Dåp - bare tradisjon?

[Gjest Anonymous]

Et innlegg på bryllupssidene fikk meg til å endelig starte en tråd om noe som jeg har tenkt på lenge. Dere som bærer barn til dåpen, både foreldre og faddere, hvor viktige er løftene dere gir? Ser dere på dåpen som et hellig sakrament eller kun som en tradisjon og en fin anledning til å samle familie og evt. venner? Holder dere det dere lover?

Avsnittet under er hentet fra dåpsliturgien:

Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham.

Foreldre lover altså å be for barnet, lære det selv å be, og hjelpe det til å bruke Guds ord og Herrens nattverd.

[Ingy]

Det var jeg som starta tråden. Falt ut ved en feiltagelse!

Skulle stått "Foreldre og faddere" i siste setningen...

Ingy

[Cassandra]

Jeg tror det er mange som døper sine barn av tradisjon. Men Norge er jo et kristent land, og de som er religiøse døper sine barn fordi det betyr noe for dem. Så spørsmålet ditt er individuelt vil jeg tro.

Mine barn er døpt. Det er de fordi familien til barnas far og faren ønsket at barna skulle døpes. Jeg hadde ikke lyst til å døpe barna fordi jeg følte det ville bli hyklerisk av meg å love noe jeg visste jeg ikke kom til å holde. Som du skjønner så er jeg ikke religiøs i det hele tatt. Argumenter som at jeg måtte døpe barna mine for å unngå at ungene skulle bli flaue senere.. vel, de preller av som vann på gåsa. For jeg mener at når unger kommer i en viss alder så kan de selv ta avgjørelsen om de ønsker et forhold til kirken eller ikke. Det er ikke noe jeg vil velge for dem. Men i alle fulle fall... barna mine ble døpt da... for selv om jeg mente at vi ikke skulle døpe dem, så hadde jo faren noe han skulle sagt også.. og det betød mer for ham at de ble døpt enn det betød for meg at de IKKE ble det... Og klart.. barna var jo søte i dåpskjolene og vi spiste god mat... og barna fikk mange gaver... Mitt synspunkt er noe mer nyansert enn hva jeg får fram her... men du ser sikkert tegningen...?? Jeg tror at mange døper barna sine av tradisjon.. ingen av de jeg kjenner lever etter kirkens regler og moral. Ikke til punkt og prikke i alle fall. Jeg har venninner som sier det er religiøse, men de lever like "syndig" som meg... så jeg vet ikke jeg....12

[Michelle]

Jeg har døpt barnet mitt,selv om jeg ikke praktiserer kristendommen.Jeg har trua mi,og føler det er nok for meg.Døpte vel mest barnet mitt fordi det var forventet grunnet tradisjon,og at jeg selv er døpt.

Tror og at det å døpe gjør det lettere for barna å selv senere i livet bestemme over sin religion.Da er det bare å melde seg ut hvis de ikke vil tilhøre kirken.Er litt flaut sikkert å døpe seg som stor,ihvertfall hadde jeg syns det.

Jeg kommer til å oppdra barnet mitt med kristne verdier,og fortelle om gud og jesusbarnet på en måte som gjør det lett å forstå.

Uansett,døpt eller ikke døpt,alle barn hører guds rike til.12

[Gjest Anonymous]

Jeg døpte mine barn for at de skulle slippe å døpe seg når de engang eventuelt ønsker å konfirmere seg. Jeg tror det blir et tøffere valg for en 14-åring å konfirmere seg hvis h*n må døpe seg først.

[Tusseladd]

Når jeg valgt faddere til mine barn, så var det i mine tanker at skulle jeg falle bort for dei blir vaksne så skal dei være der for barna, egentlig like mye før og. Jeg er fadder for en jente og da mitt søskenbarn gikk fra moren til barnet (eller det var om vendt, ikke mittt bord, for det var noe dem må ordne opp i) ringte jeg til pernille (som jeg kaller henne her) og sa at meg ble ho ikke kvitt for jeg var tross alt fadderen til ene barnet og det ville jeg være med å følge opp i oppveksten. Det ble ho veldig glad for, men det mener jeg er en selfølge så lenge jeg er fadder til barnet. Noen andre som mener noe annet????

(h)12

[Gjest Tiit]

Jeg er kristen, og har valgt å døpe mine barn fordi jeg vil at de skal bli opplært og innført i den tro som vi foreldre deler. Jeg synes det er trygt at de er døpt i F.S. og DHÅs navn og har fått korsmerket på seg.

Jeg er fadder til to andre barn, og jeg må si at det er ganske vanskelig å følge opp disse dåpsløftene. Jeg ber iallfall for dem, men synes det er vanskelig å lære dem selv å be, siden vi bor langt unna. Kjøper gode bøker til dem, som jeg tror de kan lære noe om troen ifra. Og det å bruke nattverd og slikt, synes jeg også er et veldig vanskelig fadderløfte. Jeg tror jeg må si at for meg koker det stort sett ned til å be for fadderungene mine, i tillegg til at jeg følger dem opp med gaver, telefoner, besøk og slikt.

