som bare er 20 år og i gang med sitt første år i London, kan vel ikke møte h*n før etter passkontroll og toll? Og det må vel fylles ut tollklarering/innreisepapirer på flyet, hvem hjelper til med det?

12-åringen har tatt fly til Oslo og flytoget videre derfra inn til byen og blitt møtt på flytogterminalen. Har reist endel utenlands, men da i følge med oss eller andre voksne. Broren i Australia er 22 og mere voksen, er nok mere i stand til å ta vare på 12-åringen enn 20-åringen i London. Vi er nokså usikre, kanskje h*n bør vente et par år før h*n legger ut på langferd på egen hånd....

Har du eller deres barn egen erfaring med å reise utenlands som 12-13 åring?

[wind-up bird]

Jeg ville ha tatt kontakt med flyselskapet dere har tenkt å bruke. De pleier jo å komme og hente barn som reiser alene og følge dem ved ankomst så vidt jeg har sett. Jeg tror en flytur til England går helt greit for en trygg 12-åring, og hvis h*n blir fulgt på flyplassen så er det jo ikke noe problem mht at h*n kan gå seg bort på terminalen eller noe liknende.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er noe problem å la en 12åring reise alene med fly til England, så lenge han er vant med å reise og føler seg trygg selv. Da jeg var 21 reiste jeg sammen med min 14 år gamle lillebror til syden, og var der i to uker. Det var ikke noe problem, og selv om 14 er en god del mer enn 12 tror jeg at han kommer til å ha det kjempefint sammen med storesøster på 20.

[Eline1986]

Vil bare si noe om dette med språkreise. Selv var jeg på det når jeg var 15, og ser i ettertid at det absolutt ikke var forsvarlig!! Ikke for å skremme foreldre som nå har bestilt språkreise til ungene sine altså...

Det selskapet jeg reiste med hadde usedvanlig useriøse ledere (kun opptatt av å sole seg og sjekke gutter), og vi var så og si helt på egenhånd.

Husker jeg fikk en telefon fra selskapet i etterkant, hvor de spurte om jeg ville være tilgjengelig for neste års studenter og foreldre, slik at de kunne ringe meg å høre om hvordan språkreisen hadde vært osv.. Takket blankt nei, og sa at jeg antageligvis ville være dårlig reklame for selskapet..

Så sånn sett hadde jeg heller sendt guttungen på ferie til familiemedlemmer! Men du kjenner ungene dine best selv, og jeg tror det er en avgjørelse som dere må ta selv.. Det er veldig individuelt hvor modne unger (og 20-åringer) er..

[Gjest Gjest]

Samme erfaring med språkreise som deg, Eline. Jeg var 16 da jeg reiste, men det var med barn ned i 13 år, og der var "alle like". Vi bodde hos familier som hadde fått beskjed om å passe på oss, men jeg overtalte familien min til å få være ute sent og jeg drakk meg full flere ganger, og dette hadde 13åringene også mulighet til. Vi hadde ingen reiseledere som fulgte oss opp utenom at de var på skolen på dagtid, og hvis vi var med på frivillige aktiviteter enkelte ettermiddager. Så egentlig kunne vi gjøre akkurat som vi ville, sålenge vi møtte opp på skolen noen timer hver dag. Jeg hadde heller sendt 12-åringen på besøk hos storesøster enn på språkreise, storesøsken er som regel veldig glad i mindre søsken og passer godt på dem.

[Gjest ts]

Tusen takk for tips om språkreise, gjest og Eline!

Jeg har forsåvidt både hørt om og lest om tilsvarende erfaringer. Tenkte derfor at det nesten er bedre å reise på besøk til storesøster- eller bror, enn useriøse språkreisearrangører. Flere med erfaring fra språkreise?

[Gjest Gjest]

Husk at h*n kan fly som unaccompanied minor.

[Eline1986]

Samme erfaring med språkreise som deg, Eline. Jeg var 16 da jeg reiste, men det var med barn ned i 13 år, og der var "alle like". Vi bodde hos familier som hadde fått beskjed om å passe på oss, men jeg overtalte familien min til å få være ute sent og jeg drakk meg full flere ganger, og dette hadde 13åringene også mulighet til. Vi hadde ingen reiseledere som fulgte oss opp utenom at de var på skolen på dagtid, og hvis vi var med på frivillige aktiviteter enkelte ettermiddager. Så egentlig kunne vi gjøre akkurat som vi ville, sålenge vi møtte opp på skolen noen timer hver dag. Jeg hadde heller sendt 12-åringen på besøk hos storesøster enn på språkreise, storesøsken er som regel veldig glad i mindre søsken og passer godt på dem.

Var det så ille når du bodde hjemme hos en familie også?? vi hadde jo klart å overtale foreldrene våres til å få bo på et hotell, noe de fleste i vår reisegruppe gjorde! Hele reisen handlet om fest og moro, og bartenderene på utestedene hadde bjeller de ringte i når lederne kom, slik at vi kunne gjemme drinken... Men utover oppholdet viste det seg at lederne gjerne satte seg ned og tok en drink sammen med oss.. tragiske greier!

[Gjest ts]

Husk at h*n kan fly som unaccompanied minor.

Vet det, men i følge poden er det "dødsflaut" å reise med lapp rundt halsen...

Har ikke brukt det alene siden h*n var 9 år....

[Gjest Gjest]

Var det så ille når du bodde hjemme hos en familie også?? vi hadde jo klart å overtale foreldrene våres til å få bo på et hotell, noe de fleste i vår reisegruppe gjorde! Hele reisen handlet om fest og moro, og bartenderene på utestedene hadde bjeller de ringte i når lederne kom, slik at vi kunne gjemme drinken... Men utover oppholdet viste det seg at lederne gjerne satte seg ned og tok en drink sammen med oss.. tragiske greier!

Det kommer vel helt an på hvilken familie man havner hos. Jeg bodde hos noen som ville ha elever der pga pengene. Arbeiderklassefamilie med mange barn, og som passet flere andre barn på dagtid. Ikke noen rutiner som felles måltider eller noe, jeg tror ikke jeg møtte hele familien samlet de tre ukene jeg bodde der. Så jeg spurte bare om det var ok at jeg var ute til litt lenger enn halv elleve noen kvelder, og det var helt ok. De ga meg bare nummeret til faren i huset som kjørte taxi, og sa jeg kunne ringe om det var noe. En kveld skulle jeg gå hjem fra en fest, da var det en fremmed fyr som fulgte etter meg, men heldigvis kom en av guttene jeg var blitt kjent med og fulgte meg hjem. Så det var mulig å gjøre som man ville, og jeg tror ikke alle på den turen(heller ikke meg selv) var voksen nok til å leve dette livet i fremmed land i tre uker. Jeg fikk jo tilogmed kjøpt min egen sprit i butikkene der nede!