Gå til innhold

Veivalg når man er voksen


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest_Rådvill_*
Skrevet

Jeg er midt i tredveårene og har forsørgeransvar. Store endringer siste årene gjør at jeg står ved et veiskille.

Tidlig i tyveårene var livet mitt såpass uoversiktlig, jeg fikk ikke fullført noen utdanning. Jeg har et årsstudium innenfor humaniora. Til gjengjeld har jeg mye bra arbeidserfaring innen administrasjon/kontor, noe som har skaffet bra jobber og som fortsatt vil holde meg på et anstendig lønnsnivå. Med tiden vil jeg kunne få lederjobber og leve godt. Altså helt greie fremtidsperspektiver.

Nå skal jeg velge en ny retning, og den gamle drømmen om studiene ligger alltid i bakhodet... Som sagt har jeg greie muligheter på jobbmarkedet, jeg kan velge en jobb som krever masse, lønner bra og som går i rett kurve karrieremessig. Men, ikke innenfor feltene jeg har større interesse for.

Når jeg tenker på å studere mer, er det mye som er med i vurderingen. Jeg kan fortsette på den bacheloren jeg begynte på. Jeg kommer inn på de studiene jeg vil, det har jeg sjekket.

Mine "om" og "hvis" er disse:

Man kan ha en stor interesse for hud og hår uten å bli en god make up artist/frisør av den grunn.

At man liker å lese bøker gjør en ikke til en god forfatter.

At man er oppslukt av moter og trender gjør deg ikke til en dyktig moteredaktør.

Genuin interesse for noe gjør deg ikke nødvendigvis til en god utøver i det faget - de fleste yrker er sammensatt av flere ulike typer kunnskap.

Dere skjønner sikkert hva jeg mener. Hvor går grensen mellom hobby og inntektsgivende arbeid? Ikke alle kan leve av sin hobby.

Når bør man bare være glad for å ha en ok jobb, og pleie interessene på fritiden - og når skal man tørre å satse på å kunne jobbe med interessene sine?

Husker yrkesveiledere alltid sa at "gjør noe du liker og gjør bra, da vil du alltid få jobb". Det stemmer jo ikke, det kommer an på bosted og arbeidsmarked. Begge deler viktige faktorer.

Jeg kan ta en helt kurant kontorjobb nå, med passe lønn til å leve kurant av, og ta studier ved siden av - det vil innebære at CV'en vil gjøre en helomvending når jeg skal søke jobber senere innenfor det jeg utdanner meg til. Men det kan i og for seg forklares.

Eller jeg kan velge å prøve å få en jobb innenfor "min" bransje nå, men da må jeg starte helt fra scratch, dårligere lønn og ingen garantier likevel - og risikere å måtte forklare en vridning på CV'en som virker helt bak mål, i tillegg til å havne i en kjip økonomisk situasjon med mindre fleksibilitet og kanskje utelukke andre muligheter.

Hvis vi sier jeg velger kontorjobb og satser på en utdanning ved siden av - noen av dere som har erfaring med det, utdanninger som går an å ta ved siden av full jobb? Innenfor humaniora?

"Alle" tar jo medier og kommunikasjon for tiden, så det blir vel umulig med jobber der i fremtiden. Språk? Litteraturvitenskap?

Noen flere som har skiftet retning litt sent i livet? :) Hvordan gjennomførte dere det, var det verdt det? Ble det mange spørsmål på intervjuer om relevans, erfaring, studier når dere skulle søke jobber igjen?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva er humaniora? Er det det samme som pedagogikk??

/dette er IKKE et tullespørsmål/

:sjenert:

Gjest Gjest_Rådvill_*
Skrevet

Humanistiske fag. Språk, litteratur, mediefag, journalistikk osv. :)

Skrevet

Humaniora er det samme som humanistiske vitenskaper, og er et samlenavn på filosofi, historie og språkvitenskap.

Skrevet

Denna var ikke lett. Jeg har ikke skiftet retning i moden alder selv, men jeg har et par tanker om hobby og jobb. Eller én tanke: Hvis du gjør hobbyen til jobb, så blir det jobb.

Det virker kanskje litt flåsete sagt, men det er en sannhet i det. Du skal vite at det 'ødelegger' noe av hobbyen å skulle leve av det. Gleden ved overskuddsprosjekter, som hobbyer jo er, forsvinner litt når det blir en plikt og en hverdag ut av det.

Når det er sagt, så er det jo kjekt å jobbe med noe man er genuint interessert i! Jeg har hatt jobber hvor jeg har tilbrakt mine 7 1/2 timer på jobb kun fordi jeg trengte pengene, og det var en frihet å slippe ut etter arbeidstid hver dag. Og jeg jobber nå med noe jeg trives ganske så godt med. Jeg vil ikke kalle det en hobby, men det ligger noenlunde nært opp til hobbyen min. Og jeg kan ikke si at jeg savner den gamle kun-plikt jobben.

En annen tanke er om du har vurdert hvorvidt du trenger en ny utdannelse for å skifte beite, eller om du har mulighet for å begynne i det små med hobbyen på fritiden for å se hvordan du trives og hvordan det går? Du sier ikke noe rett ut om hva hobbyen din er eller hvilket yrke du har i tankene, men hvis det er journalistikk eller oversetting (siden du nevner språk og media) kan du jo prøve deg som frilanser først?

Skrevet

Jeg har noe av samme erfaring som siste gjest. Men jeg synes ikke det gjør så mye at hobby=jobb, for det er mer lystbetont og gir meg mer å jobbe med det jeg er genuint interessert og forhåpentligvis nokså begavet innenfor, enn å gjøre noe annet. På den annen side er jeg sikker på at jeg hadde trivdes med en annen utdanning og relevant jobb også, mye av min jobberfaring utenfor bransjen er typisk ufaglært og litt kjedelig. Min erfaring er forresten at "oj, det går an å leve av det (riktignok etter en utdanning)", og egentlig var det kanskje mer riktig å kalle det en interesse enn hobby; selvsagt skal det godt gjøres å leve av å male prestekrager på koster, vil jeg tro, men om man har en bredere innfallsvinkel til, og forståelse av interessen sin, er det ofte mulig å gjøre noe fornuftig ut av det.

Ellers er jeg litt usikker på hva du vil og hvilke råd jeg kan gi. En bachelor innen humaniora gir i hvert fall sjelden gode jobbmuligheter, unntaket er kanskje endel mer profesjonsrettede (innen media f eks, selv om det er få faste jobber og sikkert for mange som utdannes). Men om du kan kombinere den med det du har av jobberfaring fra før kan det hende det funker. Om du kan ta utdanning ved siden av jobben synes jeg uansett du har lite å tape, og det er gøy å lære noe man er interessert i - mulighetene blir også lettere å se jo mer kunnskap du har, vil jeg tro :)

Utover det er det ikke slik at man for enhver pris bør forfølge en eller annen drøm eller ikke slutte å tenke at en skulle gjort noe annet, særlig om det faktisk innebærer en større risiko for at man ikke kommer til å lykkes (fordi man har økonomiske forpliktelser, eller fordi man ikke har evnene som skal til, f eks). Jeg kjenner de som ikke klarer å slå seg til ro med det de har valgt, men som heller aldri tør å velge noe de kanskje har lyst til - det må være litt trist å ikke være lykkelig med det man har. Det er jo en grunn til at mange velger en litt sikker vei også - man velger vekk usikkerheten, og bør være fornøyd med det så lenge en ikke kommer til å gjøre noe annet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...