Det er fint å være spurt om å være fadder, og så får en gjøre det beste en kan ut av det. Lykke til alle foreldre og faddre!!

[Gjest Anonymous]

Jeg er fadder til 8 barn.....og jeg er ikke kristen. Jeg er tilstede i dere liv.....og bidrar på min måte. Noen ser jeg ofte....andre litt sjeldnere........noen er familie.....andre er venner, eldste er 18 år, yngste er 0 år.

Jeg vet en av foreldrene sa at når hun valgte faddere (jeg er fadder til 3 av hennes barn) så tenkte hun også på "hvis foreldrene skulle falle fra"....hvem kan/vil da være tilstede for barna.

Jeg følger opp barna - jada, med gaver til bursdag og jul, men enda viktigere: Jeg vil gjerne være en voksen-person de kan ha et forhold til, og være trygg på. Det er ikke bestandig at mor og far er den enkleste voksen-person å snakke med......og da har jeg sagt til de 2 største (det er kun de som er aktuelle nå) at "Jeg er her". Det kommer jeg også til å si til de andre når de blir større.

Så jeg tar min fadder-oppgave "alvorlig", har en mening med dem - men ikke nødvendigvis på en kristen måte, men forhåpentligvis på en menneskelig måte.

[Gjest Anonymous]

Hei,

jeg var veldig i tvil om jeg skulle døpe eller ikke. barnefaren ville gjerne dette pga tradisjon og ikke fordi han er kristen (hvilket han ikke er). Jeg ringte presten og ba om et møte og vi hadde en laaang og god diskusjon. jeg fikk "kokt" det hele ned til de 10 bud - og de kan jeg følge og leve etter (bortsett fra det første som jeg ignorerer).

Poenget med fadder for min del var hvis jeg faller fra. da ønsker jeg at fadderne skal komme på banen og ta ansvar for barna mine. jeg ønsket også faddere som engasjerer seg og er opptatt av barna.

det første barnet mitt, fikk søstern til pappan sin som fadder. jeg hadde noen runder med henne på forhånd hvor vi snakket om hva jeg forventet meg og hvilke "plikter" hun påtok seg. i ettertid så angrer jeg fryktelig på at hun er fadder - fordi hun er overhode ikke engasjerer seg i jenta mi. det ante meg på forhånd at det ville bli slik, så nestemann har en kamerat av meg samt min søster som fadder. dette er to mennesker som barna mine har et veldig godt forhold til.

så ja - dåpsoppgaven synes jeg at jeg tok alvorlig og kan stå "inne for" selv om jeg ikke er kristen.

[Tusseladd]

Hei,godt å høre at det ikke er bare meg som får faddere til ungene som skal lære dem kristen tru for det ordner skolen, men at dei har samme syn som meg når det gjelder at fadderne skal være der for barna. Synest det er dumt når dei seier ja til å være fadder til ungene og ikke vil følge opp. Jeg valgte mine søsken og hans søsken + på eldste mann hadde jeg en veninne og søskenbarnet mitt og, men minste mann hadde jeg kunn søsken til meg og min mann. 2 av dei regner jeg med ikke helt skjønte hva jeg mente hva det ville si å være faddere, men jeg vet at dei vil være i barnas liv for det..

Ikke alle kan stille opp på samme måte som andre for ungene foretrekker noen og noen ikke.. Sånn er ungene, Men Dei vet nå hvem dei er ...

Lykke til alle sammen12

[smil]

Jeg er kristen, men har ikke døpt datteren min. Mener at det å døpe seg bør være en bevisst handling, noe en selv velger. Ønsker ikke å starte en diskusjon rundt dette. Ville bare si at ikke alle kristne døper barna sine, men det visste dere vel.

Smil

[Gjest Lottemor]

Jeg har ikke døpt datteren min...

Er ikke kristen ,men det var ikke årsaken til at hun ikke ble døpt....

Mener at det er et valg mann bør gjør når mann forstår hva det er fornoe....

Har lest bibelen og ut i fra den så er det ikke som barn mann skal døpe seg ,men i voksen alder....

Det er når mann har vært på ville veier og vill om vende seg til den kristene tro....

Så hvist min datter en gang vil døpe seg vet hun da hva det inne bærer og hun vill leve etter den kristene tro....

Det er sånn jeg har tolket bibelen og kristendommen....

Min farmor har i alle år sakt at barn som ikke blir døpt kommer ikke til himmelen hvis det dør før det er bevist på at gud og jesus finnes....

