Opplysningsplikt mot far?

[Tiit]

Og så må jeg gjøre oppmerksom på et unntak i retten til opplysninger. Lov om barneverntjenester har partsdefinisjoner ut fra sakens innhold. Dersom en undersøkelse/tiltak retter seg inn mot der barnet bor fast med tanke på hjelpe og støttetiltak i hjemmet, er det bare den foreldren som barnet bor fast hos som er part i saken, og som får de aktuelle dokumenter og opplysninger. En forelder uten foreldreansvar vil aldri bli part i en barnevernssak. En forelder uten foreldreansvar vil kunne få enkeltopplysninger om barnet ved henvendelse, men det skal kun være opplysninger om barnet, og ikke opplysninger som på noen måte vil kunne skade barnet.

Dersom det er snakk om fratakelse av omsorgen for et barn, vil den foreldren som har del i foreldreansvaret bli part i saken, og få tilgang på sakens dokumenter.

Edit: skal sjekke noe og evnt komme med rettelser.. Edit igjen: ble noen små rettelser ja.

Endret 13. februar 2008 av Tiit

[Tiit]

I stedet for å se på dette som et kollektivt angrep på alle Menn, så lurer jeg rett og slett hvorfor du ikke har krevd delt foreldreansvar.

Juridisk så mangler du bestemmelsesrett på flere områder.

Enig i at forelder uten foreldreansvar stiller juridisk svakere i forhold til barnet sitt.

Jeg oppfatter bare at TS stiller et helt relevant spørsmål om et tema som kan være vanskelig i praksis, og som helt sikkert gjøres mye feil i forhold til. Fylkesmannen har nok svart riktig. Han har rett på opplysninger om BARNET ved henvendelse til ulike instanser. Kan holdes tilbake dersom det kan skade barnet, men da skal det gjøres vedtak om å ikke utlevere opplysninger, som kan påklages til fylkesmannen.

[Far til 2]

Og så må jeg gjøre oppmerksom på et unntak i retten til opplysninger. Lov om barneverntjenester har partsdefinisjoner ut fra sakens innhold. Dersom en undersøkelse/tiltak retter seg inn mot der barnet bor fast med tanke på hjelpe og støttetiltak i hjemmet, har ikke den andre foreldren innsynsrett i disse opplysningene. Det er kun i tilfeller det er snakk om at barnet ikke kan bo i hjemmet at den andre foreldren blir part i saken og får partsrettigheter.

Edit: skal sjekke noe og evnt komme med rettelser..

Hva med klagerettigheter på dette ?

Mine barn, var slik jeg så det, i en "utsatt posisjon" hos bostedsforelder. Barnevernet ville imidlertid ikke se på bevisene (video). De ville ikke undersøke saken nærmere (dvs at de kontaktet aldri bostedsforelder utenom å fortelle at jeg hadde sendt en bekymringsmelding og fortelle at den var henlagt). De fortalte meg heller ikke om noen klagerettigheter.

Først når andre fagfolk tok tak i saken skjedde det dramatiske endringer.

Det jeg forsøker å si er at det går en rød tråd gjennom mye av den informasjonen som samværsfedre får og har fått. Og fellesnevneren er feilinformasjon mhp å begrense fars rettigheter.

Jeg opplevde også massive angrep på meg som person da jeg en gang snakket med NAV (den gang "Trygdekontoret") mhp hva som skulle legges til grunn for barnebidraget. Senere opplevde jeg at konsulenten ved trygdekontoret la til grunn mors muntlige påstand fremfor fars dokumentert inntekt (fra en større ASA bedrift samt fra likningskontoret). Det siste ble rettet opp ved klage til Fylkestrygdekontoret.

På bakgrunn av TS og min erfaring kan vi i det minste si følgende:

a) Far uten foreldreansvar blir feilaktig avvist mht informasjon om barnet fra barnehage/skole.

b) Far blir feilinformert av "mekler".

c) Far blir avvist uten at problemer undersøkes på tross av bevis (som BV nektet å se på)

d) Trygdekontoret viste en svært agresiv reaksjon på enkle spørsmål fra far.

e) Trygdekontoret la feilaktig vekt på mors muntlige fremstilling fremfor fars dokumenter fra en upartisk 3.part.

Slike punkter som dette gjør at jeg setter spørsmålstegn ved komunal/fylkeskommunal/statlig håndtering av barn og fedres rettigheter vers informasjon/behandling av mødre.

Hvor mye dokumentasjon skal til før myndighetene griper inn og utbedrer både regelverket, kompetansen og innstillingen til situasjonen rundt et samlivsbrudd.

Eneste etat som tok problemet på alvor var av alle ting Overlikningsnemda da de med bakgrunn i dokumenter som samværsavtale (skrevet av mekler) og bankutskrifter tilbakebetalte meg ganske store summer for svart betaling for at jeg skulle få se mine barn.

