Graviditet og utdanning....

[Gjest Anonymous]

Hei.

Jeg velger å være anonym jeg denne gangen.

Jeg er ikke gravid, men kunne godt tenke meg en liten datter eller sønn om ikke så alt for lenge... Min kjære har sagt at han er klar for å få barn

(var faktisk han som tok opp temaet), men jeg tviler litt. Saken er det at jeg er 24 år og skal begynne på min 7 år lange utdannelse til høsten. Men jeg vet at jeg klarer ikke å vente 7 år på at jeg skal bli mamma. Men jeg vet at jeg har en tøff utdannelse foran meg ( skal ta juss) og lurer jo da fælt på om hvordan det går hvis jeg blir gravid og mamma mens jeg tar utdannelse :o. Da tenker jeg på dette med økonomien og tid til å studere. Hvor mye støtte får man, jeg jobber 55 % nå og min kjære jobber 100%. Vi har ikke trang økonomi, men til tider kan det bli trangt. Men det er vel vanlig hos de fleste. :-?

Er det noen vordene mødre eller mødre på KG som har vært igjennom dette og som kan hjelpe meg med tips eller noe sånt. For jeg føler meg klar for å bli mor, men det er dette med utdannelsen....

Hadde blitt kjempeglad for alle tilbakemeldinger. :D

[Fru Fomle]

Jeg fikk barn sommeren før jeg var ferdig utdannet sivilingeniør. Det gikk veldig greit, tok meg nesten helt fri første halvår (tok 2 vekttall, en venninne passet gutten mens jeg var på forelesninger). Siste halvår skrev jeg hovedoppgave + 2 vekttall, da var gutten hos dagmamma 3 dager i uka. Jeg ble ferdig på normert tid og dermed ble det økonomisk gunstig å få barn siden hele siste års lån ble gjort om til fødselsstipend.

I ettertid har jeg fått 1 barn til mens jeg jobber. Og jeg må si at jeg fortrekker den siste varianten. 1 års permisjon med lønn er bare supert.. Hvis du skal fortsette å studere når barnet er veldig liten kreves det veldig mye av deg, og ikke minst at du har personer rundt deg som stiller opp.

Du sier du skal i gang med en 7 års lang utdannelse. Da ville jeg uansett ventet noen år til, til du var godt igang med studiene, inni miljøet, ser hva som kreves osv. Du får fødselsstipend fra Lånekassen + engangsstønad når du får barn når du studerer. Nå tror jeg også at far har rett på permisjon selv om du ikke jobber (slik var det ikke da jeg fikk). En ting er at du får penger det første året, men etterpå skal barnet ha barnehageplass/dagmamma uten at du får noe særlig ekstra støtte til det. Og de koster jo litt disse søte små...

Det er uansett du som må ta valget, og ikke la deg presse til noe du kanskje ikke er helt klar for. Lykke til!

[14062003]

Jeg synes du gir svaret selv: "Men jeg vet at jeg klarer ikke å vente 7 år på at jeg skal bli mamma."

Du er ei moden jente med pågangsmot og jeg tror du vil nå langt selv med et barn "i bagasjen" videre! Jeg tror det blir hva dere gjør det til!

Lykke til!

PS: Vent med å bli gravid til etter bryllupet! Eller, forresten. Sats snarest mulig dere. Jeg kjeder vettet av meg med magesmerter på sofaen! Og så vil jeg gjerne ha noen å småsnakke med graviditet og barn med - jeg kan ingenting :oops:

[Gjest Anonymous]

det er jo forskjell på å vente 7 år og å sette i gang med en gang...-

begynn først.. kom inn i det.. se om du virkelig har såå babybehov at du ikke klarer å vente 7 år likevel osv, osv..

men å få barn i det man starter med utadannelsen.. planlagt... det må være toppen av dårlig planlegging.. (overmot?)

[14062003]

1 års permisjon med lønn er bare supert..  

Hun jobber 55% i dag og vil vel få lite av Lånekassen, men mer av arbeidsgiver?

Hvordan fungerer kontantstøtten? Svigermor vil ta hånd om barnet her, mens vi får både kontantstøtte og jobber - men jeg vet ingenting om kontantstøtten (er jo i min 9. uke...).