Det mener jeg er tull for i bibelen står det at det blir sakt :

> La alle barn komme til meg <

Og hvist det finnes en gud så tror jeg neppe at han dømmer og velger hvem som kommer til paradiset ut i fra hvem som er døpt eller ikke....

Mine meninger 12

[Cobra]

Jeg er helt enig med Lottemor, vår datter er heller ikke døpt. Syns hun kan velge selv når hun blir så stor at hun skjønner hva det går ut på.

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at vårt barn skal få velge selv ☺️

Anonymkode: 73326...7cd

[AnonymBruker]

Vi ville egentlig ikke døpe barnet i utgangspunktet, men kom frem til at det er lettere for barnet å melde seg ut enn å begynne å døpe seg i tillegg til en evt konfirmasjon..

 

Anonymkode: 7d142...322

[AnonymBruker]

For oss er det bare tradisjon ja. Jeg tenker alle barn i Norge er vokst opp i en kristen tradisjon, dåder spørs bare hva man selv legger i det.

Anonymkode: e9837...365

[AnonymBruker]

Gjest Anonymous skrev (På 7.4.2002 den 14.16):

Et innlegg på bryllupssidene fikk meg til å endelig starte en tråd om noe som jeg har tenkt på lenge. Dere som bærer barn til dåpen, både foreldre og faddere, hvor viktige er løftene dere gir? Ser dere på dåpen som et hellig sakrament eller kun som en tradisjon og en fin anledning til å samle familie og evt. venner? Holder dere det dere lover?

 

Avsnittet under er hentet fra dåpsliturgien:

 

Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham.

 

Foreldre lover altså å be for barnet, lære det selv å be, og hjelpe det til å bruke Guds ord og Herrens nattverd.

Jeg har døpt barnet mitt og er selv døpt. Det er nok mest grunnet tradisjon i familien her. Vi går i kirka på julaften, konfirmasjon, dåp og jeg synger i kirkekor, utover det praktiserer jeg ikke kristendommen. Ser ikke på dåp eller ikke dåp som en så svart/hvitt sak som mange skal ha det til. Norge har en kristen kulturarv, mye av det vi har i dag kan vi takke kristendommen for (anbefaler å lese seg opp her, og vår årskalender har tatt utgangspunkt i kristendommen med høytider og helligdager. Søndag er fortsatt regnet som hviledag her til lands og det meste er stengt. Hvis man mener at dåp er svart/hvitt, så forundrer det meg at man da velger å feire jul, påske, og rett og slett følge årskalenderen vi har her til lands...

Anonymkode: 90603...2fc

[AnonymBruker]

Eg er ikkje kristen og barnet mitt er difor ikkje døypt. Eg er døypt sjølv, og foreldra mine valde  gjere det fordi alle andre gjorde det. Det var ingen "heidningar" i bygda på 80-talet, og det gjekk ikkje ein gang an å tenkje seg å la vere å døype. Har aldri vore snakk om bøn eller Jesus i heimen her. Fadrane mine tok heller ikkje oppgåva si særlig alvorlig og har ikkje lært meg opp i kristen tru. Eg trur ikkje at dei er religiøse dei heller. 

Eg synes at det er kjemperart at foreldre vel dåp når ingen av dei er kristne og ikkje har tenkt å følge opp løftet dei gir. Eg kunne aldri ha stått i kyrkja og lyge for presten og alle frammøtte berre for å få brukt dåpskjolen. 

Anonymkode: 2a0cf...ab4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Hvis man mener at dåp er svart/hvitt, så forundrer det meg at man da velger å feire jul, påske, og rett og slett følge årskalenderen vi har her til lands...

Anonymkode: 90603...2fc

Grunnen til at eg følger årskalenderen, er at arbeidsplassen min er stengt på heilagdagane. Eg hadde ikkje hatt noko imot å jobbe på f.eks Kristi himmelfartsdag eller i pinsen. Desse dagane betyr ingenting for meg sidan eg ikkje trur på Jesus. Men det blir jo litt vanskelig når det er bestemt at me skal ha fri. Barnehage og skule er stengt, så me har ikkje eit val. Eg kunne i grunnen ønska meg å byte ut ein fridag slik at me heller kunne fått fri ein dag til i samband med 17. mai. 

Når det gjeld å feire jul og påske, så går det fint an å kose seg med påskekylling/julenisse og god mat , utan å gi dagane kristent innhald. Kristne har jo også erstatta feiring av utfarten frå Egypt med å feire at Jesus har stått opp igjen. Og kristmessse var opprinnleleg jol, så eg meiner at dei kristne ikkje kan bestemme kva me legg i feiring av jul og påske. 🙂

Anonymkode: 2a0cf...ab4

[AnonymBruker]

Dåp er tradisjon ja. Har fått høre "argumenter" på begge sider av familien om hvorfor vi MÅ døpe. 
 

Datteren vår er ikke døpt. Det valget skal hun få ta selv.

Anonymkode: 9e4c0...341