Jeg ønsker for sikkerhets skyld å påpeke at det ikke er kvinner generelt som utnytter det dårlige systemet. Menn som bostedsforeldre (meg selv inkludert) kan misbruke det dårlige systemet vi har. Derimot setter jeg spørsmålstegn om det er mulig å leve opp til et ønske om "barnets beste" når vi ser hvilken egenskaper og kompetanse som er en del av den kommunale/fylkeskommunale/statlige holdningen, og om det finnes personer i offentlig forvaltning som "omskriver loven" så den passer deres personlige meninger. I så tilfelle må det komme preseseringer i lovverket som prioriterer barna fremfor foreldrene.

Endret 13. februar 2008 av Far til 2

[Tiit]

Min erfaring er at det er mangelfull kunnskap om forvaltningsloven i en del tilfeller. I tillegg er det ei skikkelig sammenblanding av lov om barn og foreldre og lov om barneverntjenester. To ulike lover som regulerer ulike forhold. Helt klart behov for mer kunnskap på et felt som blir stadig mer komplisert, og hvor verden endrer seg mer enn regelverket gjør. Enig i at skoler og barnehager i en del tilfeller helt sikkert trår feil i forhold til å gi/holde tilbake opplysninger. det er vanskelige forhold, og lovens bokstav kan kanskje drukne virkelighetsbeskrivelsene.

Vil anbefale kurs med Unni Cullina i forhold til disse spørsmålene. Hun har kurs over hele landet som tar opp ulike problemstillinger rundt lov om barn og foreldre. "Dersom ingen bryr seg, kan foreldre gjøre hva de vil" " Jeg har to problemer, det er mamma og pappa." Ikke så oppmuntrende overskrifter kanskje, men veldig mange problemstillinger som er helt inn i virkeligheten, og med den juridiske tilnærmingen.

[Tiit]

Hm...

Den som melder bekymring til barneverntjenesten har ingen klagerett i forhold til barneverntjenestens håndtering. Selv om det er en far. Bare for å få avklart det. Og enkeltpersoners skjønn (eks far til 2) kan ikke erstatte loven.

Dersom foreldre selv tar kontakt med barnverntjenesten for å få konkret hjelp, og får avslag på det, eks at de søker om støttekontakt og bvntj vurderer at det ikke er en situasjon som tilsier tiltak fra barneverntjenesten, skal dette skrives som et avslag på søknad, og skal kunne påklages til fylkesmannen. (lang setning, men orker ikke fikse)

[Helen]

Tråden er ryddet.

Helen- mod.

[Villa2000]

Tråden er ryddet? Var ikke klar over at den var uryddig engang. Var det noen som tok seg nær av mitt spørsmål for det var virkelig ikke meningen.

Anyway....

Ser ut som konklusjonen blir at man har rett på informasjon fra skole, lege etc selv om man ikke har foreldreansvar. Det finnes unntak, men generelt sett så skal dette være regelen slik jeg ser det.

Grunnen til at jeg spør om dette er ikke bare fordi megleren sa at jeg ikke hadde krav på det, men også fordi moren sa at skolen var sjokkert over mitt brev til dem og ville helst slippe lignende brev i fremtiden. Personlig så tror jeg dette er tull. Jeg skrev et helt vanlig brev der jeg presenterte meg og spurte fint om å snakke med kontaktsperson for min sønn. Var ikke noe sjokkerende med det etter min mening.

Jeg skal selfølgelig forlange foreldreansvar. Dette var bare et generelt spørsmål som jeg stusset på.

Moren har opplysningsplikt dersom jeg ber om det. Det står i hvert fall slik i loven. Jeg får ingen informasjon, null og niks. Eller det er ikke helt sant.....jeg har fått noe informasjon men det har vært løgn alt sammen.

Da er jeg nødt til å finne informasjonen på andre måter. Et forsøk var å sende mitt brev til skolen. Desverre så var jeg ikke klar over at jeg måtte bevise at jeg var faren, tåpelig men jeg tenkte at det kunne ikke skade, så det brevet ga dem til moren som innskrenket mitt samvær med min sønn til en gang i måneden som straff. Jommen sa jeg smør.

Hun kan i dag nekte meg samvær totalt uten at jeg kan løfte en finger. Det er lovverket i dag. Jeg kan gå til rettsak og i beste fall får en avtale om samvær, men tror ikke hun trenger å holde den heller. Det finnes ingen straffer på dette. Kun et fy og så går man videre.

Hmmm.....ble mye mer enn jeg regnet med dette, men dritt i det. Hovedsaken var å få svar på om jeg har krav på informasjon uten foreldreansvar og det har jeg forsåvidt fått.

Tusen takk alle!