[Gjest Stjernesol]

Hei,

Jeg har selv studert jus, og kan berolige deg med at studiet slettes ikke er så krevende som mange tror. Min erfaring er at dersom du legger litt arbeid i de to første årene (og særlig det aller første), slik at du lærer deg det grunnleggende innen juridisk metode samt grunnprinsipper for de ulike "fagene", kan du til en viss grad "flyte" litt på dette de neste årene av studiet. Dessuten er jo undervisningen på jussen (hvertfall da jeg gikk der) lagt opp slik at det kun er forelesning noen få timer hver dag, og mange dager er det ingen forelesninger i det hele tatt. Det siste studieåret (alternativt det siste halve) består i tillegg kun av en oppgave som skal skrives og innleveres, dvs ingen undervisning. Dette er vel antakelig informasjon du allerede har, men jeg nevner det likevel jeg

Nå skal det være sagt at jeg ikke har barn selv, men en venninne av meg fikk barn etter å ha studert jus i to år. For henne har det i hvertfall fungert meget bra. Hun fullførte studiet med et halvt års forsinkelse i forhold til hva som regnes som normert tid, og med gode karakterer.

For øvrig vil jeg si at jeg tror alt går bra bare man har den rette innstillingen, og lykke til med prøving og/eller studier

-Stjernesol

[Gjest Gjesta]

Valla skrev noe jeg syns var fornuftig:

Du sier du skal i gang med en 7 års lang utdannelse. Da ville jeg uansett ventet noen år til, til du var godt igang med studiene, inni miljøet, ser hva som kreves osv.

For du bør jo nødvendigvis ikke vente til du er ferdig med utdannelsen, din med å få barn, men jeg vet gjennom en venninne at de to første årene på jussen kan være veldig harde!

Men - på den annen side: Når du er så klar for barn som det du gir uttrykk for så kan jeg godt skjønne at det er vanskelig å skulle vente noen år!

Jeg vil bare oppfordre deg til å tenke godt gjennom det valget du skal ta, og ønske deg lykke til!

[Gjest Anonymous]

dersom man ikke klarer å vente et par år på å ta en såå viktig livsendrende forandring, så bør man tenke seg grundig om på hvorfor man ikke klarer å vente

all fornuft tilsier at du bør vente et par år (bli ferdig med de tøffe førsteårene) og så vurdere det da..

hva er viktigest.. å "unngå" to år uten barn, eller ha et livsløp som gjør det lettere å få den utdannelsen du vil ha osv?

du vil jo fremdeles bare være 26 opm to år.. og vil da fremdeles være en svært ung mor..

husk; på så viktig avgjørelser er det lov å bruke hue!

[Gjest Anonymous]

Takker for alle svar og gode råd. Ikke det at jeg vil hoppe i høyet og få barn med en gang da jeg vet at det er en stor avgjørelse og noe man faktisk skal ta vare på resten av livet. Men problemstillingen min var det at er det mulig å ta juss samtidig som man blir mamma eller vil det bli for tøft? Jeg har ikke noe problem med å vente et par år, men jeg vil ikke vente i 7 år ( da også med tanke på min kjæres ønsker).

Det skal ikke være enkelt dette. Men det er kjekt å få gode råd og tips fra dere på KG. Tror nok at det blir noen år til jeg og min kjære blir foreldre, men jeg fikk litt sjokk da det var noe han tok opp. Da han aldri har nevnt det tidligere. Og det førte til at jeg ble litt i tvil om hva jeg skal gjøre. Men både jeg og han vet at det er et stort ansvr som følger med dette å bli foreldre og vi vil jo være sikker i vår sak om dette.

[Gjest Zalomine]

Har ei venninne som studerer juss, etter at vi ble ferdig siv.øk i fjor, og hun sier at juss slett ikke er så krevende som hun ventet. Det er jo "nesten ingen forelsninger" og "lite å lese" i forhold til hva hun var vant med fra siv.øk-studiet. Ja, 7 år er lenge, og juss er en lang og krevende utdannelse, men det er meget mulig å kombinere denne med en unge eller to, dersom du er innstilt på det.

Jeg er enig med de andre her: vent et år eller to, for å komme inn i miljøet og studiet generelt. Men det kan jo fort ta litt tid å bli gravid også, de kommer ikke helt på bestilling disse babyene.

Alt i alt er dette opp til dere to, og det vet du jo. Men, det ER gjennomførbart, dersom dere begge er innstilt på det. Det krever en del av deg, og det krever en del av ham. Men det går

Lykke til, uansett hva du velger.